En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg har aldri likt å sykle. Meg og sykkelen har aldri hatt noe godt forhold, og vi har vært svært lite sammen opp igjennom årene. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har hatt et hatforhold til det å sykle, for jeg har aldri opplevd noe traumatisk på sykkel. Fall og skrubbsår var ikke årsaken, men samtidig, så har jeg nok aldri følt meg trygg på en sykkel. Selv når alle andre i gata fant frem sykkelen, så var det helt ålreit for meg å finne på andre ting. Jeg har aldri savnet å sykle selv om ” alle ” andre gjorde det. Jeg har ikke sittet på en ordinær sykkel på evigheter, ikke siden jeg var barn faktisk. Ikke frister ikke heller. Jeg husker mamma strevde med å lære meg å sykle, og prøvde å oppmuntre meg til å skjønne at det å sykle var moro, men nei – sykkel er ett stort nei for meg. Jeg har heller ingen planer om å anskaffe meg sykkel, og jeg er helt fortrolig med å ha ett anstrengt forhold til det å sykle. God trim sier mange. Man opplever, og ser så mye når man er på sykkeltur sier andre, men jeg trimmer heller på andre måter, og det som sees, og oppleves fra sykkelsetet, det går det helt fint at jeg opplever på andre måter.

Jeg vil alltid mislike det å sykle på en ordinær sykkel – der vil det aldri skje mirakler, men å sykle inne, på treningssenteret, det liker jeg veldig godt. Jeg hadde nok trodd at det å sykle inne ville være nesten like pyton som det å sykle på en ordinær sykkel ute, og jeg brukte lang tid på å overtale meg selv til å prøve ergometersykkelen. PT’en  jeg hadde, og som jeg savner veldig, han brukte lang tid på å overtale meg. Jeg husker hvordan vegringen satt veldig godt i. Jeg hadde liksom bestemt meg på forhånd for ikke å like det. Min plass var liksom ikke på et sykkelsete. Samtidig, så var det en fornuftig del av meg som sa at det å sykle inne nok ville oppleves annerledes, og den fornuftige delen av meg hadde helt rett : jeg har blitt så glad i sykkelen på treningssenteret. Jeg fant meg egentlig ganske fort til rette på sykkelen, og jeg fant en treningsform som for meg er veldig bra.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå er jeg på sykkelen 2-3 dager i uken. Egentlig mer fordi jeg også bruker sykkelen til oppvarming når jeg skal trene styrke. Lymfeterapeuten min har anbefalt meg å trene mer styrke, så da blir det ofte at jeg deler treningsdagene mellom ei mil på sykkel, ei god økt på tredemølle og styrketrening. Jeg har nå økt treningsmengden til 6 dager i uken. Når vekten går ned, så er det å trene blitt enda viktigere. Trening har blitt en så viktig del av hverdagen min.

Når jeg har treningsøkt på sykkelen, så sykler jeg ei mil eller mer. Lymfebeina mine liker også å sykle, og jeg merker hvor mye bedre beina er etter ei sykkeløkt. De dagene hvor jeg trener styrke, så er det oppvarming på sykkelen i 10 – 20 minutter. I det siste har jeg syklet 10-20 minutter på sykkel som oppvarming, og samme minuttene på tredemølle etter styrkeøkten er gjennomført. Så velger jeg ulik intensitet på kondisjonsøktene ut i fra hvordan beina mine fungerer. Ofte må jeg starte forsiktig, men så kan jeg øke når beina bare har fått kommet seg i gang.

At trening er medisin for kropp og sjel, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror ikke jeg har hatt en dag hvor jeg har trukket dyna godt over hodet for å sove videre. Jeg er morrafugl, og står rett opp av sengen når alarmen på telefonen ringer. Da er det en tur på badet, rett i treningsklær, og så er det ut døren. Det å komme seg ut såpass tidlig er utrolig godt, og det å kjenne at tunge, vonde bein blir så mye bedre av å trene, den følelsen er så god å kjenne på. Jeg kjenner også hvor godt det gjør psykisk å trene. På sykkelen, eller på mølla så er jeg i min egen, lille boble. Jeg har god musikk på ørene, noe jeg er helt avhengig av for å gjennomføre gode treningsøkter. Skulle jeg ha glemt øreproppene hjemme, så snur jeg for å kjøre hjem og hente de. Musikk må jeg ha.

Vektnedgangen har gjort at jeg kan gi mye mer på trening. Jeg orker mye mer, noe jeg kjenner så godt på kroppen. En periode for en tid tilbake, så løp jeg intervaller på tredemølla. Etter en tid kjente jeg det litt i kneet, så da stoppet jeg å løpe, men nå er det noe jeg ønsker å prøve igjen. Jeg likte godt å løpe korte intervaller. Ta meg helt ut. Svette godt. Neste uke tenker jeg å forsøke på nytt. Husker det satt langt inne for meg å løpe. Litt sånn småflaut. Jeg er jo en del større enn mange av de andre som løper for livet på alle møllene på treningssenteret. Men det gikk fint, så det blir neste ukes mål.

Kanskje er det beina mine som har vært en av grunnene til at jeg har hatt ett slikt hatforhold til det å sykle ute, og det at beina mine er såpass tunge som de er kanskje også fikk meg til å tvile på å sykle inne. Sykling er blitt en favoritt, og jeg sliter ikke med å gjennomføre disse ukentlige sykkelturene. Skulle beina være noe vonde, og ekstra tunge, så må jeg bare slippe opp litt på belastningen. Fordelen med disse tømmerstokkene, om det er noen, det er i alle fall at beina er innmari sterke. Så med riktig innstilling på sykkelen ut i fra dagsformen, så svetter jeg meg gjennom mila og er så glad, og fornøyd etter endt økt.

Å trene på treningssenter det var ei gang ei dørstokkmil for meg, men det er lenge, lenge siden. Jeg stortrives med å trene på Fresh Fitness Rona. Der er det ingen blikk, eller kommentarer. Der opplever jeg kun positive, flotte mennesker som heier på hverandre. Jeg har definitivt funnet den treningsformen som fungerer optimalt for meg. Denne uken har jeg vært på treningssenteret 5 dager, og i går ble treningen å måke snø. Var vel ute i 1 1/2 t, og er det noe som er god trim, så er det å måke. Man forbrenner masse. I dag er det dårlig vær her i sør, og det blåser noe veldig. Jeg valgte en treningsfri dag i dag, men jeg kjenner at hodet mitt sier at jeg burde vært på trening….

Nyt søndagen, og gratulerer til alle flotte mammaer med morsdagen! Vi blogges til lørdag.

Kikk gjerne innom nettbutikken min. Det er alltid hyggelig med besøk : https://enstorrelseforstor.no/

Wegovy engasjerer veldig mange. Ozempic engasjerer mange. Jeg tenker det er fint at man har meninger, men hvorfor må man synse så veldig, ofte uten å ha verken kunnskapen, eller kjennskapen? Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor kan vi ikke være glade på de tjukkes vegne, og er det ikke sånn at man selv velger det man tror er best? Min kropp, mitt valg. Og når det kommer til medisin, så er det faktisk et valg man tar sammen med en lege. En lege som skal sitte på noe mer kunnskap enn det vi andre gjør.

