Fra himmel til helvete

Det har stormet med orkan i kastene de siste månedene. Midt i denne stormen stod jeg. Det var uvirkelig. Jeg følte vel egentlig som om det var en film jeg var med i, eller at jeg stod midt i en vond drøm som jeg aldri våknet opp fra.  Jeg har kjent på både sorg, redsel, usikkerhet, og ett enormt sinne – alt på en, og samme tid. Samtidig har jeg kjent på lettelse, og den gode følelsen av at man har tatt riktige valg. Jeg har stått midt i en storm, men fy søren så støtt jeg har stått, og fy søren så sterk jeg har vært. Det har vært en berg, og dalbane. Livet fikk en helt annen vending enn hva jeg hadde trodd for kun få måneder siden. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette, aldri…. men det er vel sånn livet er. Man vet faktisk aldri. Ingen kan si at man er 100% sikker på noe som helst annen enn at man en gang skal forlate livet. Livet snur før man aner.

Blogginnlegget i dag er nok det mest personlige, og det mest vonde jeg har skrevet. Jeg kjenner tårene presser på bare jeg begynner å skrive. Ikke fordi jeg er lei meg, men det gjør likevel innmari vondt å se tilbake på disse stormfulle månedene. Det føles som et nederlag på en måte selv om jeg vet at jeg ikke er årsak til stormen. Likevel sitter man med en følelse av at man ikke klarte det, og at man nå er endel av statistikken. Jeg vet jeg ikke må åpne meg på bloggen, men jeg velger å  være åpen rundt det. Det er sånn livet ble, og jeg vet også at den som er kommet styrkende ut av både storm og orkan, det er meg. Kanskje var det også en mening med alt når jeg ser tilbake, og ikke minst ser fremover.

Etter 25 år er ekteskapet mitt nå over. I august tok jeg ut separasjon fra mannen jeg har delt 26 år sammen med. Jeg tok det valget fordi det var det riktige valget. Selv om jeg ikke så dette komme, og selv om alt som plutselig skjedde kom som lyn fra klar himmel, så var valget riktig. At jeg skulle velge å løse opp et ekteskap, det hadde jeg aldri trodd. Jeg så for meg at sølvbryllup ville bli gullbryllup, og jeg hadde alltid trodd det ville bli oss to for alltid. Livet ville det ikke slik. Det er vondt å innse at vi ikke skal dele resten av livet sammen, eller at vi nå er en del av statistikken, men samtidig så skal man ikke leve sammen bare for å leve sammen.

Livet snudde totalt i august. Som lyn fra klar himmel gikk livet fra himmel til helvete. Nå har ikke jeg tenkt å gå i detaljer om hva som skjedde. Jeg har ikke tenkt å svartmale noen, eller henge ut noen. Det som skjedde, det skjedde, og årsaken til bruddet ønsker jeg ikke å dele av hensyn til andre som er involvert. Jeg har jo opplevd hvordan mennesker jeg omtrent ikke kjenner lager sine egne historier, og det gjør meg så innmari sint! Hvorfor har enkelte behov for å fortelle en sannhet som ikke stemmer? Til tross for at enkelte lager sin egen historie, og mange spekulerer og undrer, så tenker jeg at de bare får holde på. Jeg har ikke tenkt å dele om meg med detaljer rundt et brudd som ingen har noe med. Men jeg har virkelig fått oppleve hvordan endel mennesker kan være, og det har vært en ny, og lite positiv opplevelse.

Fy søren så tøft det har vært. Plutselig stod jeg der, alene. Alle forpliktelser, huset, alt man før var to på, plutselig ble alt mitt. Jeg kjente på redselen. Ikke for å bli alene, men for hvordan jeg skulle klare meg økonomisk. Hva ville skje med huset? Huset jeg hadde bodd i siden datteren min ble født, huset jeg er så glad i. Ville jeg klare å bo her på en inntekt? Hva ville skje med mamma om vi måtte flytte? Mamma bor i en del av huset som er en generasjonsbolig. Prosessen rundt hus, verdier og innbo var en prosess jeg ikke unner min verste fiende å komme i. Uten å gå for mye i detaljer, så ble det en prosess hvor den ene parten ikke ønsket å samarbeide, og hvor det måtte advokater inn. Det å henvende meg til en advokat var også en ny, og litt skremmende ting, men jeg møtte en advokat som var fantastisk, og som har hjulpet meg på en enestående måte. Selv om det koster, så har det vært verdt hver krone.

Et ekteskap er over. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å ta ut separasjon, og om noen måneder bli skilt, men livet tok den retningen. Kanskje er det en mening med det meste? Brutalt å  si kanskje, men når man står midt oppi slike ting, så tenker man masse. Man ser tilbake, og man ser fremover. Selv med stormfulle måneder, så har jeg kommet styrket ut av det. Jeg har vist hvor sterk jeg er, og jeg har vist at jeg klarer meg innmari fint alene.

