Vil ikke, kan ikke – pisspreik!

I helgen traff jeg på ei jeg gikk en del sammen med for noen år tilbake. Også hun er overvektig, og har slitt med vekta i alle år. Tidligere trente vi litt sammen, men det rant ut i sanden, og ingen av oss oppnådde de store resultatene, men vi gjorde ett tappert forsøk en periode. Jeg har prøvd å sende henne meldinger for å høre om treningsgruppen vår for overvektige kanskje kunne være interessant for henne, og hele tiden fikk jeg til svar … snart er jeg klar… jeg skal bare…jeg må bare. Alle kjenner vi til disse unnskyldningene. Det er helt utrolig hvor mange unnskyldninger som kommer på løpende bånd ut av munnen vår. Jeg har noen ganger lurt på hvordan det er mulig å komme på så mye pisspreik i løpet av så kort tid. Selv synes man jo at unnskyldningene er både veldig gode, og veldig troverdige. Med slike unnskyldninger, så skjønner jo liksom alle at man ikke har tid til å trene, eller være aktiv. I tillegg til sykt dårlige unnskyldninger, så har man vel også en tendens til å sette alle andre foran seg selv, i alle fall var jeg veldig flink til det. Jeg lot meg dra i alle kanter, og jeg trodde vel til tider at uten meg til å ordne, og styre, så raste verden sammen. Jeg var liksom limet som kunne alt, og ordnet alt, og det var lite tid til Heidi, og når alle andre var prioritert, så hadde man ofte ikke så mye krutt igjen. Man så kanskje ikke at trening, og fysisk aktivitet ga nettopp nytt krutt, og ny energi.

 

Når jeg traff min gamle venninne igjen på gata, så lyste det dårlig samvittighet lang vei. Hadde hun ikke gått rett på meg, så hadde hun garantert gått lange omveier for ikke å møte på meg. Før jeg omtrent hadde fått sagt hei, så kom alle unnskyldningene på løpende bånd på hvorfor hun ikke hadde fått startet å trene : mangel på barnevakt, mangel på energi etter jobb, mye syk, barn som hadde vært syke, dårlig tilgang på bil akkurat når treningene var, mye jobb med seg hjem, legging av barn – listen var mye lengre enn dette. Jeg stod bare og lyttet, og lot henne unnskylde seg ferdig. Jeg kjente igjen mange av unnskyldningene. Mange av disse har jeg også servert en haug av ganger, men jeg vet nå at de fleste bare er unnskyldninger fordi man ikke kan komme seg opp av og stolen, og ta tak. Man klarer ikke å sparke seg selv i rompa, man klarer ikke ta seg selv i nakken. Dette har jeg svart belte i, og jeg kunne nesten ha skrevet en hel bok om alt jeg har brukt som unnskyldninger. Likevel følte jeg det ikke riktig at hun skulle stå der, og unnskylde seg til meg. Det var ikke jeg som skulle ha alle unnskyldningene, dette var ting hun sånn sette burde tatt opp med seg selv. Det er ikke meg det går ut over at hun ikke klarer å komme i gang med endringene, men hun selv. Jeg vet hvordan man sliter med samvittigheten når man vil, men ikke får det til. Jeg vet hva det koster når ting ikke går som planlagt, og man mislykkes gang på gang. Samtidig er det ingen andre enn deg selv som kan snu ting. Det er en selv som må ville.

Det var vondt å høre min tidligere venninne unnskylde seg, og det var vondt å føle at hun måtte det overfor meg. Hun hadde kjøpt is da hun møtte meg, og også det følte hun at hun måtte unnskylde… det var så varmt, så jeg måtte bare sa hun. Det er da lov å spise is – hvorfor unnskylde seg? Samtalen ble nok litt enveis, men jeg fikk da sagt at hun var velkommen i treningsgruppen når hun fant ut at hun ønsket å prioritere seg selv litt, og når hun følte at hun var klar for det. Man får det meste til om man virkelig ønsker det…. Hele tiden mens vi snakket, så stod hun å dro i overdelen som sikkert var noe trang. Hun målte meg opp, og ned, og kommenterte lavt at hun så at treningen hadde gitt meg resultater. Det satt langt inne, men jeg hadde på ingen måte forventet at hun skulle ha kommentert det, og jeg så hun slet veldig da hun sa det. Det var sikkert vondt å se andre kanskje er på vei til å oppnå det man selv ønsker. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Det er i perioder ikke så lett å glede seg over andres medgang, i alle fall ikke når man så gjerne skulle ha vært der selv. Det har vært mange tunge stunder når personer rundt meg har oppnådd vektnedgang, eller vært flinke til å ta grep. Man vil glede seg på deres vegne, men det er samtidig litt vondt når man så gjerne skulle oppnådd det samme. Det er ikke pent en plass å være misunnelig, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært det både en, og flere ganger … men likevel kan jeg vel ikke ha trodd godt nok om meg selv siden jeg ikke brukte det til inspirasjon, og tok grep.

 

Etter at treningsgruppen for overvektige ble startet, så er det flere jeg møter som oser av dårlig samvittighet, og som føler en trang til å unnskylde seg fordi de ikke er med. Dette kommer nesten før man har startet en samtale, og jeg prater ikke om treningsgruppen om ikke de jeg møter spør, og jeg har en del andre ting jeg gjerne prater om 🙂 Jeg har da ingen rett til å la andre få dårlig samvittighet fordi de ikke trener, så da er det synd at en del føler det sånn når vi treffes. Hva hver enkelt gjør i sin hverdag er noe jeg ikke har noe som helst med. Valgene vi møter er våre egne, og hvordan vi velger, er opptil en selv. Jeg har jo helt klart et ønske om at overvektige ser den fantastiske muligheten de har her i Kristiansand til å kunne trene med mennesker i samme situasjon, og som alle har samme målet, men jeg skal ikke tvinge dette på noen, og jeg driver ikke med moralpreken om jeg treffer overvektige som ikke er med i treningsgruppen.

