En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Neste uke blir en veldig spennende uke. Dette er første veikryss, og jeg er spent på om det blir et ja, eller et nei.

Førstkommende tirsdag skal Helseutvalget i Kristiansand Kommune dele ut i overkant av 5 millioner kroner til ulike prosjekter innen helse som har søkt om økonomisk støtte. Jeg aner ikke hvor mange søknader de har fått inn, men en av søknadene er fra Stor Treningsglede, vår nye organisasjon. Stor Treningsglede har søkt kommunen om midler til å starte opp et helt unikt prosjekt rettet mot overvektige i Kristiansand. Så langt vi vet, så er det ingen kommuner som har et lignende prosjekt. Alle burde definitivt hatt det. Håpet vårt er at de fleste kommuner en dag skal ha et slikt tilrettelagt tilbud til overvektige. Nå er det politikerne i Helseutvalget som skal ta stilling til om Kristiansand skal bli den første kommunen som gir overvektige et tilrettelagt tilbud.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Sammen med Christel Olaisen, så har vi startet organisasjonen Stor Treningsglede. I slutten av oktober ble vi godkjent i Brønnøysundregistrene, og da kunne reisen starte skikkelig. Det føles så godt å kjenne på at vi nå har fått på plass en organisasjon. Gjennom aktivitet, mestring, samhold og felleskap så ønsker vi å bidra til å bedre både den fysiske og den psykiske helsen til overvektige. Jeg har så troa på dette. Det vil ikke bli en enkel vei, men vi skal jobbe målbevisst for å få til dette. Vi har mange ønsker for hvordan et tilbud til overvektige bør være, men vi må starte et sted, og vi starter med å jobbe for å få på plass et treningstilbud som skal være tilrettelagt for overvektige. Et treningstilbud hvor alle med vektutfordringer kan delta uavhengig av fysisk form. Vi har fått med oss et team som kan trening, og som skal ha ansvaret. Alle med lang erfaring, alle utdannede PT’er hvor den ene også er fysioterapeut. Teamet skal være såpass stort for at alle skal sees, og for at alle skal få hjelp, og få tilrettelegging. Alle skal få kjenne på mestring. PT’ene har også ekstra utdanning innen coaching og ernæring for å nevne noe. Så i tillegg til trening vil det også tilbys kurs innen mental trening, bevegelse og kost. Oppfølging i ettertid har vi også tenkt på.

Kristiansand Kommune har støttet oss veldig i dette. Det har jeg skrevet litt om før. Men alt begynte med en samtale Christel hadde med daværende varaordfører, Erik Rostoft hvor jeg ble spurt om å være med. Og deretter begynte ballen å rulle. Vi ble satt i kontakt med Hanne som jobber med inkludering og likestilling i kommunen, og Hanne har vært helt gull for oss. Hun så viktigheten av dette, og så hvilke muligheter kommunen hadde i forhold til feks lokale. Hun satte oss også i kontakt med Batteriet Sør som drives av Kirkens Bymisjon. Jeg har hørt om Batteriet, men visste ingenting om hva dette er. Jeg er helt imponert over tilbudet til Batteriet, for de jobber med å hjelpe frivillige organisasjoner med det meste. Det å danne en organisasjon, hjelp til å søke midler, regnskap – ja, det meste. De tilbyr også flere kurs som er viktige for frivillige organisasjoner. Så Batteriet har hjulpet oss med alt av papirer vi trengte for å få sendt inn papirer til Brønnøysund, og oversikt over hva vi kan søke av midler.

På slutten av fjoråret sendte vi vår første søknad. Den gikk altså til Kristiansand Kommune. Vi har søkt midler for å kunne starte opp prosjektet vårt. Jeg vet det helt sikkert er mange om beinet, men jeg er så stolt av prosjektet vi søker penger til, og jeg er veldig forøyd med søknaden vi sendte inn. Jeg er redd for at vi skal drukne blant store de store organisasjonene som sikkert vil søke. Jeg er veldig redd for at overvekt ikke skal tas på alvor slik man er vant til i samfunnet generelt. At vi skal klare oss selv, bare skjerpe oss – ja, alt dette vi stadig hører. Så spenningen er stor.

Prosjektet har nå blitt grundig presentert i søknaden, og dette er et tilbud til en stor gruppe mennesker som i dag ikke finnes, og som det er et stort behov for å få etablert. Ikke bare i Kristiansand, men over hele landet. Men det er i vårt nærmiljø vi ønsker å starte, og så har vi mange håp og drømmer. Først må vi få ansvarlige politikere til å forstå oss. VI må få dem til å forstå at det nå er på tide og ta en stor gruppe mennesker på alvor, og være med å gi en nødvendig hjelp for kunne klare å gjøre noe med femdeproblematikken. Et helhetlig tilbud. Det haster.

Det er en saksbehandler i kommunen som har gått igjennom alle søknadene, og som på tirsdag skal redegjøre for innstillingen og hvilke vurderinger som er lagt til grunn for innvilgelse og avslag på de forskjellige søknader. I følge leder av utvalget så er det ikke uvanlig at utvalget endrer og justerer på forslag til vedtak. Skulle vi få nei, så er det visst også mulig å anke avgjørelsen. Jeg hadde håpet at vi skulle fått anledning til å presentere, men tildelingen kom kjappere enn jeg hadde trodd.

Etter jeg skrev om treningsprosjektet her på bloggen, så har det kommet så mange bort til meg og sagt at dette vil de så gjerne være med på, og med et stort håp om at dette kan bli en realitet. Dersom Kristiansand Kommune sier nei, så må vi søke videre. Prosjektet er unikt, og veldig viktig. Vi skal komme i mål.

Det begynner å bli noen år siden jeg fikk laget et eget treningsprogram til bloggens lesere. Treningsprogrammet ble var satt sammen av  Lise Lund. Ett veldig bra program som de aller fleste kan utføre. Dette er et lavterskel program, og et program som man kan trene hjemme, eller egentlig hvor som helst uten at man er avhengig av å bruke treningsutstyr. I dag har jeg lyst til å presentere dette programmet på nytt for dere. Programmet inneholder ingen revolusjonerende nye treningsøvelser, men øvelsene er satt sammen slik jeg ønsket.

Treningsprogrammet er et program på lavterskel nivå, det skal være et program de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke å trene.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av Lise Lund.  Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen. I dag bosatt i USA. Lise har kurset instruktører, hun har vært instruktør ved treningssentre, og har jobbet som PT. Hun elsker også dans, og det er dans hun driver mye med i USA i dag. Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne.

