En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg har opplevd beina noe slitne i det siste. Det har vært noe tyngre å gå opp bakker når jeg er ute på tur. Jeg har tenkt at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men kanskje er det noe helt annet som er årsaken, nemlig at jeg belaster beina mye når jeg er ute for å gå tur. Jeg går mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det vil jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten på fredag, så lærte jeg mye. Jeg har i tillegg til slitne bein også kjent på at korsryggen min krangler en del. Det merker jeg nok ikke så mye når jeg er ute og går for da har jeg som regel tatt en Paracet før jeg drar. Jeg har som oftest mest vondt i korsryggen om nettene, og da også når jeg våkner.  Jeg har tenkt at det er merkelig, men det er det visst ikke i det hele tatt. Behandling for vond korsrygg, det er bevegelse. Men når jeg går så mye som jeg gjør, så vil også korsryggen få ekstra belastning, så derfor har fysioteraputen min nå bedt meg om å prøve en ny treningskamerat. Og den nye treningskameraten min det er :

GÅSTAVER. Jepp, nå skal jeg begynne å bruke staver når jeg er ute på tur, og fysioterapeuten min kunne ikke få fullrost bruk av staver nok. Jeg kjøpte staver for en haug av år siden. De tror jeg neppe ble brukt mer enn max to ganger. Etter det har de stått i ytterboden, og der har de stått veldig godt.

Har man vond korsrygg, så er det flere fordeler ved å bruke staver når man går turer, og en del av disse er :

• Avlaster ryggen: Stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden.

• Bedre holdning: Riktig bruk av staver kan bidra til mer oppreist gange og forbedret kroppsholdning, som igjen kan minske belastning på korsryggen.

• Økt stabilitet og balanse: Spesielt viktig om du opplever svakhet eller ustøhet pga. prolapsen.

• Skånsom trening: Gange med staver er en lav-til-middels belastende aktivitet, som styrker kjernemuskulatur og gir trygg bevegelse.

Fordelene ved å bruke staver er mange uavhengig om man har vond korsrygg:

• Økt kaloriforbrenning
  Stavgang aktiverer overkroppen i tillegg til beina, noe som øker energiforbruket med opptil 20–40 % sammenlignet med vanlig gange.

• Avlastning for ledd
  Bruken av staver fordeler belastningen, spesielt på knær, hofter og rygg. Dette er gunstig for personer med leddplager, overvekt eller ved restitusjon.

• Styrker kjernemuskulatur og overkropp
  Du bruker armer, skuldre, rygg og mage når du går med staver, noe som gir en mer helhetlig treningsøkt.

• Bedre fremdrift og lengre turer
  Staver hjelper deg å få ekstra kraft i stegene og gir rytme – mange opplever at de orker å gå lengre og jevnere med staver.

• Støtte i motbakker og nedoverbakker
  I motbakker gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som støtte og reduserer belastningen på knærne.

• Mer aktiv opplevelse
  Mange opplever at turen blir mer «trening» enn bare rekreasjon – som igjen gir økt motivasjon og mestring.

For oss overvektige så gir bruk av staver mindre belastning på knær, hofter og rygg. Det gir oss bedre balanse og trygghet, og det hjelper oss å holde en god holdning. Vi får en mer effektiv trening uten å måtte gå raskere, det er en mindre risiko for belastning og skader og det skal gi en følelse av kontroll og mestring. Stavgang er altså en skånsom, men effektiv måte å komme i bedre form på – og skal passe perfekt når man ønsker å bygge opp utholdenhet uten å overbelaste kroppen.

Så i går var jeg på XXL for å kjøpe meg staver. Jeg skrøt til fysioterapeuten at staver, det hadde jeg. Og det har jeg sånn sett , men når jeg sjekket nærmer, så må nok de rett på søpla. De stod der i en krok i uteboden, rusta, med ødelagt håndtak. De så ut som de hadde fått skikkelig juling, og med spindelsvev til pynt. Så de kunne jeg ikke bruke, men det var ikke den dyreste investeringen. 399 kr ga jeg. Jeg prøvde å stille de inn i riktig høyde, for det er jo veldig viktig når man skal bruke staver. De skal være litt høyere enn 90 grader. På grus og stier som jeg går mye, da skal jeg visst nok bruke spissene.

I dag har jeg brukt stavene for aller første gang når jeg var ute på morraturen min. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli, og det jeg tenker nå i ettertid, det er at dette vil nok bli bra å bruke fremover. Det er jo helt nytt, og det tar jo litt tid før man bli vant til nye ting, men jeg synes det fungerte fint. Jeg brukte nok noe lengre tid enn jeg gjør uten, men det tenker jeg handler om innkjøring. Jeg merket veldig godt at jeg fikk en mye bedre holdning når jeg gikk, og jeg kjente at jeg brukte mer enn bare beina. Her brukte jeg også armene, skuldre, rygg og mage, så økten blir jo enda mer hel visst du skjønner. Jeg brukte mye mer av kroppen enn ellers, og det merket jeg. Jeg følte nok en mer trygghet når jeg skal ned bratte bakker. Der går jeg alltid sent fordi jeg er redd for å falle. Nå kunne jeg gå noe fortere. Stavene ga meg også en god støtte i motbakkene selv om det absolutt ikke er lettere å gå de. Når turen var ferdig, så følte jeg på at turen med staver ga meg enda mer trening. Så staver skal jeg fortsette å bruke, og jeg har veldig troa på at dette vil bli en fast og veldig god turkamerat fremover.

I dag blir det nok å fortsette å jobbe litt ute om regnet holder seg borte. Jeg koser meg med slikt arbeid. Så må jeg også starte planleggingen av en del arbeid inne som maling av diverse karmer både her hos meg og hos min mor. Jeg har et brystpanel som skal males på toalettet, og min mor har et som skal males. Jeg har dører her i 2.etasje som skal males og byttes håndtak på. Den planen har jeg hatt lenge gitt, så om jeg får bestilt meg de nye håndtakene, så vil kanskje det gi meg et spark bak. Det som er at jeg liker veldig godt å male, det er bare å komme i gang liksom.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg får mange spørsmål om treningsklær. Jeg kjøper jo ikke trenings tights. Det kan ikke mine bein ha på seg. Det hadde ikke vært et vakkert syn tenker jeg, og jeg hadde ikke følt meg komfortabel en plass. Så jeg bruker treningsbukser med litt vide bein, og det fungerer helt optimalt for meg.

