Tømmerstokkene mine får ikke særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge på beina, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at beina mine ikke hadde blitt vist til verden selv om de hadde vært virkelig brune. Sånn sett så burde det være helt ok at beina var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir, selv om få ser beina. Jeg synes jo litt farge på beina er fint selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren. Det er godt for min egen del å føle på den gode velværefølelsen som litt farge gir. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så i fjor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning, kun på beina altså.

I går var en flott sommerdag i Kristiansand. Jeg svettet stående der jeg stod for å prøve å grunne deler av gjerdet som må males. Det er mye av utearbeid som jeg virkelig liker å gjøre, men å skrape gjerdet, og pusse etterpå før jeg kan gå videre, det er kjedelig det. Neste gang skal noen som virkelig kan skrape og male gjerder få lov å gjøre det. Tilbake til varmen. Der stod jeg i singlet, jobbebuksa mi, og kompresjonsstrømper fra føtter og opp til lysken. Disse var noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker. Hjelpes så varmt det er med kompresjon! Jeg vet jo så inderlig godt at kompresjonen er viktig for meg, at den gjør godt for beina mine, men….litt utpå dagen, så gjorde jeg det man selvsagt ikke bør gjøre, jeg tok av meg kompresjonen. Gjett om det var deilig! Jeg får svi for det i kveld. Jeg kjenner hvor mye mer hovne beina er nå enn hva de vanligvis er. Bruken av kompresjon er noe av grunnen til at tømmerstokkene mine er bleike. Så er jeg nok heller ikke komfortabel med å vise de. Dessuten skal nok lymfeødem ikke være særlig i sol og varme. Ofte blir vi rådet til å trekke i skyggen. Jeg prøver en kombinasjon.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selvbruning. For de av oss som husker tiden hvor de første selvbruningsproduktene kom på markedet, så husker vi nok at det var mange som gikk rundt både med gulrotfarga ansikt og kropp, og ikke minst også med skjolder. Begge deler har vært skrekken for meg selv om jeg vet inderlig godt hvor mye bedre selvbruningsprodukter har blitt med årene. I fjor tok jeg mot til meg og kjøpte selvbruning til beina. Jeg valgte fargen medium etter råd fra salongen hvor jeg kjøpte dette. Det tok lang tid før jeg prøvde å teste det ut. Jeg var noe redd for at det skulle gå veldig galt. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg måtte være trygg på at dette ville gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

Jeg var helt grønn på selvbruning, men jeg hadde fått en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kunne jeg ikke bli følte jeg. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Inne i dusjen skrubbet jeg kroppen, og spesielt beina med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så var jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gikk også veldig bra. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så skal du  ha en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen skal sitte 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg var fornøyd i fjor med selvbruningen, så jeg kjøpte den samme selvbruningen i år til beina. Det jeg kanskje ikke er fullt så enig i, det er at fargen varer så lenge som 2-3 uker. Jeg føler nok at fargen taper seg etter 1-1,5 uke. Det går helt fint å påføre nytt da for min del, for det er veldig enkelt å gjøre det. Så når det har gått 1-1,5 uke, så gjentar jeg prosessen med å skrubbe godt, så bodylotion på tørre partier før selvbruningen. Så påfører jeg selvbruning 3 dager etter hverandre. Flasken med selvbruning er også drøy føler jeg, så man kan ta noen runder med selvbruning før flasken er tom. den er lett å påføre, og fargen blir fin.

Jeg føler det godt å ha litt brunfarge på beina. Det er for min egen del jeg gjør det. Og dette kan man jo gjøre også året gjennom om man føler for det. Resten av kroppen min får farge, så det er bare beina som jeg gir litt nødhjelp. Bilder hadde vært fint, men bilder av beina mine, det skjer ikke 🙂

Håper søndagen blir nydelig! Jeg har vært på trening på morrakvisten, og det gir meg verdens beste samvittighet etterpå. Hva dagen bringer, det får man se…. Vi blogges igjen til lørdag, og så kommer det nok en video eller to til uken 🙂