Jeg blir glad jeg når klær som er beregnet for oss med former blir visst på formfulle modeller. Det er fortsatt altfor få produsenter som våger å bruke formfulle kvinner når de skal vise klær i store størrelser. Jeg vet ikke helt hva de er redd for, men noen har heldigvis sett viktigheten av det. Former er flott! Frodige, formfulle kvinner er flotte. Hvorfor skal samfunnet se rødt når en formfull modell blir brukt, og stolt viser frem en stor kropp? Å vise en stor kropp er ikke ensbetydende med at man hyller overvekt. Å bruke en stor modell er ikke det samme som å si at overvekt er en god ting.

Jeg blir ikke fanget av at en modell i str. 38/40 skal vise meg hvordan jeg skal kle meg. Jeg har vært så frustrert så mange ganger over hvilke modeller som blir brukt til å vise klær i store størrelser. Visst jeg skal fristes til å kjøpe klær, så får jeg ett mye bedre inntrykk dersom det er en modell i en mer riktig størrelse som viser dem. Stormote på en slank modell gjør meg bare frustrert, og irritert. Jeg har litt selvinnsikt, og vet veldig godt at klær i min størrelse vist på en slank modell ikke vil sitte like fint på meg. Hvor er modellene i str. 50,52 og 54, eller kanskje enda større? En såkalt plus size modell, som der heldigvis er blitt stadig flere av, det er i byråenes øyne modeller som er 172 cm høye, og som bruker fra str. 40-48 i klær. Stormoten går i butikker som oftest opp i str. 56, noe helt opp i str. 64. Kan man ikke ha noen av disse modellene også? Er det stygt å bruke store modeller…er man redd for kritikk?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter at jeg begynte å blogge, og etter at jeg begynte å bruke Instagram bittelitt mer, så har jeg begynt å følge en del store, flotte modeller. De fleste av disse er amerikanske. Jeg blir så glad når jeg ser hvordan disse modellene stråler på bildene! Her er det store mager, og store lår. Her er det grevinneheng, og dobbelthaker. Her er det også en del som sliter med lymfeødem/lipødem slik jeg gjør, men som likevel viser frem beina, og som ikke bryr seg det grann. Det er så herlig, og så utrolig bra. Det er jo sånn det skal være, men jeg tror de aller fleste er som meg at vi mer prøver å gjemme enn å vise. Jeg er jo som jeg er, og hvorfor skal det hemme meg i å leve akkurat slik jeg ønsker? Beina mine er ikke meg, ikke de ekstra kiloene heller. Når jeg ser disse modellene, så tenker jeg alltid at jeg skulle så inderlig ønske at jeg var som dem. At jeg våget å være meg selv 100%. At jeg ikke skammet meg over en stor kropp. Jeg ønsker absolutt å være en stemme for oss som er formfulle, men jeg skulle også ønske at jeg våget å vise mer meg selv også, og ikke være så opptatt av å skjule. Vi trenger mennesker som våger å være seg selv med mager, romper, lår, og bryster. Mennesker som ikke lar seg tråkke ned fordi man har en stor kropp. Jeg lar meg aldri tråkke ned, det er viktig å poengtere. Jeg står på barrikadene og i stormen for en sak som denne, men jeg skulle gjerne ha sluppet opp litt til.

Jeg har nevnt Tess Holliday før. Jeg har så utrolig stor respekt for den dama. For ei dame hun er. Hun står i storm etter storm dag etter dag fordi det 24/7 er mennesker som kritiserer og hater henne fordi hun er en stor kvinne. Forleden dag la hun ut en video på Instagram etter en treningsøkt. Gråtkvalt fortalte hun hvor utslitt og trøtt hun var av alle som behandlet henne som dritt, og som konstant sendte hatmeldinger. Mennesker som ikke bryr seg om tjukke mennesker, og som har som mål å gjøre livet så vanskelig som mulig for henne. Mennesker som feks stiller spørsmål ved morsrollen hennes i en så tjukk kropp. Mennesker som hele tiden kritiserer og dømmer. Jeg synes det var tøft og trist å høre henne fortelle. Det er USA, men vi er nok ikke så langt etter i lille Norge heller. Her er nok av mennesker som ser rødt når de ser en stor kropp, og vi jenter, vi får nok gjennomgå noe mer enn menn som er store. Det er få som reagerer når man ser en stor mann med en slank kvinne, men det er dessto flere som reagerer veldig sterkt når man ser en stor kvinne sammen med en slank mann. Det er nok også en av grunnene til at menn som liker store kvinner er for feige til å innrømme at de liker nettopp en formfull kvinne.

Jeg har lest mange av kommentarene som er blitt skrevet her hjemme når diskusjoner om plus size modeller kommer opp, og jeg må innrømme at jeg blir ganske så sjokkert selv om jeg ikke burde bli det. Hva er det som gjør at man blir kvalm av å se en overvektig person vise hud? Hva er det som gjør at man blir provosert, og kvalm av å se en stor mage, store lår, og i det hele tatt en stor kropp? Hadde de samme modellene kun vist puppene sine, så hadde det vært helt ålreit, men damene viser kropp, de viser hud, og verden er i sjokk.

Hvem er det som har bestemt hva som er fint, og hva som er stygt? Når byråer knytter til seg store modeller, så blir plutselig diskusjonen snudd fra å handle om det å være modell, til å handle om sykelig overvekt. Plutselig handler det om at man nå er redd for at sykelig overvekt skal bli fremmet som noe positivt. Skal man virkelig rope hurra for sykelig overvekt? Når Barbie sender feil signal til barn, hva slags signaler vil da ikke store modeller sende? Det blir automatisk satt fokus på  helsetilstanden deres. Hva har dette med en modellkontrakt å gjøre? Det viser vel bare nok en gang hvor diskriminerende mennesker er mot overvektige, og andre personer som faller utenfor normalen. Hva med å gi en overvektig person kredd for det hun oppnår istedenfor å gi modellene alle disse helserådene som man garantert vet fra før? Hva med å fokusere på at alle bruker klær, og at klær da bør presenteres i alle former?

Verken Tess Holliday, eller modellbyråene som knytter til seg store modeller har gått ut for å fremme at overvekt er sunt. Likevel klarer noen drittsekker å snu alt på hodet. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. En stor modell er ikke plus size modell fordi hun ønsker å vise verden hvor sunn hun er, eller fordi hun ønsker at alle skal bli som henne. De vil vise flotte klær til kvinner som har kropper som de. Punktum.  Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne oppfylle en modelldrøm. En undervektig modell bør heller ikke være noe forbilde.

Det ble litt kropp på bloggen i dag også, og man skulle selvsagt ønske at man ikke trengte å ha fokus på kropp i verken den ene eller andre formen. Men dette vil aldri endre seg, og jeg synes det er viktig at vi faktisk sier i fra, og tar kampen for å bli mer akseptert. Det skal ikke være sånn at store mennesker skal være skyteskiver. Har du ikke noe pent å si, så la være å si noe. Da lukker vi glidelåsen.

Vil du følge meg på Instagram, så finner du meg på heidirosander

Ha en flott søndag.