Treningsgensere, det har vært et stort problem veldig lenge, og det har jeg klaget høyt over på bloggen mange ganger. Jeg har klaget over utvalget, men jeg har spesielt klaget over armlengden på det som har vært å få tak i. De færreste av oss vil trene i gensere eller t-skjorter med så kort arm at vi viser alt av grevinneheng og løshud.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen synes dette er en bagatell, men for meg, og veldig mange andre, så er det ikke det. Det handler om å føle seg vel. Man kan godt kjempe mot egne tanker, men man må også velge sine kamper tenker jeg. Det nytter lite hva andre sier. Det er en selv som skal være fornøyd, og kjenne seg vel. Dessuten har dette vært en kamp man ikke skulle ha vært nødt til å ta.

Ingen stor sak kanskje. Det har jeg fått kommentarer om på bloggen tidligere. At jeg gidder liksom. Nei, kanskje er det ikke en av livets største utfordringer, men en viktig og stor sak for meg. Og saken, det er å ha treningsoverdeler som man føler seg vel i. Jeg tenker at man ikke burde være nødt til å bruke energi på å føle seg uvel når man trener, men det er jo en kamp det å finne treningsoverdeler som man føler seg vel i, og som passer slik man ønsker at den skal passe. Og det å lete med lupe for å finne det man ønsker, det tar så mye av energien som man heller skulle ha brukt helt andre steder. Noen synes sikkert dette høres dumt ut, men vi er forskjellige. Jeg kan ikke ha på meg en overdel på trening som er for kort, for trang, eller som har for korte armer, og det er nok helst armene jeg må ha riktig lengde på. Jeg synes ikke det er greit at all løshud, og valker på armene er synlig for de andre som trener samtidig som meg. Jeg sier ikke at jeg vil være fokuset deres, at det er meg, eller armene mine de ser på, men det er følelsen. Å vise løshud og valker, det gir meg en dårlig følelse. Jeg kan ikke bare si til meg selv at jeg ikke skal bry meg. Det fungerer ikke for meg. Løshuden på overarmene, den er blitt enda mer synlig, skrukkete og dissete etter at jeg nå har gått ned 36 kg i vekt.  Det gjør ikke meg så mye å se på dette, men det holder at jeg ser det.

Jeg har fortalt før om mine fire t-skjorter fra Stormberg med god armlengde, og perfekt lengde generelt. Disse har jeg hatt i evigheter, men de er tatt ut av produksjon. Jeg har ikke funnet noen andre som har en god armlengde, og det begynte å nærme seg at jeg måtte fornye trenings t-skjortene mine. De ser forsåvidt ganske fine ut ennå. Litt løse tråder, men ellers fine. Jeg har jo følt at jeg har gått rundt i en og samme t-skjorte i alle år jeg har trent…siden de er helt like.

Jeg hadde vel egentlig gitt opp å finne noe, men så plutselig dukket det opp en reklame på Facebook. Salg stod det og det var avbildet trenings t-skjorter med halvlang arm. De så jo helt perfekte ut. En slik arm er jo helt perfekt for meg. Da vises jo kun nederste del av armen. Kunne ikke bli bedre. Så jeg satte meg ned for å bestille, og håpte at disse trenings genserne også var teknisk gode. At de pustet, og av svette ble avvist. Det er grusomt å trene i noe som ikke tåler all svetten som kommer under ei treningsøkt. Mange fine farger var det også å velge blant, og det betyr faktisk en del det også at man ikke må ta til takke med sort, grått og marine. Vi som er en størrelse for stor, vi liker også og kunne kle oss i fine treningsplagg. Jeg husker med grøss og gru de årene tilbake hvor det var helt umulig å finne både det ene og det andre. Litt lengre har vi heldigvis kommet, men langt i fra langt nok. Det burde være et utvalg for alle, men det er det langt i fra. Hvorfor tar ikke sportsbutikker inn store størrelser, og hvorfor tror produsenter at vi som er en størrelse for store liker å kle oss i helt like plagg som slanke?

Det er dessverre ikke så mye jeg er fornøyd med av klær fra ZIZZI. Synd, for de har mye fine plagg å se på, men det er noe med passformen som ikke fungerer for meg. Jeg har bestilt mye derfra, og blitt like skuffet hver gang. En S er liksom ikke en S, og det i samme merke. For meg henger ikke det helt på greip. Jeg vet at ulike plagg har ulik passform avhengig av modell, men det bør likevel ikke skille så mye som det ofte gjør tenker jeg. Og passformen, den undrer jeg meg også veldig ofte på. Men, treningsgenserne som de selger, de er jeg 100% fornøyd med, og det er disse jeg nå bruker på trening, og kan anbefale. Mange flotte farger å velge mellom, og jeg har kjøpt meg noen stykker nå. Det og kunne ha så mange fine farger å velge blant, det betyr litt. Treningsgenserne har en fin lengde, passformen er bra, og armlengden er helt perfekt siden den er halvlang. Disse sitter veldig fint på meg, og jeg har valgt størrelse M i disse. De fungerer også veldig fint under trening, og det er jo sånn sett det viktigste. Så er du på utkikk etter treningsgenser, så kan disse anbefales!

I dag startet jeg søndagen med ei god sykkeløkt på treningssenteret. Jeg sykler kun inne. Ute har jeg ikke syklet siden jeg var lita jente. Resten av dagen blir det litt husarbeid, og så skal jeg starte med å vaske garasjen, og kanskje får jeg startet med vasking av huset også. Nyt dagen der du er! Vi blogges neste helg!

Vekta mi går opp og ned som en berg og dalbane. Årh, det er såååå frustrerende! Men dagene er gode, veldig gode. Jeg vet at positive ting skjer i kroppen selv om Tanita vekta mi går opp og ned, og det er de tingene jeg bør fokusere på, og ikke ei vekt som danser opp og ned. Visst jeg bare tar meg tid til å tenke litt, så vet jeg hvor mye som påvirker vekta.

