En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

I 1 år har VG fulgt meg på reisen til et lettere liv. De ønsket å se nærmere på virkningen av Ozempic/ Wegovy. I 1 år har jeg sendt journalist Aslaug Tangvald-Pedersen ukentlige rapporter om vekt og om reisens oppturer og nedturer. I morgen kommer en ny reportasje om reisen min – 1 år etter jeg traff Aslaug for første gang.

Det var helt i starten av november i fjor at fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist Aslaug Tangvald- Pedersen i VG. Aslaug hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet åpent og ærlig om Ozempic på godt og vondt. Hun hadde lyst til å skrive om reisen jeg hadde startet på, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi var inne i en tid hvor ingen medisiner solgte mer enn slankemedisiner, og ofte var det nok alt det rosenrøde som ble trukket frem. For selv om det for meg har vært ei fantastisk reise, så har det også vært tunge perioder, spesielt den siste tiden.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Uken etter jeg fikk telefonen fra Aslaug, så kom to fantastiske damer på besøk til meg her i Kristiansand. Aslaug hadde også med seg Janne som var fotograf. Vi hadde en lang, god og ærlig samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. 1.nyttårsdag i fjor, så kom artikkelen som en pluss artikkel på VG nett, og senere i papirutgaven.

Forrige uke var Aslaug tilbake hos meg her i Kristiansand. 1 år siden sist. Denne gangen alene som både journalist og fotograf. Det er enkelt å prate med Aslaug. Hun er direkte i spørsmålene, og det liker jeg. Når vi satt og snakket om året som har gått, så har det vært et år hvor det meste har gått på skinner, frem til de siste ukene. Jeg har fått en utrolig god drahjelp av Ozempic. Verken Ozempic eller Wegovy gjør deg slank, men de gir mange en bieffekt hvor man blir veldig fort mett. Det igjen betyr jo at man spiser mindre, og dermed kan oppleve å gå ned i vekt. Jeg føler ikke jeg har ofret noe, eller levd på en streng diett. Jeg har spist vanlig mat. Stort sett den samme maten som før jeg startet på Ozempic, men jeg spiste og spiser fortsatt mye mindre enn før. OG igjen vil jeg poengtere : jeg startet ikke på Ozempic for å gå ned i vekt. Jeg startet på Ozempic fordi jeg har diabetes 2. Vektnedgangen er en bieffekt for mange, men ikke alle opplever denne.

Jeg har også vært heldig som pr. nå ikke har hatt noen bivirkninger. Noe hard mage i perioder, men ellers ingen kvalme, oppkast eller følelsen av å være uvel. Ingen mageknip, eller magesmerter. Jeg føler vel det har gått litt på skinner, og jeg føler også at det fortjener jeg virkelig. Jeg har kjempet så mange kamper, og slitt i så mange år, så at jeg nå lykkes, det er fortjent føler jeg selv.

De siste ukene har jeg slitt mye mer. Jeg har virkelig kjempet, og jeg har opplevd å gå opp og ned, og også stått helt stille. Normalt så absolutt, men likevel frustrerende. Spesielt når jeg føler på at jeg kanskje kan spise noe mer enn bare for få uker siden. Blir jeg like fort mett? Spiser jeg noe mer? Er jeg mer kjesken? Det er litt opp og ned føler jeg. Jeg kjenner på angsten for at sprøyten skal slutte å virke. Plutselig kan vekta gå ned en god kilo, og jeg er i himmelen igjen, for så begynne å vandre frem og tilbake. Forrige uke klarte jeg å gå ned 1.2 kg, og dermed se et nytt tall på vekta. Lykke og mestring, men bak der så kjenner jeg frykten for hva som skjer neste uke lurer. Så jeg kjemper en kamp hver uke føler jeg.

Slutter Wegovy å virke? Jøran Hjelmesæth, professor ved OUS og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold, han sier litt om det i artikkelen som Aslaug nå har skrevet, og som forhåpentligvis kommer i VG nett i morgen. Jeg må nok etter et såpass stort vekttap innstille meg på at jeg må jobbe mer og mer for å miste vekt nå. Jeg må bare være klar for å brette opp armene enda mer.

Mange kjenner seg igjen i historien min. Ikke bare rundt Ozempic og Wegovy, men også hvordan det er å være overvektig. Alle negative følelser man selv har, og hvor stygge folk rundt deg faktisk kan være. Det å fortelle meg at vi ikke skal bry oss, det skal ingen si til meg. Hvor lett er det og ikke bry seg når folk sårer deg, og er stygge mot deg fordi du bærer ekstra vekt.? Jeg har ofte tatt på meg ei maske, ei maske som forteller at jeg er sterk og at ingenting når inn til meg, men det er ei maske. Jeg er sterk, uten tvil, men jeg er også sårbar. Alt preller ikke av når man blir dømt for hvordan man ser ut. Jeg tror ikke på de som sier at de ikke bryr seg. Klart man bryr seg, men så er vi forskjellige i forhold til hvordan, og i hvilken grad man lar det påvirke oss.

I følge de siste opplysningene jeg har fått, så skal artikkelen om reisen min, 1 år etter komme i morgen. Men plutselig kan dato endre seg. Det blir en pluss artikkel, altså en artikkel man må ha betalt for og kunne lese. Om den også kommer på trykk i papirutgaven, det vet jeg ennå ikke. Jeg har lest gjennom artikkelen, og er fornøyd med resultatet. Jeg kjenner jeg er veldig spent på hvordan bildene ble. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til å se de på nett, men jeg er veldig sikker på at de som leser den vil kunne se en forskjell på meg nå og da.

Jeg håper også at artikkelen vil være med å sette viktig fokus på at nå er det faktisk på tide at man hjelper overvektige til et bedre og lettere liv. Staten bør gi de som trenger det muligheten til å få Wegovy på blå resept. Nå er det på tide at vi overvektige blir tatt på alvor. Hadde halve Stortinget eller regjering vært overvektige, så hadde de satt himmel og jord i bevegelse for å gjøre noe. Da hadde de presset på. Nå er det endelig en medisin som kan hjelpe så mange, men kommer ikke denne på blå resept, så forblir det en medisin for ” de rike.” At staten ikke vil gi oss denne hjelpen, det er for meg helt ubegripelig. Fedme problematikken øker, men vi får bare beskjed om å spise mindre og trene mer. Denne moralprekenen har vi fått i mange år, men staten synes visst det er den hjelpen vi skal få. Åpne lommeboken, det skal de ikke. Altfor dyrt sier staten. Ikke bruk skattepengene våre på de feite skriker de som ikke aner hva overvekt i det hele tatt er. Visst du hadde vært syk, og hjelpen hadde vært rett foran nesen på deg, hvordan hadde du da reagert om du ble nektet hjelp?

Jeg er ubeskrivelig takknemlig for dette året som har gått. Året har gitt meg en ny hverdag og et helt nytt liv. Denne muligheten burde så langt flere få, så noe må skje, og det kjapt.

Her om dagen så kjøpte jeg størrelse 44 i ytterjakke! Det var en blanding av ” klyp meg i armen “, innvendig jubel, og en tåre i øyekroken da jeg tok på meg jakken, og den satt som et skudd. Fra ytterjakker i størrelse 50/52, så kan jeg nå kjøpe 44. Nå har ikke jeg prøvd alle jakker i str. 44 hehe, men denne jakken i 44, den gikk jeg rett inn i.