Nå som august snart banker på døren, og hverdagen etter hvert kommer for de fleste, så er det en gyllen mulighet til å sette seg mål. Man må jo ikke vente til ferien er over, men vi er litt sånn vi mennesker at vi gjerne synes visse tider passer bedre til en ny start enn andre, ferieslutt, og skolestart er en av de 🙂 Alle unnskyldningene bør kastes på båten. Det er så mye bedre å si til seg selv hva som egentlig er årsaken til at man ikke klarer å bli mer aktiv. Ingen tror på unnskyldningene våre likevel, så man kan jo starte med sannheten. Om man innser hva som er den egentlige årsaken, så er det så mye lettere å ta grep. Det man vil får man som regel til, og de som er sååå slitne etter jobb at man overhode ikke orker å trene, så kan jeg fortelle at treningen gir deg så mye ny energi at du kommer på jobb dagen etter med batterier som er fulladet 🙂 Barn kan mannen legge når du trener, eller er du alene, så vil garantert familie, eller venner stille opp slik at du kan gjøre noe som er godt for deg selv ett par, tre ganger i uken. Å trene er både tøft, og hardt, spesielt i starten, men man blir fort i bedre form, og merker at man mestrer . Jeg har mange ganger trodd at instruktørene har mistet all fornuft når de kjørre oss så hardt som de gjør. Jeg har mange ganger trodd at de ikke helt ser hvilke begrensninger vi har, og hvor mange ekstra kilo vi bærer på. Jeg har nesten vært sint i blant fordi jeg har trodd at helsen vår nesten har stått på spill, men vi klarer, og vi mestrer, og for hvert lille fremskritt, så gir det den beste følelsen. Jeg kan ikke beskrive hvordan det føltes når jeg faktisk innså at jeg kunne løpe, eller gleden jeg følte når jeg innså at jeg kunne både hoppe, stå i planken og mountain climbe. Jeg hadde aldri våget å tro at jeg skulle gjøre disse tingene, og når jeg forsøker, så mestrer jeg!! Det er så fantastisk å føle på at kroppen tar meg raskere fremover når jeg er ute og går, og når jeg går opp bakker, og trapper uten å puste som en hvalross, og må stoppe for hvert skritt omtrent. Jeg har nok vært flink til å begrense meg selv, og tro jeg ikke kan fordi jeg er stor, men det hjelper godt på når kroppen faktisk forteller meg at den har det mye bedre nå enn hva den hadde før 🙂

 

Selv om vi er store, så tåler vi mye. Vi tåler å bli presset, og vi tåler å bli kjørt hardt 🙂 Selv om det sikkert er stemmer inne i hodene våre som skriker hjelp når det er på det tøffeste, så er det ingen som noen gang har gått ned for telling 🙂 Ingen har mistet pusten, og ingen har fått hjerteinfarkt. Alle har overlevd hver eneste trening. Man må ikke bli tatt i med slikehansker selv om man er stor. Man både tåler, og klarer mer enn hodet vårt innbiller oss. Hodet begrenser oss mye, og det mye mer enn nødvendig. Er det ikke sånn at vi overvektige har en lang liste over ting vi ikke kan gjøre fordi vi er store? Jeg har min liste over ting jeg ikke gjør pga vekten. Noe er selvsagt reellt, man har jo helt klart visse begrensninger som overvektig. Andre ting er begrensinger som hodet vårt selv har laget selv. Litt tilbake  tid da jeg var 40 kg tyngre, så hatet jeg å fly! Vel, jeg hater fortsatt å fly… jeg er livredd for å fly fordi jeg tror min siste dag er kommet hver gang jeg går om bord, og flyet tar av. En annen ting var selen. Da jeg var 40 kg tyngre, så passet ikke denne drittselen, den var for liten. Hvor moro er det da å spørre de cabinansatte om en forlenger? Det var flaut å spørre, og det var flaut at andre passasjerer så at jeg var så stor at jeg måtte ha en forlenger for å passe selen 🙁  I tillegg til flyskrekk, og for små seler, så tenker man også alle disse dumme tankene om hvor mange kilo et fly tåler… jeg er jo tyngre enn de fleste andre om bord… har man tatt sånne ting i betraktning… og hva om det sitter flere tunge mennesker på den ene siden enn den andre…. herregud, så mye teite ting man tillater hodet å tenke! 40 kg lettere, så trenger jeg ikke denne forlengeren, hurra, så nå kan jeg kun ha fokus på å komme meg levende frem til destinasjonen, men en seleforlenger var absolutt en begrensning.

 

Jeg kjører ikke karuseller, jeg hater å gå om bord i båter , jeg hater at båten kanskje legger til en plass hvor det er vanskelig å komme i land, hater strender med mye folk, hater svømmehaller, hater tynne plaststoler, hater å gå over broer hvor plankene har sett sine beste dager, eller som jeg ikke ser er bunnsolide  – listen kunne sikkert vært mye lengre. Tidligere så tenkte jeg også at treningstimer som jeg er med på i dag ikke var mulig å gjennomføre, hjertet kunne jo stoppe! Jeg drømmer om å vandre i fjellet, noe jeg til nå ikke har gjort fordi jeg tror at jeg kanskje ikke hadde orket. Jeg tenker ikke at man selv bestemmer etappene…nå vet jeg at jeg skal vandre i fjellet, og det blir nok ikke så lenge til 🙂 Jeg har aldri opplevd å sitte fast i en karusell, eller at båten jeg er i har sunket pga meg, jeg kommer meg alltid i land, jeg har ikke ødelagt en eneste stol, og broene kommer jeg alltid over uten å ødelegge en eneste planke….så hvorfor begrenser vi oss selv hele tiden? At jeg ikke skal sykle Kristiansand-Hovden, eller løpe maraton… slike ting begrenser seg naturlig  akkurat nå, og jeg skal heller aldri gjøre det, men hva med alt dette andre? Vi kan mer enn vi tror. Vi må bare slutte å begrense oss selv hele tiden. Vi må slutte å tro visst vi ikke vet. Jeg har trent timer jeg aldri trodde at jeg kunne klare – jeg hoppet, jeg klatret, og jeg beviste for meg selv at ting jeg så på som umulig rett og slett var mulig! For en seier! Jeg tror fortsatt jeg venter litt med karuseller, men jeg skal være klar om jeg en gang får barnebarn, men jeg skal absolutt jobbe masse med at vekten ikke skal få begrense meg så mye som den gjør i dag. Istedenfor å si kan ikke, og vil ikke, så skal jeg bli mye flinkere til å si at jeg kan, og jeg vil… men skulle jeg oppleve at en liten, tynn plaststol blir ødelagt om jeg setter meg i den, så er det lov å si at jeg aldri skal sette meg i en sånn stol igjen 🙂

 

Vi må slutte med alle disse utrolig dårlige unnskyldningene – ingen tror på de andre enn oss selv kanskje. Si det heller som det er. Sannheten kan være innmari vond, men det er nok sannheten så må til om vi skal klare å endre. Rydd plass i hodet til de positive tankene, sett fokus på deg selv, lag deg en måltavle, og innse at man kan ikke gjøre mirakler på en, to, tre – innse at du må bruke tid, og ha tålmodighet. Ta skritt for skritt, og gled deg over de små seirene du får underveis, og kom deg fort på riktig spor igjen om du skulle havne litt feil. Ingen skal heller ha dårlig samvittighet, eller unngå meg om vi treffes på gata. Dine valg er det du som bestemmer over, og jeg er innmari glad for å treffe deg uansett hva slags valg du har tatt 🙂 Det er du som betyr noe, ikke om du har valgt bort å trene 🙂

