Det var så ufattelig trist

Det var så trist, så ufattelig trist. Jeg kjenner at møtet satte dype spor. Var det slik det faktisk skulle gå?

Forleden dag møtte jeg en bekjent av meg i byen. Jeg hadde ikke sett vedkommende på en veldig lang stund. Vi snakker sikkert om 3-4 år. Sist jeg snakket med henne, så hadde hun nylig gjennomgått en slankeoperasjon, og var så optimist for tiden fremover. Hun hadde allerede mistet endel kilo, og utad var hun iallefall veldig fornøyd.Hun smilte da vi sa ha det, og fornøyd med valget hun hadde tatt.

Da jeg traff henne igjen, så var smilet borte. Hun så gammel, og dradd ut. Dette var ikke den sprudlende jenta jeg traff sist. Noe hadde skjedd, og det så ut som om livet var litt tøft akkurat nå. Så lenge hun ikke er en nær venninne, så trør iallefall jeg veldig forsiktig, og starter praten på en vanlig måte. Det kom fort frem at livet var rimelig tøft for tiden. Hun hadde fortsatt å miste kiloer, og var helt klart en slankere utgave enn den jeg så sist, men jeg skjønte at livet kanskje var mer enn bare litt tøft akkurat nå.

For mange overvektige, så er maten en flukt, og en trøst når livet blir litt tøft. Mat blir en avhengighet for mange. Jeg har sett mange skrekkeksempler på hvor stor avhengigheten kan bli om man ser på endel programmer fra feks USA, men jeg har også lest endel om utfordringene som kan oppstå ved slankeoperasjoner når man ikke lengre har mat som en avhengighet. I mange tilfeller blir en avhengighet byttet ut med en annen. Kan kan ikke spise den maten man før spiste i store mengder, så finner man en ny avhengighet, og det var det som hadde skjedd i dette tilfellet.

Istedenfor å spise, så hadde vedkommende funnet en ny avhengighet, alkohol. Det var ikke lengre kun i helger, eller ved spesielle anledninger. Helger var blitt til hverdager, og alt hadde kommet ut av kontroll. Heldigvis virket vedkommende bevisst på hva som skjedde, og hadde søkt hjelp. Det var vondt å se henne, og det var vondt å se at smilet og gleden hun hadde sist jeg så henne, alt dette var helt borte. Hun kunne ikke lengre glede seg over kiloene hun hadde mistet, for nå hadde nye problemer dukket opp, og hun følte alt hadde blitt en større kamp enn før.

NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme flere år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir for endel starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene. Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din. Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

NRK sin artikkel satt ett enormt viktig fokus, og forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så hadde flere valgt å si nei til operasjon, og de som hadde valgt det, de hadde fått en mye bedre start på sitt nye liv.

Det var ufattelig trist å si ha det til min bekjent den dagen….

6 kommentarer
    1. Huff, ja
      Jeg har også en tidligere venninne som har endr opp på samme måten. Nå har det kommet så langt at det meste har raknet. Ekteskap, unger, hus og helse
      Surrer rundt alene og har der ikke godt. Men tynn, tynn som ei lilje
      Tragisk

      Godt ar du setter ord på saken slik at flere blir oppmerksom på faren.

    2. Dette er kjent. Jeg er selv slankeoperert, fikk den anbefalingen fra en lege, da jeg søkte hjelp til fettsuging🙈 Jeg har ikke fått slike problemer etterpå, da mat ikke var en flukt/ trøst, men jeg har hatt store problemer i etterkant. Jeg gikk i to år, uten og få i meg mat, ingen næring ingen energi og psykisk knekt. Jeg har i etterkant fått diagnosen lippødem, og det var grunnen til min størrelse. Kroppen min vokser fremdeles, men det er jo ikke vanlig fett. Jeg annbefaler ikke denne type operasjon for noen, mye som følger med…

    3. Dette er utrulig trist lesing, håper din venninne får den hjelp hun trenger. Viktig at dette settes fokus på slik at de som vurderer operasjon tar dette med i vurderingen. For oss som har vurdert operasjon er dette nok en grunn til å ikke velge operasjon.
      Ha en fin søndag.

      1. Uff ja, dette er bare trist. Det å se noen slite så mye som min bekjente gjør, det er vondt. Det å se at hun har erstattet avhengigheten til mat med en avhengighet til alkohol, det er også veldig vondt å se. Hun vet heldigvis at vi er mange som vil støtte og hjelpe dersom hun trenger det, men valget om å slutte å drikke, det valget må hun ta selv. Om man vurderer operasjon, så skal man iallefall love seg selv å ta mange runder i tenkeboksen før man tar det endelige valget. Man må på alle plan være klar over hva konsekvensene kan bli.

    4. Så bra at du setter ord på dette, og håper virkelig mange, både leger og folk som vurderer slankeoperasjon, får det med seg.
      Jeg har selv ei søster som ble slankeoperert for noen år siden, og allerede før operasjonen etterlyste jeg et bedre opplegg med kurs i kosthold over lengre tid, timer hos psykolog/psykiater for å gå i dybden på hvorfor hun var blitt så stor som hun var, men nei, noen få timer en dag så var det rett på bordet. Gikk bra lenge med henne, dvs komplikasjonen med tarmene og ny operasjon måtte hun gjennom. Men, en dag raknet det og alt hun hadde holdt skjult kom frem i dagslyset, shopping var blitt den nye avhengigheten og økonomien helt over styr. Hun prøvde å ta sitt eget liv, fikk stoppet henne, og hun ble innlagt på psykiatrisk. Går heldigvis bedre i dag.
      Men, anbefaler virkelig at folk går maaaaange runder med seg selv og bruker fagfolk til hjelp før en velger å la seg operere, prøv alt annet først iallefall.
      Håper din venninne får hjelp.

      1. Takk, Esther Marie. Først av alt, det var utrolig godt å lese at det går bra med søsteren din i dag. Takk også for at du delte dine erfaringer.
        Jeg er veldig enig med deg i at det er så utrolig viktig å sette ord på dette, og ikke minst det å sette fokus på det.
        Det er så mange som erstatter avhengigheten til mat med en annen avhengighet når de ikke lenger kan spise slik de har vært vant til å gjøre.
        Det er viktig at man går mange runder med seg selv før man tar valget om å legge seg på operasjonsbordet. Ta kontakt med psykolog eller coach som kan hjelpe med å sortere tankene, og ikke minst som kan hjelpe med å ta de grepene som trenges før man velger operasjon.
        Ønsker deg en fin lørdag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg