Alt er ikke bare rosa….

🩵 Små seire, store lærdommer – slik har den siste måneden egentlig vært

Noen måneder flyter bare fint. Andre føles som en kamp mellom det man vil, det man får til – og det man orker. September disse dagene i oktober har vært en sånn miks for meg. Litt fremgang, litt frustrasjon, men mest av alt: læring.

Jeg tror mange av oss er altfor flinke til å se på alt vi ikke får til. Vi glemmer de små tingene vi faktisk mestrer midt i alt kaoset. Derfor ville jeg samle tankene mine litt –  ikke fordi alt har gått perfekt, men fordi jeg har innsett at det er nettopp i de uperfekte ukene jeg lærer mest.

💪 Det som faktisk gikk bra

Treningen. Jeg må faktisk si det rett ut – jeg er stolt. Det er sjelden jeg ikke har lyst til å trene, og det er en stor seier i seg selv. Den følelsen av at kroppen vil, at hodet gleder seg, og at det ikke føles som et ork – det er verdt alt arbeidet jeg har lagt ned.

Jeg har funnet en rytme som funker for meg. Ikke fordi jeg presser meg, men fordi jeg har variasjon. Jeg går turer med staver, trener styrke, sykler inne, går på mølle, gjør vanngym – og nå har jeg til og med fått trampolinen i hus. Det å kunne velge ut fra dagsform og humør gjør at jeg ikke går lei. Det er det som holder gnisten oppe, og det er kanskje den viktigste lærdommen av alle: Variasjon skaper mestring.

Jeg har også kjent litt mer på metthetsfølelsen de siste to, tre ukene– og det har vært godt, men kanskje også tilfeldig. Det gir et lite glimt av hvordan kroppen kan fungere når alt spiller på lag.

🤷‍♀️ Det som ikke gikk som planlagt

Cravings. Det er kanskje det som har vært mest frustrerende denne perioden. Etter lang tid med Wegovy har jeg kjent at effekten ikke er som før. Lysten på mat og småspising har økt veldig, og det tærer litt på motivasjonen. Kroppen prøver å dra meg tilbake dit jeg var, men jeg nekter å gi etter.

Jeg har nå – sammen med min fantastiske fastlege, som virkelig er på mitt lag – bestemt meg for å teste 0,5 mg Wegovy i fire uker.  Vi ønsker å se hvordan kroppen reagerer når dosen justeres litt ned, og om metthetsfølelsen kan mer stabil. Sikkert ikke, men verdt et forsøk. Det handler om at målet må være å klare seg uten, og det å bruke slankemedisin, det er dyrt.

Men hvis jeg merker at jeg blir enda mer sulten, får sterkere cravings eller begynner å gå opp i vekt, så skal jeg faktisk prøve Mounjaro, etter forslag fra fastlegen. Planen er da 5 mg. Jeg kjenner at jeg er klar for å finne ut hva som faktisk fungerer best for meg, og om slankesprøytene i det hele tatt gir meg noen effekt nå – ikke bare fortsette på autopilot fordi “det er det jeg alltid har tatt”.

Jeg synes det er viktig å være åpen om dette. Mange står i akkurat samme situasjon, og det er ikke svakhet å prøve noe nytt. Det handler om å lytte til kroppen – og ta grep når noe ikke lenger fungerer slik det skal.

💬 Litt om forskjellen mellom Wegovy og Mounjaro

For de som ikke kjenner forskjellen: Wegovy og Mounjaro virker ganske likt, men det er faktisk en viktig forskjell i hvordan de jobber i kroppen. Wegovy inneholder semaglutid, som etterligner hormonet GLP-1. Det hjelper med å dempe appetitten, gi metthetsfølelse og bremse magesekktømmingen.

Mounjaro, derimot, inneholder tirzepatid, som påvirker to hormoner – både GLP-1 og GIP. Det betyr at den jobber på litt flere områder, blant annet med insulinfølsomhet og fettforbrenning, og mange opplever at de får sterkere og mer stabil metthetsfølelse med Mounjaro.

Jeg vet at flere har merket at Wegovy mister litt effekt etter en stund, og det er nok derfor mange vurderer å bytte. For noen gir Mounjaro en ny start – mindre cravings, bedre kontroll og mer energi. Men som med alt annet: det er individuelt, og jeg gjør dette i tett samarbeid med min fastlege, vi spiller på lag sammen. 

Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min vil reagere på disse ukene med lav dose Wegovy, og hva jeg eventuelt vil merke hvis jeg går over til Mounjaro etterpå.

💬 Har du erfaring med dette?

Jeg vet at mange av dere som leser, også bruker medisiner som Wegovy eller Mounjaro – og kanskje står dere midt i de samme tankene som meg. Har du gått over på Mounjaro med suksess? Hvordan opplevde du endringene i cravings, metthet, trening og motivasjon?

Del gjerne din erfaring i kommentarfeltet eller send meg en melding 💌 Det kan bety mye – både for meg og for andre som prøver å finne sin vei videre.

🌱 Veien videre

Selv om cravingsene har utfordret meg, og kroppen mange ganger tester tålmodigheten min, føler jeg meg likevel sterk. Treningen gir meg glede, energi og mestringsfølelse – og den minner meg om hvor langt jeg faktisk har kommet.

Neste uke og de kommende fire ukene blir et nytt eksperiment med 0,5 mg Wegovy, og jeg går inn i det med nysgjerrighet og åpenhet. Samtidig vet jeg at Mounjaro er et alternativ dersom kroppen min trenger det. Det føles godt å ha en plan, og å vite at jeg ikke står alene – og jeg har erfaringene mine og små seire å bygge videre på.

Dette handler ikke om perfeksjon, men om å lære å lytte til kroppen, feire fremgang – og å gi seg selv litt ekstra raushet på de dagene ting ikke går som planlagt. Hver dag, hver treningsøkt og hvert valg teller, og sammen blir det små skritt mot forhåpentligvis større resultater.

Til deg som leser

Kanskje du også kjenner deg igjen i følelsen av å stå litt fast, men samtidig vite at du er på vei? Da håper jeg du gir deg selv litt ekstra raushet. Fremgang handler ikke bare om tall – det handler om å stå i prosessen, selv når det går sakte.

Nyt dagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Treningsformen du vil elske

Jeg har lenge hatt lyst til å supplere treningen min med noe som både er gøy, effektivt og skånsomt for kroppen. Noe som gir energi, får pulsen opp – men som ikke sliter på knær, hofter eller rygg. Nå har jeg endelig fått trenings­trampolinen min fra Trendrehab, og jeg må bare dele opplevelsen – for dette er virkelig en treningsform som gjør noe med kroppen og humøret!

Førsteinntrykket var nesten som å hoppe tilbake til barndommen. Det føltes lett og lekent, nesten som å leke – men etter bare noen minutter merket jeg hvor effektiv treningen faktisk er. Pulsen steg, kjernemuskulaturen jobbet, og balansen utfordres på en måte jeg sjelden opplever på vanlig trening. Lyden av sprettene, den lille svingen i kroppen – alt føltes energigivende.

