Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. I dag skinner sola så flott her, og man kjenner på at sommerklærne nå sal brukes. Jeg er glad i sommer, og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode i ungdomstiden, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel egentlig bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn… fornuft var det kanskje ikke så mye av på akkurat dette punktet, så jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode, noe min mor var veldig glad for. Hun ble veldig glad da jeg endelig innså at om sommeren så bytter vi ut lag på lag med lette sommertopper. Er det ikke sånn, spesielt i ungdomstiden at ingen skal fortelle oss noe – før vi finner ut av det selv 🙂 Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha?

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Jeg er sikker på at veldig mange kjenner seg igjen. Alle sommerens utfordringene som man hver sommer er så drittlei at man legger store planer for det neste året, planer vi som regel ser forsvinne ut i sanden. Jeg er også drittlei visse utfordringer, men jeg har sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet jeg stadig vil få en lettere sommer, noe som er mer enn nok for meg. Den sommeren kommer ikke neste sommer, men den kommer, og neste sommer er jeg ett godt steg nærmere.

Foruten det faktum at beina mine ikke liker varme, så er en av de største utfordringene om sommeren for meg utvilsomt badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Der finnes jo også badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Kanskje hadde jeg bare fått flere blikk med en slik lapp rundt halsen.

Jeg er innmari glad i å bade..etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Likevel kjenner jeg på at jeg helst ikke vil være der alle andre er. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Ett stort fremskritt var jo at jeg i fjor investerte i ny badedrakt da vi skulle til Spania. Rosa, og fin er den, så badedrakten, den er på plass i alle fall.

En annen stor utfordring for meg om sommeren er helt klart overdeler som absolutt ikke tar hensyn til mine armer! Når skal flere stormote produsenter skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter de å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan tro at vi vil vise alt som henger? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg her er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem ? På bildet under har jeg på meg en kjole/tunika fra Pont Neuf’s sommerkolleksjon, og for meg er dette riktig armlengde.

Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Så hver sommer har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, men denne sommeren, så har jeg ett godt lager av overdeler med riktig armlengde 🙂 Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet at jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? 

Sommerens siste store utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu også vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta noe tid å komme dit for meg, om jeg kommer dit. Dette har igjen med følelsen av velvære å gjøre. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme på terrassen er det annerledes. Da kan jeg finne frem ei kortere bukse, og kaster kompresjonen. Det er jo godt å kjenne varmen på huden i blant, selv om beina egentlig ikke er veldig glad i varmen. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Jeg venter i spenning på om jeg en gang der fremme kan få gjort noe med beina. Man tør liksom ikke helt å kjenne på hvor mye det hadde betydd å få gjort noe, men samtidig, så har jeg akseptert, og det er en veldig god følelse. Jeg opplever også å gå ned i cm i beina nå som jeg trener  som jeg gjør, og det er en fantastisk lykkefølelse for meg.

I fjor gjorde jeg faktisk noe jeg ikke har gjort på lenge – jeg hadde på meg kjole 🙂  Juhu!! Jeg går jo i kjoler ved spesielle anledninger, men ellers går jeg som regel bare forbi kjolestativene. I fjor fikk jeg en fotsid, fin kjole av ei venninne. Den hadde riktignok hengt og modnet seg i skapet en stund, men i fjor bestemte jeg meg for å bruke den, og det gjør jeg igjen denne sommeren. I fjor høst, så kjøpte jeg meg en kjole til, og i vinter en kjole til. Da jeg skulle til Spania, så kjøpte jeg en nydelig sommerkjole med tynn jakke til. Fire kjoler har jeg nå! Disse skal brukes i sommer! DET er en seier!

Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det bra. Utfordringer er til for å løses heter det, i alle fall gjelder det veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine, rosa badedrakt, overdelene med riktig armlengde skal bli flittig brukt , og jeg får en fin sommer selv om buksene mine heller ikke i år  får en kortere lengde 🙂

Giveawayen på bloggen denne uken er en flott jeans fra Yoek ! En heldig leser vinner den flotte jeansen som heter ” 7/8 zip back leg.” Jeansmodellen er utrolig stilig med den tøffe glidelås detaljen bak på beina. Her ser man igjen hvor flinke Yoek er på detaljer. Det er også veldig trendy med den litt kortere lengden som også denne jeansen har. Jeg synes den er supertøff! Jeansen er myk, og superkomfortabel. Jeansen har medium liv. Dersom du har lyst til å vinne den flotte jeansen fra Yoek, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, eller kanskje hvorfor du har lyst til å vinne. Kanskje blir du den heldige som kan gå sommeren i møte med denne tøffe 7/8 Yoek jeansen. HUSK at for å være med i trekningen, så MÅ du legge igjen epostadressen din! Den må jeg ha for å komme i kontakt med deg da der kan være flere med samme navn. I går var det noen som ikke la igjen eposten, og som heller ikke hadde lagt igjen noe navn, og da sliter jeg veldig om en av dere skulle være den heldige. Så husk epostadressen,det er kun jeg som kan se den.

Vil du se utvalget av Yoek sine jeans, så kan du ser mer her : https://www.yoek.com/clothing/jeans-denim.html  Du kan se hele Yoek’s flotte kolleksjon her :  https://www.yoek.com/ . Du finner også Yoek på Facebook : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts . Gå gjerne inn og lik siden deres.

Sårende kommentarer har  til tider gjort det vanskelig for meg å trene på treningssenter. Jeg har gjort mange forsøk, men kommentarer gjør så innmari vondt, så forsøkene har blitt mislykket gang på gang. Det handler ikke bare om å stålsette seg, og overhøre det som blir sagt. Det er faktisk ikke så enkelt. Å få sårende kommentarer for hvordan man ser ut, det gjør noe med selvfølelsen, selvfølelsen får en stor knekk. Dette fjerner jo også lysten til å trene. Jeg trenger ikke at man nødvendigvis heier meg frem, men la meg i alle fall få være tilstede uten at noen skal såre meg! Jeg er på treningssenter fordi jeg trenger det. Dette vet jeg, ingen andre trenger å fortelle meg dette bak ryggen min, og samtidig smile ekkelt. Istedenfor å ha fokus på å trene, så kom klumpen i halsen, og tårene presset på. Det ble mange avbrutte treningsøkter, og veien ut fra senteret føltes så uendelig lang…Jeg vet at veldig mye sitter i hodet mitt, og jeg har nok lett for å tro at jeg blir mer snakket om, og sett på enn jeg kanskje blir. Jeg vet at jeg kan lage bilder som ikke finnes, men selv om mye sitter i hodet, så vet jeg også så innmari godt at mange av kommentarene, og blikkene jeg har fått, de har vært veldig så ekte….

Heldigvis har jeg opplevd å være på treningssentre som har rom for alle, og det å ha rom for alle er så utrolig viktig. Man ønsker at nordmenn skal være mer fysisk aktive, og da må treningssentrene ha en terskel som er så lav at alle kan våge å gå over. Det må være en plass man passer inn, hvor man må bli sett, og tatt vare på. Blir man overlatt til seg selv, og opplever at man ikke passer inn, så er veien til utgangsdøren veldig lett å finne, og veien tilbake er det ikke sikkert man orker å gå. Drømmen min, og håpet mitt er at treningssentrene ser at de kan gjøre mye for gruppen overvektige. For mange overvektige, så vil de ordinære saltimene kanskje bli noe for harde for de som kommer helt utrente. Mange har ikke trent på år, og da må timene tilpasses dette. For andre overvektige så er det denne berømte terskelen.  Jeg ønsker egne treningsgrupper for overvektige, og treningssentre landet over burde se behovet for dette. Vi her i Kristiansand har fått dette tilbudet, og jeg er så utrolig stolt over denne treningsgruppen! Flere burde gå i Spring sine fotspor, og se at dersom vi skal få antall overvektige ned, så må vi gi tilbud som er tilpasset de mange som er i kategorien overvektig. Vi trenger å være i en gruppe hvor vi trener sammen med andre som også er overvektige. Vi trenger å føle oss vel, vi trenger støtten, og motivasjonen som en slik gruppe kan gi – sammen er vi sterke, og sammen kan vi få en bedre helse, og ett lettere liv. Spring Rona så behovet ,og ga oss overvektige 2 ukentlige treningstimer. Vi er blitt en flott gjeng, men jeg ser også at selv om det nå finnes et treningstilbud til overvektige, så sitter det likevel langt inne hos mange. Unnskyldninger har vi så det holder, og vi lurer oss selv igjen, og igjen. Istedenfor at vi stadig lager nye unnskyldninger, så er det kanskje på tide å ta ansvar…..

