Ikke akkurat sexy….

Noen dager føles beina mine som bly. Ikke fordi jeg har gått langt, men fordi kroppen husker alt som har skjedd – som da lymfeknuter ble fjernet under kreftbehandlingen i 2002, og lymfødemet slo til. I starten var det nesten umulig å akseptere. Frustrerende, slitsomt og vanskelig å forstå. Jeg hadde vondt, følte meg tung og var stadig bekymret for at beina ikke skulle fungere. Men etter mange år har jeg lært meg å leve med det – og funnet rutiner som gjør hverdagen mye lettere. Og vektnedgangen har utvilsomt gjort hverdagen min med lymfødem mye lettere.

Hva er lymfødem?

Lymfødem er hevelse som oppstår når lymfesystemet ikke klarer å transportere væske effektivt. Lymfesystemet fungerer som kroppens “avløp” – det drenerer væske, fett og avfall fra vevet tilbake i sirkulasjonen. Når lymfeknuter fjernes eller skades, som etter kreftbehandling, kan dette systemet svikte. Resultatet er at væske samler seg i vevet, ofte i armer eller bein.

Hos meg har det gitt tyngre, hovne bein som krever litt ekstra omtanke hver dag. Lymfødem er kronisk, jeg vil ha lymfødem, og det vil alltid være en del av livet mitt, men med gode rutiner kan man faktisk leve et helt normalt liv. Det handler om å lære kroppen sin å fungere på en ny måte, og å finne løsninger som passer for ens egen hverdag.

Kompresjon – en hverdagshelt, men ikke sexy

En stor del av livet med lymfødem handler om kompresjon. Kompresjonsstrømper hjelper væsken tilbake i lymfesystemet, reduserer hevelse og forebygger ytterligere ødem. Mange har spurt meg om hvilke strømper jeg bruker, og sannheten er: de ser ikke alltid ut som man skulle ønske, men de gjør beina godt – og det er det viktigste.

Jeg bruker ulike typer kompresjon avhengig av situasjon:

Hverdager: Elvarex fra Jobst, klasse 3. Gir fast kompresjon som holder beina i sjakk.

Sommer, trening eller dager når beina føles gode: Elvarex Soft, klasse 3. Tynnere og lettere å bevege seg med.

Nettene, høst og vinter: Nattstrømpene Relax fra Jobst. Fredag fikk jeg nye – lys rosa! Bare det å åpne pakken og se fargen gjorde meg glad. Små ting som dette kan virkelig lyse opp dagen.

Jeg har gått fra knestrømper til lårstrømper, og de har virkelig blitt en del av hverdagen min. Når kvelden kommer, da ryker de av – selv om man kanskje burde hatt dem på til leggetid. Det orker ikke jeg, og det går helt fint. Kompresjon skal ikke være en byrde, men en hjelp som gjør at beina føles lettere. Nå synes jeg er faktisk at kompresjonen er behagelig å ha på seg. Øverst er det silikon som gjør at strømpene sitter som de skal. Jeg har aldri opplevd at de sklir ned. Strømpene er jo også lagd til meg og mine bein. Fysioterapeuten tar mål, så strømpene er målsydde og kan ikke kjøpes på apotek feks.
Bildet av de sorte strømpene viser en tykk og en tynnere kompresjonsstrømpe. De ser kanskje ikke så ulike ut, men det er stor forskjell. Den rosa, det er nattstrømpen.

 

Hverdagsøyeblikk med kompresjon

Morgenen starter ofte med en liten rituale: på med strømper, justere, sjekke at de sitter som de skal. Det tar noen minutter, men når de først er på, kjenner jeg hvordan beina blir lettere. Det er nesten som magi. Kompresjon gir trygghet – beina holder seg under kontroll og jeg føler meg mye friere i bevegelsene.

Men så er det de kveldene. Etter en lang dag med kompresjon, vil jeg bare dra strømper av, sette meg ned og kjenne på beina. Og det gjør jeg. Selv om strømpene burde ha vært på også på kvelden, så velger jeg å gi beina litt frihet. Det er en balanse mellom det medisinske og det menneskelige.

Ødem og vektnedgang

Etter vektnedgangen har ødemet også blitt mindre. Mindre fettvev gir mindre trykk på lymfesystemet, slik at væske lettere dreneres. Dette har gjort hverdagen min mye mer komfortabel. Små ting som å kunne ta en lengre tur uten at beina hovner opp, gjør en stor forskjell. Det er også en påminnelse om at kroppen responderer veldig bra på det man gjør – og at selv små forbedringer kan ha stor betydning. Hverdagen min med lymfødem har utvilsomt blitt mye lettere etter en stor vektnedgang. Hvor fantastisk det er, det er nesten vanskelig å beskrive.

Trening med lymfødem

For meg fungerer trening veldig fint med ødem, så lenge man tilpasser intensitet og øvelser. Jeg går turer, trener styrke, hopper på trampoline, sykler og gjør vanngym. Kompresjonsstrømpene gjør det lettere å holde beina aktive uten å forverre hevelsen.

Trening gir også en psykisk gevinst. Det er lett å bli frustrert når beina føles tunge, men hver tur, hver økt og hver liten aktivitet minner meg om at kroppen kan mye mer enn jeg tror.

Å leve med lymfødem

Livet med lymfødem har utfordringer. Det er frustrerende til tider, og man kan føle seg begrenset av og til. Men med gode rutiner, riktig kompresjon og små justeringer så finner man den balansen man trenger. Små gleder – som en ny rosa strømpe, en god treningsøkt eller følelsen av å bevege beina fritt – blir ekstra viktige.

Jeg har lært meg å leve med kompromisser. Kompresjonsstrømper må på hver dag, men jeg slipper dem når kvelden kommer. Og jeg har lært å lytte til kroppen – den gir signalene man trenger, hvis man bare er oppmerksom.

Lymfødem i hverdagen – små og store øyeblikk

Noen dager er helt klart både tunge og frustrerende, men jeg opplever at de fleste dager, så går beina nesten umerkelig lett, og man glemmer nesten at kompresjon er på. Små ting som en ny strømpefarge, en treningsøkt som gikk bra, eller følelsen av å gå en lengre tur uten smerter, blir ekstra viktige. Og igjen, så har jeg fått en mye bedre hverdag med lymfødemet de to siste årene. Når frustrasjonen skulle dukke opp, så prøver jeg å finne frem takknemligheten. Takknemligheten for at kreften ble oppdaget så tidlig som den ble, for at operasjonen gikk så fint, og for livet jeg fikk i gave på ny.

Kompresjonsstrømpene ser kanskje ikke ut som noe man ville valgt for stilens skyld, de er ikke akkurat sexy, men de gjør beina lett og hverdagen mye enklere. Lymfødem er en del av livet mitt, men det definerer ikke hvem jeg er.

Nyt dagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Nå har jeg det beintøft

Jeg skal være helt ærlig med dere – akkurat nå har jeg det beintøft. Det er en mental kamp hver eneste dag, og det har vært mange tårer i det siste. For uansett hva jeg gjør, så står vekta stille. Og sånn har det vært i over et halvt år nå.

Jeg trener hver dag. Jeg går alltid minst 10 000 skritt. Jeg varierer treningsformene, spiser fornuftig, og prøver virkelig å gjøre alt «riktig». Likevel skjer det ingenting. Vekta har stått bom fast – og det tærer mentalt. For man vet jo at man gjør jobben, men kroppen svarer ikke lenger.