Forrige helg stilte jeg spørsmålet om slankemedisiner som Wegovy vil løse fedmeproblemet. Svaret er nok nei, men de vil hjelpe mange som i dag sliter med overvekt og fedme. Burde ikke alle være glade for at det endelig er noe på markedet som kan hjelpe oss som har slitt med vekten i altfor mange år? Hvorfor er så mange i mot at vi skal få Wegovy på blå resept? Eller til redusert pris? Hvorfor er det så mange som ikke selv har kjent vektutfordringer på kroppen som er så i mot at vi skal få hjelp? Hvorfor tror vi at det som er best for en selv også skal være best for andre? Det er vel fortsatt sånn at vi mennesker er ulike, og vi reagerer ulikt på alt av medisiner. Det som funker for en, funker kanskje ikke for den andre. Noen har ingen bivirkninger mens andre har grusomme bivirkninger. Noen har effekt, andre ikke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Innlegget forrige helg engasjerte veldig, og det er flott at vi engasjerer oss, men hvorfor vet vi hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man skriker så mye negativt når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er noen i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt.

Overvekt er sammensatt. Det finnes ikke noe enkelt svar. En leser av bloggen sa det så bra i en kommentar på innlegget forrige helg : ” Overvekt handler om så mye, det er ikke slik at alt står og faller på viljestyrken. Man burde basere seg på fakta og ikke minst kunnskap når man skråsikkert vet svarene til 100%. Synse og tro over andres “vansker” uten kompetanse blir lite troverdig. At alt er svart hvitt og løses kun av kostholdet ,vel..fungerer for noen..ikke for alle! ” Sanne ord.

Så er det veldig viktig å skille. Ozempic er IKKE en slankemedisin. Ozempic er en diabetesmedisin. En diabetesmedisin som har en bivirkning at man går ned i vekt. Ikke alle opplever at Ozempic gir vektnedgang, men mange har fått en veldig god hjelp på veien til et lettere liv. Jeg er en av disse, og er evig takknemlig for det. En vektnedgang på 16 kg har resultert i at jeg orker mer, beveger meg lettere, og det motiverer meg til å tenke sunnere og bedre. Sukkernivået mitt er også mye bedre. Jeg har fått en ny hverdag, og jeg håper det vil fortsette.

Wegovy er en slankemedisin. Denne må man pr nå betale selv, og koster mellom 1700-3000 kr mnd. Wegovy har helt samme innhold som Ozempic, men er beregnet for fedmepasienter, og man kan ta høyere doser av Wegovy.

Det at det så ofte er tomt for Ozempic, det handler  om at etterspørselen har økt. Det handler om at en del leger fortsatt skriver ut medisinen til personer som ønsker seg ned i vekt, men ikke har diabetes. Her har legene et stort ansvar, og skriver man ut noe man ikke har lov til, så må dette slås hardt ned på. Så skal vi huske at avgjørelse om hvem som skal få disse medisinene, det er en avgjørelse legen tar sammen med hver enkelt pasient. Fasiten sitter ingen på angående hva som er riktig hver enkelt. Kanskje må man lytte litt mer til oss som faktisk vet hva overvekt er, lytte til oss som har stått i situasjonen, vi som vet hva denne sprøyten har utført både på godt og vondt. Visst Wegovy og sprøyter som kommer på markedet i tiden fremover kan gi overvektige et bedre og lettere liv, hvorfor kan man ikke være glade på våre vegne? Visst hjelpen vi har ønsket oss i evigheter plutselig er der for mange, hvorfor skal ikke vi få hjelpen på lik linje med alle andre pasientgrupper? Overvekt er en sykdom. Og skal man starte med å luke ut pasienter som kan ha medvirket til at man er syke, så er det mange mennesker som ikke vil få hjelp gitt.

Og nei, du vet ikke hva som er best for andre enn deg selv. Så vi må slutte å synse, og tro at vi sitter på mer kunnskap enn legene gjør. Det handler om mye mer enn kosthold. For min egen del, så fikk jeg lymfødem etter en kreftoperasjon i 2002. Flere lymfeknuter ble fjernet. Resultatet ble lymfødem i begge bein. Lymfevæsken sirkulerer ikke, og hoper seg opp. Når væsken hoper seg opp, så blir legger og lår veldig store. Spesielt gjelder det leggene mine som er tømmerstokker. Jeg fikk i tillegg diagnosen lipødem i voksen alder, en sykdom som slo ut i puberteten. Lipødem er sykelig fettansamling i sete, lår og legger, eventuelt armer. Det er en smertefull tilstand for veldig mange, og den bedres ikke ved slanking. Altså fett som ikke kan slankes bort. Så jeg har en del store utfordringer som gjør det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Klart jeg også har hatt dårlig kosthold i perioder, jeg har slitt med mye negative tanker rundt egen kropp. Så dette er sammensatt for meg som for så veldig mange andre. Det handler heller ikke om at jeg ikke er aktiv. Jeg trener veldig mye og veldig bra.

At mitt blodsukker er forhøyet, det er ikke bra. Så derfor tar jeg Ozempic. At jeg også går ned i vekt ved å bruke denne, det er en bivirkning jeg er veldig glad for. At så mange også har så god effekt av å bruke Wegovy, det er jeg også utrolig glad for. Kan vi ikke være glade på de tjukkes vegne? Må vi mene, tro og synse og være så utrolig negative når det kommer til overvekt og vår situasjon? At mange kan få et nytt liv, og en mye bedre livskvalitet, kan man ikke være glade for det uten å hugge løs på oss og tro man vet alt om alle som er tjukke?

Det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg. Vi må slutte å mene så mye om hva andre skal gjøre, og ikke gjøre.

Nyt lørdagen!

Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke ” bare ” å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Eller følelsen av at trusene er for små, at de ruller ned, el blir liggende ett eller annet sted under magen. Jeg må også ha truser som går høyt nok opp i livet. Blir de for korte, så er det en ubehagelig følelse.

Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke så bra ut.. At trusene blir feil, det er det heldigvis ingen som ser, men bare å kjenne på følelsen at trusene ikke sitter som de skal, det takler jeg dårlig, og gir ikke akkurat en følelse av velvære.  Det er viktig å finne riktig bhstørrelse slik at puppene ikke tyter ut, og at det man må ha av valker holder seg pent på plass. Er bh’en for liten, så går jeg stadig og løfter, og retter på bh’en. Og puppene, de føles som om de er i ferd med å falle ut. Sleng beina på bordet, og bli med inn i undertøyets verden. Og fokuset i dag blir…truser.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen vil kanskje smile av at jeg skriver om truser, men det er nok de som kan gå med hva som helst av truser. Det kan ikke jeg, og jeg er sikkert ikke alene. Er man en størrelse for stor, så krever det også at man finner riktig undertøy. Man har gjerne store bryster som krever god plass, og det samme gjelder når det kommer til truser. Man har gjerne litt rompe, og litt mage, og magen, den skal trusen dekke synes jeg . Man må selv føle på hva som er riktig for en selv selvsagt. Dette er sånn jeg føler det. Ingen kan fortelle andre hva de skal velge, og det har heller ikke jeg tenkt å gjøre. Jeg føler også at man vil ser litt nettere ut om man får løftet brystene, og at brystene ikke går i ett med resten. Men nå sporer jeg litt av, for fokuset skal være på truser.

Undertøy ER vanskelig, kanskje spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Sikkert for mange andre også, men jeg vet det kan være vanskelig for oss plus size kvinner. Jeg har slitt masse med å finne gode truser som faktisk går litt opp, og som samtidig ikke ser ut som bestemor sine truser fra 50 tallet. Det skal stemme både oppe, og nede. Man skal føle seg vel, og samtidig, så skal det også se pent ut synes jeg. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og min følelse sier at det også skal være bra under .