Den berømte dørstokkmila er unnskyldningen jeg hører fra mange. Frykten for treningssentre er en frykt veldig mange kjenner på. Jeg har hatt den samme frykten. Jeg har kjent på de samme følelsene. Jeg har hatt store klumper i magen, og grått mange tårer fordi jeg ikke har følt meg hjemme på et treningssenter. Det er mulig å overvinne frykten om man bare vil det sterkt nok. Jeg klarte det, da kan også du klare det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har lyst til å dele en artikkel med dere i dag. En artikkel som Sander Heggheim i NRK Sørlandet lagde tilbake i 2014. En artikkel om frykten jeg hadde for å gå på treningssentre.

Frykta som forsvann

Sander Heggheim @sandheggJournalist

Ho vrir om bilnøkkelen. Hjartet dunkar og hendene er allereie sveitte, og det før ho har komme inn på treningssenteret. Dei negative tankane svirrar: «eg passar ikkje inn her», «folk kjem til å sjå på meg» og «dette vil eg ikkje utsette meg for».

Men ho prøver å minne seg sjølv på at ho vil gjere alt for å unngå slankeoperasjon, og strekker handa etter drikkeflaska som ligg i passasjersetet i bilen.

Kvinna heiter Heidi Rosander Lund. Ho er 44 år og bur i Kristiansand. Den tidlegare programleiaren på lokalradioen Radio Sør har vore overvektig heile livet. I årevis har ho kjempa mot kiloa.

Døra inn til treningssenteret nærmar seg. Folk går inn og ut. Slanke og muskuløse kroppar i moteriktige treningsklede. Steget over dørstokken er langt. Ho vil eigentleg vere usynleg, men veit at ho ikkje er det. Ho gruar seg til blikka og håpar å unngå kommentarar, og sleske smil.

Ho er inne på treningssenteret. Blikket er festa i golvet. Ho går målretta mot stepmaskina. Så langt kjem ho aldri. Ho høyrer: ? Ja, ja. Det var kanskje på tide. Dette treng du.

Det er slike situasjonar som gjer at Heidi har vegra seg for å trene på eit treningssenter. Sårande kommentarar, som kan gi eit kvart menneske ein stor knekk i sjølvkjensla og fjerne lysta til å trene.

Klumpen i halsen veks. Tårene pressar på. Ho vil ut derifrå og grip etter jakka der bilnøkkelen ligg i den eine lomma. Vegen mot utgangsdøra verkar uendeleg lang. I bilen kjem tårene. Kommentaren frå den unge veltrente mannen, som løfta manualar, gav ho ein knekk. Vegen tilbake til treningssenteret er lengre enn nokon gang. Men ho nektar å la muskelbunten knuse draumen om eit lettare liv.

Vendepunktet Kalendaren viser tysdag 4. november 2014. Det har gått lang tid og ho har gjort fleire forsøk på å trene på treningssenteret. Ho har måtte tole fleire kommentarar. Men endeleg føler ho seg trygg.

Hei! Er de klar for ei ny økt, seier ho og smiler til to-tre andre, som allereie har møtt opp.

Ho er allereie inne på treningssenteret. Den skremmande tanken på berre å gå inn døra er borte. Klumpen i halsen er borte. Den forsvann då ho for eit halvt år sidan logga seg på Facebook og oppretta ei gruppe. Tanken var å samle overvektige for å gå saman på treningssenteret under mottoet «saman er vi sterke».

No gler ho seg til å gå på trening saman med dei andre i gruppa.

? Framleis er det slik at det ikkje er det kjekkaste eg gjer. Det er sikkert mange som kjem med nedlatande kommentarar, men eg bryr meg ikkje så mykje lenger, seier ho.

Ho veit at ho aldri kjem til å sjå ut som ein supermodell. Men det gjer ikkje noko, for det er ikkje det som er målet. Det einaste ho vil er å ha det bra. At vekta ikkje skal hindre ho å køyre karusellar på tivoli, gå om bord i ein båt, eller gå i fjellet så lenge ho har lyst til. Ting som er sjølvsagt og uproblematisk å gjere for dei fleste.

Ho var bestemt på å ta slankeoperasjon og hadde fått time. Ho avlyste operasjonen då ho sat i samtale med legen, som skulle operere ho. Då legen la ut om biverknadene bestemte ho seg: eg skal klare å gå ned i vekt utan operasjon.

Ho har mellom anna forsøkt hypnose og har gått ned i vekt. Dei siste fire åra har ho kvitta seg med 40 kilo. No er det trening og sunt kosthald som gjeld.

Fleire av oss blir feite Jørgen Foss (25) har vore leiar i Landsforeininga for overvektige sidan 2010. Den kjende talsmannen for overvektige nordmenn trenar på treningssenter, men det kostar. Trass i at han framleis er redd for kommentarar og blikk, så går han på treningssenter. Han føler seg forplikta som leiar i interesseorganisasjonen.

Han fortel om eit tøft møte med miljøet på treningssenteret første gang han oppsøkte eit. Han følte at han ikkje passa inn. Mykje på grunn av store plakatar med menn med sixpack og kvinner med flat mage og store puppar.

? Treningssentra er ein viktig aktør for å betre folkehelsa i landet. Eg skulle ønske dei var flinkare til å opne seg og vise at dei er til for alle og ikkje berre ei snever gruppe som er veltrente, seier han.

I mai i år vart det presentert ein ny rapport om overvekt. Den viser at 53 prosent av oss nordmenn er overvektige. I 1980 var det same talet 44 prosent. Ifølgje rapporten er kvar femte gut i Norge overvektig, og kvar sjette jente. På verdsbasis døyr 3,5 millionar menneske av fedme og overvekt kvart år.

For å rekne ein person som overvektig må du ha ein kroppsmasseindeks (BMI) på 25 eller meir.

Jørgen Foss utfordrar no treningssentra i landet til å bli flinkare til å inkludere alle.

? Dei viser ofte sixpack og store puppar når dei marknadsfører seg. Eg håpar dei kan bli litt meir folklege og i større grad appelere til meg og andre, som har litt for mange kilo på kroppen. Ikkje berre ei snever gruppe som er slanke og muskuløse, seier han.

Med feit julemat rett rundt hjørnet håpar han at treningssentra allereie vil dreie fokus vekk frå drøymekroppen til den vanlege nordmann.

Anne Thidemann er direktør i Virke Trening og representerer 360 treningssenter i Norge. Ho kjenner seg ikkje att i kritikken frå Jørgen Foss.

? Det er nok meir ei myte enn verkelegheit at nokon treningssenter berre har velforma kroppar på nettsidene eller i annonsene sine. Det er vanskeleg å kommentere synspunkt frå ein person som representerer ei gruppe. Virke Trening har tiltru til at treningssentra marknadsfører sine treningstilbod på ein motiverande, sunn og helsefremjande måte, seier ho.

Samstundes tykkjer ho det er trist å høyre at overvektige ikkje torer å gå på treningssenter.

