På onsdag stod jeg i et prøverom og kjente på noe jeg ikke helt var forberedt på.
Jeg gikk inn i størrelse 46.
På Match.
Og jeg ble liksom bare stående litt.
Jeg vet jo hvor jeg har vært.
På mitt største brukte jeg størrelse 58.
Jeg tror faktisk jeg også har vært oppe i 60.
Da jeg startet denne reisen, var jeg på 52.
For ikke så lenge siden – 48.
Og nå… 46.
Det høres kanskje enkelt ut når jeg sier det sånn.
Men det har det ikke vært. Dette har kostet.
Det har vært dager jeg nesten ikke har orket. Dager jeg har vært sliten, lei, tom. Dager jeg har hatt lyst til å gi opp.
Og jeg har hatt alle unnskyldningene. Virkelig alle, men det var før. Aldri nå.
Jeg begynte med noen skritt. Noen minutter. Litt bevegelse. Igjen og igjen. Og nå er jeg der hvor jeg trener hver dag, uke etter uke. Måned etter måned.
Det som traff meg mest den dagen på Match, var ikke bare tallet. Det var følelsen av å ikke være avhengig av stormote lenger.
Å ikke måtte lete etter butikker som har min størrelse.
Å ikke stå og håpe at noe kanskje passer.
Å ikke kjenne på den følelsen av at dette ikke er for meg.
Men bare gå inn i en helt vanlig butikk.
Se på klær.
Prøve.
Finne noe.
Det er en frihet i det som er vanskelig å forklare hvis man ikke har kjent på det.
Jeg gikk innom Match.
Og jeg fant en rosa bluse.
Og en rosa linskjorte.
Det høres kanskje lite ut.
Men for meg var det stort, utrolig stort.
Fordi jeg kunne velge.
Ikke bare ta det som passet.
Men faktisk velge det jeg likte.
Jeg kunne bare gått videre den dagen.
Men jeg gjorde ikke det.
Jeg stod der litt.
Kjente på det.
Lot det synke inn.
Fra 58… til 46.
Fra å være avhengig av store størrelser
til å bare kunne gå inn i en butikk og finne noe.
Og akkurat nå
så føles det bare
skikkelig bra
💛
Ja, jeg kan tenke meg at det bare er helt fantastisk! Er så glad for deg! 🤗🤗🤗
Tusen takk fine deg 🙂 Helt fantastisk!
Så bra for deg, en god følelse, kjenner meg igjen ❤️
Ja, man skjønner at ting virkelig har skjedd når man står der i et prøverom med en størrelse man egentlig bare har drømt om 🙂
Sånne ting er jo ekstra viktig nå som du synes det har vært litt tungt også. At det ikke går nedover så fort osv. At du plutselig ser at du er kommet så langt 🙂 Skikkelig bra! 🙂
Helt sant…jeg trengte den opplevelsen og følelsen når nedgangen ikke helt er som jeg ønsker. Når jeg stod der i prøverommet, så skjønte jeg hvilken reise jeg har vært på…et lite øyeblikk ihvertfall 🙂