Jeg har fått svar på røntgenbildene av kneet mitt nå.
Og der var det faktisk noe.
Lett til moderat artrose i venstre kne — som også er det kneet som innimellom har vært vanskelig og “kranglete”. Det høyre, 100% i orden.
Jeg skal være ærlig og si at det var litt blandede følelser å få svaret.
For på den ene siden håpet jeg jo selvfølgelig at det ikke skulle være noe særlig. At det bare var irritasjon, overbelastning eller noe som gikk over av seg selv.
Samtidig var det også litt godt å få en forklaring.
For når kroppen gir signaler over tid, så kjenner man ofte at man bare vil vite. Selv om svaret ikke nødvendigvis er det man håpet på.
For de som ikke helt vet hva artrose er, så er det rett og slett slitasjeforandringer i et ledd. Brusken i leddet blir gradvis dårligere, og leddet kan bli stivere, mer irritert og mindre bevegelig. Mange forbinder det kanskje med eldre mennesker, men artrose kan faktisk ramme i alle aldre — spesielt hvis et ledd har vært belastet mye over tid.
Det betyr heller ikke nødvendigvis store smerter eller at man blir “ødelagt”. Mange lever lenge med artrose uten store begrensninger, men man kan oppleve stivhet, verking, kne som krangler litt, mindre stabilitet eller at leddet reagerer mer på belastning.
Og når jeg leser om symptomene, så gir det jo egentlig mening.
Det som overrasket meg litt, var at forandringene faktisk var såpass tydelige at operasjon kunne vært aktuelt.
Men der er jeg absolutt ikke nå.
Kneet mitt er ikke ødelagt.
Jeg har ikke store smerter.
Det stopper meg ikke fra å leve.
Men det kan irritere, være stivt, krangle litt innimellom og minne meg på at “hei, her er det faktisk noe”.
Og akkurat nå er fokuset mitt et helt annet enn operasjon.
Jeg vil gjøre det jeg kan for å styrke kneet mest mulig.
Jeg har faktisk vært veldig flink med kneøvelser over tid, og jeg merker forskjell. Det er ikke perfekt, men det har absolutt blitt bedre. Nå skal jeg også til fysioterapeut for å få et enda bedre og mer tilpasset opplegg.
Og det er kanskje noe av det viktigste jeg har lært:
At trening faktisk kan bety utrolig mye selv om man har artrose.
Mange tenker kanskje at man bør være forsiktig og bruke kneet minst mulig når man får en sånn beskjed. Men det motsatte er ofte det som hjelper mest.
Man kan ikke trene bort artrose.
Brusken vokser ikke tilbake.
Men man kan styrke muskulaturen rundt kneet.
Få bedre stabilitet.
Mindre smerter.
Bedre funksjon.
Og for mange kan trening være det som gjør at man kan holde ting stabilt i mange år.
Det gir meg faktisk motivasjon.
For operasjon er ikke noe jeg ønsker nå.
Og hvis jeg kan holde kneet såpass bra med trening, styrke og tilpasninger at jeg kanskje kan unngå det lenge — eller kanskje helt — så er jo det fantastisk.
Når det gjelder hvorfor det har blitt sånn, så tror jeg egentlig ikke kroppen min er så mystisk.
For min del handler det nok mye om høy vekt over veldig mange år. Knær bærer mye. Og over tid setter det spor.
Det er ikke alltid så lett å skrive svart på hvitt.
Men det er samtidig en del av historien min også.
Og kanskje er det litt viktig å være ærlig om akkurat det.
Ikke for å være hard mot meg selv.
Men fordi helse ikke alltid handler om utseende.
Noen ganger handler det bare om å gi kroppen litt bedre arbeidsvilkår videre i livet.
Så nå fortsetter jeg.
Med trening.
Kneøvelser.
Tålmodighet.
Og et mål om å ta vare på kroppen min best mulig fremover.
Det er kanskje ikke svaret jeg håpet på.
Men det er et svar.
Og noen ganger betyr det faktisk mye i seg selv ❤️
Skal fortelle deg noe positivt! I 2020/21 ca var knærne mine sååå elendige at legen så egentlig ingen annen utvei enn å bytte det ut…! Har operert kneet et par ganger gjennom min idretts”karriere” som ung, nå var det nesten stivt med masse artrose. Da eg begynte å gå tur i 2023 kunne eg f.eks ikkje sette meg ned å tisse i skauen!! Å sitte på huk var aldeles umulig! Men så…egentlig uten at eg merket det i starten ble kneet bedre og bedre, går jo mye i terreng og fjelltopper. Terrengtrening rådet legen min meg til for mange år siden, og eg tenkte da at DET er umulig! Nå i dag kjenner eg ingenting i knærne! Ikkje bare det, men eg kan sitte på huk og tisse i skauen – Det var et mål i grunnen siden det er nødvendig på lange turer hehe Eg begynte også å ta knebøy hjemme med egenvekt, nå bruker eg strikk. Gode lår og leggmuskler er vidunderkur for knærne, og du har disiplinen til det 🙂
Det var utrolig oppmuntrende å høre! Det legger liksom en stor demper om man skal trene eller gå tur med et kne som ikke snakker samme språket som resten av kroppen. Jeg har troen på at trening kan gjøre kneet bedre, eller ihvertfall stabilt. Jeg har fått en del øvelser jeg skal gjøre, bla knebøy som du og gjør. Så det er bare å fortsette å bygge gode omgivelser for både kneet med artrose og det som pr i dag er helt fint. Skal og til en fysioterapeut som jobber mye med knær, og høre hva hun sier, og om det er flere øvelser som er viktige å gjøre.
hei, jeg har også moderat artrose, men i hoften. jeg har vært på Aktiv a kurs , der lærer en mye.en må også dette kurset om en en gang må operere. Artrose kommer også av gener som desverre er arvelig. Trening er det eneste som hjelper,men ikke overbelast leddet.
De fleste for artrose når vi blir eldre så det er ganske så vanlig. Det hjelper med trening , og bare godta at sånn er d er. Ting kommer desverre m alderen.
Jeg har et veldig stort håp om at trening vil gjøre at dette kanskje ikke blir verre. Synes treningen jeg har gjort til nå virker veldig bra på kneet. Jeg har mindre vondt enn jeg har hatt, så håper…..
Godt å få noe svar. Jeg har artroser både her og der. Mest i fingrene. Plages litt innimellom, men kan også glemme det innimellom. Jeg har også vondt i knærne hvis jeg går mye nedover, det tror jeg er menisk-problemer, men det er kanskje artrose det også egentlig? Bra du har fått trent deg bedre 🙂
Absolutt godt å få svar. Trening er nok det man må ha fokus på her ja, og det er godt å kjenne på at det å ha fokus på kneøvelser, det hjelper 🙂