Det er mye lekkert undertøy i store størrelser, men ofte går lekkerheten utover komforten. For en spesiell anledning nå, og da, så kan man godt gi litt slipp på den gode komfortfølelsen, og ha det litt ” ubehagelig “, men sånn i hverdagen, da har ikke jeg lyst til å ha det ” ubehagelig “, da kjører jeg på en god velværefølelse, men at det likevel skal være pent. Jeg sliter med å forså behageligheten av feks stringtruser, i alle fall i det daglige. En tynn strikk bak, og en liten flekk med stoff som egentlig ikke dekker der den skal fordi magen er bittelitt mye i veien? Det gir meg heller en følelse av å gå uten noe som helst om man ser bort i fra strikken som gnager, og bare irriterer, og absolutt sier i fra om at man har noe på seg.

Eller de trusene som er så lekre, men som ikke vil sitte, de som bare sklir ned hele tiden, de med elendig strikk, og holdbarhet. Jeg er sikker på at mange av dere har kjøpt mange av disse fordi de er så fine, men så blir de bare irriterende vesener som blir liggende lengre, og lengre bak i undertøysskuffen. Hvor moro er det når man hele tiden må heise opp trusene, eller kjenne at de bare blir liggende ett, eller annet sted der nede, og man egentlig ikke får gjort noe med det annet enn å kjenne på følelsen av at mye ikke stemmer? Det er en liten vitenskap å finne noe som man blir tilnærmet 100% fornøyd med. For oss som har en del ekstra, så er det en del mer som skal stemme enn for de som har flate mager.

For dere som har fulgt bloggen min en stund, så er det nok mange av dere som vet at Føtex/Bilka i Danmark er blitt min undertøysbutikk. Egentlig er det litt vittig at Føtex og Bilka har blitt mine undertøysbutikker når det kommer til truser, men det er altså her av alle plasser at jeg har funnet min favoritt. Jeg har aldri hatt bedre truser, og i tillegg er de veldig fine. Det er ingen selvfølge at man finner truser som både er gode, og fine. Ofte må man gi slipp på det ene, og jeg føler ofte at truser kan bli kjedelige, og litt bestemoraktige når man ønsker litt komfort på trusene. Men Stinna trusene, der har jeg fått alt jeg ønsker.  Det blir faktisk litt sånn at når jeg finner undertøy som ligger oppunder 100% perfekt , så hamstrer jeg! Jeg tror det er mange som har fått seg en god latter når jeg regelrett hamstrer truser på Føtex. Se det for deg når jeg ankommer en Føtex butikk med truser i blikket, og med truser i blikket baner jeg meg vei til undertøysavdelingen. Jeg kjenner litt på panikken før jeg overhode kommer til undertøysavdelingen – tenk om trusene er utsolgt, eller har gått ut av sortimentet! Det hadde vært krise. La oss si det slik: det blir alltid mer enn ett par truser med meg hjem fra Danmark.

Men…nå kan det bli trusekrise! Det kan se ut som om Stinna trusene mine har blitt endret. Hva gjør jeg om det stemmer? En god venn av meg bor i Danmark, og pleier å kjøpe truser for meg som han sender til meg. Han er så snill som sikkert går litt utenfor komfortsonen for å hjelpe meg med truseinnkjøp. Den siste pakken jeg fikk, den inneholdt en modell som ikke var favoritt trusemodellen min, og dette var en modell jeg likte. Modellen var mye kortere, så jeg fikk den ikke særlig høyt opp i livet som jeg gjør med de andre. De satt heller ikke slik mine favoritter gjør. Jeg ble så skuffet, og jeg kjente panikken komme sakte, men sikkert. Hadde de sluttet å produsere min modell? Blir det trusekrise? Nå er det å hive seg rundt og kontakte Føtex/Bilka for å høre om favorittene mine finnes, eller om jeg rett og slett må på ny jakt etter en ny trusefavoritt.

Jeg har kjøpt noen på Kappahl som går høyt opp i livet, men de er ikke så faste i stoffet, så de har ikke helt blitt en favoritt. Hvor kjøper du truser som er fine, og som er høye i livet, og som er i store størrelser. Miss Mary har mye fint, men jeg synes jo det er litt dyrt og skulle gi rundt 300 kr for ei truse….

Til slutt så skulle jeg ønske at det var mer sexy undertøy i store størrelser. Man kan bestille billig fra Kina, men la oss si det sånn, det har jeg gjort en gang fordi nysgjerrigheten ble for stor, men det gjør jeg ikke igjen…men en god latter, det fikk jeg.

For de av oss som sliter med overvekt og fedme, så er fedmebehandling helt klart noe som opptar oss. I dag kan vi om vi er heldige få et eller anna livsstilsendringskurs, vi kan dra på ” fatcamp “, eller vi kan legge oss under kniven. Det er vel ingen tvil om at helsevesenet er altfor raske til å tilby fedmekirurgi. Istedenfor burde man kanskje kjempe mer for at slankesprøyten ” Wegovy ” kan være et alternativ, og bli en medisin som tilbys på blå resept. Nei, man vet ikke så mye om bivirkningene av Wegovy, og den type sprøyter, men det kan neppe være mer risikabelt enn en fedmeoperasjon.

Saxenda, Wegovy og Ozempic er sprøyter som finnes på det norske markedet, men det er kun Wegovy som brukes i fedmebehandling. Da Wegovy ble tilgjengelig i Norge, så omtalte leger og eksperter sprøyten som en revolusjon innen fedmebehandling. Kliniske studier viste nemlig at en tredjedel av de som hadde brukt Wegovy opplevde en vektreduksjon på 20 prosent eller mer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Wegovy er altså den sprøyten som til nå har gitt den beste vektreduksjonen, og det er kun denne som blir gitt i fedmebehandling. For det er så viktig å skille disse sprøytene fra hverandre. Ozempic er en diabetesmedisin, og skal gis for å få kontroll på blodsukkeret, ikke som fedmebehandling. En veldig flott bivirkning med Ozempic er at den kan gi vektreduskjon. Det er ikke alle som opplever å gå ned ved å bruke Ozempic, men veldig mange gjør det. Jeg er selv en av de som opplever å gå ned i vekt når jeg bruker Ozempic mot et forhøyet blodsukker. De som har forhøyet blodsukker kan få Ozempic på blå resept.

Wegovy er en fedmemedisin. Den blir i dag skrevet ut på hvit resept for de som ønsker å betale medisinen selv. Wegovy kan koste opp mot 36000 kr i året. Wegovy er også samme medisin som Ozempic, men de har hvert sitt navn, og brukes i hver sin type behandling. Wegovy kan man også ta høyere doser av.

Men nå kan det komme enda en sprøyte på markedet i Norge, en sprøyte som kan vise til et enda bedre resultat enn Wegovy. Ekstreme resultater, og den høyeste vektreduksjonen som er sett i en klinisk studie så langt, sier produsenten. Denne medisinen er nå godkjent i USA, og mest sannsynlig snart i EU og dermed også Norge.

Den nye slankesprøyten som kan være aktuell for det norske markedet heter Mounjaro. Foreløpige studier viser oppsiktsvekkende resultater. Mounjaro brukes allerede til behandling av diabetes, men produsenten, Eli Lilly, har søkt om å bruke denne til fedmebehandling i USA, og fått det godkjent. De har også søkt til det europeiske legemiddelbyrået , EMA. Legemiddelverket antar at firmaet vil sende en søknad om godkjenning for dette bruksområdet i Norge i løpet av kort tid selv om produsenten selv ikke vil svare på om Norge er på listen over land hvor de ønsker å få autorisert medisinen som fedmebehandling. Produsenten understreker likevel at målet deres er å gjøre medisinene tilgjengelige for så mange mennesker som mulig skriver de i en pressemelding til TV2.

Mounjaro» har vist 21% vekttap i løpet av 1,5 år.