Noen tror meg ikke når jeg sier at jeg ikke har kjærlighetssorg. Jeg er ikke lei meg. Noen mener at reaksjonen garantert vil komme, og at det kun er et spill. Det er fint at alle mener noe om alt, men jeg vet at jeg  ikke sørger, og jeg vil ikke kjenne på sorg i tiden fremover. Det skjedde så mange vonde, sårende ting i prosessen at jeg føler alt annet enn sorg. Jeg er ikke redd for å bli alene. Jeg vet jeg vil klare meg og jeg vet at livet vil bli innmari fint. Tenk på alle de fine tingene jeg har i livet mitt : datteren min, den lille prinsen, svigersønnen min, familien min og alle venner. Jeg har begynt å jobbe med det jeg elsker mest i verden, jeg har ledervervet i Norsk lymfødem – og lipødemforbund, jeg har bloggen, og tro meg, det er mange spennende ting som ligger der fremme og venter. Selv om det har vært masse tårer, masse sinne, masse frustrasjon og fortvilelse, så har jeg nå endelig lukket døren til fortiden, og åpnet den nye til fremtiden. Og for de som skulle tro noe annet, livet smiler.

21.desember ble døren endelig lukket. Da ble huset mitt. Det å få beholde huset, det har betydd enormt mye for meg. Det at jeg klarer meg fint økonomisk, det er en god følelse å kjenne på. Jeg har hatt gode støttespillere rundt meg, ikke minst en dyktig advokat, og en bank som har ønsket at jeg skulle beholde huset. Nå er jeg huseier, og nå er det mange nye ting jeg må mestre, men jeg vet at jeg kan.

Noe av det mest vonde som har skjedd i disse månedene er jo det å oppleve at mennesker man trodde stod deg nær faktisk sviktet.  Når enkelte mennesker du har kjent halve livet plutselig dolker deg i ryggen. Man er ikke forberedt. Alle fine ord som plutselig ikke betyr noe. Alle samtaler, all støtte, alle gode ord. Alt er bare løgn og feighet. Mennesker som ikke våger å si ting som det er. Mennesker som ikke våger å stå opp for sannheten. Mennesker som plutselig begynner å snu ryggen til deg, og som forteller en annen sannhet enn den de vet er riktig. Når løgn plutselig blir helt ålreit. Når det å såre, og svikte blir endel av hverdagen deres. Mennesker man har kjent halve livet, mennesker man har støttet, vært glad i, hjulpet, og aldri gjort en vond ting mot, når disse menneskene plutselig viser en annen side, hvordan skal man føle det da?

Jeg misliker så sterkt mennesker som ikke våger å stå opp for sannheten, mennesker som ikke våger å stille krav. Mennesker som kjenner sannheten, men som på et knips plutselig feiger ut, og som viser hvor enkelt man faktisk kan dolke andre i ryggen. Mennesker som er mer opptatt av fasaden enn sannheten. Likevel så kjenner jeg at jeg ikke gidder å bruke tid og energi på mennesker som ikke kan være ekte, mennesker som ikke våger å stå opp for meg, mennesker som er feige. Det å stå å se på at noen få mennesker gjør alt de kan for å ødelegge for deg, det er en prøvelse. Fra å ha betydd så mye for disse menneskene, så betyr man plutselig ingenting.  Jeg vet også at det eneste man kjenner er dagen i går, og øyeblikket man er i akkurat nå. Morgendagen kjenner man aldri. Jeg vet også at man i tilfeller som dette aldri ønsker tilbake det som var fordi enkelte  mennesker ikke fortjener å ha meg i livet sitt.

Jeg har i denne tøffe tiden sett hvem som virkelig står meg nær, og hvem som er vennene mine. Jeg vet at den lille familien min alltid er der. Min fantastiske, lille familie. At de stoler på meg og tror på meg. De kjenner meg, de er ved siden av meg om jeg trenger de. Vennene mine, de flotte, fine vennene mine, de ekte og ærlige. Det er når livet er tøft at man ser hvem som bryr seg. De som stadig sender meg meldinger for å høre hvordan jeg har det, de som ringer, som kommer på besøk, de som kommer når jeg trenger de, de som tar meg med på lunsj, eller som kommer med lunsj fordi de vet at mat ikke alltid står øverst på gjøre listen. Moren min har vært en klippe i denne tiden. Uten henne hadde ting vært tøffere. To barndomsvenner har utvilsomt betydd noe helt enormt for meg i denne tiden. Den ene har jeg kjent hele livet, den andre kom inn i livet mitt da jeg var 14 år. Dere vet hvem dere er – tusen takk <3

Et ekteskap er over, men livet, det går videre, og for min del, så går livet videre på en veldig fin måte. Stormen har lagt seg, døren er lukket, og da valgte jeg å være åpen på bloggen rundt dette i dag. Det har vært mange spekulasjoner, mange rykter, mange nyskjerrige mennesker som jeg nesten ikke kjenner som sender meg meldinger både her og der for å få vite om det er sant. Er det mulig….