Hvorfor trampoline-trening er så unik

Trampoline-trening, også kalt rebound-trening, er mer enn bare hopping. Forskning viser at denne typen trening kan:

  • Forbrenne kalorier effektivt: Opptil 70 % mer enn jogging, selv om det føles lettere. For eksempel kan en moderat økt på 30 minutter forbrenne omtrent 200–250 kalorier, mens en mer intensiv økt kan ligge på 300–400 kalorier.

  • Styrke hele kroppen: Kjernemuskler, ben, balanse og koordinasjon jobber kontinuerlig.

  • Være skånsom for leddene: Spretten absorberer støt, så knær, hofter og rygg belastes minimalt.

  • Forbedre sirkulasjon og lymfedrenasje: Kroppen kvitter seg med avfallsstoffer, og du kan merke mindre væske i bena.

  • Redusere stress og øke velvære: Den lekne bevegelsen gjør treningen morsom og motiverende.

  • Tilpasse intensitet til alle nivåer: Nybegynnere, viderekomne, unge, eldre – alle kan hoppe i sitt tempo.

Kort sagt: trampoline-trening er en helhetlig, morsom og effektiv treningsform som kombinerer glede, mestring og resultater.

Hvem passer trampoline-trening for?

Det beste med trampolinen er at alle kan bruke den.

  • Nybegynnere: Start rolig med håndtaket, øk sprett og tempo gradvis.

  • Viderekomne: Kortere intervaller, lengre økter eller mer intensiv trening.

  • Høy kroppsvekt: Den store modellen tåler opptil 150 kg, den kompakte opptil 130 kg.

  • De med leddplager eller stive muskler: Skånsom sprett gjør det trygt og behagelig.

  • Alder: Egner seg for både unge og eldre – intensitet kan tilpasses individuelt.

  • Alle som vil ha gøy hjemme: Dette er trening som føles lekende, men som gir ekte effekt.

Trampoline-trening og helseutfordringer

Trampoline-trening kan være spesielt nyttig for personer med ulike helseutfordringer:

  • Lymfødem og lipødem: Den skånsomme spretten stimulerer lymfesystemet og kan bidra til bedre væskedrenasje i ben og armer.

  • Stive ledd eller leddplager: Den lave belastningen på knær, hofter og rygg gjør trening tryggere enn mange andre aktiviteter.

  • Overvekt eller høy kroppsvekt: Trampolinen tåler opptil 150 kg (stor modell) og 130 kg (kompakt), og sprettabsorpsjonen gjør det enklere å komme i gang med trening uten smerter.

  • Redusert kondisjon eller energinivå: Selv korte økter gir pulsøkning og energiboost, samtidig som kroppen styrkes gradvis.

  • Stress eller nedsatt velvære: Den lekne bevegelsen og mestringsfølelsen bidrar til mental helse og glede.

Kort sagt: trampoline-trening kombinerer trygghet, skånsomhet og effektivitet, og kan tilpasses de fleste helseutfordringer.

To modeller – begge med håndtak og sammenleggbare

Trendrehab tilbyr to modeller som passer ulike behov:

  • Stor trampoline: Solid håndtak, tåler opptil 150 kg, stabil og trygg – perfekt for lengre eller mer intensiv trening.

  • Kompakt trampoline: Mindre håndtak, tar minimalt med plass, tåler opptil 130 kg – perfekt for små hjem eller som lett og fleksibel løsning.

Begge modellene er sammenleggbare og superenkle å montere. Jeg ble overrasket over hvor raskt jeg hadde min klar til bruk. Når økten er ferdig, kan den enkelt brettes sammen og settes bort – genialt for hjemmebruk.


Min første treningsopplevelse

Å hoppe på trampolinen føles nesten som lek, men kroppen jobber virkelig. Pulsen øker, svetten kommer, og kjernemuskulaturen utfordres hele tiden. Jeg kjenner at balansen blir bedre, og energien stiger etter bare noen minutter.

Jeg liker også hvordan øktene kan tilpasses dagen min: noen korte sprett på 10–15 minutter når jeg har lite tid, eller lengre økter som oppvarming før styrke eller sykling. Det føles som en liten pause fylt med energi, men kroppen får skikkelig effekt samtidig.

Fordelene oppsummert

Dette er grunnen til at jeg kommer til å bruke trampolinen flere ganger i uka:

  • Energi og glede: Hoppingen gjør deg glad mens du trener.

  • Skånsom trening: Perfekt for deg som vil trene effektivt uten å belaste leddene.

  • Styrke og balanse: Hele kroppen utfordres, fra små stabiliseringsmuskler til kjernen.

  • Forbrenning og kondisjon: Pulsen øker raskt, og du merker resultatene.

  • Fleksibilitet: Du bestemmer selv intensitet og varighet, perfekt for hjemmeøkter.

  • Stressreduksjon og velvære: Den lekne spretten gjør trening motiverende og morsom.

Jeg merker allerede at jeg føler meg sterkere, mer oppløftet og energisk etter øktene – og jeg gleder meg til å bruke trampolinen i hverdagen fremover.

Tips og ideer til å bruke trampolinen

  • Korte daglige økter på 5–10 minutter gir energiboost og oppfrisker kroppen.

  • Intervalløkter med korte, intensive sprett forbedrer kondisjon og forbrenning.

  • Bruk som oppvarming før styrke eller sykling – kroppen er klar og aktiv.

  • Kombiner med små øvelser på trampolinen, som knebøy, sidesteg eller roterende sprett, for ekstra utfordring.

  • Gjør det til en liten, morsom pause i hverdagen – plutselig har du fått en effektiv økt uten å merke tidspress.

Litt om Trendrehab

Trendrehab er et svensk firma med norsk nettbutikk, som tilbyr produkter innen trening, helse og rehabilitering. De fokuserer på kvalitet, trygghet og funksjon, og produktene deres er laget for å gjøre hverdagen litt enklere og kroppen sterkere.

Jeg er så glad for å kunne dele at jeg nå har blitt ambassadør for Trendrehab, og det betyr at jeg kan tilby noe ekstra til dere som følger bloggen: alle som kjøper trampoline (eller andre produkter på Trendrehabs nettside) får 20 % rabatt ved å bruke koden: heidirosander.

Hvis noen av dere ikke får bestilt på nett, ikke bekymre dere – da hjelper jeg dere med bestillingen, bare ta kontakt. 💛

Neste uke kommer jeg også til å legge ut en video av trampolinen på Facebook-siden min, så dere kan se hvordan den ser ut i bruk og få litt inspirasjon til egne økter.

Se trampolinen på Trendrehab under kategorien ‘Hjemmetrening’. Bruk rabattkoden heidirosander for 20 % rabatt på trampoliner – og på alle andre produkter!

Se trampolinen på Trendrehab her https://trendrehab.no/produkt-kategori/treningsutstyr-hjemme/

 

Mitt tips til deg

Dette er en treningsform som gir både resultater og glede, samtidig som kroppen får jobbe skånsomt. Etter en økt på trampolinen føler jeg meg alltid mer energisk, gladere og sterkere – og jeg kan nesten garantere at du vil merke det samme når du prøver.