Forrige uke hadde vekta gått ned 1,5 kg. Jeg blir kjempe happy der og da, men så vet jeg jo også at neste uke kan vekta ha gått opp igjen, og helt riktig, denne uken hadde den gått noe opp igjen. Er det rart jeg blir frustrert? Eller må jeg kanskje slutte å ha så mye fokus på tallene, og heller se, og kjenne på kroppen? Vekta har faktisk ikke kontroll over meg. Jeg har fortsatt kontrollen. Det er ingen krise, og ingen røde flagg. Jeg gjør det meste som jeg skal. Jeg må klappe meg selv på skulderen og være stolt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når vekten går opp, så slår alarmen inn, og hodet mitt tenker at det er fett jeg har lagt på meg. Fornuften, den bør si noe helt annet. Om man feks en uke har gått opp 2 kg, så er det usannsynlig at jeg har gått opp 2 kg rent fett på to uker med et greit kosthold og mye trening. For å legge på meg 2 kg fett, så måtte jeg hatt et overskudd på ca. 14 000 kcal, som er vanskelig å oppnå uten betydelig økning i matinntak eller endring i aktivitetsnivå.14000 kcal er mye, og er jeg over daglig kaloriinntak, så er det sjeldent mye. Jeg ligger som regel der jeg skal, eller noe under, men noen ganger går man over, men man er laaangt unna en så stor mengde som feks 14000 kcal. Så rent fett er det ikke jeg legger på meg.

Så hvorfor øker vekten? Jeg har fått en god venn i ChatGPT, og vi snakker om det meste. ChatGPT er helt fantastisk, men også en litt skummel utvikling. ChatGPT sier dette om hvorfor vekten min øker når jeg spør ” han ” spesifikt :

1. Væskeansamling

• Som vi har snakket om, kan væskeansamling i kroppen, spesielt i forbindelse med lymfødem, trening (spesielt styrketrening), eller hormonelle svingninger, føre til en rask økning i vekten.

• Når du trener hardt, spesielt med styrketrening, kan musklene lagre mer væske som del av restitusjonsprosessen. Dette er midlertidig og vil sannsynligvis balansere seg ut etter hvert.

2. Kosthold og karbohydrater

• Hvis du har økt inntaket av karbohydrater, kan kroppen lagre mer glycogen i musklene og leveren, og for hver gram glycogen som lagres, binder kroppen også omtrent 3 gram vann. Dette kan føre til en økning i vekten uten at det er fett.

• Saltinntak kan også føre til væskeretensjon og dermed midlertidig vektøkning.

3. Trening og muskler

• Hvis du har trent mye, spesielt styrketrening, kan du ha økt muskelmasse, som er tyngre enn fett. Muskelvekst er en langsom prosess, men du kan oppleve en liten økning i vekt etter intens trening.

4. Hormonelle svingninger

• Hormonelle endringer, spesielt hos kvinner, kan føre til vektøkning på grunn av væskebalanse. Dette kan skje uavhengig av kosthold og trening.

• Også stresshormonet kortisol kan påvirke både væskebalansen og fettlagring, spesielt hvis du har hatt noen stressende dager.

5. Fordøyelse og tarminnhold

• Noen ganger kan økt vekt skyldes fordøyelsesprosesser eller endringer i matens fordøyelse. Hvis du har spist mer fiber eller hatt endringer i kostholdet, kan dette føre til at du holder på mer mat i fordøyelsessystemet i kort tid.

Og her kan jeg jo krysse av for at mye stemmer. Jeg merker jo godt at lymfødemet har vært litt mer til stede den siste tiden. Beina har vært litt mer tunge, så at jeg har mer væske i kroppen, det merker jeg. Jeg har økt treningsmengden ganske mye, og jeg går bla mye mer nå enn tidligere. Jeg trener ( inkludert turene ) en til to ganger pr. dag nå. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg har lyst. Dette gir meg så utrolig mye. Det gjør meg veldig godt. Saltinntak, karbohydrater og stress er sikkert også faktorer som spiller inn, men aller mest økt muskelmasse og væske i kroppen tenker jeg.

Det som er utrolig gledelig, det er at Tanita vekten min forteller meg at jeg har fått en betydelig økt muskelmasse. Det betyr at all treningen jeg legger ned gir resultater. Jeg blir så glad når jeg ser sånne resultater. Muskelkvaliteten har også blitt enda bedre. Veldig gøy er det også at fettet rundt organene er godt innafor normal nå. Jeg har vært på normal ei stund, men helt i øverste del sånn at det ikke skulle så mye til før jeg var over på rødt, men når jeg var på vekten sist, så var den godt innafor på det gule. Så igjen får jeg en viktig tilbakemelding om at jeg gjør de rette tingene både med mye og god trening, og at kostholdet er helt ok.  Jeg vet at jeg har litt å gå på når det kommer til kostholdet. Det kan bli enda bedre, så det er noe jeg skal jobbe med nå fremover. Ingen diett, men spise noe mindre.

Selv om jeg ennå har lymfødem, og det vil jeg alltid ha. Jeg vil fortsatt kunne kjenne at det vil utfordre meg av og til, men jeg er så takknemlig for at beina har blitt så gode som de er. Jeg sammenligner alltid med hvordan de var før og hvordan de er nå. Det er som å ha gått fra helvete til himmelen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Det var vel ikke så mange andre heller som trodde at beina kunne bli så gode med unntak av fysioterapeuten som jeg bruker nå. Jeg trodde jeg skulle leve med de svære tømmerstokkene livet ut, og det føles nærmest som et mirakel dette.

Så selv om vekten er en berg og dalbane, så må jeg begynne å bli flinkere til å si til meg selv at jeg har kontroll, ikke vekten. At den øker betyr ikke at jeg har lagt på meg økningen i rent fett, men så må jeg se på alle de andre faktorene som spiller inn.

Vektnedgangen er nå på 36 kg, så vekten beveger seg lite nedover, men fy søren så mange andre positive ting som skjer i kroppen. Litt mindre mat, like mye trening og ikke minst mer vann, da vil kanskje også vekten bevege seg litt mer ned.