Vi starter helt forsiktig

Treningsprogrammet skal være et program som alle uten de store helseutfordringer kan klare å gjennomføre. Vi skal starte veldig forsiktig, og første mål er å trene 2 ganger i uken. Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen.

Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi vil på bloggen i dag vise deg hvordan hver øvelse skal gjøres, men her er det også veldig viktig at du gjør øvelsene ut i fra hva du klarer.

Øvelsene må ikke gjøres akkurat slik vi viser. Du kan gjøre øvelsene lettere, eller tyngre, men det viktige her er at øvelsene ikke skal gjøre vondt. Gjør øvelsene vondt, så har du utført de feil, eller gjort mer enn du skal. Kjenn etter hva som føles greit for deg. Man skal kjenne at øvelsene tar, og man skal kjenne at kroppen, og muskler blir brukt, men det skal altså ikke gjøre vondt. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!

Fremdrift

Den første uken, så skal vi altså konsentrere oss om å trene 2 ganger i uken. Vi skal trene 8 øvelser hvor av hver øvelse skal ha 8 repetisjoner. Alle øvelsene skal gjøres 8 x 3 runder. Ikke øk på selv om du kanskje føler at du kunne ha gjort det. Vi har helt klart en plan for treningen, og etter hvert som ukene går, så skal vi øke både i antall repetisjoner, og kanskje også antall runder. Er man flink, og trener gjennom programmet slik man skal, så vil det gi resultater. Man vil merke fremgang, og man vil kjenne på følelsen av å mestre. Man vil kanskje også føle på at trening er ålreit 🙂 Vårt mål er å få deg i aktivitet ved å finne øvelser de aller, aller fleste kan gjennomføre. Vi vil vise at det er veldig mye man kan gjøre hjemme hos en selv, og man trenger ikke masse utstyr for å trene. Her trenger du en dør å lene deg mot, eller en sofarygg. Du kan støtte deg på kjøkkenbenken, og ellers kun bruke deg selv. Øvelsene på gulvet, der kan du kanskje ha et underlag, men bruk et teppe, eller et håndkle om du ikke har en matte. Ha gjerne også en vannflaske, eller et vannglass i nærheten da det er viktig å drikke godt under trening. Sliter du med å gjennomføre øvelser på gulv, så har vi alternativer.

Er du motivert til å bli med å trene ?

Jeg håper treningsprogrammet vil motivere mange av dere som følger bloggen til å se at trening ikke trenger å være et ork, og det trenger ikke å ta lang tid. Å sette av to dager i uken, og trene gjennom programmet, det har ALLE tid til! Det finnes ingen unnskyldninger i verden som er gode nok til at du ikke kan få til dette. Her går det på det å ville. Det går på å kaste alt av unnskyldninger på båten, og bare gjøre det. Finn frem selvdisiplinen, og viljen som ligger der et sted, og legg en plan. Det kan også være lurt å føre en trenings dagbok for deg selv. På den måten kan du følge med på egen utvikling. Skriv hva du føler er tungt, hva som føles greit, skriv antall repetisjoner, og så kan du på den måten følge med på hvordan din egen fremgang er fra uke til uke. Det gir en fantastisk følelse når man faktisk oppdager at det har skjedd en fremgang, og fremgangen kommer fortere enn du kanskje tror 🙂 Jeg håper treningsprogrammet kan være det du trenger for å få startet med det du har tenkt på så lenge. Jeg håper det kan være starten på noe veldig bra. Det er realistisk å få til to ganger i uken, og det å ha realistiske mål er viktig. Selv for de av leserne mine som er i ukentlig aktivitet, så kan det være fint å også trene dette programmet hjemme. Selv om jeg har mine ukentlige treninger, så skal jeg absolutt også trene dette sammen med dere to ganger i uken. Jeg håper mange blir med.

TRENINGSPROGRAM

Knebøy

Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.

Armheving

Armheving, eller push ups  er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer.  Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.

Kneløft, foran

Er det vanskeligere å date når man er overvektig? Jeg tror det. Menn skal ikke date store kvinner, ikke flertallet av dem.

For mange er dette et sårt tema. Det er det nok også for meg. Jeg står nok sterkere i det meste i dag, men jeg hadde nok ikke trodd at jeg skulle stå i en situasjon hvor jeg skulle date på nytt, og prøve å finne en ny mann i livet mitt. Som alle andre som inngår ekteskap, så regnet også jeg med at jeg ville forbli gift til det bitter end. Sånn ble det ikke. Vi gikk hver vår vei etter 25 års ekteskap.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da Aslaug fra VG var på besøk hos meg, så snakket vi om alt mellom himmel og jord, også det å være overvektig i forhold til å date. Aslaug skrev en egen artikkel om dette som kom i VG pluss på torsdag. Så mange overvektige kvinner skrev til meg, og takket meg. De hadde opplevd det samme som meg, og enda verre

Det er vanskeligere å date når man ikke er innenfor ” normalen.”  Det er nok mange overvektige som ikke ønsker å snakke om dette, men for meg er det viktig å sette fokus. Det er viktig å fortelle hvordan det er, for dersom vi gjemmer bort alt, og tier om alt, så vil vi heller ikke komme videre. Så jeg sa ja til at Aslaug kunne skrive om dette. Leder i Landsforeningen for overvektige uttalte i samme artikkel at det er et kjøttmarked der ute, og mange sitter nok med akkurat den følelsen om man er overvektig eller ikke. Jeg tror det er vanskelig for veldig mange å finne den rette, men ekstra vanskelig når man er utenfor” normalen.”

Det som nok frustrerer meg mest er at så mange menn ikke våger å innrømme at de liker formfulle kvinner. Voksne menn som er redd for hva venner, familie og omverdenen vil si dersom han velger det han liker, nemlig en stor kvinne. Mange menn er ganske feige der. Jeg har møtt noen av disse. Eller menn jeg vokste opp sammen med som forteller at de likte meg så godt i oppveksten, men så var jeg jo stor…kompliment at de likte meg kanskje, men jeg blir mer frustrert.

Jeg var en kort periode på en datingside for en tid tilbake, og kom jeg i kontakt med flere menn. Jeg møtte et par, tre av disse, og flere av dem var flotte menn, men så er det mye som skal klaffe, og det ble aldri den store kjemien. Så var det mange som virkelig liker formfulle kvinner, men som ønsker og treffes i hemmelighet. Jeg skal da ikke gjemmes bort. Man er verd så mye mer enn å bli holdt hemmelig. Jeg skal ha en mann som er stolt av meg. Så har man også de menn med en fetisj for store kvinner, og som skal ha et one night stand, eller et sexforhold. Eller alle de gifte mennene som ønsker en formfull kvinne på si. Enten fordi sexlivet ikke er tilstede i ekteskapet, eller fordi man ønsker ei på si. Jeg har høyere tanker om meg selv enn at man skal ta til takke med å være ei elskerinne.