Når kunne jeg sist kjøpe størrelse 44 i klær? Jeg kan ikke huske når det kan ha vært, men jeg hadde en periode helt i starten av 20 årene hvor jeg nok kan ha gått i den størrelsen. Da tok jeg av meg ganske mye, men på den tiden var jeg heller ikke så stor som jeg ble spesielt etter å ha født datteren min. Jeg brukte på det største størrelse 58. Et par av disse toppene har jeg tatt vare på.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Denne utrolig fine ytterjakken, den ropte på meg der den hang. Jeg elsker jo klær, og jeg har en spesiell dragning mot jakker. Jeg er glad i farger og mønster, men det kan også være ensfargede jakker som denne jeg nå har kjøpt. Så der hang den i en sports outlet, og jeg var ikke der for å kjøpe meg ny jakke. Jeg har liksom alltid styrt unna slike ” vanlige ” butikker fordi det aldri har vært håp om å passe klærne som har vært der. Jeg var i butikken for å bytte en turbukse som datteren min fikk til bursdagen sin, og mens jeg gikk og lette etter den buksen hun skulle ha, så hang den der, og den ropte høyere og høyere. Jeg måtte dra bort til den, og jakken, den var opp i str. 48, så jeg hadde et lite håp om å passe den størrelsen. Men 48 var for stor. 46 hadde de ikke. Så da ble det å prøve 44, og det var jo like før hele butikken hadde hørt gledeshylet, men jeg klarte å holde det inni meg heldigvis. 44 satt som så fint, og jakken, den elsker jeg.

Jeg liker disse ytterjakkene som er litt lange nå som vinteren snart banker på døren. Da kan jeg holde meg varm også ett godt stykke nedpå beina. Jeg likte fargen veldig godt, og passformen var helt som den skal være. En god pris var det også, og jeg må jo være ærlig på at det er utrolig godt det og kunne ha valgmuligheter når det kommer til klær. At jeg ikke må kjøpe på spesialbutikkene hvor man ofte må betale noe mer. Når det er sagt, så er kvaliteten på spesialbutikkene veldig god, og passformen veldig bra om man finner den passformen som kler en. Ingen har heller den kunnskapen som de ansatte på disse butikkene har. Likevel er det godt og kunne velge ut i fra hva lommeboka tillater. Så det er et stort pluss ved å ha gått ned så mye i vekt. Jakken ble med meg hjem. Den var til 50 %, så jeg fikk en god pris på den. Nå har jeg to slike lange vinterjakker. Den andre fra Twentyfour, den er enda tykkere og for de enda kaldere dagene. Det er godt å ha jakker man kan velge ut i fra temperaturen.

34,4 kg har jeg nå tatt av meg. Det som er baksiden ved å gå ned så mye, det er jo bla at alle klærne mine har blitt altfor store. Når jeg var på det største, så kunne jeg ikke få klærne store nok. Nå merker jeg at jeg ikke kan gå med for vide klær. Når overdeler blir for store, så føler jeg at jeg går i telt. Jeg har alltid hatt mye klær, og det er derfor rart å oppleve at jeg faktisk ikke har det lengre. Jeg har et stort behov for en ny garderobe, men samtidig så er jeg ikke der jeg ønsker å være vektmessig, så jeg kan ikke ta helt av. Men litt etter litt så må jeg bygge på en ny garderobe, og det gjelder både overdeler og underdeler. Det er trist å legge bort den ene favoritten etter den andre, men sånn er det bare når man minsker. Jeg har tatt vare på en del, men jeg håper jeg ikke må ta det frem å bruke det igjen. Alt er opp til meg, og jeg håper og tror at jeg skal klare å holde meg der jeg er, og jobbe meg videre nedover. Det jeg ikke har beholdt, det er solgt, eller skal selges.

Jubel, takknemlighet, glede, stolthet, mestring – alle disse følelsene kjente jeg på når jeg stod der på butikken med en helt ny vinterjakke på meg i str.44.

Jeg skal ha en rolig lørdag. Det er treningsfri i dag, men jeg tenkte å komme meg ut for å gå en tur i løpet av dagen. Jeg skal også ut å kjøpe julegardiner, ensfargede røde. Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg har julestemning, og kommer til å pynte om ikke så lenge. Jeg gleder meg til å få frem alt det røde, og det som er i gull. En periode etter skilsmissen, så var ikke julestemningen der, men i fjor og i år, så er den absolutt tilstede. Røde gardiner i spisestuen har jeg hatt lyst på lenge. Jeg mener at jeg hadde en gang, men hvor jeg har lagt de, det aner jeg ikke. Jeg har lett høyt og lavt. Juleputer i sofaen har jeg også lyst på, så kanskje i år… jeg har hørt på P4’s juleradio lenge allerede, og før bannet jeg den opp og i mente for å spille julemusikk i oktober. Jeg gleder meg til alle de teite julekalenderne, og til å se Blåfjell med guttene.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Reklame |

Når jentane drar på shoppingtur, da er det full fest, og høy stemning. Her snakker vi ikke om lesse ned på alkohol, det trenger ikke denne jentegjengen. Her snakker vi latter, smil og utrolig god stemning fra vi drar til vi er hjemme igjen. Man trenger heller ikke dra på de store turene for å ha det moro. Vi har det moro uansett hvor vi er, og på i går var vi på tur igjen, og som alltid når vi skal shoppe klær, så kjører vi til Nais i Lyngdal.

Nais er en av de fineste butikkene jeg vet om som selger klær for formfulle kvinner. Butikken ble for en liten stund tilbake enda større, og i tillegg til klær, så er det også masse flott tilbehør som  sko, undertøy og vesker. Nå nylig så har det også blitt litt interiør, og godteri for egen gane eller som en gave.Her er det klær for en hver smak, og for en hver lommebok.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg husker veldig godt den første gangen jeg besøkte Nais. Jeg følte meg som om jeg var i en stor godtebutikk. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne å kikke, for det var så masse klær der. Og alle de flotte fargene som slo mot meg. Jeg elsker dessuten butikker som det ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Jeg liker butikker som ikke er kjeder, butikker som kan være den butikken de ønsker å være, de spesielle, de som der kun finnes en av. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Og av de klesbutikkene jeg har vært i, så er Nais min store favoritt, noe de andre jentene garantert kan skrive under på.

Noe jeg setter stor pris på i en butikk, det er den gode servicen. Det får man virkelig på Nais. Man kjenner på en veldig god varme med en gang man kommer inn, og Barbro som driver butikken er en helt nydelig person med øye for kombinasjoner, og farger. Varm, hyggelig, smilende og serviceinnstilt på en måte som ikke er pågående, og sånn liker jeg det. Man merket at hun engasjerer seg i kunden, og hun er ærlig. Ærlighet er noe jeg setter veldig høyt når jeg skal handle klær. At man også har erfaring med hvor skoene trykker, det er også en stor fordel synes jeg.

I går var vi på shoppingtur igjen, og vi hadde alle fire shopping i blikket når vi kjørte mot Lyngdal. Shopping tar også tid. Det er mye klær som skal prøves og studeres før vi kommer så langt at det blir med oss hjem. Og det er utrolig godt å ha god tid, og det er utrolig godt å få de andres mening om klær man prøver. Farger, passform og design, alt skal stemme.

Når shoppingen er i gang, så gjelder det å få et overblikk over hele butikken, og så er det å gå gjennom stativ for stativ. Ofte må man gå over stativene flere ganger, for som regel dukker det opp noen go’biter man ikke har sett første gangen. Prøverommene er fulle, og vi tar oss god tid, også til å se på hverandre når vi prøver. Det at andre øyne også ser, det er viktig. Da føler man seg mye mer trygg i valgene man tar, og vet at det ikke man gjør disse berømte bomkjøpene som vi alle kjenner til. Jeg er blitt veldig flink til å kjenne på en sikkerhet før jeg kjøper noe nå. Plaggene skal sitte fint, og jeg skal være sikker på at plaggene vil bli brukt.