Jeg har brukt Wegovy i to år nå, og jeg har gått hele doseskalaen opp til maks dose på 2,4 mg. Det som frustrerer meg mest, er at det ikke har gjort noen forskjell. Jeg kjenner ikke lenger den samme mettheten. Før ble jeg fort mett, hadde lite cravings, og kjente at kroppen spilte på lag. Nå tar det lenger tid før jeg kjenner meg mett, og jeg spiser mer enn før. Der ligger nok mye av utfordringen.

Fastlegen min sier at vektnedgangen jeg har hatt – over 60 kilo totalt, og 36 av dem de to siste årene – tilsvarer resultatet etter en fedmeoperasjon. Det er faktisk ganske enormt. Jeg vet jeg har gjort en utrolig jobb, og jeg er stolt av det. Men når kroppen sier stopp, er det vanskelig å kjenne på stolthet. Det føles mer som å stå fast i gjørma, uten å vite hvordan jeg skal komme meg løs.

Ja, tanken på fedmekirurgi har dukket opp. Ikke fordi jeg ikke har gjort nok – men fordi jeg gjerne skulle klart å gå ned de siste 20 kiloene. Samtidig spør jeg meg selv: er det verdt risikoen for 20 kilo? Jeg tror ikke det. Jeg har jobbet hardt for dette. Jeg har endret livsstil, og jeg har oppnådd mer enn jeg trodde var mulig. Men det betyr ikke at det ikke er tungt likevel.

Nå skal jeg gå tre uker til på 0,5 mg Wegovy. Hvis ingenting skjer, så er neste steg å prøve Mounjaro. Jeg tviler, men jeg prøver alt nå.

Mounjaro er et nytt legemiddel som mange har begynt å bruke etter at Wegovy sluttet å virke som før. Forskjellen er at Mounjaro virker på to hormoner – GLP-1, som Wegovy også gjør, og GIP, som påvirker hvordan kroppen bruker energi og fett. Den kombinasjonen kan gi en ny metthetsfølelse, bedre blodsukkerkontroll og i noen tilfeller et nytt vekttap der alt har stått stille.

Kanskje kan det være et håp også for oss som har stagnert. Jeg vil tro, men tør nesten ikke. For samtidig som jeg håper, er jeg også livredd. Livredd for å gå av sprøyta. Livredd for å miste kontrollen og se kiloene snike seg på igjen.

Jeg vet at vekta svinger. At kroppen holder på væske, at hormoner, søvn og stress spiller inn. Jeg vet at tallene kan variere flere kilo uten at det egentlig betyr noe. Men etter seks måneder uten endring, er det vanskelig å ikke la vekta styre følelsene. Jeg vil ikke at et tall skal definere verdien min – men det er lettere sagt enn gjort.

Må jeg trene mer? Forbrenne mer? Jeg prøver å ikke tenke for mye på at jeg må trene mer, men heller smartere. Variere mer, kanskje hvile mer, og fortsette å styrke kroppen. Forbrenning handler ikke bare om antall timer på mølla, men om balanse.

Jeg prøver å ha fokus på porsjonskontroll – for der vet jeg at utfordringen ligger. Og jeg prøver å være snillere med meg selv. For jeg har faktisk gjort en enorm reise.

Akkurat nå har jeg det beintøft. Det er tårer, frustrasjon og en følelse av å ikke komme videre. Men jeg vet også at dette bare er en del av reisen. At kroppen trenger tid. At jeg må finne tilbake til troen på at det går – for det gjør det.

Jeg har klart det før, og jeg skal klare å komme meg videre. For dette handler ikke lenger bare om kilo. Det handler om helse, livskvalitet og å ikke gi opp – selv når alt føles tungt.

Til deg som også står fast akkurat nå – du er ikke alene. Jeg vet hvor tungt det føles når vekta ikke rikker seg, selv om du gjør alt riktig. Det er så lett å kjenne på frustrasjon, skuffelse og tvil. Å tenke positivt, og minne seg selv på alt man har fått til, er ikke alltid lett. Noen dager er det faktisk helt umulig.

Jeg vet at man i perioder har lyst til å gi opp. Kaste vekta vegg imellom. Skrike. Gråte. For man blir så lei. Og det er faktisk lov. Det er lov å være lei seg, lov å ha dårlige dager, lov å kjenne på alt det vonde. For dette er en tøff reise, og den går ikke alltid rett frem.

Men vit at kroppen din fortsatt jobber, selv om tallene står stille. Og at du har kommet langt, mye lenger enn du kanskje klarer å se akkurat nå. Vi må ikke glemme alt vi allerede har mestret – for det er enormt.

Jeg vet hvor tøft det er. Jeg kjenner det selv. Men jeg vet også at vi kan reise oss igjen. Ett steg, én dag av gangen. Vi har kommet for langt til å gi opp nå. 💛

Nyt dagen der du er! Vi blogges i morgen!

Hva er greia egentlig?

Jeg ser dem overalt.

SHEIN.

Annonsene dukker opp i feeden min, jeg får dem på Instagram, Facebook, og til og med på TikTok. Kvinner i alle aldre viser fram klær de har bestilt, mange med store smil og «se hva jeg fikk for under 200 kroner!». Og jeg må innrømme det – jeg blir nysgjerrig.

For jeg ser jo mye fint. Masse fint, faktisk.

SHEIN viser moderne klær i alle størrelser, inkludert plus size, og det er i seg selv noe som får meg til å stoppe opp. Det er fremdeles ikke alltid lett å finne klær som både sitter pent og føles gode å ha på – plagg som virkelig treffer stilen man ønsker, med fine snitt, detaljer og farger.

Hos SHEIN ser det ut som de har skjønt det.

Klærne ser trendy ut, modellene er i ulike størrelser, og utvalget virker endeløst. Jeg har sittet flere kvelder og bladd meg gjennom side etter side med kjoler, jakker, topper og bukser – og tenkt at dette ser jo faktisk lovende ut.

Det som frister meg mest, er at SHEIN har mange plagg som ser moderne og stilfulle ut i plus size – noe som ikke alltid er lett å finne i andre butikker. Her finnes snitt, farger og detaljer som virkelig ser ut som de er designet med tanke på variasjon og stil, og det gjør meg nysgjerrig på hvordan de faktisk sitter i virkeligheten.

Men så kommer den lille stemmen:

Er det for godt til å være sant?

Jeg vet jo at SHEIN får mye oppmerksomhet, både på godt og vondt. Noen sier de elsker det – de får masse for pengene, klærne passer overraskende bra, og de finner stadig nye favoritter. Andre igjen forteller om tynne stoffer, merkelige snitt og klær som ikke ligner på bildene i det hele tatt. Jeg har lest alt fra «beste kjøpet noensinne» til «aldri igjen».

Og jeg? Jeg sitter midt imellom.

For jeg har aldri bestilt derfra. Jeg har vært så nære mange ganger, men så har jeg lukket siden igjen fordi jeg rett og slett ikke vet hva jeg får. Er kvaliteten like tynn som prisen er lav? Er størrelsene til å stole på, eller ender man med klær som passer en helt annen kropp enn den man har?