Jeg får mye meldinger fra dere som leser bloggen min, også om det å date som overvektig. Flere har skrevet at de får beskjed fra folk rundt seg om nettopp å senke kravene om de vil finne seg en mann, eller at de må gå ned i vekt om de skal finne en mann som blir glad i de. Hva slags uttalelser er dette? Hvem andre med utfordringer får slike beskjeder? Selv har jeg aldri hørt noe sånt heldigvis, men tenk noe så sårende. Vi er da mye mer enn vekta vår! Vi skal aldri gå på kompromiss med verdiene våre. Vi skal ikke endre oss for andre, og vi skal ikke unnskylde oss for størrelsen vår. Jeg ønsker en mann som er glad i meg for akkurat den jeg er, og som har de verdiene jeg setter pris på. En som ser meg. Ikke vekta. Finner jeg ikke denne mannen, så er jeg heller alene. Noen kvinner er nok der at man ikke tror man er verdt mer, og at man ikke kan få en mann som elsker en for den man er, så da er det nok mange som havner i et forhold som kanskje ikke er så sunt.

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke skjærer alle menn under en kam. Der er heldigvis mange flotte menn som overhode ikke har problemer med å være i forhold med akkurat den kvinnen de liker, men jeg skulle ønske at flere menn hadde våget å gå for det de ønsker og liker. Det er heller ikke alle kvinner som sliter med å date som overvektig. Noen kvinner oser av selvtillit, og det er helt fantastisk, men jeg tror dessverre at det er mindretallet. Det er dessverre så mange som setter likhetstegn mellom vekt og verdi. Jo høyere vekt, jo lavere verdi og motsatt. I verste fall så blir det slik at overvektige finner seg i ting de ellers aldri ville ha akseptert.

En del menn bruker også argumenter om at de ønsker seg en kvinne de kan være aktiv sammen med. Det er da mange overvektige kvinner som er i
god form. Det er mange som trener, går turer, og som liker å ha en aktiv hverdag. En overvektig kvinne er ikke det samme som en sofagris som puster og peser for hvert skritt hun tar. En stor kropp er ikke et likhetstegn med dårlig fysisk form.

Å date som overvektig er vanskelig. Man har jo også et hode som ikke alltid spiller på lag med oss. Et hode som har et utfordrende forhold til egen kropp. Man føler seg ikke alltid attraktiv nok. Men jeg skulle ønske at flere menn gikk for det de liker, og at det ikke skal være en skam over det å være i forhold med en formfull kvinne. Jeg får vondt langt inne i hjerterota når en del menn skal føle en skam over å date en stor kvinne. Selvsagt liker man det man liker, det kan og skal man ikke endre på, men her snakker jeg om det å like, men ikke våge.

Unnskyld aldri størrelsen din. Husk at du er verdt så mye mer enn å bli gjemt bort av en mann som ikke våger, eller en som kun ønsker deg for det seksuelle. Stå opp for verdiene dine, og endringer er det du selv som skal ønske, ikke en mann.

Nå prøver jeg igjen med en profil, men fortsatt mange menn som ikke er ute etter det samme som meg. Jeg har vel fortsatt troen på at en flott mann krysser min vei etter hvert. Det er alltid fint å ha en spesiell en i livet som man kan dele hverdagen med, og dele opplevelser med. I tillegg til at man er formfull, så er det også en del menn som ” skremmes ” av en sterk kvinne. En kvinne med mål og ambisjoner for årene fremover. Heldigvis er det også menn som ser på dette som store pluss.

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag!

Skal Staten ta regningen for at vi med fedme skal kunne få slankemedisin på blå resept, og dermed et bedre liv? Her vil mange skrike nei. Bedreviterne vil gå høyt ut med at tjukke bare må skjerpe seg. Spise mindre og være mer aktiv. Den enkle oppskriften vet dere. Så er det oss da som mener at ja, staten skal selvsagt dekke denne medisinen. Fastlegen min tviler på at det kommer til å skje. Han tror det vil bli altfor dyrt for AS Norge. Apotekene jeg har luftet dette med tror det samme. Staten selv sier de ” følger med ” , og er opptatt av å hjelpe. Opptatt av å hjelpe? Hva gjør de foruten å gi slankeoperasjoner, gode kostholdsråd, og oppfordre til mer aktivitet?

Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er det en selvfølge i mitt hode at staten dekker dette. Store utgifter, absolutt, men her vil jo også staten spare på at mange får et vekttap. Flere ut i jobb, mindre uføretrygdede, mindre press på helsevesenet, mindre medisinbruk osv.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hva en slankeoperasjon koster staten, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hva et opphold på feks Evjeklinikken koster staten, men her vil det også være mye å spare. Disse ” fatcampene ” er et veldig bra opplegg mens man er der, men så skal man klare seg alene stort sett etter oppholdet. De færreste klarer det. Legg ned ” fatcampene ” og la kommunene overta tilbudet. La tilbudet være i nærmiljøet. I det private koster en slankeoperasjon minst 100000 kr. Tallene i det offentlige er sikkert ikke så mye lavere. I 2018 ble 2000 operert i det offentlige. I tillegg kommer ytterligere inngrep når mange må fjerne løsskinn, komplikasjoner kan gi nye operasjoner osv. Klart dette koster. Så kommer ” fatcampene ” i tillegg.

Visst man tar utgangspunkt i Wegovy som er den nyeste slankemedisinen. Hadde denne kommet på blå resept, så hadde den kostet staten ca 4 milliarder kroner. Ozempic er kun for diabetes pasienter, og er i dag på blå for denne pasientgruppen. Wegovy er faktisk helt samme medisin som Ozempic, bare man kan ta høyere doser, og den er kun rettet mot fedme, men innholdet er identisk. Ca 4 milliarder kroner vil regningen komme på. Hva med utgiftene staten har på fedmerelaterte problemer? Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold skriver i en artikkel i Dagens Medisin i 2019 at fedme er «en enorm og undervurdert byrde for samfunnet». Basert på en rapport fra Menon Economics, blir det estimert at de totale samfunnskostnadene for fedme i Norge ligger på 68 milliarder kroner årlig. 

Ca 68 milliarder kroner i utgifter for staten. Regningen for Wegovy vil bli ca 4 milliarder. Jeg vet at regnestykket ikke er så enkelt som jeg setter opp her, men regnestykket er vel likevel såpass enkelt at her vil staten spare penger, og i tillegg hjelpe så mange mennesker ut av en tøff livssituasjon.