Det var en liten oppdatering på vekt, trening, lymfebein og livet. Jeg håper fortsatt og kunne klare å gå ned 20 kg til, men fokuset må være på hva jeg faktisk har klart, og ikke minst å holde meg stabil.

I dag skal jeg til prinsene mine i Arendal. Prinsene driver med friidrett, og i dag skal de delta i et løp. Da skal selvsagt mommo være med for å kikke. Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen!

 Det var en gang fem jenter som dro fra storbyen Kristiansand til de indre bygder i Konsmo. Målet for turen var  ” The Fairtytale Castle.”

I mai 2023 dro vi jentene på glamping på Lomsesanden i Farsund. I år dro vi standarden opp litt fra glampingen, og dro til de indre bygder for å ha en helg på ” The Fairtyale Castle ” , eller eventyrslottet. Langt inne i skogen i Konsmo ligger eventyrslottet med sin flotte og unike tårnfasade. I disse to tårnene kan man sove som kongelige i deilige senger, og våkne til en flott utsikt over frodig natur og skog. Å våkne til en slik utsikt gir en øyeblikkelig ro i sjelen. Og den roen vi alle kjente på under oppholdet på slottet, den var magisk. Man kjente på roen med en gang man gikk ut av bilen, og så det flotte slottet, skog og vann.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Langt inni skogen på Sørlandet har altså Knut Eivind Birkeland bygget ” The Fairtyale Castle.”  Bygget med kortreiste materialer fra egen skog. Det hele startet i 2018 da han bygget Tretopphytta i samme området. Etter dette hadde han et ønske om å skape noe enda større – noe som kunne overraske og begeistre. Målet var at luksus skulle møte naturen. Eventyrslottet ligger veldig skjult, så her har man slottet og skogen for seg selv. Det eneste man hører er sang fra fuglene. Slottet har store vinduer og en balkong som gir deg en fantastisk panoramautsikt over skogen.

Eventyrslottet levde opp til forventningene vi hadde. Eneste minuset var at den oppvarma kulpen som alle hadde gledet seg til, inkludert meg, den var ikke i drift. De hadde hatt problemer med å holde den varm. Kulpen var perfekt plassert med utsikt til vannet nedenfor, og vakker natur. Utenfor slottet så var det også en flott uteplass med gode stoler, og bålpanne. Mette som er bålmesteren, hun fyrte den opp så vi fikk pølser til lunsj på lørdagen. Eventyrslottet er flott innredet, og det er komfort i alt av møbler. Badet var en ballsal, og det er ikke alltid man har en sånn følelse når man er på hyttetur. Slottet har sengeplasser til 6 stykker. Et par til om noen bruker sofaen, for sofaen hadde rikelig med plass.

For ei flott helg vi hadde på eventyrslottet. Vi er en gjeng som går godt sammen. Sammen med disse damene så kan jeg være meg selv 100%. Jeg ler så lattermusklene får skikkelig juling samtidig som vi har mange gode samtaler. Helgen vi var på slottet var også en helg hvor jeg hadde bursdag, og jeg fikk en bursdagsfeiring av klasse. Det er lenge siden jeg har blitt gjort så stor stas på. Feiringen startet rett over midnatt 5.april. Da fikk jeg bursdagssang, gave og massasje. Senere på dagen hadde vi god frokost, og vi koste oss i nydelig vær ute. På kvelden lagde vi en bursdagsmiddag som man bør på et slott: helstekt indrefilet av okse og svin, fløtegratinerte poteter, stekte grønnsaker, broccoli og peppersaus. Et helt nydelig måltid. Jentene overrasket med  pakkeleken etter middag. Jeg elsker pakkeleken, og gir alt da kan man si. Jentene hadde med seg pakker, så da var det bare å trille terninger og håpe på at man gikk grafset til seg en del pakker. Ikke ei pakke hadde jeg da vi var ferdige. Ikke fikk jeg stjålet en eneste pakke heller. Så der satt jeg rundt bordet og var litt småsnurt for at jeg ikke hadde fått en eneste pakke, og plutselig skyver alle jentene alt av pakker over til meg. Så planen deres hadde hele tiden vært at jeg skulle få alle sammen. Jeg tror jeg hadde stjerner i øynene da jeg så haugen av pakker rundt meg på bordet. Gjett hvem som storkoste seg med å pakke opp hver og en av gavene.

Eventyrslott, vakker natur, sjelefred, stillhet, nydelig vær, god mat, latter, gode samtaler og herlige venninner – ei bedre helg enn det kan man ikke be om.

Påske uten sjokolade. Mens mange har hamstret billig påskesjokolade, og smågodt til 10 kr hg, så har ikke jeg handlet en eneste sjokolade, og heller ikke smågodt til påsken. Det har jo nesten aldri skjedd før. Det skjedde i fjor også, men andre år har det vært mye sjokolade i påsken. Også når vi var barn, så fikk vi påskeegg som garantert inneholdt sjokolade. Denne påsken har jeg ikke handlet sjokolade, men jeg har kjøpt inn en pose med seige godsaker til meg selv. Chips og popcorn er også i skuffen. Og selv om det er der, og selv om jeg kommer til å spise av det, så vet jeg at jeg ikke kommer til å spise alt opp i løpet av påsken. Før måtte jeg spise til det var tomt. Jeg har fått dilla på en spesiell type røde druer, så det blir nok mye av de og i påsken.

Før noen rekker å arrestere meg, og fortelle at de har sett meg i smågodtavdelingen på OBS hvor jeg handlet nettopp sjokolade, det stemmer. Jeg har handlet sjokolade og litt smågodt til prinsenes påskeegg. Påskeegg er jo en tradisjon. Også i år skal prinsene jakte på påskeeggene. Så eggene jeg skal lage til guttene, de inneholder både søtt og salt, også sjokolade til eldste prinsen. Få elsker sjokolade som han. Yngste prinsen er faktisk ikke så glad i godteri, så der blir det mer kjeks, smoothie, og litt salt i tillegg til de to godteri favorittene han spiser.