Mounjaro skal ha omtrent de samme bivirkningene som andre diabetesmedisiner : hodepine, kvalme, oppkast, diare, forstoppelse, magesmerte, svakhets- eller tretthetsfølelse.

Lege Sara Reinvik Ulimoen sier til TV2 at hun mener studiene rundt Mounjaro er overbevisende, og at alle studiene har en solid dokumentasjon. Det er en overveiende solid dokumentasjon i alle studiene som er gjort, sier Ulimoen til TV 2. Hun regner med at Mounjaro vil innta norske apoteker. Hun tror at mange pasienter og leger vil tenke at dette blir den foretrukne medisinen for overvekt når den kommer til Norge. Ulimoen mener effekten av medisinen er helt på høyde med det man kan oppnå med fedmekirurgi.

Skal Staten ta regningen for at vi med fedme skal kunne få slankemedisin på blå resept? Her vil mange skrike nei, og gå høyt ut med at tjukke bare må skjerpe seg. Spise mindre og være mer aktiv. Den enkle oppskriften vet dere. Så er det oss da som mener at ja, staten skal selvsagt dekke denne medisinen.

Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er det en selvfølge i mitt hode at staten dekker dette. Store utgifter,  men her vil jo også staten spare på at mange får et vekttap. Flere ut i jobb, mindre uføretrygdede, mindre press på helsevesenet osv.

Jeg skal følge spent med på lik linje med garantert mange andre. Man kan mene det man vil om disse slanke sprøytene, men husk at hver enkelt bestemmer over eget liv. Om noen vil bruke slankesprøyte, så er det vedkommende sitt valg sammen med fastlegen sin. Ingen andre har noe med hva andre velger å gjøre i kampen mot sin overvekt. Mene noe, det kan man, men å hakke ned på de som velger noe annet enn hva en selv måtte velge, det blir så feil. Jeg føler mange snakker disse sprøytene ned, men for mange så har sprøytene endelig vært det som skulle til for at man har klart å gå ned i vekt. Vet man hva sprøytene inneholder? Vet man hva de gjør med kroppen? Kanskje ikke, men å ta en slankeoperasjon kan neppe være en bedre løsning.

I 2023 ble «Wegovy» omsatt for rundt 500 millioner kroner i Norge. En liten trøst for nordmenn er at listeprisen i USA er på 130-160 000 kroner. Hvis pasienter skal slippe å betale egenandel må medisin gis på «blå resept» Da må kostnaden stå i forhold til effekten av behandlingen. Derfor pågår det hele tiden forhandlinger mellom produsentene og Statens legemiddelverk om pris i Norge. Men jeg tror dessverre ikke det jobbes veldig hardt i kulissene. Man vil jobbe mer for å forebygge enn å hjelpe de som i dag kjemper mot overvekten hver eneste dag. Forebygging er så viktig, men vi som har overvekt og fedme, vi må hjelpes nå….

Ozempic har vært en berg og dalbane. Det vet dere som følger bloggen min. Fra å starte som et rent helvete med intense smerter, oppkast og kvalme, så ser det ut til å gå veldig bra på runde nr.3. Løsningen var nok slik fastlegen min rådet meg til nå sist, at jeg startet på halv dose av laveste dose. Det vil si at jeg startet på 12.5 mg. Fastlegen min ville selvsagt først og fremst at jeg skulle lykkes for å få kontroll på blodsukkeret, og så er jo en vektnedgang en positiv bivirkning av å bruke Ozempic.

Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

12.1 kg hadde jeg tatt av meg da jeg blogget om dette 7.januar. Da jeg var på vekten onsdag i denne uken, så viste vekta at totalen er nå 16,8 kg.

Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er å kjenne kroppen 16.8 kg lettere. Både fysisk og psykisk så merker jeg dette utrolig godt. Jeg kjenner det på hele meg. Hele kroppen fungerer så mye bedre. Det å gå i trapper, gjøre rent, bøye meg, reise meg opp, holdningen når jeg går – alt av bevegelse er blitt så mye lettere, og dette er den aller største gevinsten.

Jeg er spent på fortsettelsen. Vil metthetsfølelsen bli borte etter hvert? For visst den forsvinner, så vil jeg kanskje slite med å spise mindre. For porsjonene er en god del mindre nå enn før gitt. Jeg blir ekstremt mett, og skulle jeg spise etter at magen har sagt stopp, så får jeg så vondt i magen. Er det sånn at jeg bør over på Wegovy slik at dosen kan økes? Vil jeg få enda bedre effekt? Jeg må få en time hos fastlegen min for å diskutere dette, og en del andre spørsmål jeg har. Jeg må også ta prøver for å følge utviklingen spesielt på sukkeret, men han tar mye prøver for å se totalen. Siste blodprøver viste at Ozempic også har hatt positiv innvirkning på blodsukkeret mitt.

Jeg merker også at jeg blir veldig opphengt i vekten. Så lei meg om jeg ” bare ” har gått ned 200 gram en uke. Overlykkelig når jeg har gått ned 3 kg en annen. Gode følelser når jeg vet at jeg har spist bra. Ikke like gode følelser når jeg har kost meg med litt gummigodteri eller popcorn. Da ser jeg tallet på vekta øke – i hodet mitt. Jeg føler også at jeg tenker mer på mat enn før, og tankene kretser veldig mye på at vekta må vise gode tall når jeg går opp på den.

Sjokolade spiser jeg ikke lengre. Ikke kake heller. Lysten er ikke der. Det er jeg ikke lei meg for. Jeg vil kose meg, og jeg gjør det. Jeg må gi meg selv lov til det i helgen uten å føle dårlig samvittighet. Blir jeg kjesken midt i uken, så tar jeg ofte en proteinbar, eller noen få salte kjeks, eller riskjeks.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. På fredag var jeg hos sydama for å ta nye mål til nye bukser. Sammen med buksestoff så hadde jeg også to bukser som må syes inn. Alle må egentlig syes inn, men jeg får ta noen av gangen. Alle overdelene mine kan jeg ikke sy inn. Mange er blitt altfor store, men det blir for kostbart og skulle sy alle inn. Kanskje spare på noen… i tilfelle. Men jeg tror at dersom jeg nå kanskje lykkes, så skal jeg ikke tilbake. Jeg har kjempet hele livet. Lykkes jeg, så skal jeg klare dette.

For noen år siden så kjøpte jeg en helt nydelig kjole. Sort med masse gulldetaljer. Jeg vet ikke hvorfor jeg kjøpte den. For det første så bruker jo jeg nesten aldri kjoler, men mulig jeg tenkte den kunne være tunika. Det kan den ikke.  For det andre så var den i størrelse 48, og det passet ikke jeg. Passet og passet. Jeg har fått den på meg, men hjelpes så trang. Var jo så vidt jeg fikk den på og av. Denne kjolen passet jeg igjen i går. Kjolen passet! Den satt så fint. Den sitter tett inntil kroppen, men det skal den. Jeg kan bevege meg i den, og jeg synes den sitter så fint på meg. Denne kjolen skal jeg fortsette å ta vare på. Kanskje jeg en dag om også beina endrer seg, kan gå i denne kjolen. Den er virkelig nydelig.

Jeg vet at veldig mange har utrolig god hjelp av slankesprøytene, og det må være opp til hver enkelt å velge hva de ønsker og gjøre. Det er ikke opp til andre å bestemme hva som er best for andre enn seg selv. Hva dama i nabohuset gjør, det er det ingen som har noe med. Vi er voksne, og tar våre egne valg. Vil du ikke, så er det helt fint. Vil du, så er det også veldig fint. Vår kropp – vårt valg.