I dag skal jeg endelig begynne å trene litt igjen. Fysiotaraputen ser ut til å ha klart å behandle den vonde achillesen min. Nå har jeg hatt ei hel helg uten smerter, så da starter jeg opp med å spinne i dag, og håper det går bra. Spinning skal være skånsomt, så jeg krysser fingrene. De siste ukene har det vært så som så med trening fordi smertene har vært så intense, så hodet mitt prøver jo til stadighet  å innbille meg at mange kilo har gått på igjen, men jeg satser på å vinne over hodet om jeg bare kommer godt i gang med treningen igjen, for da kommer go’ følelsen fort tilbake. Må nok innrømme at det i disse ukene har havnet litt for mye fy ting inn i munnen, og at det er dette som får hodet mitt til å innbille meg at vekten bare har hoppet til himmels – men det kommer bedre tider 🙂 Jeg har ett  stort håp, og ett stort ønske, og det er at flere vil ha som mål å starte opp i treningsgruppa vår for overvektige. At flere ser at treningsgruppen, og våre lukkede treningstimer er den unike muligheten man kanskje trenger for å endre. Her er vi akkurat som vi er, og vi bruker ingen unnskyldninger fordi vi gleder oss til hver eneste time. Har du spørsmål om treningsgruppen vår på Spring, så svarer jeg gjerne 🙂 Ta kontakt med meg, så forteller jeg gjerne mer – vi vil veldig gjerne ha deg med på laget vårt, og sammen jobbe mot målet om ett lettere liv, og en bedre helse 🙂  Ha en herlig mandag!!

Ut med badevekta!

Jeg har som dere vet vært overvektige hele livet. Jeg har alltid vært en størrelse, eller to større enn mange andre. Dere som leser bloggen min vet også på hvilke måter det har påvirket meg, eller på hvilke måter jeg har tillat overvekten å påvirke meg. Det er helt klart en kombinasjon av hva vekten selv begrenser, og hva man selv tillater vekten å få lov til å begrense en. Ofte begrenser hodet mye mer enn hva man burde tillate. Jeg har mange ganger ledd godt av meg selv når jeg hører meg selv tenke alle de utrolig rare tankene mine. Godt ikke andre enn meg selv hører det, for da kunne fort menn i hvite frakker ha blitt tilkalt 🙂 En ting som ofte har bekymret meg enda jeg er voksen, og burde vite bedre, det er overvektige på fly. Jeg er jo livredd for å fly i utgangspunktet, og da har ofte dette med mange overvektige på samme fly bekymret meg. Vil flyet tåle såpass mange tunge mennesker, man blir jo liksom ikke spurt etter vekt når man bestiller billetter, og da er det jo ingen som vet hva alle om bord veier. Er det ingen max grense? Sånne tanker flyr ofte rundt i hodet mitt når jeg skal ut å fly. Jeg passer på å finne all verdens argumenter for at jeg egentlig ikke burde gå om bord i flyet. Petter som jeg har vært på flyskrekk kurs hos har gjentatte ganger prøvd  forklare meg også dette med vekten til passasjerene, så det begynner å synke inn nå. Jeg skal i ett senere blogginnlegg skrive litt mer om flyskrekken min, og hjelpen jeg har fått så jeg i alle fall går om bord i fly. Jeg har ikke reiser alene skilt rundt halsen når jeg er ute og flyr, men jeg har med meg et skriv som forteller om flyskrekken min slik at cabincrew vet om det i tilfelle 🙂

 

Det var en liten avsporing kanskje, men selv om jeg har vært stor hele livet, så er jeg nok en av veldig få personer som aldri har gått på en diett. Jeg har aldri shaket, aldri gått på lavkarbo, jeg har aldri gått verken på ananaskurer, kålrotkurer, eller andre kurer. Jeg var så vidt innom døren til Grethe Rhode en gang, men tenkte tilbake på min søsters første gang på kurs hvor hun var helt ekstrem på å veie mat, og gjøre alt etter boken, så det ble med den ene gangen inn døren. Det som har “reddet ” meg fra utallige dietter, og slankekurer er det faktum at jeg er ekstremt kresen i matveien. Jeg er ett ganske håpløst eksempel faktisk. Oppvokst på den gode, norske kosten, og synes alt av mat fra andre steder er både skummel, og vond. Smaker fra alle verdens hjørner er ikke noe for meg. Man skulle kanskje tro jeg var en liten drittunge som protesterer, og ikke vil, men det er veldig mye jeg ikke kan ha. Hjemme er jo dette helt greit, for jeg elsker å lage all verdens mat til mine to her hjemme, og de får servert det aller meste… så passer jeg på å lage noe annet til meg selv veldig ofte. Problemet er større når man skal besøke folk, og spesielt noen man ikke kjenner så godt, men da får jeg heller bare lide litt. Er jeg så vanskelig, så får jeg bare tåle det som kommer 🙂 Jeg tror  jeg skylder på mamma her. Hun er egentlig lite kresen, men veldig skeptisk til alt av smaker, og matretter som mine får servert her hjemme 🙂 Kresenheten min har i alle fall gjort at dietter, og slankekurer har vært helt uaktuelt for min del. Jeg kan ikke ha varm drikke, og jeg kan ikke ha suppe – suppe er det jo en del av i noen dietter. Kanskje har det vært godt for kroppen min akkurat når det kommer til dietter at jeg er kresen. Her har jeg sluppet unna en del av jojo slankingen som absolutt ikke er bra.

Det kommer hele tiden ny forskning også når det kommer til overvekt. Det som forskere slår fast er jo at dietter, og slankekurer ikke er bra for kroppen. Man bør ikke utsette kroppen for ekstreme dietter, eller dietter i det hele tatt. Mange overvektige er jo friske i utgangspunktet, og da er det jo en enda dårligere ide å sette seg selv på diett. Jojo slankingen fyrer også opp under misnøyen med kroppen vår, og hele slankefokuset er en trussel mener forskere. Dietter fører fort til at vi slutter å høre på kroppen vår, og så bare overhører vi sultfølelsen, matlysten og andre beskjeder som kommer innenfra. Vi tenker mer klokke, fettinnhold, og kalorier. Det at man er overvektig er ikke ensbetydende med at man er syk, det er veldig mange overvektige med god helse, og en glad kropp. Kanskje må fokuset bort fra dietter, og slankekurer, kanskje må fokuset nå fremover være en sunnere livsstil, og en mer aktiv hverdag. Dersom man slipper alt stresset rundt at man hele tiden må tenke minimalt med mat, og minimalt med kalorier, og heller tenker å leve sunnere, og mer aktivt, så vil det bli lettere å holde fokus mot en vektnedgang tror jeg. Det er jo rene galskapen mange av diettene som blir fulgt. Kroppen lever på minimalt av den den skal, og hva er sunt i det? Dessuten er det vel helsen vår som bør stå i fokus? Kanskje bør ikke målet være å bli som en fyrstikk, men ha en sunn, og frisk kropp som samarbeider med deg?

 

Mange tror at man i det øyeblikket vekten er der man ønsker, så er man plutselig sunn, og frisk. Sånn er det faktisk ikke. Å være slank betyr ikke at man er frisk, og sunn som veldig mange tror. En dansk studie viser nå at slankekurer absolutt ikke er bra for overvektige, og da spesielt de som er friske i utgangspunktet. Jeg sier ikke at overvektige ikke skal ha fokus på vektnedgang, men her er det snakk om måten man går ned på. Forskere mener at fokus nå må snus, og at holdningene må endres. Jeg tror å flytte fokus vil gi bedre resultater. Man må ha fokus bort fra badevekta, og mot en sunnere, og mer aktiv livsstil. Bort med slankekurene, og mer fokus på sunn kost, og massevis med mosjon. Det er helt klart ikke bra en plass å være overvektig, men med ett annet fokus enn kalorier, badevekt, og utallige ekstreme kurer, så vil man lettere få et fokus, og en levemåte som kan gjennomføres. Det aller viktigste er jo også at man ikke legger på seg. Vi må bort fra den store slankekuren hver gang januar kommer, og vi må bort fra panikkslankingen når badesesongen kommer. Jeg roper ett stort JA til en sunnere livsstil uten ekstreme dietter, og til en langt mer aktiv hverdag. Jeg har endret litt på kosten i prosessen jeg er i, men jeg ser også at fokuset mitt på mer aktivitet, og trening samt en storopprydning i hodet har gitt meg gode resultater uten at jeg har måttet gjennomføre verken diett, eller slankekur. Vekta hadde klart gått ned mye mer om jeg hadde slengt meg på en kur, men takket være at jeg er kresen, og kanskje har bittelitt sunn fornuft, så valgte meg annerledes, og er fornøyd med vektnedgangen. Når august kommer, og gruppetimene er i gang igjen, så skal fokuset på en sunnere kost enn i dag også innføres.

Jeg vurderer å anskaffe meg ny badevekt da vi ikke eier en slik en i øyeblikket, men det er mer for å følge litt med på vektnedgangen. Akkurat nå vet jeg ikke hva vekta sier…kanskje bør jeg revurdere anskaffelsen av badevekt. Jeg ser cm minker, og at klærne blir større, så jeg er uansett på riktig vei, og det føles herlig! Jeg kan godt leve med å være overvektig, for jeg har ingen tro på at jeg blir noen sylfide. Målet er å komme dit hvor jeg føler jeg er fornøyd, og hvor begrensingene er minimale. Jeg vil dit hvor kroppen er fornøyd. Ingen skal fortelle meg at veien til lykke er tallene på badevekta. En som har mistet 50 kg trenger ikke være verken mer lykkelig, eller ha en bedre helse enn en som fortsatt har disse ekstra kiloene.

 

 

Husk å legge igjen en kommentar på bloggen min etter at du har lest! Jeg deler ut en flott gave denne uken. Jeg gir deilige velværeprodukter fra Uretmor. Deilige fotprodukter, dagkrem og ringblomstsalve. Dere vet jeg blir glad for en kommentar fra deg, så skriv hva du vil, og så får vi se hvem jeg får glede til fredag når jeg trekker 🙂 Jeg skal nå straks til fysioteraput som skal se på den forbaska achillesen min. Det er uhyre smertefullt, og det smerter meg så mye at jeg heller ikke får trent. Dere vet jeg kan være litt rar i blant, så når jeg ikke får trent, så simpelthen ser jeg kiloene invadere kroppen min igjen, og le rått – liker ikke dette 🙁 

Kanskje tjukk, men kroppen jubler <3

Så var en ny uke snart over, og egentlig er jeg veldig glad for det. Det har vært en uke som har ødelagt mye i forhold til hva målene var etter forrige uke. To dårlige uker på rad er ikke god musikk i mine ører. Nesten to uker uten særlig med trening, det er noe som ikke har skjedd på evigheter. To uker uten gruppetimer er jo nesten krise, men kan man ikke, så må man bare lytte til kroppen, og bruke den tiden man trenger. Langt innerst inne, så kjenner jeg litt på panikken, panikken over at jeg ikke har kontroll på hvor mye som er gått inn av ekstra kalorier med tanke på en heller laber aktivitet. Man kjenner hvordan den tar tak i deg, men så skjer jo det geniale: panikken får ikke overtak lengre slik den gjorde før. Jeg klarer å tenke fornuftig, og vet at ting ikke er så ille som jeg av og til har en tendens til å tro.

 

Roseninfeksjonen ser ut til å være på hell. Det er så ufattelig kjedelig når sånt bare plutselig skjer. Plutselig så har det vært en mikroåpning i huden ett eller annet sted, og så er det full krig. Heldigvis så kjenner jeg tegnene nå, og heldigvis har jeg alltid pencillin liggende hjemme. Høyre legg er om mulig enda større enn den pleier, og den er så stinn, og hard at det ikke er veldig godt å gå på beinet. Likevel ser det ut for at infeksjonen er borte, så nå er jeg så innmari klar for trening, og aktivitet neste uke. Selv om jeg ikke har fått trent noe den siste tiden, så sitter jeg sjeldent på rompa, og glor ut i rommet. Jeg har aktive dager selv om jeg nok skulle sittet litt mer i ro med beinet høyt. Sikkert dumt av meg og ikke gjøre slik jeg burde, men når feberen er borte, og allmenntilstanden er god, så må jeg gjøre noe…..

Denne uken leste jeg noe som både var utrolig spennende, og veldig interessant. I en uke uten trening hjalp dette meg til å se at selv om jeg ikke har fått trent, så er det kanskje ikke så ille som tankene mine av og til vil narre meg til å tro. Jeg har flere ganger på bloggen min skrevet om at ekstra kilo ikke er ensbetydende med å være i dårlig form, og jeg har skrevet om viktigheten av å være i bevegelse, og aktivitet. Opp i gjennom årene føler jeg at det fra så mange ulike hold har vært ett enormt fokus på at alle overvektige er i dårlig form, og at overvekt ikke er noe annet enn veldig skadelig. Jeg har så mange ganger sagt at jeg garantert er i mye bedre form enn mange av de normalvektige som ikke løfter en finger for å være i aktivitet. En slank kropp betyr ingen verdens ting. Det som betyr noe er hvordan kroppen samarbeider. Mange vil nok hevde at en slank kropp er penere å se på, og det skriver jeg gjerne mer om på bloggen en annen dag, men mye kan være pent å se på uten at det nødvendigvis fungerer som det skal. Den siste tiden hvor jeg har jobbet knallhardt mentalt, så har jeg diskutert masse med meg selv om hva som er viktigst for meg. Er det viktigste å bli slank, eller er det viktigste å få en god helse, og en kropp som spiller på lag med meg. For noen år siden ville jeg nok ha svart at det viktigste hadde vært å bli slank, men i dag er det helsen som er det viktigste. Man kan være så slank man bare vil, men hva hjelper det om kroppen er i dårlig forfatning på innsiden? Jeg vil jo gjerne bli flere kilo lettere sånn at alt i hverdagen blir lettere i takt med en nedgang, men helsen først. Jeg vil leve gode år sammen med kroppen min, og kanskje slippe en del utfordringer som kan komme om jeg ikke hadde tatt grep. Pr. i dag er jeg heldig som ikke sliter med noen vondter i form av vonde kne, vond rygg, eller vonde hofter, og sånn vil jeg gjerne at det skal bli også fremover.