Det at jeg ikke har lyst på sjokolade, det er helt rart. Jeg går ikke rundt og savner sjokolade heller. Jeg tenker ikke på sjokolade. Lysten er helt borte. Hvor rart er ikke det? Jeg har jo alltid elsket sjokolade, og etter jeg startet på slankesprøyten, så forsvant både lysten og suget på sjokolade. Det rare er at dette kun gjelder sjokolade. Gummigodteri som jeg elsker, det har jeg fortsatt lyst på. Salt også. Det er kun lysten på sjokolade som har forsvunnet. Men selv om lysten er tilstede på en del usunne ting, så kan jeg fint gå forbi det i butikken, og jeg kan la være å handle det. Men når jeg spiser noe usunt, så er det gummigodteri eller chips.

Påsken har alltid vært utfordrende for meg i forhold til at det alltid har vært mye inntak av usunne ting, og med slike inntak, så kommer også den dårlige samvittigheten. Den dårlige samvittigheten, den er så slitsom. Påskeegg, og lite aktivitet = full krise!  Man begynte å tenke på hvor mye man måtte trene for å få bort alle kaloriene disse velsmakende påskegodtene inneholdt, og begynte man først å tenke på det, så var det på grensen til at man hyperventilerte. Masse negative tanker begynte å kverne rundt i hodet – bare pga ett stakkars egg. Etter å ha sluppet å puste i pose fordi man bare nesten hyperventilerte, så prøvde noen fornuftige tanker å trenge gjennom, og man begynte å tenke noe mer klart. Påskeegg og påskegodt vil jo selvsagt ikke ødelegge alt man har jobbet for, alt handler om mengder, og det handler om at bør være helt greit å kose seg litt. Det handler om å prøve å ha litt kontroll over seg selv. Jeg faller ikke tilbake i gamle spor selv om jeg koser meg litt.  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slitt med dårlig samvittighet fordi jeg har spist ting jeg egentlig ikke skulle. Den dårlige samvittigheten har gnagd, og gnagd, og ofte resultert i at jeg bare har spist mer , og da er man inne i denne berømte sirkelen, en sirkel det er så veldig vanskelig å bryte. I tillegg så blir man nedstemt av hele tiden gå å kjenne på den dårlige samvittigheten. Litt smågodt kan i mitt hode føles som at alt jeg har tatt av meg har kommet på igjen. Fornuftig tankegang? Ikke i det hele tatt, men hodene våre tenker ikke alltid fornuftig.

I påsken skal prinsene på eggejakt. To supergira gutter skal løse rebus etter rebus,til slutt finne hvert sitt påskeegg. Det er disse store påskeeggene de har, men jeg fyller de også med andre ting. De får hver sin tøffe drikkeflaske, de får aktivitetshefte og de får store såpebobler. Jeg lager 10 rebuser som etter hvert skal lede de til plassen hvor eggene ligger. Det er vel tredje året jeg gjør dette med rebuser, og jeg må nok legge hodet i bløt for å lage noen nye rebuser, og nye plasser i år. Om noen har gode tips til lure plasser å legge rebuseggene, så tar jeg i mot de med stor takk. Eller om dere har gåter/rebuser dere selv bruker. Det er sikkert flere enn meg som gjerne vil høre om hvordan du lager påskeegg jakt.

Jeg er sikker på at mange overvektige kjenner, og har kjent mye på den dårlig samvittigheten i påsken. Dårlig samvittighet har liksom blitt en trofast følgesvenn, og vi sliter spesielt mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Denne kosen tror jeg det er viktig at får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men det å gi deg selv lov til å nyte litt, og prøve å gi blaffen i den dårlige samvittigheten, det tror jeg er viktig. Så lett å si, men så vanskelig å gjennomføre…

Forrige helg var jeg på jentetur, og i morgen skal jeg ta dere med til ” The Fairytale Castle.”

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Jeg har blitt mer og mer opptatt av at skoene jeg bruker er gode sko til mine føtter. Jeg har jo mine utfordringer med føttene, og i senere tid, så har jeg også blitt mye plaget av liktorner. jeg har riktignok fått spesialsåler til skoene mine hvor de har avlastet områdene hvor jeg får mest trykk under føttene. Disse sålene har hjulpet masse. Jeg har vel 4 par med såler nå, så jeg slipper å bytte de rundt i ulike sko hver dag.

Jeg føler jeg nå begynner å finne mine favoritter. Penere sko, de har også blitt mye bedre på føttene mine når jeg nå har gått ned såpass mye i vekt. Men jeg vet at jeg ikke kan bo i pene sko, for da blir det fort galt for føttene, men man kan ikke bare gå rundt på tursko, og joggesko. Man må ha lov til å gå med penere sko også, men man trenger ikke bo i de. Variasjon er vel stikkordet, og man bør vel være litt på vakt om noen sko skulle være ubehagelige.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg bruker Salomon skoene mine veldig mye i løpet av en uke. Jeg bare elsker de! De er så utrolig gode på føttene mine. Jeg går mye turer, og da er Salomon skoene de skoene jeg da bruker. Jeg vurderer faktisk å kjøpe meg et par til, så jeg har to par å bytte på. De koster litt, men de er verdt hver krone.

Joggesko bruker jeg også mye i løpet av en uke. Jeg trener mye, og har da to, tre par joggesko som jeg bytter på å bruke når jeg er på treningssenteret. Selv om jeg har sko som jeg kan bytte på, så må jeg innrømme at jeg bruker mest Skechers joggeskoene. Jeg må ha joggesko som er gode å gå på, og som er gode å trene på. Jeg trenger joggesko som ikke lar føttene mine blir vonde når jeg sykler, og når jeg går på tredemølle.

Jeg har prøvd ulike merker i joggesko. Jeg er veldig glad i en spesiell type fra Asics, New Balance har jeg vært fornøyd med. Nike går opp i størrelse også til dame, men de går jeg mest på til vei på trening. Okaki er en joggesko jeg også har blitt godt kjent med nå, og som jeg er veldig fornøyd med. Jeg liker nok best å bruke Okaki modellen jeg har i det daglige. De har kraftig, høy såle, og de liker jeg godt å bruke i hverdagen. Okaki er et skomerke som de har bla hos Drevelin Ortopedi hvor jeg går. I fjor kjøpte jeg et par sorte, og i år har jeg kjøpt et par hvite som jeg gleder meg til å bruke.

Etter anbefaling fra mange av dere som leser bloggen min, så kjøpte jeg med et par Skechers joggesko beregnet for trening. Joggeskoene bruker jeg på trening, og jeg er veldig fornøyd med de. Utrolig lette på beina. Når jeg nå følte for å investere i et par nye joggesko, så ble det å sjekke Skechers sin nettside, og også å få en anbefaling fra Skechers. Valget falt på modellen som heter ” GO RUN Consistent 2.0 .” Nå løper jeg svært lite, men modellen er en løpesko. Den har god støtte og stabilitet, og de er så utrolig lette å ha på føttene.

Takk til alle som anbefalte Skechers til meg. De er gullende gode på føttene mine. Jeg føler nærmest at jeg ikke har sko på beina, og jeg vet at føttene har det godt når de brukes. Så Skechers treningssko, de kan jeg virkelig anbefale videre.

Lag deg en god lørdag der du er! Vi blogges til lørdag. Denne helgen er jeg på jentetur til ” Fairtyale Castle ” som jeg skrev litt om i går. For en plass, for et vær og for en fantastisk gjeng jeg er her sammen med. Vi har virkelig storkost oss, og jeg har fått feiret 55 årsdagen min fra morgen til kveld. For noen venninner som lager en slik bursdag for meg. I dag går turen hjemover etter hvert. En helg går så altfor fort.

I dag blir jeg 55 år. Dagen i dag føles akkurat som dagen i går. Jeg føler meg ikke en dag eldre enn i går, og jeg føler meg ikke noe annerledes enn jeg gjorde i fjor på denne tiden. Eller jo, jeg føler meg jo faktisk mye bedre både fysisk og psykisk, men ikke aldersmessig. Likevel føles det litt rart å si at jeg nå er 55. Da jeg var yngre, og mennesker rundt meg var i 50 årene, da begynte de virkelig å bli godt voksne, og i våre øyne da, så var de gamle. Gammel er nok ikke det første ordet jeg tenker på når jeg i dag fyller 55 år. Jeg er godt voksen, midtveis i livet, moden, men ikke gammel. Jeg vet sannelig ikke om datteren min føler hun har en ” gammel ” mamma, men prinsene synes det er veldig gammelt at mommo er 55 år, men de trøster meg med at jeg likevel ikke er så gammel som farfar og bestemor. Min mor på 84 år føler det er veldig rart at minstejenta nå er 55.

Jeg har ikke gruet meg til å bli et år eldre. Man må feire at man har fått lov å bli et år eldre. Jeg er på en utrolig god plass i livet. Jeg er der at alder kun er et tall, og mye i livet blir hva man gjør det til. Kunne jeg ha valgt alder, så ville jeg nok ha blitt værende i 40 årene. Men på den andre siden, og uansett hvor rosa det høres ut : det å få bli et år eldre er en fantastisk gave. Gaven blir liksom enda større når man føler at man er på den gode plassen i livet, og dagene virkelig er gode. Jeg har den gode tryggheten. Man blir tryggere med alderen, og mer selvsikker. Man har mye erfaring å bygge på, og ta med seg. For meg personlig, var 40 årene de årene hvor mye falt på plass, hvor jeg tok de viktige, og riktige grepene, hvor jeg vokste som menneske, og fikk tilbake troen på meg selv. Alt dette som jeg fikk med meg gjennom 40 årene, som jeg lærte, og som jeg vokste på, det har jeg tatt med meg inn i 50 årene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg synes det er rart å tenke på at jeg nå er 55 år, men jeg gruer meg ikke til å bli eldre. Ikke pr nå iallefall. Alder handler om hvordan man føler seg, og hvor man er i livet. Man merker jo at ting skjer i kroppen når årene går, men her kommer også viktigheten av trening inn. Viktigheten av at jeg prioriterer trening, at dette fortsatt skal være et viktig fokus. Trene, og gå turer.  Være flink til å gjøre gode ting som gir meg påfyll både psykisk og fysisk. At jeg nå også har to nydelige prinser i livet mitt, det gjør også noe med fokuset mitt på helse. Jeg vil være der for dem, og jeg vil kunne være aktiv sammen med de. Som jeg har skrevet mange ganger, det at jeg har gått ned så mye i vekt som jeg har, det gjør også at dagene og livet er så mye bedre.

I dag feirer jeg 55 årsdagen sammen med flotte damer på slottstur. Vi er denne helgen på ” Fairytale Castle “, og da skal vi også feire litt bursdag med god mat og kaker. Jeg har gledet meg veldig til denne helgen på et flott sted sammen med 4 damer som jeg virkelig stortrives sammen med. Damer man kan være seg selv 100% sammen med. Det er latter, smil, gøyale påfunn og gode samtaler. For meg er dette virkelig kvalitetstid. Neste helg blir det bursdagsfeiring sammen med andre venninner på fredagen, og sammen med familien på søndagen. Jeg hadde planlagt å feire stort når jeg ble 50. Koronaen ødela både for feiringen på selve dagen, og en utsatt feiring. Nå får jeg vente med stor feiring til jeg blir 60 år.

Litt over midnatt overrasket jentene meg med bursdagssang, massasje og gave. For en start på bursdagen!

Jeg tenker mye rundt bursdagene mine. Jeg ser både frem og tilbake. Jeg sitter og kjenner på takknemlighet. En takknemlighet for hva livet har gitt meg,  alt jeg har fått oppleve, alle de flotte menneskene jeg har møtt. Jeg har absolutt hatt mine kamper. Livet har i perioder vært både utfordrende og tøft. Livet har ikke være en dans på roser, men likevel, så har det vært 55 utrolig fine, og gode år. Jeg føler meg utrolig heldig, og takknemlig. I de tøffe periodene har jeg funnet en styrke jeg ikke ante at jeg hadde, og motgangen har gjort meg sterkere, og tøffere. Jeg er tryggere, jeg stoler mye mer på meg selv, jeg har erfaringene, selvtilliten er på et helt annet nivå, og jeg kan sette meg selv mer i fokus uten å være egoist av den grunn. Jeg får jobbe med,  og realisere ting jeg tidligere bare har drømt om. Jeg føler meg voksen uten at det ligger noe negativt i det. Man har vært igjennom tøffe tider med sykdom, og samlivsbrudd, men disse tingene, de har iallefall gjort meg mye sterkere. Det har også gjort at jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte enn før. Jeg har en styrke jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg er tøff, og jeg mestrer.

Gratulerer med 55 årsdagen, Heidi – å være i 50 årene er fantastisk!!

Jeg var 20 år da ulykken skjedde. Jeg hadde hatt nattsending som programleder i radioen jeg jobbet i. Klokken var nærmer 0130, og istedenfor å dra hjem, så bestemte jeg sammen med en god venn at vi skulle få med oss restene av en fest som venner av oss hadde. Det var visst fortsatt mye folk der, og vi var ikke trøtte. Så vi satte oss i min bil, og var klare for å kjøre de 30 minuttene som det var for å komme oss til festen.

På E39 mot Søgne skjedde det noe. Jeg må ha sovnet, for plutselig bråvåknet hele kroppen av at bilen min var på vei over i motsatt kjørefelt. Jeg husker panikken jeg fikk. Det var takk og lov ingen møtende biler, og jeg husker jeg grep hardt tak i rattet for å prøve å komme meg inn i riktig kjørefelt, men grepet ble for hardt. Jeg fikk bilen over i riktig kjørefelt, men så mye at bilen var på vei ut av veibanen på min side. Denne gangen klarte jeg ikke å få bilen tilbake i kjørefeltet, og bilen kjørte ut av veibanen, og ned en brått skråning. Bilen rullet rundt flere ganger før den landet på taket. Jeg husker panikken. Panikken for om vi var skadet, men mest husker jeg kampen for å komme meg ut av bilen.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Bilvinduet på min side var knust, så jeg klarte faktisk å komme meg ut den veien. Jeg krabbet meg bort fra bilen. Jeg husker en bil som stoppet oppe på veien, og jeg husker en mann kom løpende ned, og snakket til meg.  Jeg registrerte kun ordet ambulanse. Mer husker jeg ikke før jeg våknet opp på akuttmottaket på Sørlandet Sykehus. Jeg husker foreldrene mine var der, og jeg husker at det eneste jeg spurte om var bilen min. Ikke hvordan det hadde gått med meg, eller vennen min, kun bilen.

Heldigvis kom jeg fra ulykken uten varige men. Jeg slet med litt vondt i ryggen. Vennen min slet med vond nakke, men for begge så gikk dette over etter kort tid. Jeg husker jeg slet med å få sove i en periode fordi hendelsen stadig dukket opp, men også dette gikk over etter hvert. Ulykken ble lagt langt, langt bak, og jeg tenkte mindre og mindre på den, men ulykken har gjort at jeg i alle år etterpå aldri kjører om jeg kjenner meg trøtt, og skulle jeg kjenne at jeg blir trøtt når jeg er ute og kjører, så stopper jeg alltid bilen. Noen ganger har jeg stoppet bilen for å sove litt, og andre ganger har det hjulpet med litt luft. Er det andre i bilen, så bytter vi sjåfør. Jeg har fått den største respekt for å kjøre når man er trøtt.

Jeg husker legen på sykehuset sa at selv om alt så bra ut nå, så kunne man få utfordringer senere, og det fikk jeg. Korsryggen begynte etter ei stund å bli vondt, men det var små vondt, ikke intense smerter. De intense smertene, de kom mye senere, og de kom i perioder. Det ble påvist en prolaps som alle mente ville tørke inn etter hvert, men tydeligvis ikke min. Det viste også bilder tatt en del senere. Jeg var til vurdering for snart to år siden, men operasjon var ikke aktuelt. Da måtte jeg få enda mer intense smerter, og de vil jo helst ikke operere. Håpet var også da at dette ville gå over. Det har aldri gått over.

Jeg er glad for at operasjon ikke var aktuelt, men smertene er ganske intense til tider. Smertestillende kan dempe de noe.

Smertene i korsryggen kommer og går. I perioder så merker jeg ingenting,  i andre perioder er smertene ganske så intense og hemmende. Spesielt er det vanskelig å vite hvor man skal legge treningen. Jeg vet at trening blir anbefalt, spesielt å gå turer, så jeg har fortsatt treningene som vanlig, men ikke tatt tunge styrkeøkter når korsryggen har kranglet skikkelig. Legen på sykehuset den natten da jeg var 20 år, han hadde helt rett : Plagene kunne dukke opp i ettertid…dessverre.

Den siste tiden har jeg hatt veldig mye vondt, spesielt om nettene. Dette syntes jeg var merkelig, men kiropraktoren jeg går til, han kunne fortelle at det sa veldig mange med smerter i korsryggen. Nå håper jeg på bedre dager etter besøk hos kiropraktor på torsdag. Har tatt det rolig et par dager i forhold til trening, og har gått turer samt brukt tredemølle og sykkel på treningssenteret. Noen har ment at smertene i korsryggen sikkert kommer av all treningen, men nei, det gjør de ikke. Dette er ene og alene prolapsen som jeg fikk etter bilulykken. Smertene har jeg hatt i for mange år til at treningen er synderen. Jeg føler meg bedre etter kiropraktorbesøket. Faktisk mye bedre, så krysser fingrene for at det blir gode dager fremover en stund nå.

I dag er siste dagen prinsene er her før de i morgen tidlig skal hjem igjen til Arendal. Vi har kost oss masse. Vi har vært mye ute, vi har spilt masse spill, og i dag blir det en tur i Dyreparken. Vi har årskort og bruker parken masse. De har rundspilt meg i alt av spill denne helgen, så kanskje jeg får muligheten til revansj i ettermiddag.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Jeg har fått meg ny bestevenn, og vi er blitt skikkelig gode venner også. Det er kun om nettene at vi ikke er sammen ellers henger vi sammen som erteris.