Barbro har så mye fine klær, og jeg kjente i dag på en glede over å shoppe klær igjen. Når jeg har hatt nettbutikk i to år, så blir man på en måte litt mettet, men jeg trenger nye klær etter vektnedgangen, og da var det så godt å kjenne på shoppinggleden igjen. Det var også en helt fantastisk følelse å se at jeg nå kan kjøpe helt andre størrelser enn før, og tro det eller ei, jeg kjøper nå overdeler som er korte, noe jeg aldri gjorde før. Nå som jeg har tatt av meg såpass mye, så ser jeg at jeg kler at overdelene er korte.

Det ble en god handel på oss alle fire, og noe som er utrolig gøy, det er at jeg ser hvordan spesielt to av damene har endret seg i stil og farger etter at vi ble kjent med hverandre. Jeg ser at de våger mer og mer når det kommer til å trø ut av den komfortsonen som de hadde. De bruker mer farger, de våger seg på mer enn ensfarget, og man ser tydelig at klær er blitt enda mer gøy. Det rører mitt kleshjertet. For klær er utrolig moro visst man bare finner sin stil, og finner den passformen som kler kroppen sin. Jeg vet at mange gruer seg til å kjøpe klær fordi man ikke vet hva man passer, men jeg skal love deg at forholdet til klær blir helt annerledes om man klarer å finne stilen sin, og fargene man kler. Riktig passform er alfa og omega. Og her er det viktig at vi har spesialbutikker som Nais, for her er kunnskapen stor når det kommer til akkurat disse tingene. Og skal spesialbutikkene overleve, så er det også viktig at vi bruker dem.

Det ble mellom 2,5 – 3 timer med shopping i går. Slitne og veldig fornøyde kjørte vi tilbake til Kristiansand. Det er jo faktisk god trening i seg selv å løpe fra klesstativ til klesstativ. Magemusklene har fått skikkelig juling, for vi ler og ler. Og så ble det viktig påfyll etter samvær med så flotte mennesker.

Bor du i og rundt Kristiansand, eller samme avstand andre veien, så er det en fin tur å kjøre til Lyngdal. Fra Kristiansand så bruker vi vel en god time. Fyll opp en bil med venninner og ta det som en venninnetur. Barbro har ikke nettbutikk, men hun sender varer dersom du bor andre steder i landet.

I dag startet jeg søndagen med ei mil på sykkelen. Det ble ei god treningsøkt. Ryggen krangler litt, så da er det best å sykle akkurat nå. Jeg håper på en bedre rygg i morgen, så jeg kan gjennomføre ei god styrkeøkt. Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Tanita har flyttet inn i boligen min her i Kristiansand. Vi lærer hverandre å kjenne uke for uke, og selv om Tanita bare har bodd her et par uker, så tenker jeg at vi skal bli gode venner. Og det er Tanita som er min nye samboer.

Tanita, det er den nye badevekten min, og selv om jeg bare har hatt den i et par uker, og foretatt to målinger, så ser jeg at dette er en utrolig god investering. Tanita lærer meg å bli kjent med kroppen min på flere felt enn bare vekt og bmi, og det kjenner jeg at hodet mitt trenger. Samtidig er det veldig interessant å lære mer om hvordan kroppens sammensetning og tilstand. Om vekta har gått opp en uke, så får jeg her svar på hvorfor den kan ha gått opp. Det trenger ikke være rent fett som man ofte har lett for å tro, men det kan feks være mye væske, eller det kan være mer muskler. Tanita vekten forteller også om all jobben jeg legger ned i trening fungerer slik jeg ønsker. Gir all treningen resultater?

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg ble kjent med Tanita vekten da jeg var på kurs på overvektsklinikken på Sørlandet Sykehus for mange år tilbake. Når vi  ble veid på dette kurset, så var det på ei slik vekt. En noe mer avansert utgave, men samme prinsipp. Jeg tror faktisk jeg har resultatene fra den gangen, så de må jeg lete frem og sammenligne med dagens tall. Da jeg var på overvektsklinikken nå i mars, så ble jeg også veid på ei Tanita vekt, og det var veldig utrolig gøy å sammenligne tallene fra mars med tallene jeg fikk når jeg nå har min egen vekt.

Jeg kjøpte først ei bodyscan vekt fra Withings, men leverte den tilbake til butikken da den ikke ga meg samme kroppsoversikt som Tanita gjør uten å tegne månedsabonnement ved siden av kjøpet. Jeg valgte da å legge til 1000 kroner for da å kjøpe ei Tanita vekt. Nå får jeg alle tallene opp på vekta når jeg veier meg, og samtidig legges de også i appen som jeg har på telefonen. Det er utrolig kjekt å få tallene inn i en app også, for da kan man gå tilbake å se mer nøye på tallene, og man kan sammenligne ukene for å se om noen verdier har endret seg i den ene eller andre retningen.

Den nye vekten min viser forskjellige målinger : sammenlagt vekt, Body Mass Index ( BMI ) , kroppsfett, fettfri masse, indikator til innvollsfett, muskelmasse, sammenlagt kroppsvæske, beinmineralmasse, og metabolsk alder. Viktige målinger som kan si mye om kroppens tilstand. Målingene vises med et rødt, gult eller grønt bakgrunnslys når man er på vekta, er det målinger som vises med feks rød bakgrunn, så er det noe som er for høyt. Rødt er aldri noen god farge på vekten. Vekten er utrolig lett å sette opp, og koble til appen på telefonen.

En ting som er helt sikkert etter å ha vært på vekten : All treningen jeg legger ned gir utrolig gode resultater. Kroppen min er i veldig god form! Det var så jeg nesten ikke trodde resultatene som kom frem. Jeg tror jeg var på vekten tre ganger på rad for å være sikker på at tallene ble de samme, og det ble de. Jeg ble så glad jeg at tårene kom. Det å se så flotte og positive tall, det gjorde meg så glad og så stolt! All trening har betydd noe for kroppen min, noe veldig, veldig positivt. Jeg så klart og tydelig hvor viktig all treningen har vært, og betalingen er en frisk og sterk kropp.

Jeg scoret på rødt på BMI, og det var ingen stor overraskelse at BMI’en fortsatt er for høy. Samtidig så bryr jeg meg ikke så mye om BMI’en. Vi vet at mange veltrente personer har høy BMI, men gøy er det jo om den beveger seg nedover, og man på papiret kanskje kan få BMI bort fra overvekt. Når jeg sammenlignet tallene fra jeg var på overvektsklinikken i mars, og fra jeg var på vekta nå, så ser jeg at BMI’en har gått ned en del, så her er det også bevegelse. Jeg scoret også litt for høyt på beinmineralmasse. I mitt hode trodde jeg kanskje at det var positivt at man hadde høy beinmineralmasse, men lyset var rødt, og da det ikke være positivt. Dette var faktisk de eneste målingene som lyste rødt. Helt utrolig, men helt sant.

Jeg var veldig spent på fettmassen, fettet rundt organene, muskelmasse og også væsken i kroppen min. Væsken vil jo garantert variere veldig, spesielt på meg med lymfødem, men målingene vil gi meg en veldig god pekepinn.

Kroppsfett, der trodde jeg at jeg ville score for høyt, men her ligger jeg faktisk på normal! Jeg trodde ikke mine egne øyne. Normalen skal ligge mellom 23% og 34 %, og her ligger jeg på 33%. Det at jeg her ligger på normal, og ikke på verken ” over ” eller ” fedme “, det er så fantastisk! Det er ikke rart at man får tårer i øynene. Jeg har vel trodd at kroppen har vært et beg av fett, og så stemmer dette overhode ikke.