Husk rabattkoden: heidirosander – den gjelder både trampoline og andre produkter på Trendrehabs nettside.

Hvis mange av dere kjøper trampoline, hadde det vært supert å dele erfaringer med hverandre! Vi kan inspirere hverandre med tips, økter og mestringsfølelse – og det blir ekstra motiverende å følge med på hvordan alle utvikler seg.

Jeg gleder meg til å se flere av dere teste trampoline-trening og kjenne på den samme mestringsfølelsen og gleden som jeg gjør!

Nyt dagen der du er! I dag ble det hjemmetrening på meg, og ellers blir den en rolig lørdag her i sør. Vi blogges i morgen! Husk å ta kontakt om du vil jeg skal bestille trampoline for deg.

Små seire teller også

Det er rart hvordan vi mennesker fungerer. Vi kan ha oppnådd masse, men likevel stå foran speilet og bare se det som gjenstår. Jeg har gått ned 36 kilo. Det er egentlig helt enormt. Likevel føler jeg altfor ofte på at jeg ikke har kommet langt nok. At det jeg har igjen overskygger alt jeg faktisk har fått til.

Men så kommer de små øyeblikkene. De som minner meg på at jeg faktisk er på vei. Som når jeg får på meg ei bukse jeg aldri har passet før, eller får igjen glidelåsen på en jakke jeg ikke har brukt på flere år. Når jeg går en hel tur uten å måtte sette meg ned. Når jeg løfter tyngre på trening, eller bare orker litt mer. Det er små ting, men de føles store når man stopper opp og ser dem.

💭 Hvorfor ser vi bare det som gjenstår?

Jeg har tenkt mye på det. Hvorfor er det så lett å overse alt vi har fått til? Hvorfor føles ikke fremgangen stor nok før vi når “målet”?

Kanskje fordi vi mennesker er vant til å jage. Vi sammenligner oss hele tiden – med andre, med dette bildet vi har av hvordan vi skal være, eller med idealer vi egentlig aldri har valgt selv.

Og så har vi vekta. De små tallene som har fått så altfor mye makt.

Et par hundre gram opp, og dagen kan være totalt ødelagt. Et kilo ned, og vi føler oss vellykkede – i hvert fall for en liten stund.

Men tallene forteller egentlig så lite. De sier ingenting om hvor sterk du har blitt. De sier ikke at du orker mer, eller smiler oftere. De sier ingenting om de dagene du har stått i det selv om du har vært sliten.

Likevel lar vi dem styre humøret vårt.

Jeg gjør det selv, selv om jeg vet bedre.

Det er som om vi har blitt opplært til å tro at suksess måles i kilo, ikke i livsglede.

🌱 Den største seieren

For meg handler ikke den største seieren om tallene på vekta.

Den handler om forholdet mitt til meg selv.

Jeg har gått fra å hate kroppen min – den store, tunge, “stygge” kroppen – til å like den jeg faktisk er.

Før fylte selvhatet hele hodet. Jeg snakket meg selv ned hele dagen, hver dag.

Jeg tenkte at jeg ikke fortjente liksom ikke noe.

I dag er dette helt annerledes. Heldigvis.

De vonde tankene får ikke lenger ha hovedrollen i livet mitt.

De dukker fortsatt opp innimellom, men de styrer meg ikke.

Jeg kan se meg selv i speilet uten å kjenne forakt.

Jeg kan faktisk smile til meg selv.

Og det – det er kanskje den største endringen av alle.

Selv om jeg fortsatt har negative tanker innimellom, handler de nå mest om at jeg ikke har nådd vektmålet mitt enda – ikke om at jeg er “verdiløs” fordi kroppen min ser ut som den gjør.

Hva hvis vi begynte å måle annerledes?

Tenk om vi i stedet målte fremgang i energi, i mestring, i hvor godt vi tar vare på oss selv.

Tenk om vi kunne se på kroppen som en venn vi skal ta vare på – ikke et prosjekt som må fikses.

Jeg tror mange av oss hadde hatt det bedre da.

Jeg prøver å øve på nettopp det. Å se de små tingene, og faktisk la meg selv være fornøyd. Men det er vanskelig- veldig vanskelig. 

For hver gang jeg tar et skritt i riktig retning – enten det er en god treningsøkt, et bedre måltid eller en god dag for hodet – så er det en seier.

Og de små seierne, de bygger faktisk et nytt liv. Et som ikke handler om perfeksjon, men om fremgang.

💕 Til slutt

Så i dag vil jeg bare si det – små seire teller også.

For kanskje er det nettopp de som gjør at vi klarer å fortsette, selv når vekta står stille, og motivasjonen går litt i dvale.

Så hvis du kjenner på at du ikke er “der du skulle vært”, slik jeg ofte gjør  – pust ut, og se deg litt tilbake.

Du har mest sannsynlig kommet mye lenger enn du tror.

Og om du, som meg, har klart å snu selvhat til aksept – da har du allerede vunnet en kamp som er større enn noen tall på vekta. 🌸

Endelig noe som passer – og varmer!

Reklame | En størrelse for stor

Når jeg sier at jeg aldri har opplevd så gode strømpebukser, så mener jeg det. Pamela Mann har virkelig skjønt det – de spesialdesigner strømpebukser for oss kvinner med kurver, og forskjellen merkes fra første stund.Jeg gråt av glede første gangen jeg opplevde at strømpebuksene fra Pamela Mann også passet meg og min kropp helt perfekt.

Stretch’en og passformen er helt fantastisk. De går høyt opp i livet, ruller ikke ned, og du slipper den klassiske «pølsa» under magen som så mange strømpebukser gir. De sitter perfekt i skrittet og holder seg på plass hele dagen – akkurat slik det skal være. Og best av alt: de går helt opp i størrelse 60/62!

Aldri mer strømpebukse-mareritt

Jeg vet hvor mange som gruer seg til å bruke strømpebukse fordi de aldri sitter godt. Enten sklir de ned, klemmer feil steder, eller blir altfor korte i livet. Men disse fra Pamela Mann har virkelig endret alt. Du vil aldri oppleve strømpebukse-marerittet igjen!

Nå kommer de tykke og varme strømpebuksene igjen

Sesongen er her – og jeg tar nå inn de tykke strømpebuksene igjen.

Også i år får jeg inn de fantastiske strømpebuksene med fleecefor, og de ble en stor favoritt i fjor. De er så gode og varme! Perfekte for dere som fryser lett, for dere som jobber ute i barnehage, SFO, skole, eller dere som elsker å være ute på tur.

🖤 Nytt denne sesongen er at fleece-strømpebuksene også kommer uten fot!

Det har flere fordeler – mange synes det er deilig å bruke sokker over, og man unngår at det blir for tett i skoen. Velger du modellen med fot, så er selve fotdelen uten for, og det er helt bevisst – slik at foten får bedre pusteegenskaper.