Det som frister, er jo at prisene er så lave at man nesten får lyst til å ta sjansen. Og mye klær ser utrolig flotte ut. Samtidig har jeg blitt litt lei av å bruke penger på klær som ser fine ut på nett, men som ender i skapet etter én vask. Vi som bruker plus size blir jo ekstra glade når vi faktisk finner klær som sitter fint – og det føles litt ekstra kjipt når de ikke lever opp til forventningene.

Men likevel – jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at nysgjerrigheten min kommer til å vinne til slutt.

Jeg kommer til å bestille.

Jeg tror jeg skal gjøre det ordentlig – velge noen forskjellige plagg, i ulike typer stoff og snitt, og så gi dere en helt ærlig oppsummering. Ingen filter, ingen reklame, bare sånn som jeg alltid gjør det. For jeg vil vite hva som egentlig skjuler seg bak alle de lekre bildene og lokkende prisene.

Kanskje blir jeg positivt overrasket. Kanskje finner jeg faktisk noen plagg som sitter fint, føles gode og ikke koster skjorta. Eller kanskje det blir et sånt «én gang og aldri mer»-eksperiment. Uansett – jeg skal finne det ut, og dere skal få være med.

Så får vi se om SHEIN er verdt hypen, eller bare nok et eksempel på at ting kan se bedre ut på skjerm enn i virkeligheten.

Har du handlet på SHEIN før?

Da vil jeg veldig gjerne høre hva du synes – hvordan var kvaliteten, størrelsene, leveringen?

Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet – for jeg vet jeg ikke er den eneste som sitter og lurer 💛

Lag deg en god dag du er! Her blir det familieselskap med feiring av prinsene som begge har hatt bursdag den siste uken. Vi blogges til lørdag!

Puls, svette og et stort smil

Reklame | Trendrehab

Trening har sjelden fått meg til å le før. Men nå? Nå smiler jeg gjennom hver økt.

Trampoline-trening har tatt meg med storm. Hvem skulle trodd at det å hoppe, danse og bevege seg på en trampoline kunne være så morsomt, så effektivt og så svett på én gang?

Mestring og glede

Øktene mine er alt annet enn kjedelige. Jeg danser, marsjerer, går, løfter knær – og ja, jeg hopper! Ikke høye hopp, men nok til at jeg kjenner mestringsfølelsen boble. Jeg trodde faktisk ikke at jeg kunne hoppe lenger, men følelsen når jeg oppdaget at det kan jeg – den var helt fantastisk! Jeg koser meg som en unge når jeg hopper intervaller i øktene. Trampolinen har en sånn myk “vuggingen” , noe som gjør bevegelsene både behagelige og morsomme, og jeg kjenner at hele kroppen jobber på en helt ny måte.

Trygghet og kontroll

Trampolinen som jeg har, den har et stort håndtak. Håndtaket bruker jeg mye, og det gir meg trygghet og stabilitet. Det gjør at jeg kan utfordre meg selv litt mer uten å være redd for å miste balansen. Jeg har egentlig dårlig balanse. PÅ trampolinen kan man egentlig trene mange av styrkeøvelsene som man kjenner, og jeg har ulike programmer som jeg prøver å følge, men mye av treningen er også fri trening, at jeg setter sammen programmet selv. Så på trampolinen blir det små hopp, kne løft, spark i baken, ulike gå-intervaller, litt lett aerobic, styrkeøvelser og marsjer – og det beste er at alt kan tilpasses dagsformen. Noen dager går det rolig, andre ganger tar jeg i litt ekstra og virkelig får opp pulsen.

Effektiv trening med høy forbrenning

Ikke la deg lure av den lille trampolinen – her jobber kroppen hardt! Pulsen stiger raskt, og jeg svetter mye. En økt på 20–30 minutter er mer enn nok til å kjenne at kroppen får kjørt seg. Trampoline-trening gir høy forbrenning, jeg trener kondisjon og styrke samtidig, og aktiverer mange små støttemuskler man kanskje ikke visste at man hadde. Jeg blir skikkelig svett – og det føles så godt!

Skånsomt og passer for alle

En av grunnene til at jeg liker trampoline-treningen så godt, er at den er utrolig skånsom. Den dempede spretten tar bort mye av belastningen på knær, hofter og rygg, samtidig som musklene får jobbet. Det gjør at treningen passer for nesten alle – uansett alder, vekt, form eller erfaring. Du bestemmer selv tempoet og intensiteten, og kan bygge opp øktene gradvis. Man må jo ikke hoppe, men bare det å gå på den er utrolig god trening, og man får det myke underlaget når man går..men jeg kjenner øktene i beina etterpå.

Lett å komme i gang hjemme

En annen stor fordel er hvor enkelt det er å trene hjemme. Du trenger bare trampolinen – og litt plass. Jeg setter på musikk, og så er jeg i gang. Det føles ikke som trening i det hele tatt – mer som en liten dansetime, bare med ekstra puls og svette! Du kan lage din egen rytme, følge programmer, følge treningsvideoer eller bare gjøre det som føles naturlig for kroppen den dagen.

Følelsen etterpå – ren glede!

Etter øktene kjenner jeg meg både sterkere og lettere – både fysisk og mentalt. Pulsen har fått kjørt seg, kroppen har jobbet, og jeg har hatt det gøy samtidig. Det gir energi, overskudd og en fantastisk følelse av mestring. Den kombinasjonen av glede, svette og stolthet etterpå – det er gull verdt.

Trampoline-trening har blitt en stor favoritt for meg. Det er morsomt, variert, effektivt og skånsomt. Så hvis du ikke har prøvd det ennå, det kan anbefales varmt! Ta tak i håndtaket, sett på musikken du liker best – og bare hopp i det. Jeg lover deg: du kommer til å smile underveis! 💪✨

Rabattkode til deg som vil prøve

Hvis du har lyst til å teste trampoline-trening selv, kan du nå få 20 % rabatt på trampolinene til Trendrehab. I tillegg til den jeg har, så er det også ei trampoline med et lite håndtak. Den kan nok gi noe mer bevegelsesfrihet om du føler for det, feks om du vil ha mye høye hopp. 20% får du om du bruker rabattkoden heidirosander. Jeg legger ved linker under innlegget slik at du enkelt finner trampolinene- Jeg har noen treningsprogrammer som jeg gjerne kan dele med deg som har lyst til å starte trampolinetrening. Og trampolinene, de er super enkle å montere, og de kan fort legges sammen igjen etter bruk om du ønsker det. Og rabattkoden, den gjelder forøvrig på alle Trendrehab sine produkter.

Sammenleggbar trampoline 102 cm – maks vekt 150 kg

Sammenleggbar trampoline 106 cm med håndtak

Alt er ikke bare rosa….

🩵 Små seire, store lærdommer – slik har den siste måneden egentlig vært

Noen måneder flyter bare fint. Andre føles som en kamp mellom det man vil, det man får til – og det man orker. September disse dagene i oktober har vært en sånn miks for meg. Litt fremgang, litt frustrasjon, men mest av alt: læring.

Jeg tror mange av oss er altfor flinke til å se på alt vi ikke får til. Vi glemmer de små tingene vi faktisk mestrer midt i alt kaoset. Derfor ville jeg samle tankene mine litt –  ikke fordi alt har gått perfekt, men fordi jeg har innsett at det er nettopp i de uperfekte ukene jeg lærer mest.

💪 Det som faktisk gikk bra

Treningen. Jeg må faktisk si det rett ut – jeg er stolt. Det er sjelden jeg ikke har lyst til å trene, og det er en stor seier i seg selv. Den følelsen av at kroppen vil, at hodet gleder seg, og at det ikke føles som et ork – det er verdt alt arbeidet jeg har lagt ned.

Jeg har funnet en rytme som funker for meg. Ikke fordi jeg presser meg, men fordi jeg har variasjon. Jeg går turer med staver, trener styrke, sykler inne, går på mølle, gjør vanngym – og nå har jeg til og med fått trampolinen i hus. Det å kunne velge ut fra dagsform og humør gjør at jeg ikke går lei. Det er det som holder gnisten oppe, og det er kanskje den viktigste lærdommen av alle: Variasjon skaper mestring.

Jeg har også kjent litt mer på metthetsfølelsen de siste to, tre ukene– og det har vært godt, men kanskje også tilfeldig. Det gir et lite glimt av hvordan kroppen kan fungere når alt spiller på lag.

🤷‍♀️ Det som ikke gikk som planlagt

Cravings. Det er kanskje det som har vært mest frustrerende denne perioden. Etter lang tid med Wegovy har jeg kjent at effekten ikke er som før. Lysten på mat og småspising har økt veldig, og det tærer litt på motivasjonen. Kroppen prøver å dra meg tilbake dit jeg var, men jeg nekter å gi etter.

Jeg har nå – sammen med min fantastiske fastlege, som virkelig er på mitt lag – bestemt meg for å teste 0,5 mg Wegovy i fire uker.  Vi ønsker å se hvordan kroppen reagerer når dosen justeres litt ned, og om metthetsfølelsen kan mer stabil. Sikkert ikke, men verdt et forsøk. Det handler om at målet må være å klare seg uten, og det å bruke slankemedisin, det er dyrt.

Men hvis jeg merker at jeg blir enda mer sulten, får sterkere cravings eller begynner å gå opp i vekt, så skal jeg faktisk prøve Mounjaro, etter forslag fra fastlegen. Planen er da 5 mg. Jeg kjenner at jeg er klar for å finne ut hva som faktisk fungerer best for meg, og om slankesprøytene i det hele tatt gir meg noen effekt nå – ikke bare fortsette på autopilot fordi “det er det jeg alltid har tatt”.

Jeg synes det er viktig å være åpen om dette. Mange står i akkurat samme situasjon, og det er ikke svakhet å prøve noe nytt. Det handler om å lytte til kroppen – og ta grep når noe ikke lenger fungerer slik det skal.

💬 Litt om forskjellen mellom Wegovy og Mounjaro

For de som ikke kjenner forskjellen: Wegovy og Mounjaro virker ganske likt, men det er faktisk en viktig forskjell i hvordan de jobber i kroppen. Wegovy inneholder semaglutid, som etterligner hormonet GLP-1. Det hjelper med å dempe appetitten, gi metthetsfølelse og bremse magesekktømmingen.

Mounjaro, derimot, inneholder tirzepatid, som påvirker to hormoner – både GLP-1 og GIP. Det betyr at den jobber på litt flere områder, blant annet med insulinfølsomhet og fettforbrenning, og mange opplever at de får sterkere og mer stabil metthetsfølelse med Mounjaro.

Jeg vet at flere har merket at Wegovy mister litt effekt etter en stund, og det er nok derfor mange vurderer å bytte. For noen gir Mounjaro en ny start – mindre cravings, bedre kontroll og mer energi. Men som med alt annet: det er individuelt, og jeg gjør dette i tett samarbeid med min fastlege, vi spiller på lag sammen. 

Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min vil reagere på disse ukene med lav dose Wegovy, og hva jeg eventuelt vil merke hvis jeg går over til Mounjaro etterpå.

💬 Har du erfaring med dette?

Jeg vet at mange av dere som leser, også bruker medisiner som Wegovy eller Mounjaro – og kanskje står dere midt i de samme tankene som meg. Har du gått over på Mounjaro med suksess? Hvordan opplevde du endringene i cravings, metthet, trening og motivasjon?

Del gjerne din erfaring i kommentarfeltet eller send meg en melding 💌 Det kan bety mye – både for meg og for andre som prøver å finne sin vei videre.

🌱 Veien videre

Selv om cravingsene har utfordret meg, og kroppen mange ganger tester tålmodigheten min, føler jeg meg likevel sterk. Treningen gir meg glede, energi og mestringsfølelse – og den minner meg om hvor langt jeg faktisk har kommet.

Neste uke og de kommende fire ukene blir et nytt eksperiment med 0,5 mg Wegovy, og jeg går inn i det med nysgjerrighet og åpenhet. Samtidig vet jeg at Mounjaro er et alternativ dersom kroppen min trenger det. Det føles godt å ha en plan, og å vite at jeg ikke står alene – og jeg har erfaringene mine og små seire å bygge videre på.

Dette handler ikke om perfeksjon, men om å lære å lytte til kroppen, feire fremgang – og å gi seg selv litt ekstra raushet på de dagene ting ikke går som planlagt. Hver dag, hver treningsøkt og hvert valg teller, og sammen blir det små skritt mot forhåpentligvis større resultater.

Til deg som leser

Kanskje du også kjenner deg igjen i følelsen av å stå litt fast, men samtidig vite at du er på vei? Da håper jeg du gir deg selv litt ekstra raushet. Fremgang handler ikke bare om tall – det handler om å stå i prosessen, selv når det går sakte.

Nyt dagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Treningsformen du vil elske

Jeg har lenge hatt lyst til å supplere treningen min med noe som både er gøy, effektivt og skånsomt for kroppen. Noe som gir energi, får pulsen opp – men som ikke sliter på knær, hofter eller rygg. Nå har jeg endelig fått trenings­trampolinen min fra Trendrehab, og jeg må bare dele opplevelsen – for dette er virkelig en treningsform som gjør noe med kroppen og humøret!

Førsteinntrykket var nesten som å hoppe tilbake til barndommen. Det føltes lett og lekent, nesten som å leke – men etter bare noen minutter merket jeg hvor effektiv treningen faktisk er. Pulsen steg, kjernemuskulaturen jobbet, og balansen utfordres på en måte jeg sjelden opplever på vanlig trening. Lyden av sprettene, den lille svingen i kroppen – alt føltes energigivende.

Hvorfor trampoline-trening er så unik

Trampoline-trening, også kalt rebound-trening, er mer enn bare hopping. Forskning viser at denne typen trening kan:

  • Forbrenne kalorier effektivt: Opptil 70 % mer enn jogging, selv om det føles lettere. For eksempel kan en moderat økt på 30 minutter forbrenne omtrent 200–250 kalorier, mens en mer intensiv økt kan ligge på 300–400 kalorier.

  • Styrke hele kroppen: Kjernemuskler, ben, balanse og koordinasjon jobber kontinuerlig.

  • Være skånsom for leddene: Spretten absorberer støt, så knær, hofter og rygg belastes minimalt.

  • Forbedre sirkulasjon og lymfedrenasje: Kroppen kvitter seg med avfallsstoffer, og du kan merke mindre væske i bena.

  • Redusere stress og øke velvære: Den lekne bevegelsen gjør treningen morsom og motiverende.

  • Tilpasse intensitet til alle nivåer: Nybegynnere, viderekomne, unge, eldre – alle kan hoppe i sitt tempo.