I juli i år uttalte Krf leder, Olaug Bollestad til E24 at hun er positiv til en ny vurdering av slankemedisinene. Dette er dyre medisiner sier Bollestad, men tenk på effekten. Det kan være et infarkt som aldri kommer, bedre psykisk helse eller evne til å stå i jobb. Slankemedisinen er effektive medisiner, som vi vet fungerer sier hun. Også Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp støtter at disse legemidlene bør fås på blå resept. Hoksrud mener norske pasienter bør tilbys de beste medisinene mot overvekt, særlig når de faglige anbefalingene er så sterke.

Professor Jøran Hjelmeseth er helt klar i sin tale : Legemidler som Wegovy kan endre manges liv. Dette gir metthetsfølelse og hjelper folk med å holde vekten etter vektreduksjon, sier han. Men for mange pasienter vil prislappen være en utfordring, mener han. Medisinen koster rundt 36.000 kroner i året. – Dette er kun for de rike sier Hjelmeseth, og mener helt klart at Wegovy bør være på blå resept. Kanskje det nå er på tide at Helsedirektoratet, Legemiddelverket og produsenten snakker sammen slik at man nå kan få Wegovy på blå resept.

At det vil være et lite beløp for staten å betale ved å gi pasienter Wegovy på blå resept, det er det ingen tvil om. Og da sammenlignet med hva fedme koster samfunnet. Om alle skal kunne få Wegovy? Nei, det synes jeg ikke. Men har man en BMI som sier alvorlig overvekt/fedme, så bør dette være en medisin en fastlege kan skrive ut til pasientene sine på blå resept. Det skal ikke være sånn at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy. Dette er ikke en medisin for influensere som skal ha sixpack, eller for de som skal ta av seg 5-6 kilo. Det er en skam at de som ikke er overvektige bruker disse medisinene. Det er også en stor skam at leger skriver ut Ozempic til pasienter som ikke har diabetes, og dermed gjør tilgjengeligheten særdeles vanskelig for de som trenger denne for sykdommen sin. Det er ikke lett å få tak i Ozempic. Det merker alle som bruker den. Jeg bruker 1 mg og det er stadig tomt for den dosen. Jeg løser det med å ta lavere dose og stikek meg flere ganger, men det burde ikke være sånn. Og leger som skriver ut Ozempic på feil grunnlag bør det slås hardt ned på.

Jeg håper virkelig at at Legemiddelverket nå revurderer sin forståelse av kost-nytteeffekten knytta til bruken av semaglutid i fedmebehandling, sånn at den blir tilgjengelig for alle som har behov for det.

En oppdatering fra Odderhei i Kristiansand : Kroppen min fungerer fortsatt mye bedre, og jeg nyter følelsen dette gir. Det at jeg kan bevege meg lettere, og bedre, det er helt fantastisk! Det at jeg kan gjøre mye mer uten at det føles tungt, for en gevinst! Hvordan det går med vekten? Da VG artikkelen kom ut, så hadde vekten gått ned 12.1 kg. Når jeg veide meg på onsdag denne uken, så viste den minus 2 kg, så vektnedgangen er nå på 14.1 kg.

Jeg har gått ned en størrelse i overdeler, og merker at en del overdeler nå er for store. Kosebuksa mi kan når som helst falle ned kjenner jeg. Jeg ser endringene på kroppen. Jeg er utrolig fornøyd, og for første gang så våger jeg å ha et ørlite håp, men jeg våger ikke å håpe for mye. Effekten kan kanskje plutselig avta feks. Men håpet er der.

Noen mener jeg er heldig som får Ozemic på blå resept. Heldig er jeg ikke, for det er jo en grunn til at jeg får den på blå. Blodsukkeret mitt er forhøyet, og det er jo ingen god ting. Men når situasjonen først er sånn, så er jeg veldig glad for bivirkningene som medisinen gir, at jeg går ned i vekt. Men man er aldri heldig som har en sykdom.

Til slutt så må jeg også nevne at bildet på bloggen er av Ozempic, ikke Wegovy.

Nyt lørdagen. Jeg har hatt varetelling og skal sjekke dette opp mot butikken, og jeg har en jobb å gjøre for finsk tv. Serien jeg deltar i kommer snart på tv, og da skal jeg skrive en liten artikkel som skal legges ut på finsk tv’s nettside før serien sendes. Så for at dette skal bli best nok, så blir det noen utkast frem og tilbake. Vi blogges i morgen.

Hvordan har det egentlig gått med vekta siden jeg startet på Ozempic igjen i september? Og hvordan har det gått med blodsukkeret? Har jeg gått ned noe, og er blodsukkeret under kontroll? Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat det siden VG har fulgt meg gjennom disse månedene, men nå har artikkelen vært på trykk, så nå kan jeg skrive litt mer om det på bloggen også.

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret. En vektnedgang er jo en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg startet på runde nr.3 i september, og for hver sprøyte jeg har satt, så har jeg vært så spent på om det samme ville skje igjen av smerter og oppkast. Denne gangen har alt gått veldig fint. Jeg har kanskje opplevd å bli bittelitt småkvalm noen få ganger, men ingen bivirkninger som sist. Jeg tror legens råd om å starte på halv dose av laveste dose var et råd som virkelig fungerte. Legen mener nok at det kan ha vært andre ting som utløste smertehelvete, men der er vi nok noe uenige. Det skjedde alltid et par, tre dager etter jeg hadde satt Ozempic. Men hvem som har rett, det får vi vel aldri svaret på.

12.1 kg har jeg tatt av meg siden september. Fra jeg gikk på vekten i september, så hadde jeg ikke vært på vekta på nesten to år. På disse to årene hadde jeg ikke lagt på meg, så på disse to årene, så snakker vi nesten 20 kg…men 12.1 kg fra september til nå. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. En del vondter er ikke der lengre, jeg kan gjøre ting uten å føle det som et slit, og før jul lå jeg på alle fire og håndvasket gulvene i huset. Det har ikke jeg gjort på evigheter.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Magen har blitt mindre, jeg har fått liv, jeg har rett og slett blitt mindre både her og der. Jeg merker det også på det mentale. Humøret mitt er blitt mye bedre. Jeg smiler mye mer. Jeg tar meg selv i å danse rundt i huset. Jeg har fått en helt annen holdning når jeg går. Med et sånt resultat etter denne vektnedgangen jeg har hatt til nå, så våger jeg å tenke bittelitt på hvordan det kan bli om jeg klarer å gå ned enda mer. Det er uten tvil en stor motivasjon. For helsen er viktigst. Det og kunne leke enda mer med prinsene mine uten å kjenne på at vekta blir en utfordring.