 

Tilbake til den interessante artikkelen jeg leste denne uken. Den vil glede mange, og den vil garantert gi en del av dere en tankevekker. En større europeisk helseundersøkelse viser nemlig at det er langt farligere å sitte stille enn å være overvektig. Dette er nok noe forskere har visst lenge, men overraskelsen var hvor mange som døde årlig fordi man var inaktiv. Undersøkelsen er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort noen sinne. Nesten 350000 menn og kvinner i 10 europeiske land er blitt fulgt gjennom 12 år. Resultatene viser at inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne fant også ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Da jeg gikk på livsstilsendringskurs på sykehuset, så var de innmari flinke til å sette fokus på hverdagsaktiviteten, og at denne kom før trening. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter av hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to! Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd. 20 minutter for en bedre helse hadde nok skurret litt i mine ører tilbake i tid, men det er så mye forskning og fokus på dette nå at skurringen er blitt til musikk 🙂

 

Klart trening er viktig, men mange ønsker nå at fokuset skal settes litt annerledes. Mange mener at det store fokuset som settes på hard trening overskygger viktigheten av mosjonen. Det er helt klart langt viktigere å komme seg fra et inaktivt liv til et moderat aktivt liv enn å komme i gang med hard trening som man ikke klarer å opprettholde over tid.Kanskje bør man sette fokus bort fra trening, og heller fokusere på helsegevinsten man kan oppnå ved daglig mosjon? Kanskje er det der man må begynne for å få folk opp av sofaen? Det vil jo være langt enklere å kjenne på følelsen av og lykkes om man fokuserer på å starte i det små. Går man for høyt ut og skal bli treningsnarkoman med en gang, så faller man fort, og kjenner igjen på følelsen av å være mislykket.Faren ved inaktivitet leser man sjeldent om, men man leser hele tiden om slankekurer, og riktig trening. Jo, mer jeg tenker på det, jo, mer sikker er jeg på at fokuset må settes på hva man kan oppnå selv med de små endringene i hverdagen vår. Det er i det små man må starte. Man må starte der det passer for en selv å starte.

 

Jeg ble glad da jeg leste artikkelen, og jeg kjente på en god følelse. En god følelse fordi jeg vet at alt jeg legger ned av både daglig aktivitet, og trening, det er noe som er godt for kroppen min. Jeg setter av mer enn 20 minutter daglig til aktivitet, og trening, og kjenner etter å ha lest dette at jeg kan ha god samvittighet også på de dagene jeg ikke får trent fordi jeg har vært aktiv i hverdagen. Jeg trenger ikke ha den dårlige samvittigheten når jeg ikke får trent, eller jeg trenger ikke hyperventilere når ting ikke går som planlagt, for jeg vet at jeg ikke har sittet i sofaen hele dagen, jeg vet jeg har hatt en aktiv hverdag, og da vet jeg at kroppen min er glad, og fornøyd 🙂 Jeg kjenner også veldig på dette at selv om jeg har en del kilo for mye, så er det ingen som skal si at jeg er i dårlig form av den grunn. Det er så mange av oss overvektige som nå kan rette opp ryggen, og være superstolte over den aktiviteten vi legger ned hver dag, og så kan vi tenkte at selv med ekstra kilo, så er vi i langt bedre form enn mange normalvektige som har en inaktiv hverdag. Det gjør meg faktisk både glad, og stolt 🙂 Kanskje kan denne undersøkelsen være med på å slå sprekker på mytene om at alle overvektige er i elendig form, og kanskje kan den åpne øynene til en del som tror at visst de bare har en slank kropp, så er også innsiden av kroppen glad, og fornøyd.

 

 

Tenk litt over hvor lite som skal til for at din kropp skal få det bedre. Begynn med å sette av disse 20 minuttene hver dag. Minuttene kan økes når du føler at du er klar for det. Du har tid til å sette av 20 minutter, og du har heller ingen problemer med å klare og gjennomføre disse 20 minuttene. Jeg fikk en så utrolig hyggelig kommentar på bloggen denne uken fra ei som skrev at hun nå hadde brukt opp alt hun hadde av unnskyldninger, så nå ble det trening på samme sted hvor jeg trener fra august. Man er kommet ganske langt når man innser at alt av unnskyldninger er brukt opp, og enda lengre når man kjenner på hvor dårlige unnskyldningene faktiske er. Jeg kjente mye på at jeg nesten ble flau over hva jeg kunne få meg til å unnskylde meg med, og jeg følte meg gjennomskuet hver gang. De rundt oss vet hvorfor vi ikke vil, de tror ikke på unnskyldningene våre… Kanskje målet for den nye uken som snart er her bør være å komme i gang med den daglige mosjonen? Kanskje bør målet være å snu inaktivitet til aktivitet? Kanskje det er på tide å innrømme overfor oss selv at ingen unnskyldning i verden er god nok – vi har 20 minutter vi kan sette av, og vi skal sette de av. Har vi ett mål for neste uke? Har vi en avtale? Jeg gleder meg til å fylle uken med både daglig mosjon, og trening…og håper jeg får deg med på laget 🙂

 

Det blir nye giveaways i morgen på bloggen, så følg med 🙂 Nå er det ut å nyte solen som skinner så fantastisk i Kristiansand i dag. Ser jaggu med ut som om vi ikke har særlig med vind heller i dag, så dette ser ut til å bli en skikkelig smeigedag her sør 🙂 Nyt dagen!!

Ingenting å skryte av….

Denne uken har jeg ingen grunn til å være fornøyd med meg selv, i alle fall ikke når det kommer til trening. Selv om den dårlige samvittigheten ikke lengre river i meg, og kverner i hodet hele tiden, så jeg er sur, og sint på meg selv! Treningstimene med gruppen for overvektige er hellige for meg. Det skal MYE til for at jeg dropper de timene, men denne uken kom først det ene i veien, og så kom sannelig det andre i veien også, og der stod jeg da med to timer jeg ikke fikk med meg. Jeg kunne selvsagt ha trumfet igjennom at jeg bare måtte, men denne uken var det vanskelig å gjøre det. Litt trening har det blitt, men langt unna planen min, og jeg kan nesten høre hyperventileringen puste meg i nakken. Er det ikke rart hvordan det meste går i bølgedaler? Fra at jeg forrige uke hadde den knallgode uka hvor alt fungerte, til denne uken hvor jeg bare litt under middels fornøyd. Kanskje godt under middels fornøyd når jeg tenker etter.