Nei, vi vet ikke så mye om bivirkningene på sikt, og jeg innrømmer glatt at når det gjelder disse sprøytene så er jeg kanskje litt ukritisk. Man blir jo ” desperat ” etter å finne noe som kan hjelpe oss. Kan sprøyta bli en god venn, og ikke gi meg smerteanfall, men heller få blodsukker under kontroll, få meg stappmett av lite, så vil jo mindre mat naturlig gi en effekt, altså at vekta går ned. Og jeg vil så inderlig ned i vekt uten å legge meg under kniven. Jeg har lyst til å kjenne på at kiloene renner av slik så mange andre opplever, og jeg synes jeg fortjener det noe innmari.

Minus 16.8 kg siden september – jeg er så utrolig glad! Jeg skal fortsette å trene godt, være bevisst og lære enda mer. Jeg håper 16.8 kg har blitt mye mer i løpet av 2024. Jeg våger ikke å håpe for mye, men et håp, det har jeg….

Etter å ha kjempet mot vekta i alle år, så er jeg skeptisk til alt som dukker opp på markedet, og som skal hjelpe oss til å bli slanke. Vel, alt er jeg ikke skeptisk til. Ikke det som er medisinsk kontrollert, og med dokumentert effekt,  men det florerer av mat vi skal spise, ulike ting man skal drikke, tabletter man skal ta, dietter man skal følge. Alle vet at spiser man minimalt, og kutter alt som er nei mat, så går man stort sett ned i vekt. Jeg skriver stort sett, for det er ikke helt riktig det heller i alle tilfeller. Det er jo mange årsaker som gjør at vi er overvektige. Det er ikke bare usunn mat alene., og alle kan ikke gå like lett ned. Sånn er det bare.

Vi vet at kosthold er kilo, og trening er gram. Men markedskreftene er brutale. De skal tjene store penger på at vi så desperat ønsker å gå ned i vekt. De skyr ingen midler. Det nyeste jeg har lest om, det er slankespray. Jepp. Rett og slett slankespray. Ved å spraye ulike type spray inn i munnen, så skal man altså gå ned i vekt. Og det er ikke måte på hvor fantastiske disse sprayene er. Sprayene skal virke på ulike ting, og det er 3 ulike sprayer som skal hjelpe deg med vektutfordringene du har. Disse 3 sprayene er en hovedspray som skal demper søtsug, den skal undertrykke appetitten, og hjelpe deg med kontroll på porsjonsstørrelser. Sprayen vil da hjelpe deg å holde deg i kaloriunderskudd, og få fart på vektnedgangen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spray nr to skal visst nok hjelpe deg å detoxe. Stoffskiftet ditt vil bli boostet, og skal gi deg energi gjennom hele dagen. Den siste fokuserer visst nok på mageområdet. Denne skal i følge produsenten krympe magefettet ditt. Den stopper rett og slett produksjon av overflødig fett. Så må jeg også få med at den undertrykker emosjonell spising. Seriøst??

For rundt 1000 kr mnd så kan man kjøpe disse tre sprayene. Man kan se flotte før og etter bilder, og sånne bilder vil jo vekke både interesse og misunnelse hos mange av oss som sliter med vekten. Klart man har lyst til å prøve. All fornuft blir skjøvet til side, for kanskje denne gangen….Dette vet produsentene veldig godt. De vet at vi håper, og leter, og at de kan tjene store penger. For godt til å være sant? Det er jo nettopp det. Det som virker for godt til å være sant, det er nettopp det. Det finnes ingen vidunderkur, ingen magi, ingen quickfix. Heller ikke med slankesprayer.

Hva sier leger om disse sprayene tro? Om inneholdet? Er det dokumentert på andre måter enn disse før og etter bildene? Hadde det vært så enkelt, hadde ikke legestanden vært kjappe med å fortelle at endelig har man funnet løsningen? Klart at ulike ting  kan påvirke både det ene og det andre i kroppen, men vi vet alle at det ikke finnes noen quickfix. Slankesprayer kan nok verken redusere magefettet, stoppe trøstespising, eller stoppe produksjonen av overflødig fett. Men store penger kan hjernene bak disse tjene.

Vi lar oss lure mener mange fordi vi prøver alt vi overvektige. Vi er dumme som tror på alt mener andre. Men har man slitt med vektutfordringer i mange år, da prøver man det meste som lover gode resultater. Journalisten fra VG ble veldig overrasket da hun var på besøk hos meg, og jeg kunne fortelle at jeg aldri har gått på diett. Jeg har prøvd mye i forhold til endringer på kostholdet, men aldri gått på diett. Dette er ikke fordi jeg er vet så mye bedre enn alle andre. Jeg er ikke smartere enn noen andre. Årsaken er rett og slett at jeg er innmari kresen når det kommer til mat og drikke. Jeg rører ikke varme ting som suppe, kaffe, te, kakao. Det er masse ulike typer mat jeg ikke klarer å få ned. Så min kresenhet er årsaken til at jeg ikke har prøvd ulike dietter. Ikke noe annet. Men jeg har prøvd andre ting som ulike tabletter som har lovet gull og grønne skoger, og hadde dette vært for en tid tilbake, så hadde sikkert jeg også prøvd slankespray.

Januar er den måneden i året hvor vi alltid starter dette nye livet. Det er nå ukebladene sikkert selger mest fordi hele Norge skal slankes. Trening og kosthold er gode ting. Det å bli bevisst på hva man spiser, og få inn litt mer aktivitet, det er det kjedelige, og dessverre det som pr nå fungerer. Så bør det jobbes med å få Wegovy på blå resept. Jeg leste nylig et blogginnlegg hvor vedkommende mente at det å kjøpe Wegovy selv ikke var mye penger å bruke på å få et lettere liv. Om man regnet ut hva man brukte i mat pr mnd, og hva man ville spare på matbudsjettet ved å bruke av Wegovy, så var Wegovy ikke en dyr medisin. Jeg er ikke enig. Å betale mellom 1700-3000 kr i mnd, det er mye penger for veldig mange. Uansett. Det skal ikke være et skille på hvem som skal ha anledning til å få et lettere liv.

Ha en nydelig lørdag dere. Jeg har hatt ei god økt på tredemølla og sykkelen på morrakvisten. I tillegg klarte jeg å tryne på isen på vei hjem enda så forsiktig jeg gikk. Jeg kjenner veldig godt at rompa har fått skikkelig juling. I morra skal jeg skrive litt om hvordan det går med min vektnedgang.

Neste uke blir en veldig spennende uke. Dette er første veikryss, og jeg er spent på om det blir et ja, eller et nei.

Førstkommende tirsdag skal Helseutvalget i Kristiansand Kommune dele ut i overkant av 5 millioner kroner til ulike prosjekter innen helse som har søkt om økonomisk støtte. Jeg aner ikke hvor mange søknader de har fått inn, men en av søknadene er fra Stor Treningsglede, vår nye organisasjon. Stor Treningsglede har søkt kommunen om midler til å starte opp et helt unikt prosjekt rettet mot overvektige i Kristiansand. Så langt vi vet, så er det ingen kommuner som har et lignende prosjekt. Alle burde definitivt hatt det. Håpet vårt er at de fleste kommuner en dag skal ha et slikt tilrettelagt tilbud til overvektige. Nå er det politikerne i Helseutvalget som skal ta stilling til om Kristiansand skal bli den første kommunen som gir overvektige et tilrettelagt tilbud.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sammen med Christel Olaisen, så har vi startet organisasjonen Stor Treningsglede. I slutten av oktober ble vi godkjent i Brønnøysundregistrene, og da kunne reisen starte skikkelig. Det føles så godt å kjenne på at vi nå har fått på plass en organisasjon. Gjennom aktivitet, mestring, samhold og felleskap så ønsker vi å bidra til å bedre både den fysiske og den psykiske helsen til overvektige. Jeg har så troa på dette. Det vil ikke bli en enkel vei, men vi skal jobbe målbevisst for å få til dette. Vi har mange ønsker for hvordan et tilbud til overvektige bør være, men vi må starte et sted, og vi starter med å jobbe for å få på plass et treningstilbud som skal være tilrettelagt for overvektige. Et treningstilbud hvor alle med vektutfordringer kan delta uavhengig av fysisk form. Vi har fått med oss et team som kan trening, og som skal ha ansvaret. Alle med lang erfaring, alle utdannede PT’er hvor den ene også er fysioterapeut. Teamet skal være såpass stort for at alle skal sees, og for at alle skal få hjelp, og få tilrettelegging. Alle skal få kjenne på mestring. PT’ene har også ekstra utdanning innen coaching og ernæring for å nevne noe. Så i tillegg til trening vil det også tilbys kurs innen mental trening, bevegelse og kost. Oppfølging i ettertid har vi også tenkt på.