? Det er trist om nokon opplever det slik. Mi oppfatning er at treningssentra er flinke til å ta imot folk i alle storleikar og fysisk form. Nesten ein million nordmenn trenar på treningssenter. Det seier vel noko om at dette er tilbod for folk flest. Mykje av dette dreiar seg kanskje om ei førestilling ein har skapt sjølv, meiner Thidemann.

Ønskjer fleire overvektige på treningssenter
Heidi Rosander Lund er ved å avslutte treningsøkta si og fortel om vidare planar. Ho har fått eit lokalt treningssenter til å starte opp med eigne treningstimar for overvektige. Ho håpar på å få fleire overvektige til å tore å gå på eit treningssenter.

? Det er enklare å gå på eit treningssenter når vi er fleire saman. Men eg håpar også at treningssentra kan bli flinkare til å inkludere alle, seier ho.

Heidi opplever å gå ned i vekt sakte, men sikkert. Ho veit at ho aldri kjem til å få ein modellkropp. Ho vil aldri sjå ut som den veltrente kvinna på reklameplakatane til treningssentra. Det klarer ho å leve med.

? Eg vil ikkje at vekta og kroppen min skal hindre meg i å gjere ting eg har lyst til. Eg er på god veg, seier ho og tek tak i ei vektstang på 10 kilo.

Jeg er ganske så mørbanket her jeg sitter foran pc i dag. Egentlig bryr jeg meg lite om at jeg har fått skikkelig juling. Jeg er bare skikkelig flau, og lurer på om jeg i det hele tatt skal våge meg ned på trening på Spring igjen. Det kunne ha gått skikkelig ille, men det er liksom ikke det man tenker på. Det er rart det der at man bryr seg mer om hva folk tenker enn det faktum at kroppen fikk skikkelig juling, og at jeg nok var veldig heldig.

Er det mulig tenker jeg i dag! Er det mulig å være så ukonsentrert? Bare ett ørlite øyeblikk skulle til, så skjedd det. Et øyeblikk jeg gjerne skulle vært foruten for å si det sånn. Jeg tror neppe det noen gang kommer til å skje igjen, men det er rart hvordan ting plutselig kan endre seg. Fra å være helt fin det ene øyeblikket til å føle seg mørbanket det andre. Følelsene endrer seg på kun få sekunder. Et knips, så har kroppen gått fra å fungere suverent til det motsatte.

I går var jeg på trening når Spring åpnet kl.09. Som dere vet, så er jeg så utrolig motivert for trening for tiden!  Jeg har en utrolig treningsglede. Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, treningsgleden er der, og disse følelsene er helt fantastisk å kjenne på! Jeg klarer fortsatt å holde på motivasjonen. Jeg gleder meg til hver eneste treningstime, og sånn som jeg trener nå, så trener jeg 5-6 ganger i uka. Treningene er en fin blanding av timer sammen med treningsgruppen for overvektige, og egentrening på Spring. Dere som leser bloggen min vet jeg har begynt å trene intervalltrening på tredemøllen. Jeg bruker alltid tredemøllen når jeg har egentrening på Spring, men intervalltreningen er mye mer slitsom, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og jeg tenker at den vil gi mye bedre resultater. Det er vel riktig å si at denne type trening allerede har gitt meg gode resultater. Beina mine fungerer mye bedre, jeg går inn i cm i beina, og jeg føler at hele kroppen er i ferd med å endre seg positivt. Intervalltreningen er så moro, og jeg gleder meg til hver treningsøkt.

Det var på tredemøllen jeg var i går da det flaueste hendte. Jeg kjenner ennå jeg rødmer ved tanken på det som skjedde. Det første jeg tenkte da det skjedde var ” hvor mange så dette?” At det var innmari smertefullt, det brydde jeg meg lite om. Jeg var mest opptatt av hvor mange som hadde sett hendelsen, for det var en sånn hendelse hvor man bare vil ha dette berømte hullet i bakken sånn at man bare kan forsvinne ned. Helst ville jeg bare løpe rett ut da det skjedde, men jeg fortsatte, og gjennomførte hele intervalltreningen.

Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg går først i 6.0 med litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av mølla i 15 sekunder, og så gjentar jeg dets amme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til 6.4 på de siste intervallen. I går var jeg i gang med den siste intervallen på 6.4 i hastighet. Jeg hadde gått et minutt rolig mellom intervallene, og skulle til med de fem siste med høyeste hastighet. Jeg styrte med Spotify på tlf, og hadde vel tankene mine der mer enn på hastigheten som var på tredemølla. Da musikken var i orden igjen, så var jeg sikker på at jeg skulle gå rolig, ikke i høy hastighet. Så istedenfor at beina hadde tempo, så var de innstilt på å gå rolig, og det er ingen god ide når mølla er i full fart….

Dere kan jo bare se for dere hva som skjedde. Jeg trynte på mølla så det sang! Jeg hadde et ørlite håp om at jeg skulle klare å redd meg inn, men neida, det klarte jeg ikke. Jeg måtte jo selvsagt oppleve at jeg ble kastet av mølla, og lå og kavet på nedsiden av løpebåndet. Hvor moro er det en lørdagsmorgen hvor riktig så mange hadde bestemt seg for å trene? Er det mulig! Er det rart jeg skulle ønsket at det berømte hullet hadde vært rett foran meg da? Jeg aner ikke hvor mange som var i området rundt tredemøllene da. Jeg våget ikke å se meg rundt. Det var ingen som kom for å høre hvordan det hadde gått, så jeg satser på at det var veldig få i området. Jeg vet der stod noen på et par av tredemøllene, men jeg håper, og tror at det ikke var for mange som fikk med seg den pinligste opplevelsen jeg har hatt på lenge. Jeg merker vel fort om historien går fra munn til munn på Spring nå fremover 🙂 Det var virkelig flaut! En ting er om hvermansen tryner på mølla, men jeg føler det er ekstra ille når jeg klarte å gjøre det som i tillegg har en noe mer frodig kropp som faller i bakken. Kjenner jeg rødmer når jeg tenker på det.

Jeg kom meg fort opp på mølla igjen skal jeg si deg. Kjente fort etter om kroppen var ok, og det føltes sånn der, og da. Jeg hadde jo mest lyst til å løpe rett ut, og komme meg hjem i full fart, men jeg bestemte jeg for å fortsette treningen, og jeg fullførte programmet. I bilen kjente jeg at noe hadde skjedd. I det jeg falt av mølla, så slo jeg haken kraftig ned i mølla. Det kjente jeg godt i bilen, for kjeven kneppet hele tiden, jeg klarte ikke å bite tennene sammen på den ene siden, og jeg hadde vondt. Jeg fryktet at noe hadde brukket i kjeven, eller at den var ute av ledd. Etter en tlf til legevakten, så ble det en tur dit i går for å sjekke om noe var ødelagt. Legen kunne etter diverse undersøkelser konstatere at ingenting var brukket, eller knust, og kjeven var heller ikke ute av ledd. Kneppingen i kjeven kom av slaget, og at det var blitt en slark der. Han håpte dette ville gå seg til. Så med resept på Voltaren, og med beskjed om CT dersom dette ikke hadde gitt seg innen en uke, så kunne jeg kjøre hjem igjen.