Det som har skjedd etter Ozempic er først og fremst at blodsukkeret mitt går ned og ikke omvendt. Heldigvis. Så gir Ozempic meg en metthetsfølelse som gjør at jeg ikke orker like mye mat. Spiser jeg for mye så får jeg intenst vondt i magen. Det å overspise det har sikkert alle kjent på, og sånn får jeg det om jeg ikke slutter å spise når magen sier at den er mett. Men av og til så får jeg denne metthetsfølelsen så plutselig, og da er jeg blitt noe for mett, og får betale for det etterpå. Men jeg spiser mye mindre enn før. Matinntaket er blitt redusert en god del, og det er en helt ny følelse. En veldig god følelse. Nesten litt sorg og fordi man ikke klarer å spise så mye av maten som er god hehe. Jeg har jo tidligere slitt litt med å stoppe selv når jeg kjenner meg veldig mett, og jeg har slitt med store porsjoner. Jeg har overspist mange ganger. Nå slutter jeg når jeg kjenner at jeg er mett, og kanskje klarer jeg å stoppe enda tidligere etter hvert. Jeg må bli kjent med meg selv på en ny måte på dette området, lære å spise på nytt på en måte.

Wegovy må på blå resept. Nå finnes det en medisin som kan hjelpe overvektige med å få et nytt liv, men staten skal ikke hjelpe alle dette hjelper. Det er langt i fra alle som har anledning til å betale denne medisinen selv. Er det ikke mellom 1700-3000 kr det koster å bruke Wegovy en mnd? Vi får et klasseskille når det kommer til hvem som kan få hjelpen. Det skal ikke være slik at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy.  Det skal ikke være en medisin for ” de rike.”

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av disse slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg. Vi må slutte å mene så mye om hva andre skal gjøre, og ikke gjøre.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøyta så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 12.1 kg siden september – jeg er så utrolig glad! I 2024 skal jeg fortsette å trene godt, være enda mer bevisst og lære enda mer. Jeg håper 12.1 har blitt mye mer på samme dato neste år.

Nyt søndagen. Her i Kristiansand skal jeg starte varetelling i nettbutikken. Ikke det gøyeste akkurat, men helt nødvendig.

Så har VG artikkelen jeg er med i om min Ozempic reise kommet ut både på VG nett, og i papirutgaven. 1.nyttårsdag som pluss artikkel på VG nett, og torsdag i papirutgaven. Planen var vel egentlig at den kun skulle ut som pluss artikkel, men onsdag fikk jeg telefon fra Aslaug som har skrevet artikkelen om at dette kom i papirutgaven dagen etter. At saken skulle på forsiden, det kunne hun også fortelle. Og torsdag var saken på forsiden i papirutgaven, og ganske mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Det var helt i starten av november at fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist i VG. Journalisten hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet om Ozempic på godt og vondt. Journalisten hadde lyst til å skrive om min reise, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi er inne i en tid hvor ingen medisiner selger mer enn slankemedisiner. Ofte er det alt det rosenrøde som blir trukket frem, men for mange er det ikke bare rosenrødt å bruke disse sprøytene. Det har jeg erfart, og journalisten ønsket å få frem også disse sidene. En ærlig historie.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Uken etter jeg fikk telefonen fra Aslaug i VG, så kom to fantastiske damer på besøk til meg her i Kristiansand. Aslaug hadde også med seg Janne som var fotograf. Vi hadde en lang, god og ærlig samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. Jeg fikk lest artikkelen før den kom på trykk for å ta en sitatsjekk, og jeg synes det ble en ærlig og fin artikkel. En artikkelen jeg kunne stå inne for. Jeg følte meg trygg på Aslaug, og vi pratet veldig lett sammen. Det var to fantastiske damer jeg hadde på besøk.

Fra VG besøket og frem til artikkelen kom på trykk, så hadde jeg sendt ukentlig rapport til Aslaug om hva vekten har vist, om jeg har hatt bivirkninger, litt om hva jeg hadde spist osv. Hver tirsdag frem til den kom på trykk så var jeg på vekta. Det å få dette sparket bak til å prøve å bli venn med vekta igjen, det har vært en veldig god ting. Venner blir vi aldri, ikke nære og gode, men vi er gode bekjente som sees en gang i uken. Og pr.nå så har jeg vært veldig fornøyd med vektnedgangen.

Mange kjenner seg igjen i historien min. Ikke bare rundt Ozempic, men også hvordan det er å være overvektig. Alle negative følelser man selv har, og hvor stygge folk rundt deg faktisk kan være. Det å fortelle meg at vi ikke skal bry oss, det skal ingen si til meg. Hvor lett er det og ikke bry seg når folk sårer deg, og er stygge mot deg fordi du bærer ekstra vekt. Jeg har ofte tatt på meg ei maske, ei maske som forteller at jeg er sterk og at ingenting når inn til meg, men det er ei maske. Jeg er sterk, uten tvil, men jeg er også sårbar. Alt preller ikke av når man blir dømt for hvordan man ser ut. Jeg tror ikke på de som sier at de ikke bryr seg. Klart man bryr seg, men så er vi forskjellige i forhold til hvordan, og i hvilken grad man lar det påvirke oss.

Jeg har fått mange meldinger etter artikkelen. Tusen takk! Jeg vet også at noen av dere nok har sendt melding til feil Heidi Rosander. Jeg har ei navnesøster i nord, og hun har visst også fått litt meldinger. Så om du har sendt melding og ikke fått svar, så er det nok fordi den er sendt til feil Heidi….

Det er spesielt å se deg selv i en såpass stor artikkel. I papirutgaven som jeg ennå ikke har fått fordi butikkene her nede ikke hadde fått VG torsdag pga det enorme snøkaoset, så var artikkelen over 4 sider. Bilder fra jeg var liten og frem til nå. Jeg hater bilder av meg selv, og det i alle sammenhenger. Når i tillegg to av bildene viste meg i en lite bra sideprofil, så fikk jeg skikkelig vondt i magen. Jeg har både litt ekstra hake, og løshud under haken, så sideprodilen min blir sjeldent vellykket. Jeg ser sånne ting. Sikkert ikke så mange andre.

