Hvor mange ganger har du tenkt: «Når jeg har gått ned litt til, da skal jeg begynne å leve?»

Jeg vet hvor lett det er å tenke sånn.

Å si nei til ting. Å unngå å bli tatt bilde av. Å la være å bade fordi du ikke vil vise kroppen din. Å føle at du må bli litt mindre før du fortjener å ta plass.

Men vet du hva?

Hvis vi hele tiden venter på den perfekte kroppen eller den perfekte vekta, kan vi ende opp med å la livet gå forbi.

Jeg har vært der.

Jeg har gjemt meg bort. Ikke fordi jeg ville, men fordi usikkerheten var større enn lysten til å være med.

Noe av det som har vært aller vanskeligst for meg, har vært å bade. Ikke fordi jeg ikke liker vann, men fordi jeg har vært redd for blikkene, kommentarene og følelsen av å skille meg ut.

Ingen skal måtte ha det sånn.

For sannheten er at vi fortjener å leve livet, uansett størrelse.

Vi fortjener å skape minner med familien. Vi fortjener å være med på bildene. Vi fortjener å reise, le, bade og kjenne på gleden – ikke en gang i fremtiden, men nå.

Jeg er utrolig stolt av vektnedgangen min. Men den største forandringen har ikke skjedd på vekta.

Den har skjedd i hodet.

Jeg øver fortsatt på å være snillere mot meg selv. På å ta plass. På å ikke la kroppen bestemme hva jeg skal oppleve.

For vi får antagelig bare ett liv.

Ikke vent med å bade.
Ikke vent med å være med på familiebildet.
Ikke vent med å skape minner med dem du er glad i.
Ikke vent med å leve.

For de som er glade i deg, ønsker deg med – akkurat som du er.

Så dette er oppfordringen min til deg i dag:

Ikke gjem deg bort.

Du trenger ikke å være mindre for å fortjene et stort liv. Livet skjer ikke den dagen du når målet ditt.

Livet skjer nå 🩷🩷