Akkurat nå føler jeg egentlig at flere ting skjer på én gang – både i kroppen og i hodet.
Kneet mitt spiller fortsatt ikke helt på lag, og det er frustrerende. Jeg trener hver dag likevel, men jeg merker at det ikke gir den treningsutviklingen jeg ønsker, og det er frustrerende innimellom. Jeg har vært og tatt røntgen, og venter nå på svar. Litt sånn “hva er neste steg”-følelse. Jeg kjenner at jeg er spent på om bildene viser noe.
I tillegg ble jeg litt mer bevisst på åreknutene mine da jeg sto der på Unilabs for å ta bilder i forbindelse med dette. Det traff meg faktisk mer enn jeg hadde forventet, spesielt utseendemessig. Jeg håper virkelig jeg får fjernet de innen året er omme, slik de har sagt.
Pollenallergien gjør meg også ganske sliten for tiden. Jeg har fått nesespray i tillegg til tabletter nå, men merker ikke så mye bedring enda.Men håper…blir så innmari trøtt og energiløs i tillegg til øynene som renner, og nesen som gjør det samme.
Når det gjelder vektnedgang og medisiner så kjenner jeg også at jeg står litt fast akkurat nå. Det skjer ingenting på vekta, og jeg er ikke helt der jeg ønsker å være. Jeg skal snakke med legen til uken om veien videre. Jeg føler ikke helt at Mounjaro gir meg det jeg er ute etter – spesielt den raske metthetsfølelsen jeg tidligere har kjent på. Og da blir jeg litt der at jeg må vurdere hva som er riktig videre: tilbake til Wegovy, prøve Mysimba, eller noe annet.
Samtidig kjenner jeg litt på det økonomiske i det hele også. Det er ikke noe jeg har lyst til å bruke mye penger på hvis jeg ikke opplever effekt, og det er en litt frustrerende følelse å stå i. Jeg kan jo ikke bare slutte heller, så jeg må finne en vei videre som faktisk gir mening både for kroppen og for livet.
Samtidig prøver jeg å holde fokus på det som faktisk fungerer, og det er heldigvis en del.
Ute har jeg startet litt smått med å redde deler av plenen hvor det har kommet hull. Sådd på nytt og håper på grønt gress igjen. Jeg har også luket litt, og det er faktisk ganske godt å se at ting kan fikses bit for bit.
Det fantastiske er hvor mye lettere alt hagearbeid går nå. Før kunne det være et ork – tungt å bøye seg, tung kropp, lite overskudd. Nå kan jeg faktisk jobbe ute, bøye meg ned, ligge på alle fire og holde på uten at det føles tungt. Det betyr mye for meg. Vedlikehold ute er viktig, og det gir faktisk energi i stedet for å ta det.
Likevel er det mye som skal gjøres fremover:
– vaske terrassen (100 kvm som skal bli rene og fine)
– vaske hus og garasje
– beise og male diverse
– følge opp hagen og plenen
– små og store vedlikeholdsprosjekter
Jeg merker jo at jeg er alene med alt dette, men samtidig koser jeg meg med det meste. Jeg lager lister, tar ting i mitt tempo, og får faktisk mye glede av å se resultater. Mange skjønner ikke at jeg gidder, og orker, og da spør jeg hvorfor jeg ikke skulle det? Jeg elsker huset mitt, og her ønsker jeg å bo så lenge jeg kan, om enn det blir alene også fremover. Dette er hjemmet mitt, og evig glad for at jeg klarte å beholde det etter skilsmissen. Jeg stortrives her, også med alt som må gjøres. Og ja, noen ganger må jeg må hjelp, men så er ikke det noe nederlag. Jeg lovet meg selv når jeg overtok huset alene at huset skulle passes på, og tas vare på. Jeg liker ikke når noe ikke ivaretas, så det å passe godt på huset, det er viktig for meg.
I morgen er det meldt overskyet, og da skal peisen inne få sitt andre strøk med maling. Den går fra grå til hvit igjen, og det blir så fint når den er ferdig.
Og midt oppi alt dette er jeg også heldig. Jeg har en venninne som tilbød seg å hjelpe meg med malingen. Hun tok første strøk på peisen sammen med meg tidligere i uka – hun hovedansvarlig og jeg som hjelper. I morgen tar jeg andre strøk selv, men det betyr mye å ha noen som stiller opp. Små ting som gjør en enormt stor forskjell for meg.
Så ja… litt av alt akkurat nå. Kropp som krangler litt, men jeg trener hver dag, hode som jobber, og et liv som likevel går fremover – både inne og ute.
Lag deg en god lørdag der du er! Jeg blir å finne utenfor her i dag. Vi blogges i morgen.


Gode venner er noe med det beste man får i livet
Helt enig!! Det aller beste!