Det ble en fin, og viktig artikkel. Det er så viktig å snakke om overvekt. Sette fokus på hva som kan gjøres for å hjelpe oss. Kan jeg være en stemme, og et ansikt, så er jeg gjerne det nettopp fordi dette er så viktig. Det er så mange bedrevitere der ute som vet hvorfor vi er tjukke og hvordan vi skal få drømmekroppen. Det er så mye stigma, og diskriminering. Nå har vi også fått Wegovy, men fastlegen min tror ikke den vil komme på blå resept. Ozempic og Wegovy er helt samme medisin. Ozempic er for diabetikere. Wegovy er en slankemedisin på hvit resept. Fastlegen min tror Wegovy forblir på hvit. Han tror det vil bli altfor dyrt for staten å legge denne over på blå resept, og for meg sier det alt om hvor lite overvektige blir prioritert. Nå er det endelig medisin som kan hjelpe så mange, men kommer ikke denne på blå, så forblir det en medisin for ” de rike.” Så hjelpen som mange kunne ha fått, den vil ikke staten gi. Det å se hvor mye de vil spare på at vi kommer ned i vekt, det tror jeg ikke de verken vil se, eller innrømme…regnestykket er visst ikke så viktig. Vi tjukke vi må vel bare skjerpe oss….

Jeg håper artikkelen vil være med å sette viktig fokus på at nå er det faktisk på tide at man hjelper overvektige på en helt annen måte enn man gjør i dag. Kostholdskampanjer, slankeoperasjoner og opphold på ” fatcamp ” bør kanskje byttes ut med helhetlige tilbud i kommunen der man bor, og gi de som ønsker det muligheten til å få Wegovy på blå resept.

I morgen skal jeg skrive litt mer om vekttapet mitt i løpet av perioden med Ozempic.

Nyt lørdagen!

Så er vi kommet til årets siste dag.  2023 er snart historie. Om noen timer forlater vi dette året, og banker på døren til et helt nytt år. Bak året 2024 så ligger det 366 helt blanke, og ubrukte skuddårsdagene. Vi kan ikke bestemme alt av innhold i de 366 dagene, men mye av innholdet kan vi være med å bestemme. Ting skjer som man ikke er herre over, men likevel kan vi påvirke mye.

På årets siste dag, så er det sikkert mange som ser litt tilbake på året som nå snart er historie. Man reflekterer, og tar godt vare på alle de gode minnene. Et år består av både oppturer og nedturer. Nedturene skal man ikke dvele for mye ved, men samtidig så lærer nedturene oss mye. Nedturer gjør oss sterkere. Året vi legger bak oss har garantert hatt sine nedturer for de fleste av oss. Sånn er livet. Man kan ikke gå gjennom et helt år dager uten å kjenne på at livet i blant gir deg en midt på trynet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årets siste dag er dagen hvor man tenker tilbake på året som har gått. Vi ser litt tilbake på året som har passert, vi legger planer, vi setter oss mål, og jeg tror nok fortsatt mange setter seg nyttårsforsetter. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn noen dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust.  Av og til klarte jeg å holde nyttårsforsettene litt lengre, men de holdt aldri…og når man ikke klarer nyttårsforsettene, så går man rundt resten av året og føler seg som en stor taper. Ikke sett deg for hårete mål. Sett deg realistiske mål som du vet du kan klare. Da vil du kunne kjenne på den deilige følelsen av mestring!

Mitt nyttårsforsett gjaldt alltid vekten, og der er jeg neppe alene. Når vi ved midnatt går inn i et helt nytt år, så tenker jeg at det å gå ned i vekt og trene mer er et nyttårsforsett mange av dere vil sette dere. Jeg kastet nyttårsforsetter på båten for noen år siden. Nå setter jeg meg mål. Jeg lager meg den berømte måltavlen. En måltavle som inneholder både små, og noen større mål. Måltavlen har jeg ved kontorpulten i loftsetasjen slik at jeg ser den hver dag. For meg fungerer en måltavle mye bedre. En måltavle gjør at man ikke blir like skuffet om man ikke skulle komme akkurat dit man satte seg som mål. Og jeg har mange mål for 2024, og jeg gleder meg til å sette de på måltavlen.

Måltavlen for 2024 er ikke laget ennå. Når vi er tilbake til hverdagen i det nye året, så skal jeg sette meg ned å lage den. Heldigvis er det ikke kun vekt som skal stå på måltavlen min for det nye året. Heldigvis har jeg også andre ting jeg skal fokusere på som er viktige for meg, men målet om en lettere kropp er nok fortsatt nr. 1.

For meg har 2023 vært et år med mange oppturer, spennende prosjekter, men også et år med utfordringer. Heldigvis har det ikke vært mange utfordringer, og nedturer i året vi snart legger bak oss, men 2023 startet dog ikke bra. Året startet med at jeg stod i en situasjon hvor jeg var livredd for å miste mammaen min. Mamma kom inn på sykehuset i fjor jul med influensa, og lungebetennelse, og var svært dårlig. Det ble dager i uvisshet om hvordan dette ville gå, men jeg har ei innmari sterk mor, og hun kom seg gjennom dette. Jeg er evig takknemlig. Året har også vært et år med utfordringer knyttet til oppstart av Ozempic, men nå på runde nr. 3, så ser det ut til å fungere for meg også. 2023 har også vært et år hvor jeg har kjent på skuffelser. Skuffet over personer som man trodde ville heie på meg, og støtte meg. Utfordringer vil det nok også bli i 2024, men da gjelder det å prøve og løse utfordringene på best mulig måte.

For meg var 2023 også et år hvor jeg har fått drevet nettbutikken min gjennom et helt år. Nettbutikken = drømmen min. Drømmen om en nettbutikk ble en realitet i oktober 2022, og det å kunne få en slik drøm oppfylt, det gir en bekreftelse på at det man drømmer om er mulig. Det kan ta tid slik det gjorde for meg, men jeg klarte det, og da betyr det ikke at det har tatt sin tid. Å følge drømmene sine, det har alltid vært skummelt for meg. Det har vært trygt og godt å drømme, men å ta steget fra drøm til realitet, det har vært skummelt. Da er det godt man har mennesker rundt seg som tror på deg, og som oppmuntrer deg. Noen spark bak har det også blitt, og hadde jeg ikke fått det, så er det ikke sikkert nettbutikken hadde vært en realitet akkurat nå.

Takk for 2023 alle fine lesere. Det føles som dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger og kommentarer. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus. Takk for alle som får meg til å smile, og le.

Takk for den fine mottakelsen dere har gitt nettbutikken min. Takk til alle dere som har handlet hos meg i 2023. Takk til alle dere som er blitt faste kunder. Takk for alle utrolig fine tilbakemeldinger dere gir meg. Takk til alle dere som deler videre at nettbutikken min finnes. Den reklamen, den er gull verdt. Jeg er ennå ganske ny, og ennå liten sammenlignet med de etablerte, så jeg må jobbe videre i 2024 med å gjøre nettbutikken min kjent for alle formfulle kvinner der ute, og at dere hjelper meg med det, det betyr så mye. Jeg håper også at enda flere av dere som bor her i Kristiansand av både venner, bekjente og ukjente finner veien til nettbutikken min. At dere gir nettbutikken min en sjanse. At dere vil se hva jeg kan tilby av klær til nettopp deg. Og dere som bor nært, dere kan også komme hit å se og prøve etter avtale.

