Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og klager vår store nød etterpå. Jeg kjenner at jeg rødmer litt når jeg skriver dette, for jeg er nok også en som fort kan klage, også for små ting som jeg egentlig burde la passere. Kanskje spesielt små ting egentlig. Ting man burde la passere, ting som ikke er verdt å bruke så mye energi på. Ting man ikke kan gjøre noe med. For min del blir det jo helst ” vondter ” jeg klager over, men det blir vel helst moren min som får høre klagesangen, jeg klager sjeldent til andre.

Som akkurat nå når jeg har skikkelig vondt under hælene. Begge hælene, og det er smertefullt når jeg går. Jeg kjenner at jeg nok kan klage litt når det er så vondt som det er. Når jeg har på meg Fit Flop’ene eller Gaitline sandalene, så avlaster de ganske godt, men med en gang jeg har på meg andre sko, eller tar av meg skoene, så kommer smertene med det samme. Jeg har plantar fascitt, en betennelse som gir hælsmerter. En av årsakene til at jeg har dette har nok vært valg av sko. Jeg er utrolig flink i hverdagen til å bruke gode sko. Både på trening og ellers. Gaitline er de skoene jeg bruker aller mest. De er fantastisk til mine føtter. Om sommeren bruker jeg mye FitFlop, også de skoene har riktig såle for mine bein. Birkenstocker feks, der blir sålen altfor hard. Jeg har hatt skikkelige smerter i begge hælene over lengre tid nå, så om en ukes tid, så skal jeg komme meg til fysioterapeut å få strøm. Det har hjulpet meg veldig tidligere. Men dette er klaging, og ingen valg jeg må ta.

Hodet mitt er full av tanker for tiden. Jeg har flere valg jeg må ta, og nei, det er ikke lett. Det er mange hensyn å ta, og valgene vil jo påvirke mye. Valgene vil kun påvirke meg, og ingen andre. Det kan jo sånn sett gjøre prosessen noe lettere, men valg er ikke alltid lett. Jeg er i tillegg en person som tenker mye, overtenker til tider, og som ofte utsetter valgene fordi jeg vingler en del frem og tilbake.

Men tilbake til klagesangen vår, og valgene vi har. Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for oss selv. Vi klager over jobben, over tidsklemma, vi klager på mangel på egentid, og mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke? Er det alt vi MÅ gjøre? Alle tingene vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre helt sist.

Vi kan være der for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når vi kan ta vare på oss selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over alt man ikke rekker, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke for andre. Som jeg har skrevet tidligere i blogginnlegget : jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider kanskje da over bagateller. Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til å ta bedre valg nå enn før. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder tidligere, så det er håp for alle.

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er vi selv som velger hvem vi ønsker å omgås, og det er kun vi som kan velge bort de som bare tar i et vennskap, og sjeldent gir. Det er bare vi som kan velge bort de som gir oss den dårlige energien, og som man blir i dårlig humør av når man treffer. De som kun snakker om seg selv og sitt, og som har klaget over det samme år etter år. Det er  vi selv som velger hvordan livet vårt skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, men herligland så deilig det er å finne noen andre å skylde på. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt i hodene våre blitt så mye lettere…tror vi…

Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av alle valgene man tar, så da blir mange valg vanskelige, og kanskje litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg.

For lenge siden, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi klager på det meste. Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Istedenfor å se dagene gli forbi, så må man prøve å glede seg over hver dag på en helt annen måte. Så jeg avslutter blogginnlegget i dag noen av reglene for å få et miserabelt liv. Kjenner du deg igjen i noen av disse 🙂

Beveg deg minst mulig. 

Spis junk.

Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour.

Sov mindre.

Vær en skikkelig grinebiter.

Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg….

Nyt søndagen! Her skal vi i bursdag i dag og feire en flott 4 åring. Bursdag er alltid stas. Vi blogges til lørdag.