Ta godt vare på hverandre. Livet kan plutselig snu, og vise seg fra sin brutale side. Vær der for de som trenger deg, vær ekte og oppriktig. Står du selv i stormen, så vit at en dag vil den stilne, og livet vil igjen smile til deg. Ikke bruk tid og energi på mennesker som ikke vil ditt beste, og som bare er opptatt av å redde sitt eget skinn. Vær tro mot deg selv, og innse at tøffe valg er de riktige valgene til slutt. Jeg vet jeg tok det riktige valget, og det er en god følelse når det stormer som verst.

 

34 kommentarer
    1. Det kommer nok en dag for disse menneskene også. Kanskje de da oppdager hva de har kastet bort, og skulle ønsket å ha deg i livet sitt. Lykke til videre ????❤

      1. Tusen takk for fine ord, Kristine. Jeg har nå valgt å lukke døren for godt og ikke bruke energi på mennesker som dolker meg i ryggen, og det føles faktisk godt.

    2. Du er tøff og ærlig. Skilsmisse er alltid vanskelig, men lurt av deg å skrive om det for å stoppe rykter. Lykke til videre i livet. Moro at du er tilbake på radioen. Jeg heier på deg ????

      1. Tusen takk, Alice! Og takk for at du heier på meg. Klart et brudd er vanskelig, men jeg valgte å skrive om det nettopp på bakgrunn av det du skriver: rykter. Jeg er så lei av at alle tror de sitter på sannheten….

      1. Tusen takk, Marit <3 Jeg er uendelig glad for at jeg er der jeg er, og for at jeg ikke kjenner på verken kjærlighetssorg eller smerte. Livet smiler, selv om noen tror det er et spill for galleriet…

    3. Jeg beundrer ditt mot og oppriktighet, har selv stått i en slik storm og vet hvordan den kan herje. Lykke til videre i ditt nye uskrevne kapittel❤️❤️

      1. Tusen takk, Marianne <3 Det har virkelig vært stormfullt, men nå har stormen stilnet, en dør er lukket, en ny en åpnes. Jeg tenker det nye, uskrevne kapittelet blir innmari fint <3

    4. Kjære Heidi, føler sånn med deg. ????❤ Jeg vet akkurat hvordan du har det, da jeg har opplved det samme i forhold til min mor. Som lyn fra klar himmel, så ville hun ikke ha mer med meg å gjøre. Jeg føler en sorg, for jeg skjønner ikke hvordan en mor kan gjøre slikt. Men jeg vet jeg har lært meg å leve med det. Jeg ønsker deg alt godt videre, du er sterk og vil klare deg godt ! ????????❤

    5. Du er og blir heilt unik og fantastisk Heidi????
      Din ståpå vilje,ditt humør din indre styrke og ditt rettferdige sinn er beundringsverdig.
      Stå på,- gjør livet godt for deg å dine.
      Klem fra meg

    6. Så vont å måtte oppleve dette for deg! Min mann døde for noen år siden- har tenkt at det kanskje er verre å miste ektefellen i skilsmisse enn dødsfall. Mange følelser og praktiske problemer er nok de samme, men det å bli utsatt for svik og uærlighet må føre til bunnløs sorg og sinne. Men er man på bunnen er det bare en vei å gå- oppover! Og vi er mye sterkere enn vi vet om, heldigvis. Lykke til videre ????

    7. Kjære deg ???? Jeg har selv gått igjennom det samme, opplevd usikkerhet, redsel og svik, da jeg ble skilt for 7 år siden. Og i tillegg fikk jeg omsorgen for mine to flotte barn ???? I dag sitter jeg her med min egen flotte leilighet, voksne barn og den ene er flyttet ut ???? En forlovede som jeg elsker overalt på jord, livet er bare fantastisk ❤️Helsa er ikke så bra, men tåler litt smerter når livet smiler ???? Du er tøff, du er flott, så stå på du vakre dame, nå kan d bare gå en vei, og d er oppover ???? Jeg har aldri angret på at jeg flyttet ut, og aldri hatt noen sorg over skilsmissen, føler d er noe av d viktigste og rette valg jeg noen gang har tatt ???? Klem til deg ????