Kjenner i dag at kroppen fikk juling i går. Planen var ei intervalløkt i dag også, men kroppen sier nei, og jeg sier nei. Jeg kjenner fortsatt på hvor flaut dette var . Jeg vet dette kunne ha gått mye verre enn det som var tilfelle. Jeg kunne ha ødelagt kjeven skikkelig, og flaks også at jeg ikke hadde tungen imellom da jeg slo haken. Vi er rare sånn vi mennesker. Vi er mer opptatt av hva andre tenker når slike ting skjer enn å tenke på oss selv. Det blir mer intervalltrening fremover, og like mye som før. Nå har jeg bare enda mer respekt for mølla, og skal være 110% fokusert hele tiden mens jeg trener. Spotify’en er også i orden, så nå skal ikke den heller stjele oppmerksomhet 🙂

Giveawayen på bloggen denne uken er en flott jeans fra Yoek ! En heldig leser vinner den flotte jeansen som heter ” 7/8 zip back leg.” Jeansmodellen er utrolig stilig med den tøffe glidelås detaljen bak på beina. Her ser man igjen hvor flinke Yoek er på detaljer. Det er også veldig trendy med den litt kortere lengden som også denne jeansen har. Jeg synes den er supertøff! Jeansen er myk, og superkomfortabel. Jeansen har medium liv. Dersom du har lyst til å vinne den flotte jeansen fra Yoek, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, eller kanskje hvorfor du har lyst til å vinne. Kanskje blir du den heldige som kan gå sommeren i møte med denne tøffe 7/8 Yoek jeansen. HUSK at for å være med i trekningen, så MÅ du legge igjen epostadressen din! Den må jeg ha for å komme i kontakt med deg da der kan være flere med samme navn. I går var det noen som ikke la igjen eposten, og som heller ikke hadde lagt igjen noe navn, og da sliter jeg veldig om en av dere skulle være den heldige. Så husk epostadressen,det er kun jeg som kan se den.

Vil du se utvalget av Yoek sine jeans, så kan du ser mer her : https://www.yoek.com/clothing/jeans-denim.html  Du kan se hele Yoek’s flotte kolleksjon her :  https://www.yoek.com/ . Du finner også Yoek på Facebook : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts . Gå gjerne inn og lik siden deres. Ta kontakt om du lurer på hvor din nærmeste Yoek butikk er. Jeg venter på klær fra sommerkolleksjonen deres. Det blir det mer om på bloggen når plaggene er i hus. I dag tror jeg at jeg holder meg i hagen, og driver med litt luking og den type arbeid. Noe sier meg at jeg ikke har så veldig lyst til å dra på Spring i dag 🙂

Jeg ble forelsket, og jeg falt pladask! Jeg blir oppriktig glad jeg, og kjenner på en god følelse av lykke når jeg finner klær som både er flotte, har riktig snitt, og en veldig god passform. Passform er så utrolig viktig! Det å finne klær som fremhever figuren vår istedenfor å skjule den. Vi kan ha kroppsnære klær selv om vi er frodige, vi kan ha klær som viser formene våre. Det har tatt lang tid før jeg har innsett dette selv, og det er mange som har prøvd i mange år og fortelle meg dette som jeg nå forteller dere. Endelig ser jeg viktigheten av en god passform, og at jeg ikke skal skamme meg over formene mine. Når jeg føler meg skikkelig fin, da sitter klærne som de skal på meg.

Jeg må jo innrømme at jeg liker klær som er kvinnelige, og feminine. Jeg liker å være kvinne med alt det innebærer, og her er det mange produsenter som er veldig flinke. Gjennom bloggen, og besøk på ulike stormotebutikker, så får jeg stadig nye bekjentskaper, også når det kommer til klesmerker, og der vil jeg absolutt oppfordre dere som leser bloggen til å ta dere litt god tid når dere er innom butikker. Se godt igjennom utvalget, bli kjent med nye merker. Plutselig kan det dukke opp ett nytt bekjentskap som du bare faller pladask for – det er slik jeg har blitt kjent med mine favoritter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Yoek er utvilsomt en av mine store favoritter. Når jeg i dag skal ha en ny giveaway på bloggen, så er det nettopp en flott gave fra Yoek en heldig leser vinner. Yoek er utrolig gode på passform, og Yoek setter nettopp passform, og komfort i høysetet. Yoek sier kvinne med store bokstaver! Her er det virkelig kvinnelige, og feminine plagg. Her er det eleganse selv i hverdagsplaggene. Her er det farger, her er det flotte design, og her er det denne  fantastisk passform som jeg er så opptatt av. Yoek har utvilsomt dyktige designere som vil at plussize kvinner skal føle seg som de flotte kvinnene de er. Yoek er et design fra Nederland, og det er nå over 30 år siden Johanna Timmer etablerte Yoek med det mål for øyet at alle kvinner, uansett størrelse skulle kunne føle seg vakker, og ikke gjemme seg bort. Hun bestemte seg av den grunn for å produsere kolleksjoner fra str. 38 – 58. I dag selges Yoek over hele verden, og de åpnet sin egen nettbutikk i 2011. Hvert år produseres det 4 kolleksjoner + en Black Label kolleksjon.

I dag skal vi altså ha en ny giveaway på bloggen, og den flotte giveawayen kommer fra nettopp Yoek. For noen kolleksjoner Yoek produserer! Mitt første Yoek plagg var den nydelig cardiganen som jeg har på bildet her, i en nydelig orange farge med sorte detaljer. Og nettopp detaljer, det er Yoek utrolig flinke på! Det kan være små detaljer som likevel utgjør så utrolig mye på et plagg. Jeg har også kjøpt meg en rød cardigan med sorte detaljer, og disse små, sorte detaljene gjør mye på plagget. Når man får på seg et plagg fra Yoek, så får man denne gode følelsen med det samme. Mine to plagg sitter som et skudd. De sitter så utrolig fint på meg, og når jeg ser meg i speilet, så ser jeg at de sitter slik jeg ønsker. Det er en utrolig god følelse det å føle seg fin. Det å slippe å bruke masse energi på å føle at klær ikke sitter som de skal, for den følelsen, den har jeg følt på utallige ganger.

Som jeg nevnte, så produserer Yoek klær som lar oss kvinner være kvinner. De er feminine, og de har en eleganse over seg som jeg virkelig liker. Jeg synes vi kvinner skal være kvinner. Vi skal være feminine, og vi skal være flotte. Vi kan godt være elegante, og ha vår egen stil. Nettopp dette er viktig for Yoek. Yoek sier det så fint når de sier at de designer klær som gjør at vi ikke skal gjemme figuren vår. De designer klær som skal få enhver kvinne til å føle seg flott, og selvsikker.

Det er mange av bloggens lesere som har henvendt seg til meg fordi de lurer på hvor de kan få tak i gode bukser. Bukser med den gode passformen er ikke alltid like lett å finne, og ofte blir man blitt oppgitt av å lete. Neste gang skal du spør etter Yoek sine bukser, og jeg er sikker på at de vil gi deg den følelsen du er ute etter. Buksene som sitter så godt, og som er så myke, og stretcy at du egentlig ikke vil ta de av igjen. Jeansen til Yoek er super komfortable, og den er myk med god stretch. Dette er jo jeans som er produsert for plus size kvinner, og da har man jo selvsagt hatt dette for øyet. Når passform, og komfort er det som er viktig for produsenten, så kan man være trygg på at jeansen er slik du ønsker at en jeans skal være. Jeansen går i de fleste modeller opp til str. 58, så her vil mange kunne finne din favoritt.

Giveawayen på bloggen i dag er nettopp en flott jeans fra Yoek ! En heldig leser vinner den flotte jeansen som heter ” 7/8 zip back leg.” Jeansmodellen er utrolig stilig med den tøffe glidelås detaljen bak på beina. Her ser man igjen hvor flinke Yoek er på detaljer. Det er også veldig trendy med den litt kortere lengden som også denne jeansen har. Jeg synes den er supertøff! Jeansen er myk, og superkomfortabel. Jeansen har medium liv. Dersom du har lyst til å vinne den flotte jeansen fra Yoek, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell at du har lyst til å vinne, eller kanskje hvorfor du har lyst til å vinne. Kanskje blir du den heldige som kan gå sommeren i møte med denne tøffe 7/8 Yoek jeansen.

Vil du se utvalget av Yoek sine jeans, så kan du ser mer her : https://www.yoek.com/clothing/jeans-denim.html  Du kan se hele Yoek’s flotte kolleksjon her :  https://www.yoek.com/ . Du finner også Yoek på Facebook : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts . Gå gjerne inn og lik siden deres. Ta kontakt om du lurer på hvor din nærmeste Yoek butikk er. Jeg venter på klær fra sommerkolleksjonen deres. Det blir det mer om på bloggen når plaggene er i hus.

Da er det bare å legge igjen kommentar her på bloggen, så er du med i trekningen! Den som vinner kan bare glede seg 🙂 Lag den en god lørdag!

En ny mandag, og hadde dette vært en mandag litt tilbake i tid, så hadde jeg kjent panikken komme, og jeg hadde vel nærmest hyperventilert. Jeg hadde tidligere ikke noe godt forhold til mandager, og jeg er sikker på at mange av dere heller ikke ser på mandagen som den beste dagen i uken. Det var så jeg nesten gruet meg til mandagene. Ikke fordi helgen var ferdig, og det var ny arbeidsuke, men fordi da kom skammen over all nei maten jeg hadde stappet inn i munnen i løpet av helgen, og fordi jeg visste at mandag også var dagen da det skulle slankes.

Mandagen er jo D dagen for alle som skal slanke seg. Det er på mandager alt skal skje. Det er da vi skal slutte å spise, det er da vi skal starte å shake, det er da vi skal prøve den nye slankekuren vi fant i ett eller annet ukeblad, det er da starten på det nye livet starter…..Skapene blir tømt for alt som er usunt, man har kun handlet inn sunn ja mat, og man tråler nettet for å finne oppskrifter som er akseptable i forhold til det livet man heretter skal leve. Det er på mandager man kjenner sulten skrike, og slite, og man kan jo bare tenke seg hvordan resten av uken, eller ukene kommer til å bli. Man vet at fra mandag, så vil man bli både amper, irritert og forbannet fordi man fremover skal spise så lite mat at man vil gå rundt skrubbsulten. Slankekurene, og det nye livet, det starter alltid på mandager…det starter alltid etter ei helg med masse utskeielser, etter ei helg hvor man føler at man sikkert har lagt på seg 10 kg. Helger hvor man bare spiste, og spiste, og man spiste så mye forskjellig mat at magen hadde store problemer når mandagen kom. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mandag betyr for mange en ny slankekur i kampen mot kiloene. Hvor mange av dere har planlagt at dere i dag skal starte en ny diett, eller at dere da skal spise sunnere, og trene mer? Hvor mange av oss har ikke brukt mange helger på å stappe i oss masse usunn mat fordi vi på mandag skal starte vårt nye, og sunnere liv ? Vi bruker helgen til å stappe i oss fordi vi på mandagen aldri skal røre disse matvarene igjen. Hvor mange mandager har vi egentlig startet ett nytt, og bedre liv? Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er så utrolig glad for at jeg ikke har tall på hvor mange mandager jeg har lagt om til en sunnere livsstil hvor jeg skal spise bare sunn mat, og trene hver dag.

Å starte i det små med disse berømte babyskrittene, det er bare tull. Her går vi ut med de høyeste målene, og vet at denne gangen, denne gangen skal jeg klarer det. Istedenfor å begynne og være litt mer fysisk aktiv, så skal vi være så fysisk aktive som vi aldri før har vært. Planen er klar, målet er klart, motivasjonen er på topp, og når mandagen kommer, så er vi i gang. Ofte er vi flinke i alle fall den første dagen, kanskje også den andre, noen ganger holder det en hel uke, eller en hel måned, men så dabber motivasjonen av fordi vi høyst sannsynlig har satt oss altfor høye mål. Vi er lei av å være sultne, og vi klarer ikke å trene hver eneste dag. Så er vi tilbake på det dårlige sporet igjen, og klarer ikke helt å komme tilbake på riktig spor før alt igjen har gått i vasken. Istedenfor å justere målene, så er vi tilbake i gamle vaner. Vi føler oss mislykket, og mister troen på at vi noen gang skal klare det. Vi går tilbake i dårlige vaner, men vet også at det kommer snart en ny mandag, og da vil det gå så mye bedre enn sist.

Det føles godt at jeg ikke er der lengre. Nå er mandager som alle andre dager, og mandagene er like gode dager som alle de andre ukedagene. Det føles så utrolig godt å slippe å kjenne på mandagspresset, på den evige slankekampen. Jeg kan fortsatt slite med dårlig samvittighet, men det er på ett helt annet nivå enn før. Jeg er mer avslappet fordi jeg føler jeg har mye mer kontroll. Ennå ingen stålkontroll, og ikke vet jeg om jeg får det heller, men likevel en kontroll jeg ikke har hatt før, og en kontroll jeg er veldig fornøyd med. Det er viktig at man aldri ser seg tilbake, og det er viktig at man ikke tenker på det som var, men at vi tenker på det som kommer. Likevel bør vi være realister, og sette oss mål som kan få oss til å føle at vi kan, og at vi mestrer. Jeg kan ikke mange nok ganger få sagt hvor viktig det er at vi får kjenne på det å mestre. Vi har så mange ganger gått på trynet, og vi har så mange ganger følt på og mislykkes at vi fortjener å vise oss selv at det er fullt mulig om målene er realistiske. Feilen vi så altfor ofte gjør er at vi går ut altfor høyt istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare. Jeg har laget meg måltavle, og jeg har laget meg mål både 1, 3, 5 og 10 år frem i tid. Mange av målene er de samme, men noe er endret på i forhold til hvor langt frem i tid vi er. Jeg har klippet, og limt, og har måltavlen her ved siden av pc slik at jeg kan kikke på den ofte, og faktisk smile fordi jeg ser at jeg allerede nå er i mål med de fleste, og på god vei på en del andre. Nå tenker jeg at jeg må lage en ny måltavle som gjelder for et år frem i tid. Målene er klare i hodet mitt.

Jeg er 47 år, og tør ikke tenke på hvor mange mislykka forsøk jeg har bak meg. Istedenfor og stadig kjenne på følelsen av å være mislykket, så burde jeg kanskje ha tenkt litt over hvorfor jeg ikke lyktes, men de tankene tenkte jeg aldri. Jeg følte meg bare som en komplett idiot som igjen beviste hvor lite stålvilje jeg hadde, og hvor lite selvkontroll jeg hadde. Jeg tenkte aldri på at målene jeg satte meg var urealistiske. Jeg tenkte aldri på å starte med små steg, og ta en ting av gangen. Jeg skulle oppnå alt med en gang, men man kan ikke klare å endre alt samtidig. Med fokus på så mange ting på en gang, så er det ikke rart at man til slutt gir opp. Jeg har lært mye av en dyktig coach, og en utrolig dyktig, kognetiv teraput som begge har gitt meg mange nyttige verktøy som jeg bruker i endringsprosessen jeg er inne i. Verktøy jeg må hente frem hver dag. En coach, eller andre fagpersoner kan ikke gjøre endringene for deg, men de kan gi deg viktige verktøy som du kan bruke i hverdagen. De hjelper deg å rydde i topplokket, og tro meg, i topplokket er det MYE som kan ryddes bort ! For meg har Line som jeg var i samtale hos på sykehuset betydd enormt mye. Jeg tror ikke Line selv vet hvor mye samtalene med henne har betydd for min endring. Jeg er evig takknemlig.

En ting jeg lærte var å konsentrere meg om en ting av gangen. Hva var det viktigste for meg å jobbe med først? Jeg valgte å starte å jobbe med helsen min, og da bli mer fysisk aktiv. Jeg skjønte at å tro at jeg ville klare å trene hver dag, det var som å tro på julenissen, så jeg måtte nedjustere målene til noe som var realistisk for meg å klare. Jeg måtte ha mål som kunne gi meg følelsen av å mestre, følelsen av å få til noe, og lykkes. Nå er trening, og fysisk aktivitet blitt en viktig del av min hverdag. Fra å starte med hverdagsaktiviteten, og små turer, så er treningsnivået mitt nå blitt mye høyere, og det er deilig å føle at man mestrer, og det er en fantastisk god følelse når man faktisk oppdager at kondisjonen, og helsen stadig blir bedre! Eller når man oppdager at man faktisk kan løpe, eller gjøre treningsøvelser som innebærer at man må hoppe. Jeg har verken løpt, eller hoppet på så lenge jeg kan huske. Mestringsfølelsen er gull verdt, og den trenger vi å kjenne på.  Ordet ” Babysteps ” ligger der så utrolig mye sannhet i.