Og ikke minst – nå går de helt opp i 5XL!

Tidligere stoppet de på 3XL, men endelig er de utvidet:

• XL = 44/46

• 2XL = 48/50

• 3XL = 52/54

• 4XL = 56/58

• 5XL = 60/62

Jeg bruker selv 3XL som eksempel – og de sitter som et skudd.

Hva er forskjellen på fleece, bambus og kashmir?

Det er mange som spør meg hva som egentlig er forskjellen på disse typene strømpebukser – så her kommer en liten forklaring fra meg som faktisk har brukt dem alle!

Fleece – varm og komfortabel

Fleeceforede strømpebukser er den perfekte redningen for deg som fryser lett. Innsiden har et mykt, børstet lag som føles som et tynt teppe mot huden. De holder godt på varmen, samtidig som de puster, slik at du ikke blir klam. Jeg bruker disse mye om vinteren, og de er fantastiske når du skal være ute i mange timer – enten på jobb, på tur, eller bare en kald dag i byen. De ser ut som vanlige strømpebukser, men føles som et lunt klesplagg.

Bambus – myk, pustende og behagelig året rundt

Bambusstrømpebukser er en drøm for deg som vil ha noe supermykt, elastisk og pustende. Bambusfiberen er naturlig temperaturregulerende, noe som betyr at den kjøler når det er varmt og varmer når det er kjølig. Stoffet er også antibakterielt, noe som gjør at det føles friskt hele dagen. Bambus er perfekt for deg som ikke liker at strømpebukser føles «tette» eller for varme. Og så er det et stort pluss at de finnes i flere farger – burgunder, grønn og til og med med prikker for deg som liker litt ekstra liv i antrekket!

Kashmir – luksus og mykhet

Kashmirstrømpebukser er selve luksusen for beina dine. De er laget av ekstremt myk ull fra kashmirgeit, og føles rett og slett eksklusive. De er lette, varme og silkemyke mot huden, uten å klø. Kashmir er perfekt når du vil ha det lille ekstra – både i komfort og i kvalitet. Disse holder deg varm selv på de kaldeste dagene, og er et fantastisk valg for deg som vil kombinere varme, eleganse og høy kvalitet.

Forhåndsbestilling

Jeg åpner nå for forhåndsbestillinger, slik at du kan sikre deg din størrelse før de forsvinner – for i fjor gikk de fort! Fint også å vite ca hva jeg skal bestille.

Send meg gjerne en melding eller kommentar, så holder jeg av til deg når de kommer inn. Er du usikker på størrelse, så finner vi ut av det. Du kan også nå meg på : [email protected]

Og om du kjenner noen som sliter med å finne gode strømpebukser i store størrelser, så del gjerne innlegget!

Det er så viktig at flere får vite at det faktisk finnes strømpebukser som passer, varmer og sitter perfekt.

Husk at jeg også har vanlige strømpebukser. Jeg har 50 denier i sort og hud opp til 5 XL, og jeg har 90 denier i samme størrelser. Jeg har også super vide knestrømper som passer ben med omkrets opp til 83 cm, også disse i hud og sort.

Jeg hadde en super koselig jentekveld her i går, og når jeg fant senga 0130, så blir det trening hjemme i dag. Neste uke kommer treningstrampolinen jeg har ventet på. Jeg gleder meg så til å vise den til dere. Kanskje kan også trampoline bli en treningsform som du vil like. Trampoline passer de fleste, og er en utrolig skånsom treningsform.

Vi blogges i morgen!

Ikke nå igjen!

De siste dagene har korsryggen murra litt. For meg er det ikke første gang – jeg har en gammel prolaps som dukker opp i rykk og napp. Når det skjer, blir humøret mitt litt småsurrete. Det er frustrerende å kjenne at kroppen ikke spiller på lag, og ja – da ender det ofte med litt smertestillende for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg har lært etter hvert at det å lytte til kroppen er viktig, selv om jeg ikke alltid er flink til det. Det hender jeg vil “pushe på” som før, og da får jeg ofte smertene tilbake i retur. Erfaringen har lært meg at det å finne balansen mellom aktivitet og hvile gjør at jeg kan fortsette å trene, selv når ryggen murrer litt.

Det viktigste å huske er: treningen er sjelden årsaken til smertene mine. Prolapsen min stammer fra en gammel bilulykke, og smertene kommer periodisk. Det betyr ikke at kroppen min skal stå stille – bevegelse og trening gjør ofte ryggen mer stabil og kroppen gladere.

Kan man trene når man har vondt?

Ja, absolutt. Men man må velge riktig type trening. For meg fungerer dette best:

  • Aktivitet som ikke belaster ryggen, som sykling, gåing eller vanntrening.
  • Kort og kontrollert styrke, gjerne sittende øvelser eller med strikk.
  • Litt mobilitet og tøying, selv om jeg må innrømme at jeg ikke alltid får gjort det – men jeg prøver!

Hvordan økta ble i dag

I dag ble det sykkelintervaller på 30 minutter. Korte drag på 30 sekunder med roligere perioder imellom. Jeg holdt meg på nivå 5 motstand, RPM 70–85, og satt stødig med rett rygg. Puls opp, humør litt bedre, og smerten stabil.

Underveis tenkte jeg litt på hvor heldig jeg er som kan gjøre dette – det kunne vært mye verre. Litt fliring inni hodet også: “Å nei, ikke i dag igjen… men ok, la oss gjøre det gøy!”

Etterpå prøvde jeg å gjøre litt tøying hjemme – katt-ku, kne til bryst, bekkenvipp og barnets posisjon. Jeg klarer det ikke alltid, men selv noen minutter hjelper, jeg må prøve å gjøre det til en vane. Små steg – det er jo slik læring fungerer.

Hvorfor det er viktig å holde seg i aktivitet

Når smerten kommer, kan det friste å legge seg ned og vente til det går over. Jeg har gjort det mange ganger – og endt opp med stivhet og mer ubehag. Erfaringen min er klar: kort og kontrollert aktivitet gjør underverker for rygg, kropp og humør.

Selv 20–30 minutter med riktig trening holder kroppen i gang, styrker støttemuskulaturen og gjør at jeg føler meg bedre, både fysisk og psykisk.

Min erfaring med prolaps

Prolapsen min er gammel og kommer fra en bilulykke. Den kan ikke kureres, men den kan håndteres. Jeg har lært at det gjelder å:

  • Vite hvilke øvelser som er trygge
  • Tilpasse treningen etter dagsform
  • Lytte til kroppen – ikke presse for hardt når smerten sier stopp

Jeg har ikke alltid vært flink til dette, men erfaringen har vist at justering, tålmodighet og små steg fremover er nøkkelen. Små smerter betyr ikke at alt går galt – ignorert smerte kan derimot gjøre ting verre.

Tips til deg som har vond rygg, men vil trene

  1. Velg aktivitet som føles trygg – sykling, gåing, svømming eller vanntrening fungerer ofte best.
  2. Kort og kontrollert styrke – sittende øvelser på benk eller med strikk gir kjernestabilitet uten å belaste ryggen.
  3. Korte intervaller kan være gøy og effektivt – drag på 20–40 sekunder med roligere perioder går fint.
  4. Prøv å avslutte med mobilitet – selv noen minutter hjelper, og du lærer deg små vaner.
  5. Hør på kroppen – stråling, nummenhet eller kraftig smerte = stopp, juster og prøv igjen en annen dag.

Selv med en prolaps som kommer og går, kan man ha gode treningsøkter. Dagens sykkelintervaller med litt tøying etterpå viser at man kan få en effektiv og trygg økt – selv når ryggen murrer. Jeg har lært at læring, humor og små justeringer gjør treningen både trygg og givende, og at det å bevege seg er den beste måten å holde både kropp og humør oppe – selv på dager ryggen ikke spiller helt på lag.

Er du plaget av det samme som meg? Hva gjør du når ryggen krangler?
Nyt søndagen der du er! Der var godt å starte dagen med ei sykkeløkt. Det gjorde godt for både kropp og hode. Ikke ble ryggen verre heller. Vi blogges til lørdag! Jeg håper trampolinen min snart kommer, så jeg kan vise den til dere. Gleder meg så til det!

Er ikke mitt liv verdt noe?

Jeg har levd største delen av livet mitt med overvekt. Jeg vet hvordan det føles å stå i kampen – ikke bare mot kiloene, og mot hodet mitt, men også mot holdningene. For det handler ikke bare om kroppen, men om hvordan samfunnet ser på deg når du er overvektig. Når du blir møtt med blikk, kommentarer eller stillhet som forteller deg at du burde «ta deg sammen». Alle bedreviterne som hele tiden kan fortelle at det er så enkelt som å spise mindre, og trene mer. For det er det mange tror. Man tror at overvekt er et valg. At det handler om viljestyrke. Men hadde det vært så enkelt, så hadde vi vel ikke vært så mange som kjemper den samme kampen? Noe av det verste er nettopp hvordan samfunnet ser på oss. Vi blir møtt med dømming og moral. Vi ” må bare ta oss sammen”, som om dette handler om latskap.

Men forskningen viser at fedme er en kronisk sykdom, påvirket av gener, hormoner, søvn og stress. Det handler om at mange bærer en historie, og den historien har ført til at man bruker mat som trøst. For mange blir mat en trygg havn. Likevel møter vi en pekefinger der andre får sympati. Og når staten nekter å gi støtte til medisiner som i dag finnes på markedet, ja, så føles det som om det synet blir bekreftet: At vi ikke er verdt hjelpen. At vi må klare oss selv, fordi det er vår egen feil.

Da jeg begynte med Ozempic, og deretter Wegovy, så endret livet mitt seg. Ikke over natten, men gradvis. Jeg fikk en ro i hodet jeg ikke hadde kjent på før. Matfokuset forsvant litt, og jeg fikk kontroll. Ikke bare over spisingen, men over livet. Det høres dramatisk ut, men det er sant. Jeg fikk en kropp som fungerte, og mer tro på meg selv. Jeg begynte å kjenne igjen den jeg egentlig er – bak vekten, bak skammen. Slankesprøyten ble et verktøy, ikke en snarvei.

Derfor gjør det vondt å se hvordan staten behandler dette temaet. I Norge gis det ikke støtte til Wegovy, eller Munjaro, og for mange betyr det at medisinen rett og slett blir uoppnåelig. Prisen er altfor høy, og mange som virkelig trenger hjelp, blir stående utenfor. Begrunnelsen fra myndighetene handler om at effekten ikke står i forhold til prisen, og at medisinen må brukes over lang tid. Men for oss som faktisk har brukt den – som har kjent forskjellen i både kropp og sinn – så vet vi at effekten handler om mye mer enn tall på vekta. Det handler om livskvalitet, om helse, om å orke å leve.

Flere land er foran Norge når det gjelder å få til refusjonsordninger. EU har også bedt medlemslandene vurdere fedme på lik linje med andre kroniske sykdommer. Det gir håp. Håp om at også Norge snart vil se på dette med nye øyne. For fedme er ikke en svakhet, det er en kompleks sykdom som handler om biologi, psykologi og miljø – ikke karakterbrist. Her i Norge skal Legemiddelverket  vurdere Wegovy på nytt. Novo Nordisk har sendt inn ny søknad om refusjon for dem med høy BMI og tilleggssykdommer. Det betyr ikke at alt løser seg, men det betyr at saken er oppe på bordet igjen. Kanskje, om vi er heldige, vil noen etter hvert kunne få medisinen på blå resept. For blå resept skal selvsagt ikke være for alle som har lyst til å gå ned i vekt. Den skal være for de med fedme. De med høy BMI, og tilleggssykdommer. Det skal ikke være for de som veier 70 kg, og som på død og liv skal ned i 60 kg. Jeg får litt frysninger når jeg leser innlegg på diverse sider, og ser hvor mange jeg ville ha karakterisert som normalvektige, og som faktisk bruker slankesprøyte. For mange av oss som allerede vet hva forskjellen betyr, føles ventetiden uendelig, og jeg tror vel ikke Legemiddelverket prioriterer søknaden veldig høyt, men samtidig, så har de en frist de må forholde seg til.

Legemiddelverket sier at Wegovy ikke er “kostnadseffektivt”. At prisen ikke står i forhold til nytten. Men hvordan måler man egentlig nytte? Er det bare kilo og kroner – eller teller det at folk får livet sitt tilbake? Joda, medisinene vil koste mye i starten. Det vil bli en betydelig utgift for staten, men på sikt, så vil staten spare penger. Tenk på alt av utgifter som kommer i kjølevannet av overvekt. En refusjonsordning til bety mindre trykk på helsevesenet, mindre sykemeldinger, færre på uføretrygd, mindre utenforskap, færre slankeoperasjoner mm.

Når man ser på forskningen, skjønner man hvorfor disse medisinene betyr så mye for mange:

• Betydelig vektnedgang – ofte 10–15 % av kroppsvekten. Mange enda mer

• Bedre helse – lavere risiko for diabetes, bedre blodtrykk, kolesterol og søvn.

• Bedre psykisk helse – mindre skam, mer kontroll, bedre selvfølelse.

For meg er det sistnevnte kanskje det viktigste. Jeg føler meg friere. Mindre fanget i egen kropp. Det er vanskelig å sette en prislapp på den følelsen. Selvfølgelig er det ikke magi. Sprøytene kan ha bivirkninger som all annen medisin. Man henger seg veldig opp i at medisinen har bivirkninger, men har ikke det meste av medisiner man bruker bivirkninger, så hvorfor henger alle seg så opp i akkurat det på disse medisinene?

Jeg tenker ofte på mennesker jeg treffer som forteller hvor tøft det er økonomisk å bruke slankemedisinen, for sannheten er at mange prioriterer den fremfor andre viktige ting i livet. Jeg møtte to ulike kvinner for kort tid siden. Begge slet med overvekt og hadde prøvd alt. Den ene fikk endelig prøve Wegovy, og for første gang på mange år opplevde hun at kroppen samarbeidet. Hun gikk ned i vekt, fikk mer energi og mindre smerter. Men etter noen måneder måtte hun slutte – ikke fordi hun ikke ønsket å fortsette, men fordi hun ikke hadde råd. Den andre fortsatte behandlingen, men det kostet henne dyrt på andre måter. Hun måtte prioritere bort viktige ting i hverdagen, lå etter på regninger og kjente på konstant dårlig samvittighet. Dette er realiteten for mange i Norge i dag. Vi som ønsker hjelp møter et system som sier nei. Staten begrunner det med at medisinen er for dyr og at effekten ikke står i forhold til prisen. Men ekspertene sier noe annet. De understreker at Wegovy er en effektiv behandling for fedme, at den hjelper folk med kronisk overvekt og kan forebygge sykdommer. Studier viser tydelig at den gir betydelig vekttap og forbedrer både fysisk og psykisk helse for mange. Jeg håper virkelig at staten en dag vil forstå hva dette faktisk handler om. Ikke luksus, ikke forfengelighet – men helse, verdighet og et ønske om å få leve et lettere og friskere liv.

Det skjer mye i kulissene. Flere nye medisiner er på trappene – blant annet kombinasjoner som gir enda bedre resultater enn Wegovy. Det er tabletter på trappene, men tidligst i 2027. Men hva hjelper det hvis vi likevel må betale alt selv? Det er vanskelig å juble over medisinske fremskritt når man vet at de bare er for de som har råd. Det skal ikke være et klasseskille når det kommer til medisiner. Slankemedisinene skal ikke kun være for de som har god økonomi.

For meg handler det ikke om å bli tynn. Jeg kommer aldri til å bli tynn. Ikke ønsker jeg det heller. Men det handler om helse, energi, og livskvalitet. Det handler om å orke å leve, ikke bare eksistere. Men det svir sabla godt i lommeboka hver gang jeg skal hente ut ei ny slankesprøyte, og jeg føler meg som en som ikke er verdt å hjelpe….

Nyt lørdagen der du er! Her i sør skriker vinden i veggene. Jeg skal ha ei god treningsøkt hjemme. Prinsene, prinsessa og datteren min har vært her fra mandag til i går. Masse kos og viktig tid sammen. Men jeg kjente også da de var dratt at jeg ikke er 20 lengre, men det er så verdt en sliten kropp, og et slitent hode. Vi blogges i morgen.

 

Er dette et signal på noe?

Jeg har aldri hatt problemer med knærne – heldigvis. De har båret altfor mye vekt i mange, mange år, og jeg vet at mange overvektige sliter med vonde knær. Derfor har jeg nesten gått og ventet på at mine skulle gi beskjed, men de har alltid vært gode og sterke.

For kort tid siden kjente jeg likevel «noe» i venstre kne. Ikke smerter, ikke vondt, bare et lite signal jeg ikke helt kan forklare. Men det var nok til at jeg begynte å tenke. Var dette starten på et vondt kne? Kunne det utvikle seg videre? Jeg frykter virkelig vonde knær, kanskje mer enn mye annet.

Jeg har ei eldre søster som har hatt kneplager i noen år. Nå skal hun faktisk bytte ut det ene kneet, og jeg vet hvor mye hun har slitt. Jeg unner henne virkelig en bedre hverdag. Jeg håper inderlig at det jeg av og til kjenner i mitt kne, kan stoppes og forebygges med riktig trening og styrke.

Da jeg nevnte dette for fysioterapeuten min, forklarte hun hvor stor belastningen for knærne faktisk er i hverdagen. Når man går, belaster man hvert bein med 2,5 ganger sin egen kroppsvekt. Det er jo helt vanvittig når man tenker på det! Ikke rart mange knær sliter underveis.

Jeg fikk beskjed om å fortsette å styrke beina og knærne. Jeg har i utgangspunktet sterke bein, men tydeligvis ikke sterke nok. Derfor fikk jeg noen konkrete øvelser.

En av dem er beinpress. Der er målet å klare minimum min egen kroppsvekt – og litt til. Jeg klarer det, men da er det blytungt, så jeg har startet litt lavere og jobber meg gradvis oppover. Målet skal jeg klare, om det så tar litt tid.

 

En annen øvelse er å reise meg opp på ett bein fra sittende. Det høres enkelt ut, men det er det virkelig ikke! Fra vanlig stolhøyde er det foreløpig helt håpløst. Derfor har jeg startet med en høyere kasse på treningssenteret. Der klarer jeg det uten problemer selvsagt, men med min dårlige balanse ser det ut som en liten komikveld når jeg holder på. Men jeg vet at dette er en god øvelse, og at det er verdt å bruke tid på å mestre enda lavere med tiden. 

Jeg har derfor bestemt meg for å legge ekstra fokus på knærne fremover. For sannheten er at sterke knær er viktige for absolutt alt vi gjør – å gå, å reise seg opp, å trene, å bære, å ha en aktiv hverdag. Knærne er bærerne våre, og uten dem fungerer vi dårlig.

Hvordan vet man egentlig om knærne er sterke nok? Jeg tror svaret ligger i hvor mye de tåler av hverdagslige bevegelser – klarer man å gå i trapper uten å kjenne noe, reise seg lett fra en stol, bære litt tyngre handleposer uten å få vondt? Og ikke minst: klarer man å bruke kroppen sin uten å være redd for at smerten skal komme?

Jeg vet at det ikke finnes noen quick-fix, men jeg tror på at styrketrening, balanseøvelser og jevn aktivitet er nøkkelen.

Her er noen enkle øvelser man kan gjøre hjemme i det daglige:

Tåhev – stå med føttene i gulvet og løft deg rolig opp på tå. Hold et par sekunder og senk rolig ned igjen. Styrker legger og stabiliserer knærne.

Miniknebøy – stå med føttene i hoftebreddes avstand og bøy lett i knærne, bare ned 20–30 cm, før du retter deg opp igjen. Gir styrke uten å overbelaste.

Seteløft (glute bridge) – ligg på ryggen med føttene i gulvet og løft setet opp mot taket. Dette styrker både sete og lår, som igjen støtter knærne.

Stå på ett bein – gjerne mens du pusser tennene. Det utfordrer balansen og gjør muskulaturen rundt knærne mer stabil.

Det er ikke mye som skal til, men nøkkelen er jevnlig trening. Små grep over tid kan gjøre en stor forskjell.

Så nå er jeg i gang med et nytt mål – sterkere knær. Jeg håper at det «noe» jeg av og til kjenner i venstre kne, aldri skal utvikle seg til noe mer. Og jeg håper at jeg kan fortsette å ha knær som bærer meg dit jeg vil i mange år fremover.

Og kanskje er det nettopp nå jeg må legge inn innsatsen – før knærne blir et problem. Det føles mye bedre å trene for å forebygge enn å måtte trene seg opp etter en skade eller en operasjon. Jeg vil at knærne mine skal være sterke nok til å bære meg videre på den reisen jeg er i gang med – både fysisk og mentalt.

Nyt søndagen der du er! Jeg startet søndagen på treningssenteret. Helt alene da jeg kom i dag. Jeg har hatt 20 min intervall på sykkel og mølle samt 45 min med styrke. I morgen kommer flokken, og blir til fredag. Det er høstferie, og vi skal kose oss sammen noen dager. Vi blogges til lørdag!

Jeg skal aldri gjemme meg igjen

Jeg må bare si det rett ut: svømming og vanntrening har blitt en av de viktigste og mest fantastiske delene av treningen min. Forrige uke var jeg igjen i Aquarama sammen med ei venninne, og jeg blir bare mer og mer glad i å være der. Det gjør godt både for kropp og sjel – og ikke minst for beina mine med lymfødem.

Så snart jeg kommer ned i vannet merker jeg hvor godt det er for kroppen. Tyngden slipper, beina kjennes lettere, og jeg kan bevege meg på en måte som føles mye friere enn på land. Før gjemte jeg beina mine i vide bukser, og bading var aldri aktuelt, selv om jeg egentlig alltid har elsket å være i vannet. De store «tømmerstokkene» mine holdt meg tilbake. Det kan ikke beskrives med ord hvor fantastisk det er å ha kommet ut av komfortsonen og tilbake i vannet, takket være den store vektnedgangen jeg har oppnådd. Selvsagt kunne og burde jeg ha vært i vannet også da jeg var på det største – for vannet dømmer ikke – men jeg klarte det rett og slett ikke da.

I dag er det helt annerledes. I Aquarama bruker jeg mye tid i motstrømsbassenget. Jeg går motstrøms, jeg løper, jeg beveger meg sidelengs og baklengs. Jeg løfter knærne, svømmer, og denne gangen hadde venninnen min med badepølser/pinner slik at vi fikk kjørt styrkeøvelser i vannet. Det var utrolig gøy – og overraskende effektivt!

Vanntrening er en av de mest skånsomme treningsformene som finnes. Vannet bærer kroppen, og dermed reduseres belastningen på ledd, sener og muskler. Det betyr at man kan trene både hardt og lenge, uten at kroppen får samme «juling» som ved trening på land. Samtidig gir vannet naturlig motstand, som gjør at hver bevegelse blir en liten styrkeøvelse i seg selv. Du jobber hele tiden med musklene, selv om det føles lett og lekent.

For oss med noen kilo ekstra, kan vanntrening være en enorm lettelse. På land føles kroppen ofte tung og krevende å bære, men i vannet får man den befriende følelsen av å være lett og bevegelig. Mange som ellers sliter med trening, opplever mestring og glede i vannet – og akkurat det har jeg virkelig fått kjenne på kroppen.

Har man lymfødem, er vanntrening nærmest gull verdt. Vanntrykket fungerer nesten som en kompresjonsstrømpe – det stimulerer sirkulasjonen og hjelper kroppen å kvitte seg med væske. Det gjør at beina føles lettere, og hevelsene blir mindre. For meg er dette en helt tydelig effekt: så fort jeg kommer i vannet, kjenner jeg forskjellen i beina mine.

For deg som er nysgjerrig på vanntrening, her er noen enkle øvelser jeg selv gjør og kan anbefale: gå motstrøms og bruk motstanden i vannet som naturlig trening for kondisjon og styrke. Løp eller jogg i vannet – mye lettere for leddene, men overraskende tungt for kondisen. Gå sidelengs og baklengs for å utfordre balansen og kjernemuskulaturen. Gjør kneløft som en slags marching i vannet, løft knærne høyt opp og kjenn at både mage og bein får jobbet. Svøm ulike stilarter, gjerne variert, for å bruke hele kroppen. Og bruk badepinner eller pølser til styrkeøvelser – press dem ned i vannet, gjør armhevingsbevegelser, eller legg dem bak ryggen og tren balansen.

For meg er det å være i vannet blitt en gave jeg aldri vil gi slipp på igjen. Det er en kombinasjon av glede, mestring, trening og terapi – alt i ett. Og det beste av alt: det føles ikke som en «pliktøvelse», men som noe jeg virkelig ser frem til. Vannet gir meg energi, ro og styrke – både fysisk og mentalt. Det tok meg mange år å komme hit, men nå som jeg først er her, skal jeg aldri tilbake til å gjemme meg bort. Nå er det tid for å bruke vannet til det fulle – både for helsen min og livskvaliteten min.

Nyt dagen der du er! Jeg startet lørdagen med en god tur i Jegersberg. Vi blogges i morgen!

Frustrasjon, svette og triumf

Den siste tiden har jeg virkelig kjent at treningen gir resultater. Forrige uke gikk vekta ned 2,5 kg, og denne uken stod den helt stille — men det føltes likevel som en stor seier. Å se tallet holde seg på samme nivå etter et fall viser at kiloene faktisk er borte og ikke bare en midlertidig svingning. Det å kjenne på at vekta går ned noe, i stedet for å være en berg-og-dalbane, gjør utrolig godt for hodet mitt. Jeg vet at berg-og-dalbane vil komme igjen, men oppturene må man ta med seg og glede seg over. Legen min sa nylig at jeg må være forberedt på kamp nå som jeg har kommet så langt, og det føles både utfordrende og motiverende.

BMI går ofte sakte ned selv om kroppen endrer seg. Når man trener styrke samtidig som man går ned i fettprosent, kan muskler bygges opp samtidig som fett forsvinner — og muskler veier mer enn fett. Væskebalanse, hormoner og lymfødem kan også påvirke kortsiktige svingninger. For å få BMI ned litt raskere uten å ofre helse og muskler, fungerer det best å ha et moderat kaloriunderskudd, prioritere protein, sørge for god søvn og redusere stress. Små, jevne justeringer over tid gir varige resultater, og hjelper kroppen til å endre seg på en sunn måte.

Tanita-vekten har blitt et verktøy som virkelig viser fremgangen min. Den måler ikke bare totalvekt eller BMI, men estimerer også muskelmasse, muskelkvalitet og indre kroppsfett gjennom bioelektrisk impedans (BIA). Den sender en svak elektrisk strøm gjennom kroppen og måler motstanden i vevet — muskler og fett leder strøm ulikt, og vekten kan dermed beregne kroppssammensetning. Dette gir et mye tydeligere bilde av fremgangen enn bare kilo på badevekta. Å se gode tall her betyr enormt mye for meg, og viser at innsatsen min virkelig gir resultater på flere plan enn bare vekten.

De siste ukene har jeg også merket hvordan den fysiske formen virkelig forbedrer seg. Skogsturene går fortere, pausene blir færre, bakkene føles lettere, og hele kroppen fungerer bedre. Når musikken har skikkelig rytme, får jeg lyst til å småjogge eller danse bortover i løypa — ikke fordi jeg skal løpe langt, men fordi det er en fantastisk følelse å kunne det. Det handler ikke om distansen, men om mestring og glede. Å kjenne at kroppen samarbeider, at lymfebeinene fungerer, og at beina bærer meg opp bakkene uten å måtte dras etter meg, gir gledestårer og ren mestringsfølelse.