Neste måling er muskelmasse. Muskelmassen er jo veldig viktig for bevegelighet, balanse og styrke. Det er et tegn på fysisk funksjon, og det er derfor vi alltid får beskjed om å bygge muskler. Takk til fysioterapeuten min som har gitt klar beskjed om hvor viktig styrketrening er for meg. Jeg har hørt på henne, og trener nå like mye styrke som jeg trener kondisjon. På muskelmasse er det tre kategorier : Lav, normal og muskuløs, og her, hold dere fast, her fikk jeg muskuløs! Jeg ligger på midten innenfor kategorien muskuløs. Er jeg stolt eller? Muskelmasse refererer til mengden muskelvev i kroppen. Dette inkluderer skjelettmuskler, glatt muskulatur som finnes i organer, og hjertemuskulatur.

Muscle quality, eller kvalitet på musklene, på denne målingen så er også kategoriene lav, normal og muskuløs. Også her havner jeg på midten av kategorien muskuløs. Jeg er jo sås totl at jeg nesten sprekker.

Så kom jeg til visceralt fett. Visceralt fett, også kalt magefett eller bukfett, er fettet som hoper seg opp rundt organene i magen. Dette fettet er ekstra farlig, da det øker risikoen for en rekke helseproblemer, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, hjertesykdommer, kreft, diabetes type 2 og andre metabolske sykdommer. Magefettet fører til mer fett i blodet, endret hormonproduksjon og dårligere regulering av blodsukkeret. I tillegg kan det danne en langvarig og kronisk inflammasjon, altså betennelse. Det er dette som gir en økt risiko for sykdommene som jeg har nevnt her. Jeg var sikker på at jeg ville score for høyt her, men sannelig, det gjorde jeg ikke. Her er kategoriene normal og høyt. Her havner jeg på normal. Normal skal være innenfor en verdi opp til 12. Her havner jeg på 9,5. Så jeg er fint innafor normalen. Jeg fikk jo nesten gåsehud når jeg så dette. På denne type fett, så er kondisjonstrening veldig bra, så jeg gjør definitivt mye riktig når jeg også legger ned en del tid på å trene kondisjon. Magefett er også ofte noe av det som forsvinner raskest ved vektnedgang, så en utrolig god motivasjon med andre ord!

Væske, der var jeg sikker på at jeg scoret altfor høyt pga lymfødemet mitt. Jeg var sikker på at jeg her kom på høy, men også her er jeg faktisk innenfor normalen. Jeg ligger faktisk på midten innenfor kategorien normal. Helt fantastisk! Det hadde jeg aldri trodd. Jeg hadde trodd jeg var full av væske, men samtidig så kjenner jeg jo at mye har skjedd i beina min etter vektnedgangen.

Vekten sier også noe om din metabolske alder. Den metabolske alderen forteller noe om helsen din og trenger ikke å være den samme som den kronologiske alderen din. Noen ganger kan den metabolske alderen være langt høyere enn den kronologiske og omvendt. Alder, familiegenetikk og hormoner påvirker den metabolske alderen, men også muskulatur, kost og fysisk aktivitet. Jeg er 54 år, og Tanita vekten viste at min metabolske alder er  45 år, 9 år yngre enn min kronologiske alder. Stolt!

Da har jeg tatt dere med inn i min nye Tanita verden, og skrevet litt om målingene som vekta viste. Så skal man selvsagt ikke tro 100% på alle tallene, men Tanita vektene er vekter som skal være utrolig nøyaktige. Leger, sykehus, treningssentre osv bruker mye disse vektene. For meg var dette en utrolig god investering, og det var godt for min mentale helse. Denne uken hadde vekten gått opp litt, men så går jeg da inn og ser litt mer nøye på de ulike målingene. Er det noe som har endret seg siden vekten har gått opp litt? Og når jeg kikker, så ser jeg at jeg har noe mer væske i kroppen, og jeg ser at muskelmassen har økt. Så der er forklaringen på at vekten hadde gått noe opp. Da stresser ikke hodet mitt, for jeg vet at det ikke er fett jeg har lagt på meg.

Tanita og jeg kommer til å bli veldig gode venner, og ” hun ” vil hjelpe meg til å forstå både vektnedgang og oppgang på en helt ny måte.

Nyt lørdagen der du er! Jeg skal på jenteshopping til Nais i Lyngdal i dag, og gleder meg stort! Jeg som alltid har hatt overflod av klær, jeg begynner nå å kjenne på at jeg har svært lite klær som passer, så jeg må investere i ny garderobe litt etter litt.

Det ble litt klagesang fra meg på bloggen forrige helg, og det er garantert ikke siste gangen jeg kommer til å klage litt. Grunnen til klagingen var jo denne vekta da som stod litt stille. De siste ukene så hadde den egentlig ikke beveget seg noe særlig. Det var opp den ene uken, og ned igjen neste, og sånn har de siste ukene gått. Når vekta ikke går ned, så kommer angsten, angsten for at virkningen av Wegovy skal stoppe. Jeg gikk jo fra Ozempic til Wegovy for noen uker siden, og jeg har ikke gått ned noe som er til å juble for disse ukene.

Nå skal ikke jeg oppdatere dere på vekta hver uke, men jeg hadde likevel lyst til å fortelle at vekta nå har beveget seg igjen, og heldigvis har den beveget seg riktig vei, altså nedover. Da jeg gikk på vekta denne uken, så hadde vekta beveget seg ned 1,2 kg! Det er jo en fantastisk vektnedgang. Jeg skulle gjerne sett at vekta beveget seg ned så mye hver uke, men det er å være i overkant optimist. Men alt fra 0,5 kg og oppover får meg til å smile. Når vekta denne uken viste en nedgang på 1,2 kg, da ble det ellevill jubel på badet, og en liten dans på gulvet. Den følelsen som kommer inni meg når jeg ser et slikt resultat, den er bare helt nydelig. Da bruser det godt i hele kroppen, og jeg smiler og smiler.

Ja, jeg vet. Jeg må være mer tålmodig. Jeg må akseptere at vekta kan gå opp, at den kan stå stille i perioder, men det er ikke lett å finne denne tålmodigheten når man har jobbet iherdig uke etter uke. Men jeg vet at jeg gjør en sabla bra jobb, og jeg vet at jeg må være fornøyd med det jeg gjør, og det jeg har oppnådd. Jeg jobber med tålmodigheten, og jeg håper jeg blir bedre steg for steg, men lett er det ikke. Heldigvis har jeg så mye gode folk rundt meg som hele tiden minner meg på disse tingene. Som fysioterapeuten min som minner meg på hvor godt jeg trener, og at jeg da beholder muskelmasse, og bygger muskler. Muskler er som vi alle vet så viktig å jobbe godt for å beholde. Viktigheten av en solid kropp må vi ikke glemme. Mange som går ned i vekt mister også muskelmasse, og det er kun bra for tallet som vises på vekta, ikke for helsen og kroppen vår. Fastlegen min som bare er et stort smil når vi treffes, og som ikke kan fortelle meg nok ganger hvor utrolig bra denne vektnedgangen er, og hvor stolt jeg må være av meg selv. Jeg har aldri våget å spørre han om han hadde troen på at jeg ville klare dette. Jeg vet ikke jeg hadde troa selv for å være ærlig. Ikke helt fra starten. Ikke at det skulle bli så bra som dette.

Nå er vekttapet mitt på 34,3 kg. 34,3 kg siden september 2023. Så på snart 14 måneder så har jeg i snitt gått ned ca 2,5 kg hver måned, noe jeg bør være veldig fornøyd med. Nesten 69 halv kilos pakker med smør har forlatt kroppen min. Det er mye!

Jeg har vært veldig bekymret for lymfebeina mine i denne prosessen. Hvordan ville beina reagere når jeg gikk ned? Ville de følge med nedover, eller ville de forbli store tømmerstokker mens resten av kroppen ble mindre? Hva er lymfødem, og hva er lipødem? Hva er fett ? Jeg var nok veldig redd for at beina ville forbli store…men beina responderer positivt de også.  Det er lykke med stor L! Forrige gang jeg var hos lymfeterapeuten min, så hadde jeg gått ned mellom 6 og 8 cm på de ulike stedene hvor hun måler. Unntaket var anklene hvor jeg hadde gått ned 2 cm, men så har jeg heller ikke de største utfordringene i anklene mine. Denne uken var jeg på nytt hos fysioterapeuten for å måle beina. Jeg trengte nye kompresjonsstrømper, så da ønsket hun å måle selv om det bare er noen få uker siden sist. Jeg skal skrive mer om resultatene av målingen neste helg. En ting er helt sikkert : selv med både lymfødem og lipødem, så kan man også ha fett som kan forsvinne. Det er jeg et godt eksempel på.

Ellers har jeg denne uken fått den nye Tanita vekten min. Jeg leverte tilbake Withings vekten jeg hadde kjøpt da den ikke viste mer enn vekt og BMI uten at jeg hadde et betalt abonnement. Det hadde blitt ei dyr vekt med over 100 kr mnd i abonnement. Så den gikk i retur til butikken. Ikke ofte jeg bruker retten man har til åpent kjøp, men veldig kjekt denne gangen. Valget falt da på ei Tanita vekt som viser alle de verdiene jeg ønsker å ha oversikt over. Jeg vet overvektsklinikken her på sykehuset bruker Tanita vekt, dog i en noe mer avansert utgave. Fysioterapeuten jeg går til, der bruker de også Tanita. Jeg innviet vekten på torsdag, og den er akkurat slik jeg ønsker, så jeg er veldig fornøyd. Den kostet rett over 2000 kr med frakt, så det er jo en dyr vekt, men for meg er dette en verdifull investering. Jeg skal skrive mer om vekten, og resultatene den viste neste helg på bloggen. Vekta ga meg en veldig viktig beskjed : Treningen gir meg utrolige resultater!

I dag startet jeg søndagen på trening, og i dag opplevde jeg mestring på nytt, og jeg tok nye steg. Jeg har tidligere løpt intervaller på mølla. 10 sek løping og 50 sekunder hvor jeg går, og sånn holder jeg på til jeg ikke gidder mer. I dag følte jeg for å prøve og løpe lengre intervaller, så i dag løp jeg 30 sekunders intervaller, og gikk et minutt, og sånn fortsatte jeg i 30 minutter. Jeg kjente også når jeg løp intervallene at jeg nok kunne ha løpt noe lengre intervaller også, og det ga meg den beste følelsen av både mestring, lykke og at jeg får en kropp som stadig orker mer og mer.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

I noen tilfeller så kan jeg nok la meg påvirke at reklame. Noen ganger så går man i fella, andre ganger kan det være like bra som reklamen sa.

Man hører jo ofte at visst det virker for godt til å være sant, så er det nettopp sånn det er. Vi har sikkert opplevd alle sammen at man har blitt fristet av et produkt som bare virker sååå bra, og når man får det, ja så er ikke produktet slik man fikk inntrykk av på reklamen.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg kan la meg friste av produkter som ser ut til og kunne gjøre noe med utfordringer jeg har. Jeg har faktisk aldri kjøpt slankeprodukter. Verken i flytende eller fast form. Hovedgrunnen til det er nok fordi jeg er ganske så kresen på hva jeg drikker og spiser. Hadde jeg ikke vært det, så hadde jeg nok gått på limpinnen jeg også. Men hud og velværeprodukter, det er alltid av interesse for meg. Produkter som kan være bra for huden, eller som kan gjøre gode ting for huden. Nå har jeg en fin hud, men så begynner man jo å bli voksen, og da kan man jo se at man begynner å få noen få rynker her og der, og man kan se at huden noen steder begynner å miste noe av elastikken sin. Hos meg er det nok mest elastikken. Nå som jeg har gått ned såpass mye i vekt, så er jo også det en medvirkende årsak.

Jeg har alltid vært flink med huden min, og jeg startet tidlig å rense hud morgen og kveld. Jeg var vel i 14 års alderen når jeg fattet interessen for huden, og siden da så har jeg renset huden hver morgen og stort sett hver kveld. Det er liksom noe som mangler om jeg ikke får renset huden. Jeg har nok ikke noen tro på at det finnes en haug av vidunderprodukter som kan fikse en hud med utfordringer på en, to, tre. Har man fått rynker, har man fått poser under øynene, eller mørke ringer, så tror jeg ikke det finnes produkter som kan fikse dette på et knips, men jeg har stor tro på at man kan gjøre huden en stor tjeneste ved å passe på den. At man utsetter en del ting ved å ta vare på huden. At man holder huden fin om man passer på den. Nå er det selvsagt noen som er disponert for utfordringer også i huden, men oss andre, vi kan oppnå mye og utsette en del ting ved å rense huden, og passe på at den får den næringen den trenger, hver dag. Og ved å starte tidlig å ta vare på huden.

Jeg er 54 år, og jeg har gått ned mye i vekt. Begge disse tingene gjør at huden nok kanskje har fått merke det. Jeg merker det på halsen at jeg har fått løs hud, og litt sånn rynker der. Aner ikke hva man kan gjøre med dette uten å legge seg under kniven? Jeg føler at halsen har blitt eldre enn alderen min, og det liker jeg ikke. Det finnes neppe noen vidunderprodukter, eller behandlinger. Reklamen vil nok hevde det, men jeg er noe usikker. Jeg tar gjerne i mot tips om noen vet om noe.

Det som kanskje frustrerer meg mest, det er at jeg har fått poser under øynene. Jeg liker ikke å se poser under mine egne øyne. Jeg ser så sliten ut synes jeg. Akkurat poser under øynene kan ha mange årsaker. Man vet jo at poser under øynene er et ledd i aldringsprosessen, men jeg hadde vel ikke håpet at jeg var der ennå. Arv spiller inn. Solskader, tyngdekraft og sirkulasjonsforhold kan også være årsaker. Fettposer og lymfødem kan også være grunnen til at noen får poser under øynene. Mine er ikke så store, men de er der. Underskudd på søvn er også en viktig faktor, og der er kanskje jeg. Jeg sover nok litt for lite om nettene. Kanskje bør jeg være mer forsiktig når jeg fjerner sminke, og påfører sminke. At man ikke ” drar ” for mye i huden rundt øynene. Og øyekrem, det bruker jeg hver eneste dag. Vann skal og være viktig.

Men så var det dette med å la seg friste av reklame, og det gjorde jeg forleden dag. Det dukker opp en reels video på Facebook hvor en dame på min alder viste hvor store poser hun hadde under øynene. Hun tok så frem en krem. Tok ca en størrelse som en ert av kremen, og påførte kremen med en kost under øynene. Så skulle kremen tørke litt og virke litt, og etter få strakser så man at noe skjedde. Etter 5-6 minutter så var posene borte. Nesten magi hehe, og vanligvis ville jo jeg bare ha smilt litt og skrollet videre, men videoen så for det første veldig ekte ut. Dette var ingen overjålete Barbiedukke, men en helt ” vanlig ” kvinne, helt usminket. Og så lenge jeg frustrerte meg over egne poser, så ble videoen plutselig veldig interessant. Jeg noterte navnet og googlet i vei. Jeg var sikker på at jeg ville finne kremen nettbutikker alla Temu, men det gjorde jeg ikke. Denne ble solgt av seriøse nettbutikker, og på et tastetrykk eller to, så var kremen bestilt.