Hva er din plan for mandagen ? Er det en ny diett, og trening hver dag? Skal du slutte å spise, eller i alle fall slutte å spise alt du ser på som usunt? Hvorfor skal alt dreie seg om mandager, og hvorfor vente med å ta grep til en mandag, eller etter pinse, eller etter ferien ? Hva med å sette deg ned i dag, og skrive ned hva du ønsker å oppnå, og tenke på hva du kan gjøre for å komme dit du ønsker? Sette deg delmål, og hovedmål. Hvorfor vente til hver mandag ? Du kan ta deg en tur ut i dag, da er du i gang! 30 minutter daglig aktivitet blir vi anbefalt, og hvor mye er 30 minutter av en hel dag på 24 timer? Begynn med hverdagsaktiviteten, de små turene. Kanskje bør du prøve de tingene du med sikkerhet vet at fungerer.

Nå høres jeg sikkert ut som den rene eksperten, men jeg har lært så uendelig mye om meg selv de to siste årene. Jeg har fått så mange verktøy å jobbe med som gir resultater. Min vekt raser ikke ned, men jeg går ned sakte, men sikkert. Helsen min er mye bedre, og jeg er en mye mer lykkelig. Jeg kjenner hvor mye mer jeg smiler, hvor mye rakere ryggen er, og jeg er en så mye mer fornøyd person når jeg ikke lengre går rundt og tenker på alt jeg burde ha klart. Det er så utrolig godt å føle på det å ha det godt med seg selv, og ikke jage etter den evige mandagsslankingen hele tiden. Visst jeg er flink 80 % av tiden, så vet jeg også at jeg ikke ødelegger noe om jeg koser meg de resterende 20 %. Om jeg kan være 80% lykkelig, så vet jeg at jeg er veldig lykkelig <3

Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende enn strømper som sklir nede. Strømper som man hele tiden må dra opp fordi de sklir ned, og etter noen få skritt, så sklir de ned…. igjen. Jeg er sikker på at mange kjenner på frustrasjonen bare ned tanken. Opp, og ned, opp, og ned på ubrukelige strømper som man bare vil kaste vegg i mellom ved første anledning! Strømper som ikke sitter som de skal er sykt irriterende!

For meg er strømper som sklir ned også lykke, en stor lykke som jeg kjenner på i disse dager. Kanskje tror du at jeg ikke føler meg helt bra, at jeg kanskje er litt vinglete. Jeg skrev jo nettopp at strømper som sklir ned er frustrerende, og så begynner jeg å snakke om lykke. På tide å bestemme seg kanskje?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi snakker ikke om vanlige strømper. VI snakker om kompresjonsstrømpene mine. Kompresjonsstrømpene som jeg må ha på meg hele dagen pga lymfeødemet mitt. Tykke kompresjonsstrømper i klasse 3 som fort kan bli et mareritt på varme dager, men som jeg vet jeg må bruke om beina skal spille på lag med meg. Kompresjonsstrømpene som jeg er så lei av at jeg har lyst til å kaste de vegg i mellom mer enn en gang. Kompresjonsstrømpene som jeg ser viktigheten av å bruke for å unngå smerter, hevelse, og ubehag. Jeg vet så innmari godt at de er gull verdt for meg, derfor er jeg også veldig flink til å bruke dem.

Fire nye par med kompresjonsstrømper fikk jeg for kun få uker siden. Det er kanskje 5-6 uker siden. Strømpene satt som et skudd, og de var smalere enn de jeg hadde fått gangen før der igjen. Jeg ser tydelig at treningen jeg legger ned betyr masse for beina mine. Kompresjonsstrømpene er lagd på mål for å passe mine bein. Jeg kan ikke bare gå innom nærmeste apotek for å kjøpe meg kompresjonsstrømper. Her snakker vi tømmerstokker som trenger hjelp. Fysioteraputen min, Anne tar nøye mål hver gang nye strømper skal bestilles. Takk og lov for at vi bor i et land som Norge som gir støtte til kompresjonsstrømper, for slike strømper koster ganske mye mer enn et par vanlig strømper på Lindex.

Det er kun få uker siden jeg fikk fire par med nye strømper, og når jeg denne uken merker at kompresjonsstrømpene bare sklir ned, så kjenner jeg på en enorm lykkefølelse! Det betyr ikke at det er dårlig hold som gjør at strømpene sklir ned, men det betyr at jeg rett, og slett er blitt smalere i beina! Treningen fungerer, og jeg kjenner på følelsen av at det faktisk er mulig! Det er mulig at også tømmerstokkene mine kan bli smalere! Er det rart at jeg smiler når man kjenner på en slik følelse? Jeg har lyst til å juble! Jeg har lyst til å skrike av glede! Det er nesten så jeg kjenner en lite gledeståre i øyekroken, så mye betyr dette for meg! Selv den minste cm jeg har mistet på beina er en enorm lykke for meg. For dette gir meg håp. Håp om at tømmerstokkene mine har mulighet til å endre form. At tømmerstokkene mine kan bli smalere om jeg bare jobber hardt nok.

Den siste tiden har jeg trent masse på tredemøllen. Jeg har fått ny treningsglede ved å trene intervalltrening på tredemøllen. Jeg bruker alltid tredemøllen når jeg har egentrening på Spring, men intervalltreningen er mye mer slitsom, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og jeg tenker at den vil gi mye bedre resultater. Datteren min som er rå på trening har flere ganger foreslått denne typen intervalltrening, og endelig fikk jeg prøvd det. En av våre flotte instruktører, Anette har gitt meg et program som jeg da følger. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg går først i 6.0 med litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av mølla i 15 sekunder, og så gjentar jeg dets amme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til 6.4 på de siste intervallen, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke litt før jeg føler jeg må løpe, og det å løpe er vel ikke en del av planen min 🙂

Med så mye trening på tredemøllen, så er det klart at beina får jobbet masse. Jeg velger å tro at det er all intervalltreningen på tredemøllen som er med på å gi resultater. Kanskje har ” ting ” endelig løsnet. Jeg vet egentlig ikke hva som er årsaken, men noe har skjedd, noe veldig positivt noe! Det å kjenne på denne enorme lykken, den er gull verdt! Det å kjenne på følelsen av at endringer har skjedd. Det å kjenne på følelsen av at jeg kanskje ikke må ha like store tømmerstokker for alltid, det er en helt fantastisk følelse å kjenne på. Jeg trenger virkelig disse oppturene i blant. De gir meg ny energi, de gjør at jeg vil fortsette å trene like hardt som jeg gjør.

Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesystemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Hurra for strømper som sklir ned! Hurra for den enorme lykkefølelsen strømper som sklir ned gir meg! Denne gode følelsen skal jeg kjenne på en stund, og om få minutter skal jeg på Spring for ei ny intervalløkt på tredemøllen. At treningen på tredemøllen skal ha gitt så gode resultater på så kort tid, det vet jeg ikke om er mulig, men at det har bidratt til at noe skjer, det er jeg i alle fall helt sikker på. I morgen må fysioteraputen min måle meg på nytt, og bestille nye kompresjonsstrømper til meg. Inntil nye strømper er på plass, så får jeg bare godta at strømpene sklir ned hele tiden. Frustrerende? Absolutt! Verdt litt frustrasjon? Så absolutt! At trening nytter er det ingen som helst tvil om. Alle dere vil kunne kjenne på den samme gode lykkefølelsen om man bare tar grep. Jeg var det man kaller et håpløst eksempel på en vandrende flodhest som ikke fikk til noen verdens ting, trodde jeg. Nå vet jeg at jeg kan, og at jeg mestrer. Det koster å ta grep. Det koster å foreta en endring, men for en følelse verdt å kjenne på når man ser, og føler at man lykkes 🙂

Jeg har tidligere vist en del av årets sommerkolleksjon fra Pont Neuf. I tillegg til klassiske farger, så er Pont Neuf også veldig flinke til å bruke farger, noe de absolutt har gjort denne sommeren. Jeg blir så utrolig glad av å se flotte overdeler i flotte, friske farger.

 Pont Neuf sin sommerkolleksjon er nå i butikkene, og her er det mye lekkert! Pont Neuf har mye fine farger, og flotte design, og jeg synes spesielt farger er viktig om sommeren. Vi kan godt vise oss i gode, flotte farger. Innimellom de klassiske fargene, så har Pont Neuf en del i lekre blåfarger. De har også en del plagg i orange, og rødt, litt turkis er det også. Farger som i alle fall gjør meg veldig glad! Du kan se sommerkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/sommer-2017/

Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Dersom du sliter med å få til å gå med kroppsnært, så kan du jo begynne med å ta på deg en topp under, en topp som kanskje har bittelitt hold in effekt. På den måten, så er det nok lettere å venne seg til det. Ikke en topp med masse hold in, for det er jo bare ubehagelig å ha på seg, men der finnes topper som holder inn litt, og som man faktisk kan puste i, og føle seg vel i.

For dere som er veldig glad i farger, eller som har veldig lyst til å bruke farger, så er det tre plagg jeg vil vise dere fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon som nok er mine store favoritter. Her er det flotte sommerfarger! Orange, rødt, turkis – farger jeg elsker! Jeg bruker de til tunika som dere vet, men egentlig heter dette kjoler fra produsenten 🙂 Se så flotte kjoler/tunikaer :

Pont Neuf produserer sine klær fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer 54/56. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode på både farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne. Klærne er utrolig gode å ha på! Kjolene/ tunikaene sitter også så utrolig fint inntil kroppen, og selv om jeg i mange år har gått med plagg som er veldig vide fordi jeg tror jeg skal skjule overvekten, så ser jeg jo hvor mye finere det er å gå i overdeler som sitter inntil kroppen. Man ser jo slankere ut med en gang. Ta en tur innom din stormote butikk for å se sommers flotte kolleksjon!!

NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir ofte starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Ny forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene! Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din! Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

NRK sin artikkel setter ett enormt viktig fokus, og all forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Hvor er oppfølgingen på det mentale planet? Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg tror også altfor mange som sliter med avhengighet, og psykiske problemer får ja til operasjon istedenfor nei. Der sitter fagfolk med en stor kompetanse , og disse avgjør hvem som skal få operasjon, og hvem som ikke skal få. Fagfolk som sitter på all informasjon om deg, og som så innmari godt vet at man ikke kan operere bort verken avhengighet, eller psykiske problemer. Likevel gir de klarsignal til å operere mennesker som vil slite like mye psykisk selv om vekten går ned! Skjønn det den som kan! Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så ville man få mange som faktisk takket nei til operasjon etterpå, og de som hadde latt seg operere uansett, de hadde fått en god start på sitt nye liv. Er det jeg som er dum, og tenker for enkelt, eller er det faktisk helsemyndighetene som tenker, eller handler helt feil?

All overvekt har en årsak. Årsaken er ikke alle de ekstra kiloene man bærer på. Vi har alle hver vår årsak, og årsaken sitter i hodet vårt. Ville det ikke ha vært fint og visst hvorfor du er overvektig. Det er ikke så enkelt som at du bare er veldig glad i mat, eller veldig glad i snop. Det er ofte mye mer underliggende enn det. Mange har stort utbytte av en operasjon, og i disse tilfellene, så er jeg utrolig glad på deres vegne. For mange andre, så kan det dreie seg om mer underliggende vansker som kan knytte seg til kropp, mat, selvbilde, og følelser. For alle disse så vil ikke en operasjon være løsningen. Man kan ikke operere bort problemer man sliter med. Problemene vil være der frem til du selv tar tak i de, og får den hjelpen du trenger. Jeg er ganske så sikker i min sak at dersom man hadde fått tilbud om profesjonell hjelp til det mentale,  før det overhodet var snakk om en slankeoperasjon, så er jeg sikker på at antall slankeoperasjoner ville blitt redusert veldig naturlig. Får man den hjelpen man trenger til å jobbe med hodet, så vil man også finne svarene, og få de riktige verktøyene som man trenger på veien til en bedre helse, og ett lettere liv.

Du kan lese hele artikkelen her : https://www.nrk.no/troms/_-man-erstatter-en-avhengighet-med-en-annen-1.13052879

Jeg er så utrolig motivert for trening for tiden! Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, og den følelsen er helt fantastisk! Kanskje er det fordi jeg føler at livet er så godt for tiden. Jeg føler det meste fungerer som det skal, kroppen spiller stort sett på lag, og hele meg er fylt med masse gode følelser. Jeg smiler mye mer, jeg føler ryggen er mye rakere, jeg kjenner så mye mer på glede. Kanskje er det fordi jeg føler meg så fornøyd, og på en utrolig god plass at jeg også har funnet en fantastisk treningsglede den siste tiden? For treningsgleden, den er enorm for tiden. Jeg må bare nyte det mens ting er som det er, og håpe motivasjonen kan holde seg slik en god stund.

Foto : Børre Eskedahl / VG
 

Jeg har en utrolig treningsglede for tiden. En utrolig motivasjon.  Tenk at jeg kjenner på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg som aldri klarte å trene systematisk over lengre tid. Jeg som aldri lyktes med noe når det kom til vektnedgang, og endringer. Jeg som alltid kjente på det og mislykkes. Jeg som følte meg som en vandrende flodhest, og som har brukt altfor mange år av livet mitt på å kjenne på de negative følelsene. De siste tre årene har vært en tøff reise, spesielt mentalt, men når jeg i dag kan sitte her, og kjenne på den enorme treningsgleden, så er det verdt alt slitet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En av grunnene til at jeg kjenner på den store treningsgleden er absolutt de flotte treningstimene jeg har sammen med treningsgruppen for overvektige. Treningsgruppen er en herlig gjeng, og her trenes det virkelig de to gangene i uken som vi er sammen. Jeg trener også en del på egenhånd, og det er vel her jeg merker den største endringen når det kommer til treningsglede. Egentreningene, spesielt på Spring gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg fått meg ett nytt treningsprogram som nok er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammet er utrolig moro å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før, og jeg kjenner på en glede, og en herlig følelse etterpå. Dønnsliten, men for en utrolig god følelse!

Det nye treningsprogrammet mitt er intervalltrening på tredemøllen. Jeg bruker alltid tredemøllen når jeg har egentrening på Spring, men intervalltreningen er mye mer slitsom, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og jeg tenker at den vil gi mye bedre resultater. Datteren min som er rå på trening har flere ganger foreslått denne typen intervalltrening, og endelig fikk jeg prøvd det. En av våre flotte instruktører, Anette har gitt meg et program som jeg da følger. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg går først i 6.0 med litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av mølla i 15 sekunder, og så gjentar jeg dets amme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til 6.4 på de siste intervallen, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke litt før jeg føler jeg må løpe, og det å løpe er vel ikke en del av planen min 🙂

Denne intervalltreningen har gitt meg blod på tann. Jeg kunne gjerne ha trent denne type trening hver dag, men jeg ser at det skal jeg ikke, så jeg får holde meg til max 4 slike økter i uken. Dette er ett helt suverent program for de aller fleste, i alle fall alle de som føler at det er greit å gå på ei tredemølle. For de som synes det er litt kjedelig å gå på tredemølle, så er jo en slik intervalltrening helt super! Da har man ikke mulighet til å kjede seg. Man har ikke tid til å kjede seg. Anbefales virkelig. Spring har også flotte, store og gode tredemøller. Jeg vet mange som sliter overvekt faktisk vegrer seg for å gå på ei tredemølle pga høy vekt, men tredemøllene på trenigssentre, de tåler også oss som har mye vekt 🙂

Det er herlig å kjenne på en utrolig treningsmotivasjon. Denne skal jeg jobbe for å beholde lenge. Med to gruppetimer med treningsgruppen for overvektige i uken samt god variasjon på egentreningene, så tror jeg det er nøkkelen til å holde den gode treningsmotivasjonen oppe. Jeg suger lenge på denne gode karamellen, og jeg klapper meg selv på skuldrene for den utrolig gode innsatsen jeg gjør for tiden. Jeg er sannelig litt stolt jeg.