Muskelmasse viser hvor mye muskler kroppen har, mens muskelkvalitet handler om hvor godt de fungerer — styrke, utholdenhet og hvor effektivt de kan brukes i hverdagen. Bedre muskelkvalitet gjør at kroppen kan løfte, gå og balansere mer effektivt. Å se fremgangen her, sammen med at indre kroppsfett stadig går nedover, viser tydelig at treningen gir resultater, selv når vekta eller BMI går sakte ned.

Hverdagsaktivitet spiller også en stor rolle i fremgangen. Små turer, trapper eller husarbeid legger til helhetlig styrke og utholdenhet, og en dag uten aktivitet føles derfor tom, fordi kroppen er vant til å bli brukt og utfordret.

Matbalanse er fortsatt en utfordring innimellom. Jeg kjenner på dårlig samvittighet når jeg spiser noe jeg egentlig føler jeg ikke skulle, som da jeg spiste 1 ½ stykke oreokake. Samtidig prøver jeg å minne meg selv på at balanse er nøkkelen — en liten kosestund ødelegger ikke fremgangen. Å akseptere at kroppen får både trening og litt ekstra kos gjør det lettere å holde motivasjonen oppe over tid.

Alt henger sammen — muskelkvalitet, muskelmasse, indre kroppsfett, hverdagsaktivitet og trening bygger på hverandre og skaper resultatene jeg ser. Fremgangen på Tanita, den fysiske formen og den enorme forskjellen i hvordan beina samarbeider med meg, viser tydelig at det jeg gjør nytter. Det gir motivasjon, glede og tro på at innsatsen vil fortsette å gi resultater.

Jeg har oppnådd så mye allerede: bedre styrke, bedre utholdenhet, mer energi, lavere indre fett og en kropp som samarbeider med meg på en måte jeg aldri hadde trodd var mulig. Mentalt har jeg også kommet langt — jeg kjenner på mestring, stolthet og større tro på meg selv, selv når det kommer utfordringer. Men reisen er langt fra over. Jeg vet at det vil komme tunge dager og små oppturer og nedturer underveis, men jeg gleder meg til å fortsette. Hver time med trening, hver tur i skogen, hvert bevisste matvalg, alle frustrasjonene, tårer og sinne — alt er verdt det når jeg ser hva jeg har oppnådd. Det gir meg både en kropp og en mental styrke som gjør livet lettere og mer givende.

Nyt søndagen der du er! I dag har jeg hatt ei sabla god treningsøkt hjemme. Aerobics som oppvarming og så styrke. Jeg er klar for dagen. Vi blogges til lørdag!

Dette blir gøy!

For litt tid siden fikk jeg en spennende forespørsel: jeg ble spurt om jeg ville bli ambassadør for et treningskonsept som har bla har stort fokus på hjemmetrening. Dette er jo midt i blinken for meg, så etter å ha lest meg godt opp på firma og produkter, så sa jeg et stort JA til dette. Jeg brukte ikke lang tid på å skjønne at dette var produkter jeg vet er veldig gode for så utrolig mange. Dette er produkter som kan gi mange mer aktivitet og trening inn i hverdagen. For mange kan disse produktene være starten på å bli aktiv. De passer også for de aller fleste, og de er skånsomme, og gode for hele kroppen. Jeg kjenner at jeg blir glad når jeg forteller dere om dette 🙌 Jeg har så lyst til å hjelpe flere til å bli aktive, og få flere til å kjenne på at de kan trene. Ikke minst, så har jeg et stort ønske om at flere skal få kjenne på mestring, og at det faktisk er lite som skal til før man merker at trening nytter. Jeg skal fortelle enda mer neste uke, men det handler om produkter som virkelig kan gjøre hverdagsaktivitet både enklere, morsommere og mer effektivt.

Et av høydepunktene, og som jeg nok gleder meg aller mest til: de har trampoliner til hjemmebruk! 🎉 Ja, en trampoline man skal bruke inne! Endelig skal jeg få det jeg har ønsket meg, en treningstrampoline! Og ikke bare en liten, ustødig sak som hopper og spretter i alle retninger – dette er solide trampoliner, de er sammenleggbare, og veldig enkle å sette opp når du vil trene. Endelig også trampoliner som overvektige kan bruke. Den ene tåler opptil 130 kg, og den andre 150 kg. Endelig trampoliner som virkelig tåler litt vekt og føles stabile og, og ikke minst trygge. 🙌

Jeg skal innrømme, jeg har alltid vært litt redd for trampoliner. Jeg har ofte tenkt at de ikke ville tålt meg, at de ville vært for små eller ustøe, og at jeg ikke kunne bruke dem uten å være redd for å gå gjennom rammen. Men nå – endelig – finnes det trampoliner som både er solide og trygge. Det føles utrolig godt å endelig kunne trene på trampoline uten bekymring.

Trampoline-trening er faktisk mer effektivt enn mange tror, og det er for de aller fleste – også for deg som kanskje ikke har vært aktiv på lenge. Selv korte økter kan gi økt puls, bedre balanse, styrke i kjernen og i beina, og det aller beste: det er skånsomt for leddene. For de som er helt inaktive kan trampolinen være en perfekt start: du kan begynne med noen minutter om gangen, små hopp og lette bevegelser, og gradvis bygge opp både styrke og kondisjon. Tro meg – det er overraskende hvor mange muskler som aktiveres bare av å holde balansen mens du hopper litt frem og tilbake!

For meg blir dette en ekstra, morsom, og god tilleggstrening ved siden av gåturer, svømming, sykling og styrke. Men det som gjør trampolinen ekstra kul, er at den føles mer som lek enn trening – det blir rett og slett litt gøy å hoppe, og motivasjonen for å faktisk gjøre det blir mye høyere. 😄 Og trampolinene har håndtak. Man kan trene foran tv’en, eller med musikk på ørene.

Jeg kan nesten ikke vente med å vise dere trampolinene, og også andre utrolig flotte produkter til hjemmetrening. Det kommer selvsagt også rabattkode til dere som følger meg sånn at dere kan få prøve noen av produktene selv. Jeg er sikker på at mange av dere vil ha stor glede av det – uansett alder eller treningsbakgrunn. Treningsprogram får dere også. Dette er produkter som gjør det lettere å holde kroppen aktiv i hverdagen, og som gjør det gøy å bevege seg litt ekstra. De er også trygge, og solide. Dette er kvalitet.

Hverdagsaktivitet kan faktisk være både effektiv og morsom – og jeg tror bla at denne trampolinen kommer til å bli en favoritt her hjemme, og garantert også hos en del av dere.

Jeg har startet lørdagen med ei god svetteøkt på sykkel, og mølle. Hva ellers lørdagen vil bringe, det vet jeg ikke ennå, men jeg skal lage meg en fin lørdag. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!