I dag har jeg brukt mye tid på å kjefte på meg selv, og jeg har hatt mange diskusjoner med meg selv om hvorfor det ble som det ble. Hvorfor erstattet jeg ikke de timene jeg mistet med noe annet? Jeg har vært masse på farta, jeg har vært masse ute, jeg har vært på tur til Stormyrvannet, jeg har kjempet med bratte bakker, men det er likevel langt unna det som var målet for uken. Jeg har ingen fornuftige svar på hva som gikk galt. Høyst sannsynlig så var det viljen det stod på. Kan ikke finne en mer fornuftig forklaring. Når en uke blir som denne, så føler man jo at kiloene plutselig var på igjen, og jeg kjenner kroppen blir litt småstresset. Likevel må jeg bare puste med magen, og innse at jeg tok en del feil valg, og ikke la disse valgene ødelegge alt. Nå er det bare å legge planer for neste uke, og nye mål. Neste uke er også siste uken med gruppetreninger før sommeren. Jeg kjenner at det stresser meg litt, og så var det alle disse tankene i hodet som undrer på om man kan være flink med egentrening. Jeg vet jeg kan, så da må jeg bare prøve å gjøre meg selv stolt 🙂

 

Fra august av skjer det spennende ting med treningsgruppen vår for overvektige. Vi får utvidet tilbudet vårt med en time, og timene blir fordelt mellom treningssenteret på Rona, og treningssenteret i Vågsbygd. Jeg skulle selvsagt hatt alle timene så nærme meg som mulig, men det er godt å fordele timene slik at alle har muligheten til å trene enten det ene, eller det andre stedet. I tillegg til treningstimene vi har i dag, så ser det også ut som om yoga for overvektige blir en ny time fra august. Vi hadde en liten prøveperiode med yoga, men flertallet i gruppen ønsket heller styrke, og kondisjon. Det å få yoga som en fjerde time er jo veldig bra. Her får vi jobbet også med det mentale oppi all den harde treningen. Vi har godt av å prøve og finne den indre roen, og styrken. Jeg har kanskje ikke helt funnet det ” magiske ” med yoga ennå, men jeg håper jeg vil finne det dersom dette blir vår fjerde treningstime.

 

I går skrev jeg en del om hva jeg mener er riktig behandlingstilbud av overvektige. I mitt hodet er ikke fedmekirurgi det riktige å gjøre. For det fåtallet som virkelig jobber for det resultatet en operasjon har gitt de, så ser jeg at en operasjon har vært en god løsning, men det er altfor mange som ser på operasjon som en enkel løsning, og som tror at man ikke må jobbe for å holde vekten nede. Jeg har snakket med så mange som ble tatt på sengen når de faktisk ser hvor mye jobbing som kreves for å holde vekten en operasjon ga dem. Jeg ser så mange som ikke klarer det. Det er den samme jobben som de hadde som overvektig. Man må tenke trening, og kost like mye som før, og til tider kanskje enda mer. Jeg blir oppriktig glad når jeg ser personer jeg kjenner klarer å holde seg nede i vekt. Jeg blir så glad når jeg ser de trener, de jobber, og de gjør det de må for å holde seg nede. De er beintøffe! Det er sånn det skal være når man har fått en sjanse til ett lettere liv. De som derimot tror at målet med en operasjon er og kunne spise som før, og være like lite aktiv som før, de har misforstått en hel haug! Man skryter ikke av hvor store porsjoner man klarer å spise, man er ikke stolt av at man igjen kan spise alt inkludert søtt, og salt, og man sitter ikke på rompa og tror at man er evig slank! Når staten betaler en operasjon til 100000 kr, så skal man jaggu vise både seg selv, og alle andre hvorfor man ønsket en operasjon. Man burde faktisk sette krav til de som blir operert. Går man opp igjen i samme vekt, så betaler man inngrepet selv…

Kanskje er opplegg alla ” biggest loser” et opplegg man kan smake litt på. Vi tåler og bli kjørt hardt, kroppen både orker, og vil bli brukt. Jeg har mange ganger tenkt med skrekk om jeg virkelig tåler så hard trening som vi ofte må igjennom på gruppetimene, men hjertet stopper ikke, og det er ikke farlig å bli sliten har jeg erfart 🙂 Mental trening, fysisk aktivitet, og hjelp til å sette sammen en hverdagskost tror jeg fortsatt er veien å gå, men ingen har ennå gitt ett slikt tilbud som varer. Tilbudet må være over lang tid, og her snakker vi om år, ikke måneder. En periode hvor jeg tok av meg ganske mye, så hadde jeg personlig trener, og en personlig trener er virkelig gull verdt. Det ga meg utrolig mye å ha en som pushet meg til det ytterste, en som jeg visste ventet på meg, og som støtten meg på veien. Grønn resept på en personlig trener skulle jeg mer enn gjerne hatt. Jeg vet at en personlig trener hadde gitt mye raskere resultater enn jeg oppnår pr. i dag. Dessverre så kommer ikke personlige trenere på verken grønn, eller blå resept, og skal man ha en personlig trener, så må han ha det over tid. For meg så koster dette for mye i og med at det ikke holder med noen få timer. Jeg trenger hjelp over lang tid… så jeg får fortsette å drømme om en PT 🙂

 

Målet mitt er at treningsgruppen for overvektige skal bli en mye større gruppe. Jeg ønsker at flere overvektige skal komme seg opp av go’stolen, og starte ett mer aktivt liv. Jeg vet at det sitter veldig langt inne for veldig, veldig mange, og jeg har ennå ikke funnet nøkkelen til hva som skal til for å få overvektige med. Antall overvektige øker, og med økt overvekt, så kommer også en del livsstilssykdommer snikende hos mange. Ingen ønsker disse sykdommene, og ingen ønsker innerst inne å være inaktiv. Det er bare så innmari vanskelig å gjøre noe med det. Jeg skulle gjerne ønsket at man kunne tilby et opplegg hvor også det mentale ble tatt vare på, men pr. i dag, så er det den fysiske biten tilbudet omhandler, og denne biten er så utrolig viktig! Tro meg når jeg sier at jeg så innmari godt vet hvordan det føles når det meste er tungt, og tro meg når jeg sier at det ikke trenger å være sånn. Tro meg når jeg sier at det er fullt mulig å snu det. Jeg smiler fra øre til øre når jeg er ute på tur, eller på en gåtur med pelsdotten, og kjenner på at kroppen ikke lengre motarbeider meg som den gjorde før. Selv med både lymfeødem, og lipødem, så kjenner jeg hvor mye lettere det er å bevege seg. Når man beveger seg lettere, så er fokuset borte fra å høre seg selv puste, og pese til at fokuset er på hvor herlig det er å være ute, og bare kunne nyte! Joda, det høres kanskje både rosa, og klissete ut, men det er faktisk akkurat sånn det er 🙂

 

Jeg ønsker å nå enda flere overvektige med treningstilbudet som finnes her i Kristiansand. Jeg vet at mange overvektige leser bloggen min, og kanskje klarer jeg å nå frem til akkurat deg når jeg sier at jeg ønsker å ha deg med på laget. Om du har 15 kg, eller 60 kg for mye, så vil jeg ha deg med. Du har tiden om du virkelig vil, og om du er trøtt  etter en lang arbeidsdag, så vil du få masse energi etter trening! Kroppen vil verke, kroppen vil slite, og svetten vil renne, men hva er dette sammenlignet med hva du får tilbake? Er det ikke verdt å gi deg selv en bedre kropp, og en bedre helse? Jeg håper flere av dere vil ta kontakt med meg for mer info, og aller helst egentlig bare hoppe i det, og bli med! Jo, mer en tenker – jo, flere unnskydninger finner man…. For dere som ikke bor i Kristiansands området, så kan kanskje vår treningsgruppe være til motivasjon for at kanskje du kan få med et treningssenter på laget, og kanskje få startet ett lignende tilbud der du bor? Vi trenger mange slike grupper landet over, og jeg håper at de rette personene snart innser dette…..

 

Denne uken hadde jeg en giveaway for de av leserne som bor i området her jeg bor. Jeg lover flere slike giveaways utover på bloggen, og jeg skal ha flere som involverer ALLE lesere uansett hvor dere bor 🙂 Det er så utrolig moro det å kunne dele ut fine gaver til flotte lesere!! Denne uken gir jeg bort et gavekort på 500 kr til en av dere som har kommentert på bloggen i løpet av uken, og den heldige vinneren av gavekortet ble: LENA ROLAND!!!! Hurra for deg, Lena!! Jeg er sikker på at du vil finne noe fint hos Siri på PIP 🙂 Takk til alle som var med i trekningen, og plutselig så kommer det en ny gave flyvende ned på bloggen. Kanskje allerede neste uke 🙂

 

Til dere som leser bloggen, og som synes den er verdt å lese, så hadde jeg blitt uendelig glad om dere delte bloggen med deres venner, og kjente. Rosa bloggerne regjerer, og det å være en 40 + blogger er ikke alltid like lett 🙂 Jeg har planer med bloggen, og har ett stort ønske om å ha en god mengde, stabile lesere, og da hadde jeg vært så glad for god hjelp til å spre bloggen 🙂

Ny uke, nye planer og en heldig vinner <3

Søndag , og ukens siste dag. Nye planer er lagt, og nye mål er satt. Etter en fantastisk god uke som jeg er skikkelig stolt av, så vil jeg at neste uke skal bli like bra. I går ble det Bamsemums med verdens beste samvittighet 🙂 De smakte for øvrig helt nydelig 🙂 Neste uke vil jeg prøve å komme meg mer ut i Sukkevannsløypa   det å bruke denne flotte, men tunge løypa går litt i bølgedaler, og nå føler jeg det er ei stud siden jeg sist var der, så kanskje jeg får lagt inn ett par, tre turer der i ukene fremover når jeg er hjemme. Jeg er en morrafugl, så jeg er alltid tidlig oppe, og da er det utrolig godt å få trent etter at pelsdotten har hatt sin første tur. Turene med Dean er det ikke så mye trening i, for han skal snuse både her, og der, og det får han lov til. Når jeg er på tur med Dean, så er det for hans del, og ikke for min, men det er jo helt klart positivt med alle turene vi går med han, for en kommer seg ut, og også disse turene er blitt positive i forhold til før. Dean og jeg går også mye lengre turer nå enn før. Det er liksom blitt litt før, og etter, og det føles veldig godt!

Neste uke er nest siste uke med fulle gruppetimer før sommeren. Fra skoleferien, så blir det å være flink med egentrening når man er hjemme, og så blir det å gå mye. Jeg er alltid litt sånn redd for sommeren. Jeg er redd for at ting skal skli ut, og at jeg skal legge på meg en del av det jeg har tatt av….men selv om det er sommer, så er man ikke nødt til å ta helt av. Man skal ha lov til å kose seg ekstra, men gjør jeg det, så må jeg også være flink med treningen. Jeg føler på meg at jeg skal klare meg fint gjennom sommeren. Jeg er så glad, og fornøyd med det jeg har oppnådd, og da skal jeg ha en fin sommer i samme gode trenden som jeg er inne i nå. Jeg skal ikke ødelegge noe med at jeg ikke gidder, eller orker. Det er faktisk utrolig lite jeg ikke gidder, eller orker for tiden 🙂 Hadde du spurt meg om å være med å jogge, eller sykle, så hadde jeg nok ikke giddet, men før var det så mye jeg ikke gadd fordi vekten stoppet meg…eller jeg lot selv vekten stoppe meg, men her er det endringer på gang gitt 🙂

 

Jeg tror det er lurt å legge planer for trening i sommer. Man legger planer for hva man skal i ferien, og jeg tror det er lurt å legge planer for hvordan man legger inn aktivitet også. Heldigvis er jo mye i ferien preget av aktivitet, så man får jo sånn sett en del gratis der, men skal man klare og ikke havne helt utpå igjen, og ikke falle tilbake i gamle mønstre, så må man ha en plan, og et mål. Målet mitt er absolutt å være flink, og jeg skal være aktiv, jeg skal legge inn trening, og jeg skal ikke opp i vekt. Så gjelder det å få disse brillene til å passe sammen. Uten en plan, og et mål, så kan man nesten være sikker på at alt går i vasken. Og viktigst av alt : Planen må gjennomføres!

 

Jeg har en del treningsøvelser som er perfekte å gjøre hvor som helst. De krever ikke utstyr, og de er veldig gode for hele kroppen. Disse øvelsene skal jeg vise dere i ett av blogginnleggene til uken. Det å ha øvelser som man kan starte med om man ikke har trent på en stund, eller øvelser man kan ta med på ferien, det er gull verdt. Jeg skal få hjelp i dag til å ta litt bilder av øvelsene, og så skal jeg dele de med dere til uken. Det er en flott måte å starte og trene på også, og der er så utrolig mye man kan gjøre hjemme som ikke krever utstyr, og som vil gi gode resultater om man gjør disse hver dag.