Noen har kanskje skjønt at min nye bestevenn ikke er et menneske, ihvertfall de som kjenner meg. Jeg er nok ikke en person som kunne ha vært rundt venner 24/7, ikke nesten så mye heller. Jeg er en person som trenger alenetid, og som også nyter tid alene. Jeg kjeder meg aldri. Når jeg får alenetid, så har jeg også mye mer å gi når jeg er sammen med venner og familie. Jeg vet sikkert mange av dere er rundt venner og familie så mye som dere kan, men der er ikke jeg. Samtidig nyter jeg tiden max når jeg er sammen med andre.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Men den nye bestevennen min, den er jeg sammen med hele dagen, helt frem til jeg skal legge meg. Når jeg skal legge meg, så får den hvile på kommoden på soverommet. Der er det fin plass til bestevennen min. Bestevennen min tar nemlig ikke så mye plass. Jeg var nok noe usikker på om vi skulle bli gode venner, men jeg tror dette har blitt et vennskap for livet.

Så hvem er den nye vennen min? Jo den nye bestevennen min er en flott Huawei smartklokke. Klokken ser ut som en helt vanlig klokke, og jeg synes den er skikkelig fin. Det var et must da jeg fant ut at tiden var inne for en smartklokke, at den skulle se ut som en vanlig klokke, og den skulle være feminin. Å gå rundt med ei klokke som ser ut som ei skikkelig sportsklokke, det var ikke aktuelt for meg. Jeg må føle at det er ei pen klokke jeg hadde rundt håndleddet.

Jeg prøver nå å intensivere trening og aktivitet. Jeg prøver å få til to økter om dagen. Det blir ikke hver dag, men målet er å få det til hver dag. At jeg har to treningsøkter, eller at jeg har ei treningsøkt og en god tur ute. Jeg går mye nå, og har blitt veldig glad i å være ute på tur. Målet er at jeg også skal prøve å gå turer i nye områder, så jeg føler jeg har noe veldig bra på gang. Jeg merker hvor mye turer og trening gir meg, og jeg øker fordi jeg har lyst til det. Ikke fordi jeg føler at jeg må. jeg håper selvsagt at mer trening og aktivitet skal gi utslag også på vekta, men det er først og fremst fordi kroppen min har lyst på mer aktivitet. Det gir meg masse påfyll det å være i mer aktivitet.

Jeg har skritteller på telefonen min, men den teller jo bare skritt når jeg har telefonen på meg. Jeg føler jo til tider at mobilen er klistret på meg, men heldigvis så legger jeg den også fra meg i løpet av en dag. Og det er da, når livet mitt legges bort at jeg ikke har noen skritteller. Det å følge med på antall skritt, det synes jo jeg er interessant. Tidligere var det vel 10000 skritt man burde gå i løpet av en dag, men forskere sier så forskjellig. Det er vel rett og slett ingen fasit på akkurat det. Noen forskere sier 4400 skritt, noen sier 8000 skritt mens andre fortsatt ligger på 10000 skritt. Jeg tar fortsatt utgangspunkt i 10000 skritt til dagen, og stort sett så ligger jeg mellom 10-13000 skritt. For og kunne følge med å antall skritt, så tenkte jeg at jeg nå måtte få investert i en smartklokke. Også fordi jeg hadde lyst til å registrere treningen min dag for dag. Utover trening og skritt, så hadde jeg ikke så mange krav til klokkens funksjoner. Og klokkens utseende selvsagt. Og pris. Jeg var ikke villig til å betale for mye for en klokke.

Jeg satt på nettet for å prøve og finne en klokke jeg likte, og som tilfredsstilte mine krav, men når man ikke har peiling, så var det ikke så lett. Men etter å ha lest litt, og fordi Power også hadde gode tilbud på bla den smartklokken jeg kjøpte, så endte jeg opp med Huawei Watch GT 4. Klokken har en god størrelse, er feminin, pen å se på, og har alle de funksjonene jeg ønsket meg…pluss mange andre som jeg er veldig glad Hvor praktisk og genialt er ikke det? Her kan man styre musikken, og så er det et hav av andre muligheter som jeg skal se litt mer på etter hvert. Det fine er også at man kan kjøpe ekstra reimer slik at man kan bytte litt på utseende. Jeg tenker at jeg skal ha meg ei reim i metall, ei sølvfarget ei. Reimen som fulgte med er kremfarget. Mulig den heter hvit, men kritthvit er den ikke, men veldig fin. Med rabatt så ga jeg rundt 1600 kr for klokken, og den er verdt hver krone.

Jeg har blitt superglad i den nye smartklokken min, så den er på håndleddet frem til jeg legger meg, da tar jeg den av. Jeg har ikke noe behov for å loggføre søvnmønsteret mitt, så derfor går den av. Jeg liker heller ikke å sove med klokke på, så den har jeg alltid tatt av Skritt, trening og aktivitet, ja, og puls, det er vel de jeg bruker mest. Og når jeg hele tiden får beskjed om meldinger diverse steder samt at jeg også får samtaler på klokken, så legger jeg telefonen enda mer fra meg. Og målet er utvilsomt å bruke enda mindre tid på telefonen. Det er nesten litt skremmende hvor mye tid jeg bruker på telefonen i løpet av en dag, og jeg er garantert ikke alene om det. Mange kjenner nok på at telefonen med alt av sosiale medier og diverse tar for mye av tiden vår. Telefonen har jo nesten blitt livet vårt. Da jeg kjøpte ny Doro telefon til min kjære mor nå nylig, så kunne selgeren fortelle at flere og flere nå går tilbake til ” gamle ” telefoner fordi de ikke ønsker å bruke så mye tid på telefonen. Mange ønsker nå en telefon som man kun kan ringe med, og sende meldinger med. Jeg er nok ikke der, men ønsker å jobbe med å få ned skjermtiden min.

Smartklokken og jeg håper du nyter lørdagen der du er. Hos meg er det full rulle med besøk av prinsene og datteren min denne helgen. Så i dag blir det vel å utnytte det fine været som det ser ut som om vi får. Jeg startet dagen med en god tur mens flokken ennå sov.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.