Kristiansand Kommune har støttet oss veldig i dette. Det har jeg skrevet litt om før. Men alt begynte med en samtale Christel hadde med daværende varaordfører, Erik Rostoft hvor jeg ble spurt om å være med. Og deretter begynte ballen å rulle. Vi ble satt i kontakt med Hanne som jobber med inkludering og likestilling i kommunen, og Hanne har vært helt gull for oss. Hun så viktigheten av dette, og så hvilke muligheter kommunen hadde i forhold til feks lokale. Hun satte oss også i kontakt med Batteriet Sør som drives av Kirkens Bymisjon. Jeg har hørt om Batteriet, men visste ingenting om hva dette er. Jeg er helt imponert over tilbudet til Batteriet, for de jobber med å hjelpe frivillige organisasjoner med det meste. Det å danne en organisasjon, hjelp til å søke midler, regnskap – ja, det meste. De tilbyr også flere kurs som er viktige for frivillige organisasjoner. Så Batteriet har hjulpet oss med alt av papirer vi trengte for å få sendt inn papirer til Brønnøysund, og oversikt over hva vi kan søke av midler.

På slutten av fjoråret sendte vi vår første søknad. Den gikk altså til Kristiansand Kommune. Vi har søkt midler for å kunne starte opp prosjektet vårt. Jeg vet det helt sikkert er mange om beinet, men jeg er så stolt av prosjektet vi søker penger til, og jeg er veldig forøyd med søknaden vi sendte inn. Jeg er redd for at vi skal drukne blant store de store organisasjonene som sikkert vil søke. Jeg er veldig redd for at overvekt ikke skal tas på alvor slik man er vant til i samfunnet generelt. At vi skal klare oss selv, bare skjerpe oss – ja, alt dette vi stadig hører. Så spenningen er stor.

Prosjektet har nå blitt grundig presentert i søknaden, og dette er et tilbud til en stor gruppe mennesker som i dag ikke finnes, og som det er et stort behov for å få etablert. Ikke bare i Kristiansand, men over hele landet. Men det er i vårt nærmiljø vi ønsker å starte, og så har vi mange håp og drømmer. Først må vi få ansvarlige politikere til å forstå oss. VI må få dem til å forstå at det nå er på tide og ta en stor gruppe mennesker på alvor, og være med å gi en nødvendig hjelp for kunne klare å gjøre noe med femdeproblematikken. Et helhetlig tilbud. Det haster.

Det er en saksbehandler i kommunen som har gått igjennom alle søknadene, og som på tirsdag skal redegjøre for innstillingen og hvilke vurderinger som er lagt til grunn for innvilgelse og avslag på de forskjellige søknader. I følge leder av utvalget så er det ikke uvanlig at utvalget endrer og justerer på forslag til vedtak. Skulle vi få nei, så er det visst også mulig å anke avgjørelsen. Jeg hadde håpet at vi skulle fått anledning til å presentere, men tildelingen kom kjappere enn jeg hadde trodd.

Etter jeg skrev om treningsprosjektet her på bloggen, så har det kommet så mange bort til meg og sagt at dette vil de så gjerne være med på, og med et stort håp om at dette kan bli en realitet. Dersom Kristiansand Kommune sier nei, så må vi søke videre. Prosjektet er unikt, og veldig viktig. Vi skal komme i mål.

Det begynner å bli noen år siden jeg fikk laget et eget treningsprogram til bloggens lesere. Treningsprogrammet ble var satt sammen av  Lise Lund. Ett veldig bra program som de aller fleste kan utføre. Dette er et lavterskel program, og et program som man kan trene hjemme, eller egentlig hvor som helst uten at man er avhengig av å bruke treningsutstyr. I dag har jeg lyst til å presentere dette programmet på nytt for dere. Programmet inneholder ingen revolusjonerende nye treningsøvelser, men øvelsene er satt sammen slik jeg ønsket.

Treningsprogrammet er et program på lavterskel nivå, det skal være et program de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke å trene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av Lise Lund.  Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen. I dag bosatt i USA. Lise har kurset instruktører, hun har vært instruktør ved treningssentre, og har jobbet som PT. Hun elsker også dans, og det er dans hun driver mye med i USA i dag. Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne.

Vi starter helt forsiktig

Treningsprogrammet skal være et program som alle uten de store helseutfordringer kan klare å gjennomføre. Vi skal starte veldig forsiktig, og første mål er å trene 2 ganger i uken. Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen.

Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi vil på bloggen i dag vise deg hvordan hver øvelse skal gjøres, men her er det også veldig viktig at du gjør øvelsene ut i fra hva du klarer.

Øvelsene må ikke gjøres akkurat slik vi viser. Du kan gjøre øvelsene lettere, eller tyngre, men det viktige her er at øvelsene ikke skal gjøre vondt. Gjør øvelsene vondt, så har du utført de feil, eller gjort mer enn du skal. Kjenn etter hva som føles greit for deg. Man skal kjenne at øvelsene tar, og man skal kjenne at kroppen, og muskler blir brukt, men det skal altså ikke gjøre vondt. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!

Fremdrift

Den første uken, så skal vi altså konsentrere oss om å trene 2 ganger i uken. Vi skal trene 8 øvelser hvor av hver øvelse skal ha 8 repetisjoner. Alle øvelsene skal gjøres 8 x 3 runder. Ikke øk på selv om du kanskje føler at du kunne ha gjort det. Vi har helt klart en plan for treningen, og etter hvert som ukene går, så skal vi øke både i antall repetisjoner, og kanskje også antall runder. Er man flink, og trener gjennom programmet slik man skal, så vil det gi resultater. Man vil merke fremgang, og man vil kjenne på følelsen av å mestre. Man vil kanskje også føle på at trening er ålreit 🙂 Vårt mål er å få deg i aktivitet ved å finne øvelser de aller, aller fleste kan gjennomføre. Vi vil vise at det er veldig mye man kan gjøre hjemme hos en selv, og man trenger ikke masse utstyr for å trene. Her trenger du en dør å lene deg mot, eller en sofarygg. Du kan støtte deg på kjøkkenbenken, og ellers kun bruke deg selv. Øvelsene på gulvet, der kan du kanskje ha et underlag, men bruk et teppe, eller et håndkle om du ikke har en matte. Ha gjerne også en vannflaske, eller et vannglass i nærheten da det er viktig å drikke godt under trening. Sliter du med å gjennomføre øvelser på gulv, så har vi alternativer.

Er du motivert til å bli med å trene ?