Jeg var neglbiter, og jeg var neglbiter i haugevis av år. Neglene mine var ikke mye vakre, det kan jeg love deg. Det var jo så vidt det i det hele tatt var noe negl igjen i perioder. Det hendte både titt, og ofte at jeg bet neglene så langt ned at jeg hadde det smertefullt i flere dager. Jeg pådro meg også betennelser pga neglbitingen. Uansett hvor vondt jeg hadde det, eller hvor stygt det var, så skulle jeg ikke slutte å bite.

Jeg har alltid vært opptatt av å være velstelt. Jeg har alltid vært opptatt av å kle meg pent. Jeg har dessuten alltid vært opptatt av huden min. Neglene mine derimot, de har det ikke vær så nøye med. Er det ikke rart hvordan man tenker? Det er jo ikke videre pent når man kommer velstelt, og fin, og så har man negler så stygge at man helst bare vil gjemme dem bort. Det er jo utrolig pent med velstelte negler. Der finnes haugevis av farger man kan lakke dem i, og der finnes så mye fint man kan gjøre med neglene sine.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ble neglbiter allerede som barn. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg vet at jeg bet negler på barneskolen. Hele tiden hadde jeg en finger i munnen som jeg bet. Den ene neglen var kortere enn den andre. Ei daværende venninne drev for en del år siden som negldesigner. Hun hadde aldri kommentert neglene mine, men jeg merket at jeg automatisk prøvde å gjemme de bort når hun var i nærheten. Hun fortalte masse om jobben sin, såpass at jeg en dag tok mot til meg for å høre om hun kunne gjøre noe med mine korte, stygge negler. Det var slutten på neglbitingen.

Det er vel 8-10 år siden jeg sluttet å bite negler. Jeg stelte de hos venninnen min den første tiden, men så begynte jeg å stelle dem selv. Jeg sluttet vel ikke helt å bite, for selv om jeg ikke bet neglene, så bet jeg skinnet rundt neglene. Det var ikke heller særlig pent, og også det var til tider svært smertefullt. I tillegg til dette, så var ikke neglene stygge. En ting var at lengden ikke var noe å skryte av, men neglene knakk hele tiden, og de delte seg. Ikke aner jeg hvorfor. Fortsatt kunne jeg ta meg selv mange ganger i å gjemme vekk hendene litt i en del sammenhenger. Flau over at neglene mine så ut som de gjorde, for jenter skal da ha pene negler tenker jeg.

I går skrev jeg om den flotte drømmedagen jeg fikk være en del av på onsdag da det ble arrangert Inspirasjonskveld på Hotell Norge her i Kristiansand. En av deltakerne på denne kvelden var Fix-Negledesign. Det  ha flotte negler, det er jo noe de fleste vil ha når man står brud, eller skal være gjest ved en spesiell anledning. Jeg synes det er så flott med lange fine negler lakket i en fin farge! Vi som skulle vise kjoler på onsdag, vi var så heldige at i fikk ordnet neglene våre. Det er lenge siden jeg har stelt neglene hos en negledesigner, så jeg var veldig spent, men du verden som jeg gledet meg til å få fine negler igjen!

Jeg merket at jeg ikke var stolt over å vise frem neglene mine på neglsalongen. Selv om jeg ikke hadde bitt negler på lange tider, så var de som nevnt ikke pene. Likevel trøstet jeg meg med at Gry som driver Fix-Negledesign garantert hadde sett verre negler enn mine. Det er jo dessuten en grunn til at man ønsker å få stelt neglene sine. Nå trenger man ikke ha på løstipper lengre, så nå forlenges neglen naturlig med en metode som heter Bio Sculpture. Det var så fascinerende å se hvordan Gry jobbet. Her skal man kunne faget sitt, og det kan virkelig Gry. I september er det 17 år siden hun åpnet neglsalongen sin her i Kristiansand sentrum. At service, og kvalitet står i høysetet er ikke vanskelig å forstå når man møter Gry. For ei utrolig dyktig dame, og for ei herlig, smilende dame!

Jeg fikk lange, flotte negler til den store kvelden, og det å få lange negler igjen, det kjente jeg gjorde noe positivt med meg. Jeg er så stolt over de nye neglene mine.  Jeg gjemmer ikke bort hendene mine. Nå vil jeg jo heller vise dem til alle 🙂 For meg så betyr det mye for velværefølelsen at jeg nå har fått så fine negler. Jeg er jo ei feminin kvinne som liker å være nettopp kvinne, så da liker jeg at neglene også er fine.

Neglene mine fikk en koksgrå farge som skulle stå i stil til den sorte kjolen min. Siden kjolen hadde sølv på seg, så tok Gry en negl på hver hånd i sølv, så jeg har fire koksgrå, og en sølvfarget negl på hver hånd. Utrolig stilig! Nå som jeg er så fornøyd med neglene, så har jeg også bestemt meg for at jeg skal fortsette å ha fine negler, jeg skal fortsette å la Gry ta vare på de en stund fremover.

Det er faktisk hele 30% av oss som biter negler. De fleste ønsker ikke å bite negler, men gjør det likevel. Det blir en slags tvangstanke. Forskere mener at det ikke er tilfeldig at omtrent én tredjedel av alle neglebitere har familiemedlemmer som gjør det samme. Neglebitere er ofte perfeksjonister. Forskere ser også at neglebiting gjør oss avslappet. Spesielt i stressende situasjoner, vil mange finne en ro i å bite på neglene sine. Neglbiting er også en avhengighet.

Det er verken pent, eller bra å bite negler. Mange har også problemnegler av andre årsaker enn neglbiting. Man trenger ikke ha disse enormt lange neglene om man velger å gjøre noe med de. Lengden bestemmer du selv, men bare det å få fine negler som man kan vise frem, det er en utrolig god følelse. I dag er det hvermansen som steller neglene sine. Selv de korteste negler kan bli fine. Dette er ikke kun for en bestemt gruppe slik det kanskje var fra starten av da det kun var de fine fruer som ordnet neglene. Nå gjør alle det. Det betyr at også du fint kan få neglene slik du ønsker å ha de. Om du biter negler, eller opplever som meg at de brekker, og deler seg, kanskje har du andre utfordringer, så ville jeg ha gjort noe med det. Negldesignere er proffe til fingerspissene. De har sin utdannelse, dette kan de.

Mange har sikkert vurdert å ta turen innom en neglsalong. Jeg hadde gjort tanker om til handling. Fine negler er vakkert! Man føler seg så mye mer vel med en gang. Samtidig råder jeg deg til å være litt bevisst når du velger neglsalong. Se etter at de har papirene sine i orden sånn at du får det du betaler for. At det er billig er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn. Det er ofte sånn at man får det man betaler for.

Nå skal jeg skinne i kapp med solen med mine nye, flotte, lange negler. Bor du her i Kristiansand, så anbefaler jeg at du tar turen nedom Fix-Negledesign. Du kan lese mer om salongen her : https://www.facebook.com/pg/FixNegledesign/about/?ref=page_internal