Jeg fikk kremen denne uken. Jeg renset huden som jeg alltid gjør, men tok ikke på noe krem eller serum under øynene der mirakelkremen skulle være. Jeg var så spent når jeg påførte, for jeg regnet jo med at jeg var blitt lurt trill rundt, men den funket.  Plutselig fikk jeg et mer våkent blikk, og hudpartiet ble så mye glattere. Posene var jo borte vekk, og Heidi ble skikkelig fornøyd. Jeg husker at det var en Askepott krem til øynene for noen år tilbake, men så forsvant den. Nå er det heldigvis kommet et nytt produkt for oss som synes at poser under øynene er frustrerende. Kremen gir en umiddelbar oppstramming av øyekonturene og gir et midlertidig løft samt gjør huden fastere og jevnere. Forekomsten av kråketær, fine linjer, dyptgående rynker og hevelse under øynene reduseres. Jeg kjenner at jeg kommer til å elske denne. Man må som nevnt la produktet tørke i ca. 5 minutter samtidig som man må holde seg uttrykksløs. Man må prøve å unngå og myse eller smile i disse 5 minuttene.

Men…det er et men her…utfordringen blir når jeg skal legge på foundation rundt øynene der kremen allerede har blitt lagt. Det står man skal klappe den på, noe jeg gjør, men jeg føler nok at noe av effekten kanskje blir borte når foundationen legges. Jeg føler ikke at huden rundt øynene ser like fin ut når jeg bruker foundation kontra når jeg ikke har noe på. Det virker som om øyepartiet ikke må røres når kremen er tatt på. Jeg må nok bare prøve meg frem, og se om jeg kan få til å legge foundation uten at posene kommer tilbake. For denne kremen vil jeg skal fungere også med foundation hehe. Endelig har jeg funnet noe liksom, og da vil jeg ikke ha noen hake. At man kan bruke makeup over er et must for meg. Visst ikke kan det være det samme. Leser jeg nøye på produsentens side, så kan jeg lese at man ikke må ha produkter inneholdende olje når man legger makeup’en. Man bør bruke pudder, og jeg har aldri brukt foundation i pudderform. Så da må jeg kanskje inn i en ny verden, en pudderverden. Det å finne et pudder som er bra, og som passer min hud, slike ting kjenner jeg ikke er det mest morsomme jeg gjør. Men skal magien fungere på posene mine, ja, da må jeg kanskje prøve meg på pudderformen og ikke flytende.

Jeg må nå prøve meg frem, for det er ingen tvil om at jeg føler meg mye mer fresh når posene er borte. Så kan sikkert noen synes at jeg er forfengelig og jålete, men det lever jeg veldig godt med. Så får jeg håpe det finnes en løsning på det med å legge foundation over.

I dag er det familieselskap her hos meg for begge prinsene og for datteren min, så nå er det bare å starte med og stelle i stand her hjemme. Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag.

Naturlig nok er jeg veldig opptatt av effekten av slankemedisiner, og akkurat det er jeg nok ikke alene om. Vi er mange som bruker den ene eller den andre medisinen i håp om å gå ned i vekt. Dere som følger bloggen min vet at jeg har oppnådd en stor vektnedgang det siste året, men dere vet også at akkurat nå kjemper jeg for hvert eneste gram som jeg klarer å gå ned. Kanskje er dette det berømte platået, eller er det faktisk sånn at slankemedisinene  på et punkt vil slutte å virke?

” Du går ikke ned i vekt resten av livet med Ozempic eller Wegovy ” – dette var overskriften på en artikkel jeg kom over i Illustrert vitenskap forleden dag. Artikkelen var noen måneder gammel, men det betyr lite i forhold til innholdet. At jeg ble glad for å lese den, det ble jeg ikke, men samtidig så må jeg kanskje være så ærlig å innrømme at det vel er logisk også?

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg er både frustrert og fortvilet over at vekten omtrent står bom stille, og jeg føler den har gjort det veldig lenge nå. Så vet vi at vi kommer til disse berømte platåene hvor vekta står bom stille, og kroppen kjemper mer og mer i mot for så plutselig å gi opp, og la kiloene gå av igjen. Er det dette jeg skal trøste meg med, at det vil løsne? Eller er sannheten en helt annen? Jeg håper jo på det første. At vekten igjen vil gå ned, men i følge artikkelen i Illustrert vitenskap, så er det kanskje ikke sånn det vil bli.

Jeg ble jo overrasket når jeg merket at vekten plutselig begynte å stå stille. Jeg har jo vært vant til at jeg har mistet både 0,5, 1 og 2 kg i disse ukene siden jeg startet min endringsreise. Når jeg bruker medisin, så forventer jeg resultater. Ikke like mye hver uke selvsagt, men noe liksom. Hadde jeg fråtset i kalorier, så hadde jeg skjønt det, men det gjør jeg ikke. Jeg er neppe alene om å ha kjent på at ting plutselig endrer seg, og vekten ikke vil rikke seg noe særlig. I følge en ledende ekspert, så finnes det visst en naturlig forklaring på dette…

Ozempic og Wegovy er begge to versjoner av semaglutid, et legemiddel som kan senke blodsukkeret og dempe appetitten ved å etterligne hormonet GLP-1, som signaliserer til hjernen at man er mett. Studier har vist at disse legemidlene kan hjelpe folk til å gå ned gjennomsnittlig 15 prosent av kroppsvekten, men det er jo ikke alle som opplever et vekttap på 15%. Eksperter er også klare på at pasienter som tar disse medisinene mot fedme, vil nå et punkt der de slutter å gå ned i vekt og medisinen slutter å virke. Dette kalles visstnok «Ozempic-platået», eller ” Wegovy – platået.” Mange leger får henvendelser fra pasienter som hevder at medisinen ikke virker etter at de har nådd stoppunktet. Selv om mange drar nytte av medisinens evne til å dempe appetitten, opplever mange at vekttapet ikke varer så lenge som forventet.

I følge overlege Jens Meldgaard Bruun, så har all vektnedgang et platå. Til Illustrert Vitenskap så sier han at man ikke kan fortsette å gå ned i vekt, for da ender man opp med å ikke veie noe. Kroppen tilpasser seg vekttapet for å bevare seg selv», sier Bruun, som er klinisk professor og leder for det nasjonale fedmesenteret i Danmark. Platået inntreffer gjerne etter at pasienten har gått betydelig ned i vekt og nærmer seg en sunn vekt. Ifølge Meldgaard inntreffer det typisk i løpet av de første 3-12 månedene hos de fleste pasienter.

Jeg ser at man ikke kan fortsette å gå ned gjennom hele livet, men hadde bare vektnedgangen stoppet når man nærmet seg en sunn vekt, så hadde det vært perfekt. Jeg er ennå ikke på en sunn vekt, og jeg håper at virkningen av medisinen vil fortsette, at det bare er et platå som jeg må gjennom. Jeg har fått mange fine kommentarer og meldinger fra lesere som har opplevd det samme som meg, men som også har opplevd at det plutselig slapp igjen, og vekta fortsatte å gå ned. Jeg håper jeg også er der. Kunne jeg klart målet, så hadde jeg vært mer en strålende fornøyd, og da kunne jeg jobbet med kun vedlikehold. Om jeg noen gang blir fornøyd? Definitivt!