Jeg håper treningsprogrammet vil motivere mange av dere som følger bloggen til å se at trening ikke trenger å være et ork, og det trenger ikke å ta lang tid. Å sette av to dager i uken, og trene gjennom programmet, det har ALLE tid til! Det finnes ingen unnskyldninger i verden som er gode nok til at du ikke kan få til dette. Her går det på det å ville. Det går på å kaste alt av unnskyldninger på båten, og bare gjøre det. Finn frem selvdisiplinen, og viljen som ligger der et sted, og legg en plan. Det kan også være lurt å føre en trenings dagbok for deg selv. På den måten kan du følge med på egen utvikling. Skriv hva du føler er tungt, hva som føles greit, skriv antall repetisjoner, og så kan du på den måten følge med på hvordan din egen fremgang er fra uke til uke. Det gir en fantastisk følelse når man faktisk oppdager at det har skjedd en fremgang, og fremgangen kommer fortere enn du kanskje tror 🙂 Jeg håper treningsprogrammet kan være det du trenger for å få startet med det du har tenkt på så lenge. Jeg håper det kan være starten på noe veldig bra. Det er realistisk å få til to ganger i uken, og det å ha realistiske mål er viktig. Selv for de av leserne mine som er i ukentlig aktivitet, så kan det være fint å også trene dette programmet hjemme. Selv om jeg har mine ukentlige treninger, så skal jeg absolutt også trene dette sammen med dere to ganger i uken. Jeg håper mange blir med.

TRENINGSPROGRAM

Knebøy

Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.

Armheving

Armheving, eller push ups  er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer.  Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.

Kneløft, foran

Er det vanskeligere å date når man er overvektig? Jeg tror det. Menn skal ikke date store kvinner, ikke flertallet av dem.

For mange er dette et sårt tema. Det er det nok også for meg. Jeg står nok sterkere i det meste i dag, men jeg hadde nok ikke trodd at jeg skulle stå i en situasjon hvor jeg skulle date på nytt, og prøve å finne en ny mann i livet mitt. Som alle andre som inngår ekteskap, så regnet også jeg med at jeg ville forbli gift til det bitter end. Sånn ble det ikke. Vi gikk hver vår vei etter 25 års ekteskap.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da Aslaug fra VG var på besøk hos meg, så snakket vi om alt mellom himmel og jord, også det å være overvektig i forhold til å date. Aslaug skrev en egen artikkel om dette som kom i VG pluss på torsdag. Så mange overvektige kvinner skrev til meg, og takket meg. De hadde opplevd det samme som meg, og enda verre

Det er vanskeligere å date når man ikke er innenfor ” normalen.”  Det er nok mange overvektige som ikke ønsker å snakke om dette, men for meg er det viktig å sette fokus. Det er viktig å fortelle hvordan det er, for dersom vi gjemmer bort alt, og tier om alt, så vil vi heller ikke komme videre. Så jeg sa ja til at Aslaug kunne skrive om dette. Leder i Landsforeningen for overvektige uttalte i samme artikkel at det er et kjøttmarked der ute, og mange sitter nok med akkurat den følelsen om man er overvektig eller ikke. Jeg tror det er vanskelig for veldig mange å finne den rette, men ekstra vanskelig når man er utenfor” normalen.”

Det som nok frustrerer meg mest er at så mange menn ikke våger å innrømme at de liker formfulle kvinner. Voksne menn som er redd for hva venner, familie og omverdenen vil si dersom han velger det han liker, nemlig en stor kvinne. Mange menn er ganske feige der. Jeg har møtt noen av disse. Eller menn jeg vokste opp sammen med som forteller at de likte meg så godt i oppveksten, men så var jeg jo stor…kompliment at de likte meg kanskje, men jeg blir mer frustrert.

Jeg var en kort periode på en datingside for en tid tilbake, og kom jeg i kontakt med flere menn. Jeg møtte et par, tre av disse, og flere av dem var flotte menn, men så er det mye som skal klaffe, og det ble aldri den store kjemien. Så var det mange som virkelig liker formfulle kvinner, men som ønsker og treffes i hemmelighet. Jeg skal da ikke gjemmes bort. Man er verd så mye mer enn å bli holdt hemmelig. Jeg skal ha en mann som er stolt av meg. Så har man også de menn med en fetisj for store kvinner, og som skal ha et one night stand, eller et sexforhold. Eller alle de gifte mennene som ønsker en formfull kvinne på si. Enten fordi sexlivet ikke er tilstede i ekteskapet, eller fordi man ønsker ei på si. Jeg har høyere tanker om meg selv enn at man skal ta til takke med å være ei elskerinne.

Jeg får mye meldinger fra dere som leser bloggen min, også om det å date som overvektig. Flere har skrevet at de får beskjed fra folk rundt seg om nettopp å senke kravene om de vil finne seg en mann, eller at de må gå ned i vekt om de skal finne en mann som blir glad i de. Hva slags uttalelser er dette? Hvem andre med utfordringer får slike beskjeder? Selv har jeg aldri hørt noe sånt heldigvis, men tenk noe så sårende. Vi er da mye mer enn vekta vår! Vi skal aldri gå på kompromiss med verdiene våre. Vi skal ikke endre oss for andre, og vi skal ikke unnskylde oss for størrelsen vår. Jeg ønsker en mann som er glad i meg for akkurat den jeg er, og som har de verdiene jeg setter pris på. En som ser meg. Ikke vekta. Finner jeg ikke denne mannen, så er jeg heller alene. Noen kvinner er nok der at man ikke tror man er verdt mer, og at man ikke kan få en mann som elsker en for den man er, så da er det nok mange som havner i et forhold som kanskje ikke er så sunt.

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke skjærer alle menn under en kam. Der er heldigvis mange flotte menn som overhode ikke har problemer med å være i forhold med akkurat den kvinnen de liker, men jeg skulle ønske at flere menn hadde våget å gå for det de ønsker og liker. Det er heller ikke alle kvinner som sliter med å date som overvektig. Noen kvinner oser av selvtillit, og det er helt fantastisk, men jeg tror dessverre at det er mindretallet. Det er dessverre så mange som setter likhetstegn mellom vekt og verdi. Jo høyere vekt, jo lavere verdi og motsatt. I verste fall så blir det slik at overvektige finner seg i ting de ellers aldri ville ha akseptert.

En del menn bruker også argumenter om at de ønsker seg en kvinne de kan være aktiv sammen med. Det er da mange overvektige kvinner som er i
god form. Det er mange som trener, går turer, og som liker å ha en aktiv hverdag. En overvektig kvinne er ikke det samme som en sofagris som puster og peser for hvert skritt hun tar. En stor kropp er ikke et likhetstegn med dårlig fysisk form.

Å date som overvektig er vanskelig. Man har jo også et hode som ikke alltid spiller på lag med oss. Et hode som har et utfordrende forhold til egen kropp. Man føler seg ikke alltid attraktiv nok. Men jeg skulle ønske at flere menn gikk for det de liker, og at det ikke skal være en skam over det å være i forhold med en formfull kvinne. Jeg får vondt langt inne i hjerterota når en del menn skal føle en skam over å date en stor kvinne. Selvsagt liker man det man liker, det kan og skal man ikke endre på, men her snakker jeg om det å like, men ikke våge.

Unnskyld aldri størrelsen din. Husk at du er verdt så mye mer enn å bli gjemt bort av en mann som ikke våger, eller en som kun ønsker deg for det seksuelle. Stå opp for verdiene dine, og endringer er det du selv som skal ønske, ikke en mann.

Nå prøver jeg igjen med en profil, men fortsatt mange menn som ikke er ute etter det samme som meg. Jeg har vel fortsatt troen på at en flott mann krysser min vei etter hvert. Det er alltid fint å ha en spesiell en i livet som man kan dele hverdagen med, og dele opplevelser med. I tillegg til at man er formfull, så er det også en del menn som ” skremmes ” av en sterk kvinne. En kvinne med mål og ambisjoner for årene fremover. Heldigvis er det også menn som ser på dette som store pluss.