Kort sagt: trampoline-trening er en helhetlig, morsom og effektiv treningsform som kombinerer glede, mestring og resultater.

Hvem passer trampoline-trening for?

Det beste med trampolinen er at alle kan bruke den.

  • Nybegynnere: Start rolig med håndtaket, øk sprett og tempo gradvis.

  • Viderekomne: Kortere intervaller, lengre økter eller mer intensiv trening.

  • Høy kroppsvekt: Den store modellen tåler opptil 150 kg, den kompakte opptil 130 kg.

  • De med leddplager eller stive muskler: Skånsom sprett gjør det trygt og behagelig.

  • Alder: Egner seg for både unge og eldre – intensitet kan tilpasses individuelt.

  • Alle som vil ha gøy hjemme: Dette er trening som føles lekende, men som gir ekte effekt.

Trampoline-trening og helseutfordringer

Trampoline-trening kan være spesielt nyttig for personer med ulike helseutfordringer:

  • Lymfødem og lipødem: Den skånsomme spretten stimulerer lymfesystemet og kan bidra til bedre væskedrenasje i ben og armer.

  • Stive ledd eller leddplager: Den lave belastningen på knær, hofter og rygg gjør trening tryggere enn mange andre aktiviteter.

  • Overvekt eller høy kroppsvekt: Trampolinen tåler opptil 150 kg (stor modell) og 130 kg (kompakt), og sprettabsorpsjonen gjør det enklere å komme i gang med trening uten smerter.

  • Redusert kondisjon eller energinivå: Selv korte økter gir pulsøkning og energiboost, samtidig som kroppen styrkes gradvis.

  • Stress eller nedsatt velvære: Den lekne bevegelsen og mestringsfølelsen bidrar til mental helse og glede.

Kort sagt: trampoline-trening kombinerer trygghet, skånsomhet og effektivitet, og kan tilpasses de fleste helseutfordringer.

To modeller – begge med håndtak og sammenleggbare

Trendrehab tilbyr to modeller som passer ulike behov:

  • Stor trampoline: Solid håndtak, tåler opptil 150 kg, stabil og trygg – perfekt for lengre eller mer intensiv trening.

  • Kompakt trampoline: Mindre håndtak, tar minimalt med plass, tåler opptil 130 kg – perfekt for små hjem eller som lett og fleksibel løsning.

Begge modellene er sammenleggbare og superenkle å montere. Jeg ble overrasket over hvor raskt jeg hadde min klar til bruk. Når økten er ferdig, kan den enkelt brettes sammen og settes bort – genialt for hjemmebruk.


Min første treningsopplevelse

Å hoppe på trampolinen føles nesten som lek, men kroppen jobber virkelig. Pulsen øker, svetten kommer, og kjernemuskulaturen utfordres hele tiden. Jeg kjenner at balansen blir bedre, og energien stiger etter bare noen minutter.

Jeg liker også hvordan øktene kan tilpasses dagen min: noen korte sprett på 10–15 minutter når jeg har lite tid, eller lengre økter som oppvarming før styrke eller sykling. Det føles som en liten pause fylt med energi, men kroppen får skikkelig effekt samtidig.

Fordelene oppsummert

Dette er grunnen til at jeg kommer til å bruke trampolinen flere ganger i uka:

  • Energi og glede: Hoppingen gjør deg glad mens du trener.

  • Skånsom trening: Perfekt for deg som vil trene effektivt uten å belaste leddene.

  • Styrke og balanse: Hele kroppen utfordres, fra små stabiliseringsmuskler til kjernen.

  • Forbrenning og kondisjon: Pulsen øker raskt, og du merker resultatene.

  • Fleksibilitet: Du bestemmer selv intensitet og varighet, perfekt for hjemmeøkter.

  • Stressreduksjon og velvære: Den lekne spretten gjør trening motiverende og morsom.

Jeg merker allerede at jeg føler meg sterkere, mer oppløftet og energisk etter øktene – og jeg gleder meg til å bruke trampolinen i hverdagen fremover.

Tips og ideer til å bruke trampolinen

  • Korte daglige økter på 5–10 minutter gir energiboost og oppfrisker kroppen.

  • Intervalløkter med korte, intensive sprett forbedrer kondisjon og forbrenning.

  • Bruk som oppvarming før styrke eller sykling – kroppen er klar og aktiv.

  • Kombiner med små øvelser på trampolinen, som knebøy, sidesteg eller roterende sprett, for ekstra utfordring.

  • Gjør det til en liten, morsom pause i hverdagen – plutselig har du fått en effektiv økt uten å merke tidspress.

Litt om Trendrehab

Trendrehab er et svensk firma med norsk nettbutikk, som tilbyr produkter innen trening, helse og rehabilitering. De fokuserer på kvalitet, trygghet og funksjon, og produktene deres er laget for å gjøre hverdagen litt enklere og kroppen sterkere.

Jeg er så glad for å kunne dele at jeg nå har blitt ambassadør for Trendrehab, og det betyr at jeg kan tilby noe ekstra til dere som følger bloggen: alle som kjøper trampoline (eller andre produkter på Trendrehabs nettside) får 20 % rabatt ved å bruke koden: heidirosander.

Hvis noen av dere ikke får bestilt på nett, ikke bekymre dere – da hjelper jeg dere med bestillingen, bare ta kontakt. 💛

Neste uke kommer jeg også til å legge ut en video av trampolinen på Facebook-siden min, så dere kan se hvordan den ser ut i bruk og få litt inspirasjon til egne økter.

Se trampolinen på Trendrehab under kategorien ‘Hjemmetrening’. Bruk rabattkoden heidirosander for 20 % rabatt på trampoliner – og på alle andre produkter!

Se trampolinen på Trendrehab her https://trendrehab.no/produkt-kategori/treningsutstyr-hjemme/

 

Mitt tips til deg

Dette er en treningsform som gir både resultater og glede, samtidig som kroppen får jobbe skånsomt. Etter en økt på trampolinen føler jeg meg alltid mer energisk, gladere og sterkere – og jeg kan nesten garantere at du vil merke det samme når du prøver.

Husk rabattkoden: heidirosander – den gjelder både trampoline og andre produkter på Trendrehabs nettside.

Hvis mange av dere kjøper trampoline, hadde det vært supert å dele erfaringer med hverandre! Vi kan inspirere hverandre med tips, økter og mestringsfølelse – og det blir ekstra motiverende å følge med på hvordan alle utvikler seg.

Jeg gleder meg til å se flere av dere teste trampoline-trening og kjenne på den samme mestringsfølelsen og gleden som jeg gjør!

Nyt dagen der du er! I dag ble det hjemmetrening på meg, og ellers blir den en rolig lørdag her i sør. Vi blogges i morgen! Husk å ta kontakt om du vil jeg skal bestille trampoline for deg.

Små seire teller også

Det er rart hvordan vi mennesker fungerer. Vi kan ha oppnådd masse, men likevel stå foran speilet og bare se det som gjenstår. Jeg har gått ned 36 kilo. Det er egentlig helt enormt. Likevel føler jeg altfor ofte på at jeg ikke har kommet langt nok. At det jeg har igjen overskygger alt jeg faktisk har fått til.