Mange som opplever at virkningen avtar, de slutter ofte på medisinen. Der er ikke jeg. Jeg våger ikke å slutte. Slutter jeg, så vil jeg nok erfare det samme som så mange andre, nemlig at vekten går opp igjen. Man har lest flere artikler om at det er dette som ofte skjer når man slutter å ta sprøyten, og  Illustrert Vitenskap har vært i kontakt med flere tidligere Ozempic-brukere som følte seg «umettelige» etter at de sluttet med medisinene. Dette førte til at de stadig småspiste og tok større porsjoner når de spiste – og dermed gikk opp i vekt igjen.

Kanskje må vi bare innse at medisinen på et punkt vil slutte å virke? For min del, så håper jeg at kiloene vil slippe taket igjen, og at jeg kan nå målet mitt, men det aller viktigste er definitivt å vedlikeholde den vektnedgangen jeg har hatt til nå, og også å nyte min nye hverdag. Jeg venter også spent på at Mounjaro skal komme på det norske markedet. Mounjaro skal ha i studier ha vist en vektnedgang på 21% i løpet av 1,5 år….

I dag blir datteren min 30 år, så i dag skal hun feires litt. Tenk at det er 30 år siden hun kom til verden på Sørlandet Sykehus, en chubby baby på 4730 gram. I dag er hun mamma til to flotte gutter og i gang med ny utdannelse. Prinsene, de har begge hatt bursdag den siste uken, Henry har blitt 6 år, og Alfred har blitt 5 år, så i morgen skal vi ha familieselskap for de alle tre.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Jeg har nå mistet 33,5 kg, men det går så sent! Jeg kjemper nå en hard kamp for hvert eneste gram.

Det er så frustrerende at vekten omtrent ikke beveger seg nedover. Jeg føler jo at jeg har stått mer eller mindre stille i en evighet. Jeg går ned en uke, neste uke er det opp igjen nesten det samme som jeg hadde gått ned uken før, og sånn går liksom ukene. Psykisk så er dette tøft. De to siste månedene så har kanskje vekta gått ned et par kilo. Det er deprimerende, spesielt når man føler at man jobber godt for at den skal bevege seg noe mer. Skal jeg miste en del mer, så må jeg jo nesten slutte å spise. Jeg spiser ikke lite sånn sett, og jeg er ikke på noen diett, men jeg føler likevel ikke at jeg akkurat fråtser i mat.

Det som er utrolig hyggelig, det er jo alle de fine kommentarene jeg får på vektnedgangen. De jeg treffer, de ser godt at jeg har mistet så mange kilo som jeg har. Og det å få den bekreftelsen på den jobben jeg har gjort, det gjør utrolig godt. Sånt betyr masse i den prosessen som jeg er i. Det er ikke så lett for meg selv å se endringene like godt som de som ser meg utenfra. Og det å få positive kommentarer, det gjør at man jobber videre for å nå målet, selv om jeg ene og alene gjør det for meg selv, og min helse.

Jeg gikk fra Ozempic til Wegovy for kort tid siden. Jeg har vel brukt Wegovy i snart 6 uker, og merker ingen forskjell egentlig. Kanskje fikk jeg tilbake noe mer av metthetsfølelsen. Ut over det, så har jeg ikke merket noe forskjell verken den ene eller den andre veien. Jeg går på dosen 1.7 mg. Ozempic og Wegovy skal jo også være identiske medisiner, noe jeg var spent på om de var, og for min del, så føler jeg absolutt at det er tilfelle. Medisinene skal bare nå to ulike pasientgrupper : Ozempic for diabetes, og Wegovy for fedme.

Så vet man jo at i en vektnedgangprosess, så kommer disse berømte platåene. Jeg er sikker på at mange av dere som feks bruker Wegovy har opplevd at dere føler at medisinen ikke fungerer lengre? At vektnedgangen stagnerer og dere føler at virkningen forsvinner. Er det sånn at dette vil skje med oss alle når kroppen nærmer seg en akseptabel vekt? Fedmeeksperter mener vel at all vektnedgang har et platå hvor kroppen selv stopper for å bevare seg selv. Jeg ser jo at man ikke bare kan fortsette i det uendelige med vekttap. Det vil jo være helsefarlig på lang sikt, men jeg er jo absolutt ikke der nå hvor jeg har nådd en akseptabel vekt. Vekten er fortsatt for høy, og bmi’en er fortsatt for høy. Akkurat bmi’en, den bryr jeg meg definitivt ikke om, men tallene på vekta, de bryr jeg meg om. Bmi’en , den skulle vært avskaffet.

Er jeg på det berømte platået? Er det sånn at effekten av sprøyta vil avta? Er jeg bare inne i en beintøff periode hvor kroppen motarbeider meg veldig, og at det vil slippe etter hvert? Det må jo være mulig å få av de siste 20-25 kiloene uten at jeg må på en streng diett. Jeg føler jeg har kontroll på maten, og jeg spiser fortsatt lite i forhold til hva jeg gjorde før jeg startet denne endringsreisen. Men kanskje må jeg ha en god evaluering av matinntaket også. Jeg spiser fortsatt ikke sjokolade, men jeg spiser gummigodteri og salt, men dette er helgekosen min, og vi snakker ikke store mengder. Kose oss, det skal vi, og det handler jo hele tiden om å holde seg i kaloriunderskudd for å gå ned. Ønsker man å ha en stabil vekt, så handler det om at man ikke skal over det antall kalorier som kroppen vår skal ha. Kaloriene pr dag, de telles ikke slavisk, men jeg prøver å loggføre de etter beste evne i Lifesum.

Jeg trener fortsatt like mye. Jeg får mer muskler. Jeg er på trening 5- 6 ganger i uken. Likevel vet jeg ikke om det er musklene som gjør at vekten ikke går ned så mye som jeg ønsker. Nå får jeg snart min nye Tanita vekt, og håper den fungerer slik jeg har forstått at den skal. Da skal jeg kunne se verdier som muskelmasse, fett, væske osv. Å se dette også vil forhåpentligvis ha en god effekt på hodet mitt. Da kan jeg se uke for uke hvordan disse verdiene også endrer seg, og man kan lettere se hva årsaken er om man går opp eller ned.

Om jeg er fornøyd med 33,5 kg? Jeg er storfornøyd! Det må det ikke være noen som helst tvil om. Jeg er så takknemlig for å klart dette. Noen må jo alltid være negative, og gi klar beskjed om at det er sprøyten som gjør at jeg går ned. Det kunne ikke ha vært mer feil! Jeg har søren med jobbet for hvert gram! Joda, sprøyten har vært en helt fantastisk drahjelp, og uten denne drahjelpen, så hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Men man kan ikke stikke seg i magen og leve som vanlig. Man må endre vaner, man må tenke annerledes, og om man da trener godt i tillegg, så er det veldig positivt.

Jeg er så takknemlig for min nye hverdag. Det å kjenne på bein som fungerer på en måte som jeg aldri har opplevd før – den gleden kan ikke beskrives med ord. Jeg smiler til meg selv i speilet. Kroppen har fått mindre fokus. De negative tankene jeg konstant hadde før vektnedgangen, de er nesten borte. Jeg hadde trodd at negative tanker om en stor og stygg kropp ville forfølge meg resten av livet, og det å kjenne at disse tankene nesten er borte, det er helt ubeskrivelig deilig! Etter å ha mistet 33,5 kg, så føler jeg meg som en ” ny ” Heidi. Samme Heidi innvendig, og det er viktig. Men jeg føler at jeg har fått en ” ny ” kropp, og en ny mental helse. Det er så mange negative tanker som har blitt ryddet bort, og nye, gode tanker har fått plass. Jeg begynner å bli fornøyd liksom.

