Jeg kjenner jeg blir så frustrert. Kanskje er det meg det er noe ” galt ” med, men jeg blir like frustrert likevel. Nok en gang må jeg sende klær i retur, og det begynner å bli noen ganger nå.

Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg elsker klær. Jeg har alltid hatt et ” luksusproblem “, skapene mine har vært stappfulle av klær. Jeg har hatt klær i alle skap på alle soverom i tillegg til klesstativ. I gangen min, så skulle man tro at det bodde en storfamilie når man ser alt av jakker. Mange synes sikkert det er feil med så mye klær, men det bryr jeg meg ikke særlig mye om. Klær er en stor lidenskap, og så lenge ikke kjøp av klær setter meg i økonomiske utfordringer, så fortsetter jeg med min store lidenskap. Jeg har full kontroll, og bruker penger på klær som andre bruker penger på sine hobbyer og lidenskaper.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Skapene mine er nesten like fulle av klær som de alltid har vært, men utfordringen nå er at det aller meste er altfor stort, og jeg har ennå ikke fått sortert alt som skal ut, og det som skal beholdes. Tar jeg bort alle klærne som har blitt for store, så er det nesten kleskrise. Jeg trenger seriøst ny garderobe. Samtidig sliter jeg med å finne den passformen jeg ønsker på nye klær. Tidligere ville jeg ha det så langt som mulig, og gjerne med god vidde. Der har jeg endret meg totalt. Nå ønsker jeg kortere plagg, og gjerne plagg som sitter noe kroppsnært. Plagg kan sitte fint foran, men så snur jeg meg, og da ser jeg at plagget flagrer bak, og ekstra stoff som flagrer, det vil jeg ikke ha. Helt merkelig å kjenne på at det jeg elsket før, det misliker jeg sterkt nå. Også lange plagg blir feil nå. Før jeg begynte å ta av meg, så var lange plagg noe jeg måtte ha. Å gå med en lang tunika nå som nærmer seg knærne feks, det vil jeg ikke ha. Eller en lang cardigan. Jeg liker liksom ikke lange plagg lengre. Så det å finne de plaggene som jeg føler er slik som jeg ønsker de, det er ikke lett. I tillegg liker jeg det feminint. Jo mer feminint, jo bedre. Det å finne en overdel til jul feks, det har jo nesten vært umulig. Jeg elsker skimmer og paljetter, men da blir det korte kjoler, og det blir for langt.

Det som har vært utrolig moro etter at jeg har gått ned så mye i vekt, det er jo at jeg kan kikke etter klær i så mange ” ordinære ” butikker. Butikker som jeg bare måtte gå pent forbi tidligere. Her om dagen prøvde jeg feks en utrolig fin boblevest på Floyd i XL, og den passet så fint. Det at man nå har en mye større mulighet til å finne klær, det er en helt fantastisk følelse. Jeg må nesten klype meg selv i armen når jeg får på meg plagg fra butikker jeg bare kunne drømme om å gå i tidligere.

Jeg er også glad i å nettshoppe, og det gjør jeg også en del av. Jeg har tidligere skrevet om et nytt merke jeg har blitt kjent med som heter ” Wasabiconcept. ” Det er jeg utrolig fornøyd med. Det som er dumt, det er at mye av klærne de produserer ikke er å få tak i her i Norge. Jeg mener at dette også er et dansk merke. Jeg så feks mange lekre, røde plagg på nettet, men da jeg spurte hvilke norske butikker som hadde tatt inn disse, så fikk jeg beskjed om at ingen i Norge hadde dem, og selv sendte de ikke varer til Norge fra nettbutikken deres. Jeg håper dette endrer seg, og at flere vil ta inn mye mer fra denne produsenten.

Så har jeg i det siste bestilt en del fra ZIZZI. Det er mange plagg som ser så fine ut på nettet, men når jeg får de hjem, så er det alltid noe som ikke stemmer. Spesielt gjelder det ofte passformen, og også at stoffet ofte ikke er som jeg har forespeilet meg. Størrelser er heller ikke enkelt alltid da jeg ikke synes man kan følge en størrelse. Som regel passer S best, og noen ganger må jeg ha M, så jeg vet liksom aldri helt hvilken størrelse jeg skal bestille. Og selv om størrelsen kan passe, så er det ofte noe med passformen som ikke stemmer. Det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe bare for og kjøpe. Vi er vel mange som har gjort utallige bomkjøp, og jeg skal nå være 100% fornøyd før jeg kjøper noe. Visst ikke blir det bare hengende i skapene.

I går fikk jeg en ny pakke fra ZIZZI. Av alle plaggene så skal jeg beholde et av de, og det var en trenings t-skjorte. De er jeg veldig fornøyd med, og denne var i en nydelig farge. Likevel er det jo helst hverdagsplagg jeg trenger, og det ble ikke noe påfyll av det. Kjenner jeg blir så utrolig skuffet over ZIZZI. Flotte farger, og mye fine plagg, men når de kommer på, så blir jeg nesten alltid skuffet på en eller annen måte. Så da blir det nok en retur. Kanskje må jeg bare la være å se på at plaggene er fine så lenge jeg vet at de fleste ikke er som jeg ønsker at de skal være verken i størrelse eller passform. Jeg får håpe at det dukker opp en del fine plagg når salget starter hos de fleste butikker i romjulen. Da blir det forhåpentligvis påfyll i garderobeskapene.

Så er julen snart her. Jeg husker at jeg som barn lå våken nesten hele natten og ventet på julaften. Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det blir nesten litt rart og ikke ha prinsene her på julaften, men 1.juledag kommer de til mommo, og da blir det julaften på nytt med gaveåpning for prinsene.

I denne førjulstiden, så kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye renter, høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen, og de store forskjellene vi har i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.