Men så kommer de små øyeblikkene. De som minner meg på at jeg faktisk er på vei. Som når jeg får på meg ei bukse jeg aldri har passet før, eller får igjen glidelåsen på en jakke jeg ikke har brukt på flere år. Når jeg går en hel tur uten å måtte sette meg ned. Når jeg løfter tyngre på trening, eller bare orker litt mer. Det er små ting, men de føles store når man stopper opp og ser dem.

💭 Hvorfor ser vi bare det som gjenstår?

Jeg har tenkt mye på det. Hvorfor er det så lett å overse alt vi har fått til? Hvorfor føles ikke fremgangen stor nok før vi når “målet”?

Kanskje fordi vi mennesker er vant til å jage. Vi sammenligner oss hele tiden – med andre, med dette bildet vi har av hvordan vi skal være, eller med idealer vi egentlig aldri har valgt selv.

Og så har vi vekta. De små tallene som har fått så altfor mye makt.

Et par hundre gram opp, og dagen kan være totalt ødelagt. Et kilo ned, og vi føler oss vellykkede – i hvert fall for en liten stund.

Men tallene forteller egentlig så lite. De sier ingenting om hvor sterk du har blitt. De sier ikke at du orker mer, eller smiler oftere. De sier ingenting om de dagene du har stått i det selv om du har vært sliten.

Likevel lar vi dem styre humøret vårt.

Jeg gjør det selv, selv om jeg vet bedre.

Det er som om vi har blitt opplært til å tro at suksess måles i kilo, ikke i livsglede.

🌱 Den største seieren

For meg handler ikke den største seieren om tallene på vekta.

Den handler om forholdet mitt til meg selv.

Jeg har gått fra å hate kroppen min – den store, tunge, “stygge” kroppen – til å like den jeg faktisk er.

Før fylte selvhatet hele hodet. Jeg snakket meg selv ned hele dagen, hver dag.

Jeg tenkte at jeg ikke fortjente liksom ikke noe.

I dag er dette helt annerledes. Heldigvis.

De vonde tankene får ikke lenger ha hovedrollen i livet mitt.

De dukker fortsatt opp innimellom, men de styrer meg ikke.

Jeg kan se meg selv i speilet uten å kjenne forakt.

Jeg kan faktisk smile til meg selv.

Og det – det er kanskje den største endringen av alle.

Selv om jeg fortsatt har negative tanker innimellom, handler de nå mest om at jeg ikke har nådd vektmålet mitt enda – ikke om at jeg er “verdiløs” fordi kroppen min ser ut som den gjør.

Hva hvis vi begynte å måle annerledes?

Tenk om vi i stedet målte fremgang i energi, i mestring, i hvor godt vi tar vare på oss selv.

Tenk om vi kunne se på kroppen som en venn vi skal ta vare på – ikke et prosjekt som må fikses.

Jeg tror mange av oss hadde hatt det bedre da.

Jeg prøver å øve på nettopp det. Å se de små tingene, og faktisk la meg selv være fornøyd. Men det er vanskelig- veldig vanskelig. 

For hver gang jeg tar et skritt i riktig retning – enten det er en god treningsøkt, et bedre måltid eller en god dag for hodet – så er det en seier.

Og de små seierne, de bygger faktisk et nytt liv. Et som ikke handler om perfeksjon, men om fremgang.

💕 Til slutt

Så i dag vil jeg bare si det – små seire teller også.

For kanskje er det nettopp de som gjør at vi klarer å fortsette, selv når vekta står stille, og motivasjonen går litt i dvale.

Så hvis du kjenner på at du ikke er “der du skulle vært”, slik jeg ofte gjør  – pust ut, og se deg litt tilbake.

Du har mest sannsynlig kommet mye lenger enn du tror.

Og om du, som meg, har klart å snu selvhat til aksept – da har du allerede vunnet en kamp som er større enn noen tall på vekta. 🌸

Endelig noe som passer – og varmer!

Reklame | En størrelse for stor

Når jeg sier at jeg aldri har opplevd så gode strømpebukser, så mener jeg det. Pamela Mann har virkelig skjønt det – de spesialdesigner strømpebukser for oss kvinner med kurver, og forskjellen merkes fra første stund.Jeg gråt av glede første gangen jeg opplevde at strømpebuksene fra Pamela Mann også passet meg og min kropp helt perfekt.

Stretch’en og passformen er helt fantastisk. De går høyt opp i livet, ruller ikke ned, og du slipper den klassiske «pølsa» under magen som så mange strømpebukser gir. De sitter perfekt i skrittet og holder seg på plass hele dagen – akkurat slik det skal være. Og best av alt: de går helt opp i størrelse 60/62!

Aldri mer strømpebukse-mareritt

Jeg vet hvor mange som gruer seg til å bruke strømpebukse fordi de aldri sitter godt. Enten sklir de ned, klemmer feil steder, eller blir altfor korte i livet. Men disse fra Pamela Mann har virkelig endret alt. Du vil aldri oppleve strømpebukse-marerittet igjen!

Nå kommer de tykke og varme strømpebuksene igjen

Sesongen er her – og jeg tar nå inn de tykke strømpebuksene igjen.

Også i år får jeg inn de fantastiske strømpebuksene med fleecefor, og de ble en stor favoritt i fjor. De er så gode og varme! Perfekte for dere som fryser lett, for dere som jobber ute i barnehage, SFO, skole, eller dere som elsker å være ute på tur.

🖤 Nytt denne sesongen er at fleece-strømpebuksene også kommer uten fot!

Det har flere fordeler – mange synes det er deilig å bruke sokker over, og man unngår at det blir for tett i skoen. Velger du modellen med fot, så er selve fotdelen uten for, og det er helt bevisst – slik at foten får bedre pusteegenskaper.

Og ikke minst – nå går de helt opp i 5XL!

Tidligere stoppet de på 3XL, men endelig er de utvidet:

• XL = 44/46

• 2XL = 48/50

• 3XL = 52/54

• 4XL = 56/58

• 5XL = 60/62

Jeg bruker selv 3XL som eksempel – og de sitter som et skudd.

Hva er forskjellen på fleece, bambus og kashmir?

Det er mange som spør meg hva som egentlig er forskjellen på disse typene strømpebukser – så her kommer en liten forklaring fra meg som faktisk har brukt dem alle!

Fleece – varm og komfortabel

Fleeceforede strømpebukser er den perfekte redningen for deg som fryser lett. Innsiden har et mykt, børstet lag som føles som et tynt teppe mot huden. De holder godt på varmen, samtidig som de puster, slik at du ikke blir klam. Jeg bruker disse mye om vinteren, og de er fantastiske når du skal være ute i mange timer – enten på jobb, på tur, eller bare en kald dag i byen. De ser ut som vanlige strømpebukser, men føles som et lunt klesplagg.

Bambus – myk, pustende og behagelig året rundt

Bambusstrømpebukser er en drøm for deg som vil ha noe supermykt, elastisk og pustende. Bambusfiberen er naturlig temperaturregulerende, noe som betyr at den kjøler når det er varmt og varmer når det er kjølig. Stoffet er også antibakterielt, noe som gjør at det føles friskt hele dagen. Bambus er perfekt for deg som ikke liker at strømpebukser føles «tette» eller for varme. Og så er det et stort pluss at de finnes i flere farger – burgunder, grønn og til og med med prikker for deg som liker litt ekstra liv i antrekket!