GODT NYTTÅR, OG TAKK FOR 2023!!

Så var julen 2023 straks til veis ende. Julen som jeg alltid gruet meg til fordi magen alltid var i ulage etter julemat, riskrem, julekaker og julegodter. I mange år så var vel ikke det å begrense seg så veldig aktuelt. Det var kanskje like greit at at jeg aldri ville veie meg.

Jeg var spent på denne julen. Veldig spent. Spent på hvordan magen ville reagere på ribbe, og blandingen av alt som julen bringer med seg av mat. Spent på om jeg klarte å stoppe når magen sa stopp. Jeg har i tiden på Ozempic lært masse om spisemønsteret mitt, jeg har lært mye jeg ikke visste om kalorier, jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har egentlig lært meg selv å spise på en annen måte. Ikke så mye nye matvarer, men mengde og valg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Julen 2023 var veldig fin den. Julaften sammen med de to prinsene mine, datteren min og mamma. To gutter som ventet og ventet på julenissen, og gaver, og sannelig dukket ikke julenisse opp, og grøten vi satte på trappa, den hadde nisse glad og fornøyd spist opp. Julaften sammen med barn, det er glede det. Julaften bød på nydelig ribbe med fantastisk sprø svor laget av min datter. Jeg har aldri brydd meg om sprø svor. Jeg skjønner at det ser bra ut, men jeg spiser ikke svor. Multekremen hadde jeg laget, og prinsene fikk det de ønsket seg mest til dessert : Is. Jeg merket fort at jeg ikke klarte så mye julemiddag som jeg pleide, og det er jeg utrolig glad for. Og jeg stoppet når magen sa stopp. Jeg var mett til jeg la meg, så det ble ingen julekaker, eller julegodt. Jeg var så mett at jeg var mer enn fornøyd med CBs lette julebrus.

Jeg var så ” heldig ” at jeg fikk ribbe to dager på rad. I julemiddagen på 1.juledag ble det også servert ribbe, og jeg merket at det ble for mye fett. Selv om jeg spiste lite av ribbemiddagen, og kun en liten porsjon med riskrem, så ble magen min vond, og uvel. Jeg tilbragte kvelden i god stolen, skikkelig kvalm. Jeg følte flere ganger at jeg måtte kaste opp, men det gikk ikke så langt. Så jeg tror Ozempic gjør at jeg reagerer på for mye fett, noe som sånn sett bare er positivt. Med nydelig oksesteik på 2.juledag laget av min søster, så var magen min mye mer fornøyd.

Jeg spiste et par julekaker i julen. Kransekakestenger. Lysten var ikke der. Noe julegodt ble det, men langt i fra så mye som jeg har pleid å spise. Jeg kunne nok ha spist mer, men jeg klart å holde meg i tøylene, og er stolt av det. Jeg fikk julestrømpe også med både Pops, Smash, og mokkabønner, men alt ligger i skuffen i kjøleskapet sammen med all den andre sjokoladen jeg har. Jeg er så stolt over at jeg ikke rører det. Om lysten på sjokolade skulle komme, så er jeg ikke der at jeg ikke skal spise. Da tar jeg litt, men ikke alt.

Onsdag skulle jeg veie meg. Jeg kjente på hele meg at lysten til å veie meg ikke var der. Redd for hva vekten ville vise, for jeg var sikker på at jeg hadde gått opp, noe som også stemte. Samtidig ble jeg faktisk glad når jeg så at jeg ikke hadde gått opp mer enn 1 kg. Det kan jeg absolutt leve med, for jeg har kost meg i julen, og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle nekte meg noe, men samtidig stoppe når det var nok. Den ene kiloen jeg hadde gått opp, den var borte i dag. Jeg bare måtte opp på vekta igjen i dag for å sjekke, så jeg er veldig happy. Når vi også har sånn tålig kontroll på blodsukkeret, så er jeg veldig fornøyd.

Jeg har troa på at 2024 skal bli et godt år på alle plan, også når det kommer til vekt og helse. Men selv om Ozempic nå hjelper meg både med blodsukker og vekt, så må man jobbe selv også. For meg nytter det ikke og bare sette meg ned og spise, og ikke drive trening og dermed tro at vekten skal rase, og blodsukkeret bli perfekt. Så enkelt er det ikke, men det er et godt hjelpemiddel. Jeg har jo trent bra hele tiden, og skal definitivt fortsette med det. Målet er å øke treningsmengden i det nye året. Kanskje også finne nye treningstyper som jeg kan ha i tillegg.

Jeg har i dag hatt ei god kondisjonsøkt på sykkel og mølle. Jeg var på plass kl. 07. Dagen i dag skal jeg bruke til litt forskjellig. Bla så tenker jeg at jeg så smått skal starte å rydde bort julen. DET blir trist i år. I år har jeg hatt julestemning, og kost meg i julehuset mitt. Juletreet har fått en perfekt plass i stua, og står der så fint og grønt med alle kuler i dyp julerødt. Så i år har jeg skikkelig kost meg med all julepynten, men bort må den, så starter så smått i dag.

Ellers blir det jobbing i nettbutikken min, og nå er det masse salg og masse nyheter i butikken. Ta gjerne en tur innom : https://enstorrelseforstor.no/

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen på årets siste dag.

Så er dagen her. Dagen man som barn lå våken nesten en hel natt og ventet på. Det er helt stille i huset. Prinsene og mammaen ligger fortsatt og sover. Guttene var så spente da de la seg i går, og det var litt vanskelig å få sove. Å se to så forventningsfulle gutter, det er så fantastisk. Jeg er så heldig som skal få ha julaften sammen med prinsene mine.

Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det å være sammen med barn på julaften, det er helt spesielt. Kanskje kommer også nissen, noe guttene er veldig spent på. Det er en helt spesiell ro i huset, en julero som er så god å føle på. Jeg føler meg også så heldig som har familie som jeg kan feire sammen med.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Snart skal jeg i gang med kjøkkentjenesten. Klokka er 0630 når jeg skriver blogginnlegget. Straks skal jeg forberede multekremen, skrelle ferdig potetene til julemiddagen, og gjøre klart til julefrokost. Det er en sånn god, og fin stemning i huset. Man kjenner at det er julaften. Mange av tradisjonene jeg har er tradisjoner jeg har tatt med meg hjemmefra, og tradisjoner er utrolig viktige. I år blir det første julaften uten riskrem. Den lager jeg når enda flere familiemedlemmer kommer på middag 1.juledag. I år blir det multekrem, og så blir det is med nonstop til guttene. brun, hvit og rosa is til eldsteprinsen, og smoothie is til den yngste. Her skal man få det man helst vil ha. Det er jo jul.