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag!

Skal Staten ta regningen for at vi med fedme skal kunne få slankemedisin på blå resept, og dermed et bedre liv? Her vil mange skrike nei. Bedreviterne vil gå høyt ut med at tjukke bare må skjerpe seg. Spise mindre og være mer aktiv. Den enkle oppskriften vet dere. Så er det oss da som mener at ja, staten skal selvsagt dekke denne medisinen. Fastlegen min tviler på at det kommer til å skje. Han tror det vil bli altfor dyrt for AS Norge. Apotekene jeg har luftet dette med tror det samme. Staten selv sier de ” følger med ” , og er opptatt av å hjelpe. Opptatt av å hjelpe? Hva gjør de foruten å gi slankeoperasjoner, gode kostholdsråd, og oppfordre til mer aktivitet?

Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er det en selvfølge i mitt hode at staten dekker dette. Store utgifter, absolutt, men her vil jo også staten spare på at mange får et vekttap. Flere ut i jobb, mindre uføretrygdede, mindre press på helsevesenet, mindre medisinbruk osv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva en slankeoperasjon koster staten, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hva et opphold på feks Evjeklinikken koster staten, men her vil det også være mye å spare. Disse ” fatcampene ” er et veldig bra opplegg mens man er der, men så skal man klare seg alene stort sett etter oppholdet. De færreste klarer det. Legg ned ” fatcampene ” og la kommunene overta tilbudet. La tilbudet være i nærmiljøet. I det private koster en slankeoperasjon minst 100000 kr. Tallene i det offentlige er sikkert ikke så mye lavere. I 2018 ble 2000 operert i det offentlige. I tillegg kommer ytterligere inngrep når mange må fjerne løsskinn, komplikasjoner kan gi nye operasjoner osv. Klart dette koster. Så kommer ” fatcampene ” i tillegg.

Visst man tar utgangspunkt i Wegovy som er den nyeste slankemedisinen. Hadde denne kommet på blå resept, så hadde den kostet staten ca 4 milliarder kroner. Ozempic er kun for diabetes pasienter, og er i dag på blå for denne pasientgruppen. Wegovy er faktisk helt samme medisin som Ozempic, bare man kan ta høyere doser, og den er kun rettet mot fedme, men innholdet er identisk. Ca 4 milliarder kroner vil regningen komme på. Hva med utgiftene staten har på fedmerelaterte problemer? Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold skriver i en artikkel i Dagens Medisin i 2019 at fedme er «en enorm og undervurdert byrde for samfunnet». Basert på en rapport fra Menon Economics, blir det estimert at de totale samfunnskostnadene for fedme i Norge ligger på 68 milliarder kroner årlig. 

Ca 68 milliarder kroner i utgifter for staten. Regningen for Wegovy vil bli ca 4 milliarder. Jeg vet at regnestykket ikke er så enkelt som jeg setter opp her, men regnestykket er vel likevel såpass enkelt at her vil staten spare penger, og i tillegg hjelpe så mange mennesker ut av en tøff livssituasjon.

I juli i år uttalte Krf leder, Olaug Bollestad til E24 at hun er positiv til en ny vurdering av slankemedisinene. Dette er dyre medisiner sier Bollestad, men tenk på effekten. Det kan være et infarkt som aldri kommer, bedre psykisk helse eller evne til å stå i jobb. Slankemedisinen er effektive medisiner, som vi vet fungerer sier hun. Også Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp støtter at disse legemidlene bør fås på blå resept. Hoksrud mener norske pasienter bør tilbys de beste medisinene mot overvekt, særlig når de faglige anbefalingene er så sterke.

Professor Jøran Hjelmeseth er helt klar i sin tale : Legemidler som Wegovy kan endre manges liv. Dette gir metthetsfølelse og hjelper folk med å holde vekten etter vektreduksjon, sier han. Men for mange pasienter vil prislappen være en utfordring, mener han. Medisinen koster rundt 36.000 kroner i året. – Dette er kun for de rike sier Hjelmeseth, og mener helt klart at Wegovy bør være på blå resept. Kanskje det nå er på tide at Helsedirektoratet, Legemiddelverket og produsenten snakker sammen slik at man nå kan få Wegovy på blå resept.

At det vil være et lite beløp for staten å betale ved å gi pasienter Wegovy på blå resept, det er det ingen tvil om. Og da sammenlignet med hva fedme koster samfunnet. Om alle skal kunne få Wegovy? Nei, det synes jeg ikke. Men har man en BMI som sier alvorlig overvekt/fedme, så bør dette være en medisin en fastlege kan skrive ut til pasientene sine på blå resept. Det skal ikke være sånn at kun de med god økonomi skal ha anledning til å bruke Wegovy. Dette er ikke en medisin for influensere som skal ha sixpack, eller for de som skal ta av seg 5-6 kilo. Det er en skam at de som ikke er overvektige bruker disse medisinene. Det er også en stor skam at leger skriver ut Ozempic til pasienter som ikke har diabetes, og dermed gjør tilgjengeligheten særdeles vanskelig for de som trenger denne for sykdommen sin. Det er ikke lett å få tak i Ozempic. Det merker alle som bruker den. Jeg bruker 1 mg og det er stadig tomt for den dosen. Jeg løser det med å ta lavere dose og stikek meg flere ganger, men det burde ikke være sånn. Og leger som skriver ut Ozempic på feil grunnlag bør det slås hardt ned på.

Jeg håper virkelig at at Legemiddelverket nå revurderer sin forståelse av kost-nytteeffekten knytta til bruken av semaglutid i fedmebehandling, sånn at den blir tilgjengelig for alle som har behov for det.

En oppdatering fra Odderhei i Kristiansand : Kroppen min fungerer fortsatt mye bedre, og jeg nyter følelsen dette gir. Det at jeg kan bevege meg lettere, og bedre, det er helt fantastisk! Det at jeg kan gjøre mye mer uten at det føles tungt, for en gevinst! Hvordan det går med vekten? Da VG artikkelen kom ut, så hadde vekten gått ned 12.1 kg. Når jeg veide meg på onsdag denne uken, så viste den minus 2 kg, så vektnedgangen er nå på 14.1 kg.

Jeg har gått ned en størrelse i overdeler, og merker at en del overdeler nå er for store. Kosebuksa mi kan når som helst falle ned kjenner jeg. Jeg ser endringene på kroppen. Jeg er utrolig fornøyd, og for første gang så våger jeg å ha et ørlite håp, men jeg våger ikke å håpe for mye. Effekten kan kanskje plutselig avta feks. Men håpet er der.

Noen mener jeg er heldig som får Ozemic på blå resept. Heldig er jeg ikke, for det er jo en grunn til at jeg får den på blå. Blodsukkeret mitt er forhøyet, og det er jo ingen god ting. Men når situasjonen først er sånn, så er jeg veldig glad for bivirkningene som medisinen gir, at jeg går ned i vekt. Men man er aldri heldig som har en sykdom.

Til slutt så må jeg også nevne at bildet på bloggen er av Ozempic, ikke Wegovy.

Nyt lørdagen. Jeg har hatt varetelling og skal sjekke dette opp mot butikken, og jeg har en jobb å gjøre for finsk tv. Serien jeg deltar i kommer snart på tv, og da skal jeg skrive en liten artikkel som skal legges ut på finsk tv’s nettside før serien sendes. Så for at dette skal bli best nok, så blir det noen utkast frem og tilbake. Vi blogges i morgen.