Kashmir – luksus og mykhet

Kashmirstrømpebukser er selve luksusen for beina dine. De er laget av ekstremt myk ull fra kashmirgeit, og føles rett og slett eksklusive. De er lette, varme og silkemyke mot huden, uten å klø. Kashmir er perfekt når du vil ha det lille ekstra – både i komfort og i kvalitet. Disse holder deg varm selv på de kaldeste dagene, og er et fantastisk valg for deg som vil kombinere varme, eleganse og høy kvalitet.

Forhåndsbestilling

Jeg åpner nå for forhåndsbestillinger, slik at du kan sikre deg din størrelse før de forsvinner – for i fjor gikk de fort! Fint også å vite ca hva jeg skal bestille.

Send meg gjerne en melding eller kommentar, så holder jeg av til deg når de kommer inn. Er du usikker på størrelse, så finner vi ut av det. Du kan også nå meg på : [email protected]

Og om du kjenner noen som sliter med å finne gode strømpebukser i store størrelser, så del gjerne innlegget!

Det er så viktig at flere får vite at det faktisk finnes strømpebukser som passer, varmer og sitter perfekt.

Husk at jeg også har vanlige strømpebukser. Jeg har 50 denier i sort og hud opp til 5 XL, og jeg har 90 denier i samme størrelser. Jeg har også super vide knestrømper som passer ben med omkrets opp til 83 cm, også disse i hud og sort.

Jeg hadde en super koselig jentekveld her i går, og når jeg fant senga 0130, så blir det trening hjemme i dag. Neste uke kommer treningstrampolinen jeg har ventet på. Jeg gleder meg så til å vise den til dere. Kanskje kan også trampoline bli en treningsform som du vil like. Trampoline passer de fleste, og er en utrolig skånsom treningsform.

Vi blogges i morgen!

Ikke nå igjen!

De siste dagene har korsryggen murra litt. For meg er det ikke første gang – jeg har en gammel prolaps som dukker opp i rykk og napp. Når det skjer, blir humøret mitt litt småsurrete. Det er frustrerende å kjenne at kroppen ikke spiller på lag, og ja – da ender det ofte med litt smertestillende for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg har lært etter hvert at det å lytte til kroppen er viktig, selv om jeg ikke alltid er flink til det. Det hender jeg vil “pushe på” som før, og da får jeg ofte smertene tilbake i retur. Erfaringen har lært meg at det å finne balansen mellom aktivitet og hvile gjør at jeg kan fortsette å trene, selv når ryggen murrer litt.

Det viktigste å huske er: treningen er sjelden årsaken til smertene mine. Prolapsen min stammer fra en gammel bilulykke, og smertene kommer periodisk. Det betyr ikke at kroppen min skal stå stille – bevegelse og trening gjør ofte ryggen mer stabil og kroppen gladere.

Kan man trene når man har vondt?

Ja, absolutt. Men man må velge riktig type trening. For meg fungerer dette best:

  • Aktivitet som ikke belaster ryggen, som sykling, gåing eller vanntrening.
  • Kort og kontrollert styrke, gjerne sittende øvelser eller med strikk.
  • Litt mobilitet og tøying, selv om jeg må innrømme at jeg ikke alltid får gjort det – men jeg prøver!

Hvordan økta ble i dag

I dag ble det sykkelintervaller på 30 minutter. Korte drag på 30 sekunder med roligere perioder imellom. Jeg holdt meg på nivå 5 motstand, RPM 70–85, og satt stødig med rett rygg. Puls opp, humør litt bedre, og smerten stabil.

Underveis tenkte jeg litt på hvor heldig jeg er som kan gjøre dette – det kunne vært mye verre. Litt fliring inni hodet også: “Å nei, ikke i dag igjen… men ok, la oss gjøre det gøy!”

Etterpå prøvde jeg å gjøre litt tøying hjemme – katt-ku, kne til bryst, bekkenvipp og barnets posisjon. Jeg klarer det ikke alltid, men selv noen minutter hjelper, jeg må prøve å gjøre det til en vane. Små steg – det er jo slik læring fungerer.

Hvorfor det er viktig å holde seg i aktivitet

Når smerten kommer, kan det friste å legge seg ned og vente til det går over. Jeg har gjort det mange ganger – og endt opp med stivhet og mer ubehag. Erfaringen min er klar: kort og kontrollert aktivitet gjør underverker for rygg, kropp og humør.

Selv 20–30 minutter med riktig trening holder kroppen i gang, styrker støttemuskulaturen og gjør at jeg føler meg bedre, både fysisk og psykisk.

Min erfaring med prolaps

Prolapsen min er gammel og kommer fra en bilulykke. Den kan ikke kureres, men den kan håndteres. Jeg har lært at det gjelder å:

  • Vite hvilke øvelser som er trygge
  • Tilpasse treningen etter dagsform
  • Lytte til kroppen – ikke presse for hardt når smerten sier stopp

Jeg har ikke alltid vært flink til dette, men erfaringen har vist at justering, tålmodighet og små steg fremover er nøkkelen. Små smerter betyr ikke at alt går galt – ignorert smerte kan derimot gjøre ting verre.

Tips til deg som har vond rygg, men vil trene

  1. Velg aktivitet som føles trygg – sykling, gåing, svømming eller vanntrening fungerer ofte best.
  2. Kort og kontrollert styrke – sittende øvelser på benk eller med strikk gir kjernestabilitet uten å belaste ryggen.
  3. Korte intervaller kan være gøy og effektivt – drag på 20–40 sekunder med roligere perioder går fint.
  4. Prøv å avslutte med mobilitet – selv noen minutter hjelper, og du lærer deg små vaner.
  5. Hør på kroppen – stråling, nummenhet eller kraftig smerte = stopp, juster og prøv igjen en annen dag.

Selv med en prolaps som kommer og går, kan man ha gode treningsøkter. Dagens sykkelintervaller med litt tøying etterpå viser at man kan få en effektiv og trygg økt – selv når ryggen murrer. Jeg har lært at læring, humor og små justeringer gjør treningen både trygg og givende, og at det å bevege seg er den beste måten å holde både kropp og humør oppe – selv på dager ryggen ikke spiller helt på lag.

Er du plaget av det samme som meg? Hva gjør du når ryggen krangler?
Nyt søndagen der du er! Der var godt å starte dagen med ei sykkeløkt. Det gjorde godt for både kropp og hode. Ikke ble ryggen verre heller. Vi blogges til lørdag! Jeg håper trampolinen min snart kommer, så jeg kan vise den til dere. Gleder meg så til det!

Er ikke mitt liv verdt noe?

Jeg har levd største delen av livet mitt med overvekt. Jeg vet hvordan det føles å stå i kampen – ikke bare mot kiloene, og mot hodet mitt, men også mot holdningene. For det handler ikke bare om kroppen, men om hvordan samfunnet ser på deg når du er overvektig. Når du blir møtt med blikk, kommentarer eller stillhet som forteller deg at du burde «ta deg sammen». Alle bedreviterne som hele tiden kan fortelle at det er så enkelt som å spise mindre, og trene mer. For det er det mange tror. Man tror at overvekt er et valg. At det handler om viljestyrke. Men hadde det vært så enkelt, så hadde vi vel ikke vært så mange som kjemper den samme kampen? Noe av det verste er nettopp hvordan samfunnet ser på oss. Vi blir møtt med dømming og moral. Vi ” må bare ta oss sammen”, som om dette handler om latskap.