Året vi snart legger bak oss har vært et godt år. Det begynte ikke bra med en mamma som ble lagt inn på sykehuset med influensa og lungebetennelse, og hvor det så mørkt ut i starten. Mamma er sterk, og hun kom seg gjennom dette også. Det kjenner jeg en så stor takknemlighet for. Året etter dette har vært et godt år, og jeg kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlig for nettbutikken som jeg nå har etablert, og drevet i litt over 1 år. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.

Journalisten fra VG spurte meg på telefon her om dagen om jeg gruer meg til jul. Da tenker hun på alle fristelsene som kommer på bordet. Ribba, den brune sausen, multekremen, riskremen, julekakene og julegodet.  Da vi møttes for aller første gang, så spurte hun om det samme. Jeg sa et klart nei da, men det sier jeg nok ikke nå. Nå svarte jeg ja. jeg gruer meg til jul matmessig, men jeg håper jeg har en relativt god kontroll.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Joda, jeg skal kose meg. Absolutt. Men jeg trenger ikke å overdrive, og jeg skal stoppe når jeg kjenner at jeg er mett. Bruken av Ozempic for å få kontroll på blodsukkeret, den har også hjulpet meg når det kommer til vekten, og jeg er så takknemlig for at også jeg får kjenne på denne effekten. Artikkelen i VG kommer rundt nyttår, antageligvis 1.nyttårsdag, og da kan man lese om min Ozempic reise på godt og vondt. Det som startet som et mareritt, det har heldigvis nå gått motsatt vei, og blitt en veldig god hjelp for meg. Både på blodsukker og på vekt. Jeg har mistet en del kilo på denne runden som vel nå har vart i snart 12 uker. Jeg må sannelig starte med å notere, for meg og tid er håpløst, men jeg mener 12, snart 13 uker er riktig. Fra å ha opplevd så intense smerter i begge de første rundene, så opplever jeg nå ingen bivirkninger av negativ slag, men den positive, det er vektnedgang.

Jeg vet ikke om jeg helt hadde troa når jeg startet opp runde nr.3. Jeg startet på halv dose av laveste dose, og legen min hadde rett, det fungerte. Så har jeg ta økt oppover, og er nå på 1 mg, og har stått på det i 3 uker. Så det ser ut som jeg tåler Ozempic denne gangen. Jeg blir stappmett så fort nå, noe jeg aldri har kjent på før. Mitt store problem har nettopp vært store porsjoner, og det å stoppe når jeg har vært mett. NÅ har jeg ikke noe valg. Jeg må stoppe. Jeg blir så mett så mye fortere enn før. Porsjonene er så mye mindre. Et par ganger har jeg spist mer enn magen har sagt ja til feks når mamma lager hønsefrikase, men så dumt av meg, for jeg hadde skikkelig vondt etterpå. Så jeg lærer hele veien, og jeg lærer meg porsjoner, lærer meg å stoppe når magen sier stopp. Og det er stor forskjell på dagens porsjoner og størrelsen på porsjonene før Ozempic. Matbudsjettet er blitt mindre. Jeg trodde jeg visste mye, men jeg har mye å lære om hva diverse matvarer inneholder. Mye overrasker meg begge veier.

I en skuff i kjøleskapet ligger masse sjokolade. Sjokoladeplater, Smash, bamsemums, Kina. Det har ligget der lenge, veldig lenge. Det frister ikke, så det er ingen fare for at jeg går bananas. I en annen skuff på kjøkkenet ligger det litt chips, og ostepop. Jeg snoker ikke lengre. Jeg går ikke og småspiser. Men lysten på salt, den er der, og jeg unner meg popcorn og litt chips i helgene. Og skulle jeg få veldig lyst på chips, så tar jeg en hånd om jeg vil. Eller noen peanøtter uten salt. Men søtt og salt, der spiser jeg veldig lite nå. Jeg har riskjeks som jeg spiser en del av, og jeg elsker røde, chrispy druer. Og Pepsi Max’en min, den er trofast ved min side.

Jeg spiser god mat. Ingen diett, men naturlig mindre. Jeg noterer alt jeg spiser, og alt jeg trener i Lifesum appen. Der er jeg veldig flink. Alle måltider. Hver dag. Den gjør meg bevisst. Vektnedgangen jeg har fått, den er jeg veldig fornøyd med. Klærne er blitt mye løsere, og jeg får på meg klær jeg ikke har passet før. Kroppen min fungerer så mye bedre. Det er som om jeg har fått en ” ny ” kropp. Knytte lisser uten å pese, jeg kan ligge på alle fire og håndvaske gulv, jeg ” spretter ” opp av stolen og har fått en helt annen holdning når jeg går og beveger meg. Jeg kjenner på lysten til å danse over gulvene hjemme, humøret er så mye bedre. Treningen fungerer bedre. Selvtilliten er og på bedringens vei. Det å ha mistet en del kilo, det gjør noe med meg på en positiv måte.

Jeg skal kose meg i julen, men jeg kommer til å bli naturlig mett, og da stopper jeg. Litt søtt blir det nok også, men jeg skal være fornøyd med litt, og prøve å unngå at vekten går mye opp. Noe vil det sikkert bli, men jeg merker at jeg er veldig opptatt av å følge med på vekta, men jeg veier meg ikke mer enn en gang i uken. Hver onsdag.

Jeg ser frem til det nye året, og jeg skal fortsette å trene 4-5 ganger i uken. Håpet er at jeg også kan komme meg ut å gå mer. Jeg er takknemlig for hjelpen Ozempic gir meg både for å bedre blodsukker, og for vekten. ” Du er heldig som får den på blå ” sa en bekjent til meg. Vel, heldig og heldig. Det er jo forhøyet blodsukker som gjør at jeg bruker den, og man skal jo være glad for at man ikke har det tenker jeg.

Prinsene er kommet hit for å feire jul. De gleder seg så til morgendagen, og mommo gleder seg så til å få lov til å feire dagen sammen med dem. Tid med guttene betyr så mye for meg, og jeg er så heldig som har disse to guttene i livet mitt.

Kos dere på denne lille julaften. Vi blogges i morgen.