Kroppen vil mer, orker mer og fungerer så mye bedre. Inni meg bobler det til tider av glede. En helt ny hverdag som jeg nyter til det fulle. Må bare vekt og kropp jobbe på lag med meg også fremover, og så må jeg finne ut om det bare er sånn at vekta står litt stille nå, eller om det er en årsak som jeg kan gjøre noe med. Jeg skal ha en god prat med fastlegen min om dette, for jeg vil av helsemessige grunner veldig gjerne ned en del kilo til. Men å leve på streng diett, det vil ikke fungere for meg. Så er jeg jo veldig spent på Mounjaro som har blitt godkjent for det norske markedet, men den er ikke kommet i salg ennå. Om legen er enig, så skal jeg definitivt prøve den når den kommer. Mounjaro har andre virkestoffer, og skal også gjennom tester ha vist at den kan gi enda bedre resultater enn Wegovy.

Nyt søndagen der du er. I dag skal jeg bake litt, for til neste helg er det to bursdagsfeiringer her. Datteren min blir 30 år til lørdag, og søndag skal vi feire prinsene. Yngsteprinsen ble 5 år på torsdag, og eldste prinsen blir 6 år til torsdag. Så uke blir det selskaper her både lørdag og søndag. Jeg tenker å bake noe som kan på frysen, så jeg slipper å stå med alt til helgen. Vi blogges til lørdag!

Jeg har blitt helt hekta! Jeg husker jeg var veldig skeptisk, og trodde nok ikke at dette var så bra som det faktisk viser seg å være.

Jeg skulle ikke anskaffe meg dette som så mange roste opp i skyene, men jeg lot meg friste selv om skepsisen var stor. Det tok også lang tid fra meg lot meg friste til jeg faktisk prøvde, men når jeg først prøvde, så var jeg solgt, og nå er jeg helt hekta.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Produktet jeg har blitt bestevenn med, og helt hekta på, det er airfryer. Jeg husker jeg kjøpte en i gave til datteren min for rundt 2 år siden. Jeg ante nesten ikke hva dette var, og hadde vel ingen stor interesse for å prøve ut dette heller. Jeg hørte folk skryte av airfryer, men det gikk inn det ene øret, og ut det andre. At jeg skulle anskaffe meg airfryer, det hadde jeg vel ikke trodd, men plutselig en dag, så stod den der på kjøkkenbenken. Da hadde jeg hørt såpass mye positivt om den, og lest så mye om den at jeg bare måtte teste dette vidunderet ut.

Hva er egentlig en airfryer ?

Airfryeren er en kjøkkenmaskin som tilbereder maten ved å la varm luft sirkulere veldig fort rundt den. Sånn sett ligner den på en liten varmluftsovn.Lufta sirkulerer mye fortere i airfryeren, og derfor blir tilberedningstiden betydelig kortere. Det blir både et sprøtt og saftig resultat ved å bruke airfryeren, siden den varme, raskt sirkulerende lufta frigir fuktigheten inni maten. Ved å bruke airfryer, så lager du også sunnere mat. Noen bruker olje i den, det gjør aldri jeg, og resultatet blir likevel så sprøtt feks når man lager pommes frites.

Fordelene er mange med en airfryer synes jeg.

• Sprø mat med færre kalorier.
• Tilbereder maten jevnt.
• Blir varm (nesten) med én gang.
• Kort tilberedningstid sammenlignet med varmluftsovn.
• Bruker mindre strøm enn varmluftsovnen.
• Lett å rengjøre.

Bakdeler? Tja, jeg synes ikke det er særlig mange, men kjøper man en som er såpass stor som min, så tar den jo mye plass på kjøkkenbenken, og den koster jo også litt.

Jeg kjøpte en liten airfryer på 4,1 liter. Jeg er jo alene, og jeg kom sikkert ikke til å bruke den noe særlig heller. Det tok et par, tre uker fra jeg kjøpte airfryeren til jeg faktisk prøvde den. Det første jeg testet ut? Jo, det var pommes frites. De ble så sprø og gode, og etter det, så var jeg hektet. Totalt hektet. Jeg brukte airfryeren min omtrent hver dag. Jeg prøvde stadig nye ting i den. Koteletter, svin indre/ytre, burger, kyllingfilet, kyllinglår, fisk, bacon, nuggets mm. Det eneste jeg ikke har i airfryreren, det er biff. Den stekes fortsatt i stekapanna. Jeg vet ikke hvorfor, men den kommer jeg til å fortsette og ha i stekepanna. Grønnsaker, det har jeg heller ikke hatt i airfryer. Der bruker jeg ennå stekepanne på de jeg steker som løk og paprika, og broccoli koker jeg.

Jeg synes feks koteletter er best på grillen, og nå som den store grillsesongen er over, så måtte jeg bare prøve ut airfryeren. Var nok litt skeptisk til om jeg fikk stekeskorpe, men ingen grunn til skepsis. Kotelettene fikk stekeskorpe og ble så utrolig møre og gode. Så saftige. Og kyllingfilet, hjelpes så mør og saftig den blir i airfryer. Alt av kjøtt og fisk blir så saftig og mørt. Det eneste jeg ikke har vært så veldig fornøyd med i airfryer, det er kalkunfilet. Den syntes jeg mistet noe av smaken sin. Jeg skal definitivt teste ut ribbe etter hvert som det nærmer seg jul. Airfryer skal gi super spør svor. Potetbåter i airfryer – så chrispy og gode. Jeg kunne ha fortsatt, for jeg bare elsker den! Etter hvert skal jeg også prøve å bake i den.

Jeg bor alene, og sånn sett, så skal jo en på 4,1 liter holde, men, så det ble en utfordring med å lage mat som skulle være ferdig samtidig med en såpass liten airfryer. Jeg gikk noen runder, men bestemte meg ganske kjapt for å investere i en større, og da har jeg kjøpt en som er på hele 10 liter. Det fine med denne er at beholderen kan deles i to, og man kan feks tilberede kjøtt i den ene halvdelen, og potet i den andre. Har maten ulik steketid som den ofte har, så kan man dele airfryeren i to, og stille hver sone inn slik at maten blir ferdig samtidig. Genialt!

Jeg er storfornøyd med den nye airfryeren, og jeg er mer hekta enn før. Nå frister det og stadig prøve den på nye retter. Jeg bruker den og mye til lunsj. Her om dagen hadde jeg en kyllingburger i den ene sonen, og litt pommes frites i den andre. Det siste minuttet hadde jeg også burgerbrødet i airfryeren. Resultatet ble et utrolig godt burgermåltid. Det var også første gangen jeg prøvde de nye kyllingburgerne fra Prior. Utrolig gode! Så de anbefales.

Jeg er ingen gourmetkokk, og er ikke den som eksperimenterer masse på kjøkkenet. Jeg er i tillegg ganske kresen, men til nesten all min mat, så er denne genial. For deg som elsker å lage mat, og prøve nye retter, så må en airfryer være enda mer genial. Pizza feks, det er noe jeg ikke spiser, men det skal være flott å steke hjemmelagd pizza og i disse.

Jeg er definitivt hekta, og vet at dette her er en vanvittig god investering. Og nei, dette er ikke noe betalt samarbeid. Denne er kjøpt av egen lomme om noen skulle lure 🙂 Og airfryeren, den bruker jeg hver eneste dag.

Jeg startet dagen med ei god treningsøkt etter ei natt hvor jeg har hatt søvnregistrering hjemme. Jeg føler meg veldig trøtt, og da ble det å starte med en søvnregistrering. Så i natt har jeg hatt et apparat både rundt halsen og livet samt en liten sak på fingeren som registrerte oksygenmetningen. Jeg er veldig spent på hva registreringen viser, men må nok vente en uke eller to før jeg får vite hvordan det gikk.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.