 

Denne uken har jeg hatt en giveaway til mine flotte lesere, og i går kveld ble trekningen foretatt. Det ble også denne gangen en pen haug med navnelapper oppi bollen, og denne gangen fikk jeg æren selv av å trekke. Takk til alle som deltok! Gavekortet på 500 kr fra Lingzi går til : WENKE AUGLAND fra Kristiansand!! Hurra for deg, Wenke, og gratulerer så masse 🙂 🙂

Utover vil det bli flere giveaways fra meg til dere, og allerede i morgen venter en ny, flott gave og venter på å bli vunnet av en av dere 🙂 Takk for en fin blogguke – vi blogges igjen i morgen! Nyt søndagen 🙂

Gratulerer til meg selv, og snart til deg :-)

Helgen er her, og jeg er veldig fornøyd med at jeg kan se tilbake på en uke hvor jeg har vært veldig flink. Forrige uke gikk det meste av planer rett vest, men denne uken ble helt annerledes, og jeg er både stolt, og fornøyd med meg selv 🙂 Jeg har trent veldig bra, og jeg har klart og ikke la meg friste til for mange krumspring. Denne uken har jeg trent både gruppetimer, jeg har trent i treningsstudioet, og jeg har vært på en ordinær spinningtime. Det beste av alt er jo faktisk det å kjenne på at man har lyst til å trene. I går gledet jeg meg til spinningtime enda jeg hadde vært på farta hele dagen, og i utgangspunktet sikkert var litt sliten. Likevel slo det meg ikke en eneste tanke å droppe timen, og det er jo bare så herlig å kjenne på 🙂 Da blir jeg litt ekstra stolt 🙂 Jeg kjenner på hele kroppen at treningen har gitt resultater. Kroppen samarbeider på en mye bedre måte, og den fungerer så mye bedre. Dessuten er det å gå tur blitt noe positivt i forhold til hva det var før…..Spinningtimen jeg hadde i går er de beste timene jeg går på. Når en instruktør får meg til å glemme at jeg er sliten, og svett, og klarer å få fokuset mitt over på musikk, og moro, da  er den en innmari god instruktør. 

 

Denne uken gjennomførte en del av gruppen også en makspulstest, og den var jo det man kaller et realt slit, men veldig moro og ha gjennomført. Dette med makspuls er jo veldig forskjellig fra person til person, og jeg har alltid trodd at jo høyere puls, jo, dårligere er formen, men dette har visst med størrelsen på hjertet å gjøre. Høy makspuls betyr lite hjerte, og lav makspuls betyr stort hjerte. Mitt hjerte er nok lite, for jeg hadde høy makspuls 🙂 Ble nesten litt skremt et øyeblikk, men ingen fare 🙂 Det fine er at jeg kommer fort ned igjen i puls, og det betyr at formen er ganske bra 🙂 En del på treningsgruppen har nemlig fått oss pulsbelter slik at vi hele tiden kan følge med hvor vi til enhver tid ligger under spinningtimene, og så får vi mail når vi kommer hjem om hvordan vi gjorde det under økten, og hvor mange kalorier vi har forbrent. Veldig gøy! Jeg forbrenner overraskende mange kalorier i løpet av en treningstime, og spesielt en spinningtime.

 

Dette med treningsklær i store størrelser har jeg skrevet en del om før, og heldigvis er det mulig å få litt treningsklær nå også for oss som må opp i størrelse. Stormote butikkene begynner å få inn en del fint til akseptable priser, og Stormberg begynner å få ett godt utvalg til oss store. Man skal faktisk ikke være så stor før man må over på det man kaller stormote. Jeg fant i går en dongerijakke som jeg kjøpte når jeg var rundt 19 år. I den perioden kunne jeg kjøpe klær på ordinære butikker fordi jeg hadde tatt av meg ganske mye. Jakken er i str. XL, kjøpt på såkalt ordinær butikk her i byen for de årene tilbake, og jeg passer den nesten i dag. Jeg får ikke kneppet den helt nederst over magen, men oppe knepper jeg den fint. Det er XL i ordinær størrelse – jeg hadde aldri i livet fått på meg en XL på en ordinær butikk i dag. Sier ikke dette ganske mye om hvordan størrelsene nå har blitt…??

 

Tilbake til treningsklær. Jeg har nok funnet min favoritt t-skjorte som jeg bruker veldig mye på trening. Man har som regel en favoritt, men det er godt å ha noen 2.plasser også som man kan bruke når 1.plassen er vasket, og ikke tørr til trening 🙂 Stormberg sin ” Danne ” t-skjorte er nok min trenings favoritt. Den produseres helt opp i 5 XL, og jeg vil tro at det kanskje er en 54… tabellen sier nok noe annet, men jeg er ikke helt enig i at den er en str. 60/62. Jeg har både 4, og 5 XL i denne t-skjorten, og den største er veldig ledig, men den andre sitter noe mer tett, men absolutt ikke kroppsnært. Den er nok blitt min favoritt fordi den er så behagelig å ha på seg, den er veldig myk, den har god stretch, og den er fukttransporterende. Når jeg svetter som besatt, så blir jeg ikke våt, og klam på kroppen. Eneste minus med t-skjorten er armene. Lengden på armene burde vært lengre. Ingen store liker korte armer. Vi har både grevinneheng, og løshud, og det vil vi gjerne skjule 🙂 Forhåpentligvis kan armene bli noe lengre på senere produksjoner. Akkurat i treningsgruppen, så går det fint å ha armene sånn, men på ordinære timer tar jeg ofte en treningstopp under som har litt lengde på armene – det fungerer som bare det 🙂 Så dagens tips til veldig god trenings t-skjorte er da denne fra Stormberg : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10024760009

Til dere som er menn, og som trenger gode størrelser, eller dere som har menn som må opp i størrelse, så finnes der gode tur, og treningsklær til dere også. Espen har vært modell for Stormberg, og igjen ett stort hurra for Stormberg som bruker store modeller for å vise sine klær i romslige størrelser : http://www.stormberg.com/no/kampanje/herre-store-storrelser/

Denne uken har jeg en ny Giveaway til mine flotte lesere.  I kveld skal jeg trekke en vinner av et gavekort på 500 kr fra Lingzi i Søgne. Lingzi har klær til kvinner fra str. 36-56, og har bla en flott avdeling for klær i store størrelser. Gavekortet kan du vinne om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fint om du forteller hvorfor du har lyst til å vinne gavekortet på 500 kr. Det er viktig at du legger igjen en kommentar her på selve bloggen, og ikke på bloggens Facebook side, og det er veldig viktig at du skriver inn epost adressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du er den heldige vinneren 🙂 Det er kun jeg som ser epostadressen. Lingzi har ingen nettbutikk, så gavekortet er jo helst for de av dere som bor i Kristiansandsområdet, eller i Agder, og dermed er en del rundt Kristiansand/Søgne. Kanskje er du en del nedover her på det blide Sørlandet, og er du det, så hiv deg med i trekningen! Vinneren trekkes som sagt i kveld, og blir offentliggjort i morgen her på bloggen. Håper enda flere vil være med i trekningen 🙂 Nyt lørdagen, og kos deg masse!!