Men forskningen viser at fedme er en kronisk sykdom, påvirket av gener, hormoner, søvn og stress. Det handler om at mange bærer en historie, og den historien har ført til at man bruker mat som trøst. For mange blir mat en trygg havn. Likevel møter vi en pekefinger der andre får sympati. Og når staten nekter å gi støtte til medisiner som i dag finnes på markedet, ja, så føles det som om det synet blir bekreftet: At vi ikke er verdt hjelpen. At vi må klare oss selv, fordi det er vår egen feil.

Da jeg begynte med Ozempic, og deretter Wegovy, så endret livet mitt seg. Ikke over natten, men gradvis. Jeg fikk en ro i hodet jeg ikke hadde kjent på før. Matfokuset forsvant litt, og jeg fikk kontroll. Ikke bare over spisingen, men over livet. Det høres dramatisk ut, men det er sant. Jeg fikk en kropp som fungerte, og mer tro på meg selv. Jeg begynte å kjenne igjen den jeg egentlig er – bak vekten, bak skammen. Slankesprøyten ble et verktøy, ikke en snarvei.

Derfor gjør det vondt å se hvordan staten behandler dette temaet. I Norge gis det ikke støtte til Wegovy, eller Munjaro, og for mange betyr det at medisinen rett og slett blir uoppnåelig. Prisen er altfor høy, og mange som virkelig trenger hjelp, blir stående utenfor. Begrunnelsen fra myndighetene handler om at effekten ikke står i forhold til prisen, og at medisinen må brukes over lang tid. Men for oss som faktisk har brukt den – som har kjent forskjellen i både kropp og sinn – så vet vi at effekten handler om mye mer enn tall på vekta. Det handler om livskvalitet, om helse, om å orke å leve.

Flere land er foran Norge når det gjelder å få til refusjonsordninger. EU har også bedt medlemslandene vurdere fedme på lik linje med andre kroniske sykdommer. Det gir håp. Håp om at også Norge snart vil se på dette med nye øyne. For fedme er ikke en svakhet, det er en kompleks sykdom som handler om biologi, psykologi og miljø – ikke karakterbrist. Her i Norge skal Legemiddelverket  vurdere Wegovy på nytt. Novo Nordisk har sendt inn ny søknad om refusjon for dem med høy BMI og tilleggssykdommer. Det betyr ikke at alt løser seg, men det betyr at saken er oppe på bordet igjen. Kanskje, om vi er heldige, vil noen etter hvert kunne få medisinen på blå resept. For blå resept skal selvsagt ikke være for alle som har lyst til å gå ned i vekt. Den skal være for de med fedme. De med høy BMI, og tilleggssykdommer. Det skal ikke være for de som veier 70 kg, og som på død og liv skal ned i 60 kg. Jeg får litt frysninger når jeg leser innlegg på diverse sider, og ser hvor mange jeg ville ha karakterisert som normalvektige, og som faktisk bruker slankesprøyte. For mange av oss som allerede vet hva forskjellen betyr, føles ventetiden uendelig, og jeg tror vel ikke Legemiddelverket prioriterer søknaden veldig høyt, men samtidig, så har de en frist de må forholde seg til.

Legemiddelverket sier at Wegovy ikke er “kostnadseffektivt”. At prisen ikke står i forhold til nytten. Men hvordan måler man egentlig nytte? Er det bare kilo og kroner – eller teller det at folk får livet sitt tilbake? Joda, medisinene vil koste mye i starten. Det vil bli en betydelig utgift for staten, men på sikt, så vil staten spare penger. Tenk på alt av utgifter som kommer i kjølevannet av overvekt. En refusjonsordning til bety mindre trykk på helsevesenet, mindre sykemeldinger, færre på uføretrygd, mindre utenforskap, færre slankeoperasjoner mm.

Når man ser på forskningen, skjønner man hvorfor disse medisinene betyr så mye for mange:

• Betydelig vektnedgang – ofte 10–15 % av kroppsvekten. Mange enda mer

• Bedre helse – lavere risiko for diabetes, bedre blodtrykk, kolesterol og søvn.

• Bedre psykisk helse – mindre skam, mer kontroll, bedre selvfølelse.

For meg er det sistnevnte kanskje det viktigste. Jeg føler meg friere. Mindre fanget i egen kropp. Det er vanskelig å sette en prislapp på den følelsen. Selvfølgelig er det ikke magi. Sprøytene kan ha bivirkninger som all annen medisin. Man henger seg veldig opp i at medisinen har bivirkninger, men har ikke det meste av medisiner man bruker bivirkninger, så hvorfor henger alle seg så opp i akkurat det på disse medisinene?

Jeg tenker ofte på mennesker jeg treffer som forteller hvor tøft det er økonomisk å bruke slankemedisinen, for sannheten er at mange prioriterer den fremfor andre viktige ting i livet. Jeg møtte to ulike kvinner for kort tid siden. Begge slet med overvekt og hadde prøvd alt. Den ene fikk endelig prøve Wegovy, og for første gang på mange år opplevde hun at kroppen samarbeidet. Hun gikk ned i vekt, fikk mer energi og mindre smerter. Men etter noen måneder måtte hun slutte – ikke fordi hun ikke ønsket å fortsette, men fordi hun ikke hadde råd. Den andre fortsatte behandlingen, men det kostet henne dyrt på andre måter. Hun måtte prioritere bort viktige ting i hverdagen, lå etter på regninger og kjente på konstant dårlig samvittighet. Dette er realiteten for mange i Norge i dag. Vi som ønsker hjelp møter et system som sier nei. Staten begrunner det med at medisinen er for dyr og at effekten ikke står i forhold til prisen. Men ekspertene sier noe annet. De understreker at Wegovy er en effektiv behandling for fedme, at den hjelper folk med kronisk overvekt og kan forebygge sykdommer. Studier viser tydelig at den gir betydelig vekttap og forbedrer både fysisk og psykisk helse for mange. Jeg håper virkelig at staten en dag vil forstå hva dette faktisk handler om. Ikke luksus, ikke forfengelighet – men helse, verdighet og et ønske om å få leve et lettere og friskere liv.

Det skjer mye i kulissene. Flere nye medisiner er på trappene – blant annet kombinasjoner som gir enda bedre resultater enn Wegovy. Det er tabletter på trappene, men tidligst i 2027. Men hva hjelper det hvis vi likevel må betale alt selv? Det er vanskelig å juble over medisinske fremskritt når man vet at de bare er for de som har råd. Det skal ikke være et klasseskille når det kommer til medisiner. Slankemedisinene skal ikke kun være for de som har god økonomi.

For meg handler det ikke om å bli tynn. Jeg kommer aldri til å bli tynn. Ikke ønsker jeg det heller. Men det handler om helse, energi, og livskvalitet. Det handler om å orke å leve, ikke bare eksistere. Men det svir sabla godt i lommeboka hver gang jeg skal hente ut ei ny slankesprøyte, og jeg føler meg som en som ikke er verdt å hjelpe….

Nyt lørdagen der du er! Her i sør skriker vinden i veggene. Jeg skal ha ei god treningsøkt hjemme. Prinsene, prinsessa og datteren min har vært her fra mandag til i går. Masse kos og viktig tid sammen. Men jeg kjente også da de var dratt at jeg ikke er 20 lengre, men det er så verdt en sliten kropp, og et slitent hode. Vi blogges i morgen.