    8. Takk for at du deler også de vanskelige opplevelsene. Jeg er sikker på at du kommer styrket ut av bruddet. Helt enig, drop de som dolker deg i ryggen. Ikke noe å bruke energi på. Ta vare på de som gjør dekg godt.

      Ha en fantastisk helg. Klem

    9. Lykke til videre, Heidi. Når en dør lukkes, åpnes en annen.
      Du virker som en sterk, flott dame.
      Klem fra Bente

    10. Masse lykke til videre. Bra du er kommet styrket utav det. Du er ei tøff og flott dame.

    11. Å kjære vene…du har gått igjennom en kamp som er tøffere enn hva noen kan tenke seg.
      Livet er fult av utrfordringer, store som små, og det er jammen meg godt vi ikke vet hva vi skal igjennom på forhånd. Du er en fighter, Heidi, og jeg heier på deg.
      Motgang gjør sterk, og det er du et fantastisk eksempel på. Nå kan det bare gå en vei, oppover.
      God lørdags klem fra meg❤????

      1. Tusen takk for ord som varmer, Hilde. Jeg har virkelig sett hvor sterk man kan være når det stormer som verst. En ny, spennende dør er åpnet, og livet vil bli innmari fint <3

    12. Man skal være tøff for å stå gjennom stormen, og det har du gjort. Det kan fort bli en klisje og si at livet må gå videre, men dette tror jeg du klarer fint. Det kommer nye muligheter rundt hver sving, og du er i gang med å trå veien videre ved å klare å fortelle om det vanskelige du har vært i gjennom på bloggen din. Stå på for det du tror på og masse lykke til videre. Kos deg masse med dine nærmeste❤️

    13. Takk førr at du del ei tøff ti i live dett me oss! Ønska dæ alt godt videre ????
      Et vers fra min barndom dokka opp i minne: « Tro ikke alt du hører – si ikke alt du vet – da sparer du mange bører for sinn og samvittighet» Go klæm tell dæ ❤️

    14. Kjære flotte Heidi
      Livet er ikke for amatører det har vi vel erfart begge to. Du er et sånn flott forbilde og inspirasjon for mange inkludert meg.

      Takk for at du deler du er tøff.

      Forresten sabla koselig og stå opp og høre din blide røst på morran.

      Ønsker seg er flott Lørdag og kos deg sammen med dine.

      Klem Anne May

    15. Kjære deg . Jeg vet bare så alt for godt hvordan du har det ! Mitt første ekteskap tok slutt etter et forhold som hadde vart i 20 år. Jeg trodde som deg at det ALDRI kom til å skje meg, men det gjorde det, og det var beintøft ! Som deg opplevet jeg også at venner forsvant, men også støtte og omtanke fra andre venner som ikke hadde vært så nære meg før bruddet. Jeg trodde aldri at jeg ville treffe en ny mann, men livet er forunderlig…og før jeg rakk å skrive under skilsmissepapirene hadde jeg truffet han jeg i dag er gift med. Ja, vi feiret så gar 20 år som kjærester i fjor…og han er mitt livs kjærlighet.

      Jeg prøver å tenke positivt om min ex. Vi fikk mange gode år, og jeg ser verdien i å ha blitt elsket i mange år selv om det ikke holdt livet ut. Vi er venner i dag. Vi omgås ikke, men kan fint snakke sammen, og jeg har god kontakt med familien hans. Livet byr på både opp og nedturer, og når du er på bunnen kan det bare gå oppover ! Du er sterk, flott og selvstendig. Du kommer til å klare deg godt (som du sier) og om du ønsker det venter sikkert lykken på deg et sted der ute. Ønsker deg alt godt, kjære du . Klem fra Nannah.

    16. Hei, godt du er ved godt mot. Jeg har fått perifert ødem, og ble interressert da du skrev om jobben din. Jeg har vært hos en indremedisiner, og venter på time på Ahus. Det er fryktelig å gå med så mye vann i kroppen. En dag 47 kg, neste dag 59 kg og gravidmage. Har du noe å tipse om? Jeg er i 40 årene. Det skyldes ikke medisiner jeg bruker. Er Sykepleier og går på 40 mg Furix som hjelper lite. What to do?

      1. Nå ble jeg veldig usikker. Vi har ikke lov til å gi medisinske råd, men om du har lymfødem, eller lipødem, så skal du IKKE gå på vanndrivende medisiner! Det gjør bare ting verre. Du må få utredet om det er lymfødem du har, og da er det henvising til Dr. Slagsvold ved sirkulasjonsavdelingen ved Ahus som gjelder. Lykke til! Har du lymfødem, så bør du melde deg inn i NLLF, der du bla får lymfeposten som er et utrolig godt fagblad med mange interessante artikler.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg