Her om dagen ble jeg inspirert. Jeg kjente på denne følelsen som sa ” dette skal jammen jeg også gjøre ” – den følelsen er ganske så god å kjenne på. Det og plutselig sette seg et mål, og vite at dette er noe man kan klare å gjennomføre. Det å sette seg et mål, og kjenne at man gleder seg til å gå i gang – den følelsen er god altså 🙂
Jeg satt en tidlig morgen på bloggen min, og hadde som alltid God Morgen Norge som bakgrunn på tv’en her oppe i loftstuen. På sendingen dukket FRP politiker, Bård Hoksrud opp sammen med en, eller annen sekretær innen partiet. Sekretæren var bekymret for politikerens helse, og ønsket å hjelpe han til å gjøre noe for å komme i bedre form. Resultatet ble en skritt teller og et mål om å gå disse berømte 10000 skrittene hver dag. Gaven/hjelpen ble veldig godt mottatt av FRP politikeren, og han er nå godt i gang med å gå sine 10000 skritt hver dag, og skrittene er første steg mot en bedre helse. Det var da det bare slo ned i meg : Dette vil jeg også gjøre. Jeg vil også gå 10000 skritt hver dag! Mange dager er jeg oppe i ett slikt antall, men jeg ser jo at det ikke er hver dag. Det er ikke hver dag jeg er like aktiv, og da kommer man ikke helt i nærheten av 10000 skritt. Søndag for eksempel var en helt sløv dag hvor jeg egentlig ikke gjorde noen verdens ting. Småpuslet litt i huset, så litt på tv, lagde mat, og sløvet. Jeg tror neppe jeg passerte 1000 skritt den dagen, og det er ikke akkurat noe å skryte av 🙂 Om jeg ikke når 10000 skritt hver dag, så skal jeg jammen gå det i alle fall 5 dager i uken, men målet må jo være å klare dette hver dag.
Det er ikke så mye som skal til for å nå 10000 skritt. Her om dagen vandret jeg rundt på Sørlandssenteret, gjorde en del ærender, og i bilen så jeg at jeg hadde gått nesten 6000 skritt, så det å nå disse berømte 10000 skrittene, det bør absolutt være mulig. Det var nå jeg skulle ha jobbet i helsevesenet hvor de løper beina av seg mange av de. Det blir mange skritt for disse hver dag. Etter at vi mistet pelsballen vår i sommer, og selv om vi sa vi skulle komme oss mye ut på tur, så er vi ikke like aktive ute som vi var før, og noe bør gjøres, også fordi det er så herlig å komme seg ut. Skritt telleren min har jeg på mobilen, og nei, den teller ikke skritt bare jeg rister på den slik noen tellere gjør. Dette har jeg testet ut, så den skal være rimelig til å stole på.
Hva betyr det for helsen det å gå disse 10000 berømte skrittene? Er det bare noe som er funnet opp i håp om at en del av oss skal la oss lure til å være mer aktiv ? Det er kanskje ingen dyp forskning som ligger til grunn, men at det har stor betydning for helsen vår, det har det! Det er helse i hvert skritt. I følge det jeg har lest på nettet, så skal man i det man når 10000 skritt redusere risikoen for å utvikle diabetes – du utvikler en bedre insulinfølsomhet. For de av dere som har diabetes 1, el 2, så er jo nettopp det å få en bedre insulinfølsomhet viktig, og det kan igjen bety at du vil gå ned i vekt. Du forbrenner kalorier, styrker ryggmuskulaturen, får smalere midje, reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Du får lavere kolesterolnivå, økt benmasse, og reduserer risikoen for benskjørhet. Blodtrykket senkes. Å gå gir liten belastning på leddene, det reduserer stress, gir deg bedre søvn, bedre humør og forbedrer grunnholdningen din. Du kan gå hvor som helst og det krever ikke noe utstyr. Dessuten er det helt gratis!
Vi vet jo også at hverdagsaktiviteten er uhyre viktig, og vi kjenner alle til myndighetenes oppfordring om å være aktiv 30 minutter til dagen. 30 minutter aktivitet om dagen kan forlenge livet med flere år og har en rekke positive innvirkninger på ditt hjerte og karsystem. Tenk på det dere! 30 minutter til dagen kan vi alle klare om vi er funksjonsfriske, og disse 30 korte minuttene kan forlenge livet med FLERE år! Opp av sofaen – ut å gå!
All aktivitet utover det kroppen din er vant med vil ha positiv innvirkning på din kondisjon. Er du inaktiv og utrent vil 10.000 skritt om dagen bety mye for din kondisjon- til å begynne med. Etter hvert som kroppen blir vant til denne mengden aktivitet, og da må man gjerne øke belastningen, og kanskje gå disse 10000 skrittene i mer sammenhengende turer. Når det gjelder kalorier, så sies det at man kan forbrenne mellom 4-600 kalorier ve då gå 10000 skritt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk for en helsegevinst du vil få! All aktivitet er bra aktivitet! Som jeg skrev litt lengre oppe i bloggen, så skal det faktisk ikke så mye til for å nå 10000 skritt. Man må vel egentlig bare tenke litt hvordan dagen vår er. Det å gå trapper, eller parkere bilen litt lengre unna der man skal, husarbeid er fint, lek med barna, noen flotte moves når man småtuster rundt i huset – mulighetene er mange i tillegg til en gåtur, og kanskje en treningsøkt. Ideelt sett bør du gå minst 10 000 skritt hver dag (oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Verdens Helseorganisasjon (WHO)) og i tillegg trene intensivt i 45 til 60 minutter to ganger i uken, da får du aller best effekt. Men klarer du å gå 10 000 skritt hver, vil du ha god helseeffekt. Jo raskere du går og mer andpusten og svett du blir, jo høyere helsegevinst får du.
Treningen i går var skikkelig hard, så planen min om å være på Spring kl.07 i dag, den er nok blitt en del forskjøvet. Jeg kjenner det såå godt i hele kroppen at jeg var på trening i går, og spesielt kjenner jeg det i lårene. Statisk knebøy, det kjennes. Man går ikke opp, og ned som i en tradisjonell knebøy, men holder stillingen i 20 sekunder, og når man gjør denne øvelsen så mange ganger som vi gjorde i går, da kjennes det godt i lårene i dag. Eller når man skal løpe på stedet i 20 sek x 8 ganger, eller når man skal opp, og ned på step’en i godt tempo med godt tunge manualer i hendene. Joda, treningene er tunge, til tider veldig tunge, men det er sånn det skal være. Jeg kunne nesten vri både hår, og treningstopp etter timen i går. Masse svett kan man si, men akkurat det er jo bare en utrolig god følelse. Treninger skal kjennes, man skal gi det man har, og litt til. Trappene var tunge i dag, så det ble ikke trening kl.07, men planen skal følges, så det blir trening senere i dag. Musklene mine trenger bare akkurat nå bittelitt hvile.
At trening skulle bli en så viktig del av livet mitt, det hadde jeg aldri trodd, og det er vel ingen som hadde trodd akkurat det. Når jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet fordi jeg ikke var på plass på trening kl.07 som planlagt, da sier det litt om hva trening nå betyr for meg. Trening er blitt såpass viktig for meg at jeg nå skal innrede ett lite treningsrom her hjemme. Med et treningsrom hjemme, så kan jeg bytte litt på å trene egentrening på Spring, og egentrening her hjemme. Det som har slått meg så mange ganger når jeg er på trening er jo at det er så utrolig mange øvelser man kan gjøre hjemme. For meg er det viktig med holdepunkter som gruppetimene er, men så må jeg også klare meg litt på egenhånd, og dermed være flink med egentrening. Der er masse øvelser man fint kan gjøre hjemme, og det er masse øvelser man ikke trenger utstyr for å gjøre. Dermed trenger man ikke å gjøre særlig med investeringer. Det er selvsagt noen apparater det kan være fint å ha, og som ikke koster så mye, men det er ingen nødvendighet.
Vi skal straks i gang med vårt lille treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut, så står hennes rom tomt, og vi har egentlig ikke hatt noen planer for det før nå. Nå skal det males, og så skal vi ha litt treningsutstyr inn der. Det er faktisk mye lettere å få trent hjemme om utstyret står klart på et rom. I det man må hente det man trenger for å trene, så blir det straks mer tiltak. Sånn er vi bare. Vi har bestemt oss for å kjøpe litt treningsutstyr, men det blir likevel ikke de store utgiftene, men vi gjør det fordi jeg vet at det ikke vil bli liggende å samle støv. Jeg vet at det vil bli flittig brukt, så da kan man godt bruke noen kroner på helsen. Planen er at vi skal ha litt ulike manualer, en vektstang, en kettlebell, en step, matte, og en gymball. I tillegg fikk vi nettopp en elipsemaskin av svigers som bare stod hos dem og samlet støv. Med dette utstyret, så blir dette ett veldig flott treningsrom hvor jeg kan trene like godt som jeg kan gjøre på treningsstudioet. Samtidig får jeg variasjon, og det tror jeg er viktig med tanke på at jeg har et treningsprogram hvor jeg skal trene 5 ganger i uken. Jeg gleder meg nå til å handle treningsutstyr, og jeg gleder meg til å male rommet slik at jeg fort kan komme i gang i mitt eget lille studio 🙂 Har du ett ledig rom i huset, så kan det kanskje være aktuelt for deg også å gjøre det til ditt eget, lille treningsstudio? Vi har lenge tenkt å bruke rommet over garasjen til å trene, men man kjenner seg selv såpass godt, så får at rommet skal bli brukt, så bør det være i huset slik at man ikke trenger å gå ut en gang for å trene. Vi har jo tidligere hatt både elipsemaskin, og trimsykkel, men begge deler var bare til stor frustrasjon der de stod og samlet støv, og kun ble brukt de to, tre første ukene. Alt er stas med en gang, og da bruker man det det så støvskyen står etter en. Man bor på maskinene, bruker opp all energi, og blir drittlei. Jeg tror mange trimsykler er blitt fine tørkestativer etter hvert 🙂 Feilen man alltid gjør er å sette seg disse høye målene. Man skal trene så krampa tar en, og man skal gå fra sofagris til toppidrettsutøver på 1,2,3. Er det rart man ganske så fort hater både trimsykkelen, og elipsemaskinen, og finner ut at investeringen man gjorde ikke var blant de beste man har gjort?
Hvem skulle vel ha trodd at jeg skulle føle treningsglede? Trening som alltid har vært et ork, og ikke gitt meg ett eneste fnugg av glede. Jeg som alltid har vært en størrelse for stor, og pustet som en hvalross når jeg måtte anstrenge meg! Jeg som vel aldri har kunnet skryte av en veldig god kondis, og som var grinete, og sur når vi var ute på tur i skog, og mark, og jeg alltid var sist fordi mitt tempo nok ikke var blant de raskeste. Jeg som gruet meg til enhver bakke jeg så fordi jeg visste at det ville bli tungt å komme opp. Jeg som alltid hadde haugevis av unnskyldninger for ikke å trene… jeg hadde aldri trodd at trening skulle bli noe lystbetont, noe jeg gledet meg til. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se frem til å gå på trening, men trening gir meg glede 🙂 Samvittigheten sliter i meg fordi jeg ikke kom meg på trening kl.07…musklene verker ganske bra ennå, men jeg må trene, så da tror jeg sannelig det får bli litt trening hjemme for å slippe at den dårlige samvittigheten gnager for mye 🙂
Trening er verdens beste medisin. Jeg har vel aldri helt skjønt at nettopp det er faktum. Jeg har nedprioritert både kropp, og helse i så ufattelig mange år, og garantert trodd at pillene man fikk hos legen var verdens beste medisin. Hodet mitt har ikke skjønt at jeg har sittet på den aller beste medisinen selv, og at resepten på en gladere kropp, den var det ikke legen som kunne skrive ut, men faktisk meg selv! Jeg tror de færreste av oss som sliter med overvekt tenker at den beste legen i kampen mot overvekten er oss selv…En fastlege, eller en spesialist kan godt fortelle at noe må gjøres, men det er ingen av de som kan gjøre noe mer enn akkurat å fortelle deg sannheten, og de klare fakta. Du er din egen lege, og du sitter på resepten for at din kropp skal bli gladere, og for at din kropp skal kunne leve lengre. For hver dårlige avgjørelse vi tar, så er vi et skritt nærmere en dårligere helse. For hvert minutt vi sliter sofaen, så mister vi et minutt som kunne vært mer betydningsfullt for deg enn du kanskje aner. Sånt tenker vi ikke der vi sitter i sofaen, og tenker at alt kan gjøres i morra. Det er alltid en dag i morgen hvor vi kan bøte på alle dumme valg, og alle dumme avgjørelser, og alle dumme unnskyldninger. Alltid i morgen…tenk hvor langt vi kunne ha kommet om vi tenkte i dag, og ikke alltid i morgen. Det er dessverre sånn at vi ikke alltid får oppleve en morgendag, så det gjelder å gripe dagen, og gripe muligheten. Muligheten har vi alle sammen, men muligheten blir som regel droppet fordi dårlige valg, og dårlige unnskyldninger alltid vinner. Nå håper jeg ikke at du føler at jeg fremstiller meg selv som noen helgen her, for det er ikke meningen. Jeg tar dårlige valg både titt, og ofte, men jeg lar de ikke lengre få styre livet mitt. Jeg har endelig sett at jeg faktisk sitter på verdens beste resept for å få en bedre helse. Jeg skal ikke bli slank, og jeg skal ikke bli sexy, men jeg skal bli en bedre utgave helsemessig av meg selv.
Foto : Lillian Røssaak, Kristiansand Avis
Friskere med fart på kroppen – det var overskriften på en flott reportasje om treningsgruppen for overvektige som var i Kristiansand Avis på torsdag. Det ligger så utrolig mye sannhet i denne overskriften. Jeg tror samtlige på treningsgruppen som nå har trent over tid virkelig føler på kroppen hvor mye trening betyr. Mange har prøvd seg på gruppen vår, og aldri kommet igjen. Jeg tror ikke det er fordi vi som mennesker har skremt dem bort, men jeg tror treningen har skremt dem. Man må gi treningen tid. Man kan ikke gå inn på en gruppetime, og tro at man skal danse seg igjennom timen uten en eneste svetteperle. Man må tåle at kroppen sliter, man må tåle at det er beinhard jobbing, og man må tåle at man både puster, og peser. Hvorfor er det noen som tror at man ikke skal svette på trening, og hvorfor er det noen som tror at man skal være verdensmester etter en time? Man må tåle å få juling, og man må tåle å verke i alle ledd, og muskler etter både en, og flere treninger. Ingenting ramler ned i fanget vårt, heller ikke en bedre fysisk form! Tenk så mye dritt vi har påført kroppen. Tror du da kroppen samarbeider på en, to, tre? Beinhard jobbing, slit, og svette gang etter gang, og så går plutselig ting så mye lettere. Du orker mer, du mestrer mer, men trening vil alltid være beinhard jobbing, og kroppen vil jobbe mot nye mål.
I reportasjen i Kristiansand Avis, så uttaler overlege ved poliklinikken for overvekt ved sykehuset her i Kristiansand, Anna McKenzie Juva at de anbefaler 30-60 minutters aktivitet hver dag. Det er ikke farlig å ha tung pust sier overlegen, og der tror jeg mange kjenner seg igjen. Redselen for å slite, og redselen for at trening skal være farlig. Man skal ikke ha blodsmak i munnen sier McKenzie Juva, men å trene er ikke farlig, det gir bare en veldig stor gevinst. Hun roser også det å trene sammen, spesielt når man har en utfordring med overvekt. Terskelen er så innmari høy, men kommer man seg på trening sammen med andre, så vil negative følelser rundt egen kropp fort forsvinne. Bare ved poliklinikken for overvekt her i Kristiansand, så får man rundt 10 henvendelser fra personer som ønsker plass i livsstilsendringsprogrammet som sykehuset har, de fleste av disse ønsker garantert en slankeoperasjon.
Mange gir egentlig opp kampen mot kiloene når man tenker på hvor mye ekstra last man bærer på, men det blir veldig feil å tenke sånn. Kanskje er det ikke meningen at du skal gå ned alle de ekstra kiloene? Kanskje skal du ikke streve etter å nå det høyeste trappetrinnet når du har det aller best på et trappetrinn litt lengre nede. Det er følelsen av å ha det godt med seg selv man skal jobbe for, ikke tallene på vekta. Det er faktisk ikke mer enn 5-10 % vektreduksjon som skal til før du opplever en høy helseeffekt! 5-10 % vektreduksjon gir deg både økt helsegevinst, og økt livskvalitet – det er noe å tenke på! Veier du 100 kg, så er en nedgang på 5-10 kg med på å bedre både kropp, og sjel. Tenk for en gave du kan gi kroppen din! Trening er verdens beste medisin, og det er DU som sitter på resepten!
Les reportasjen om treningsgruppen for overvektige her :
Husk at alle som legger igjen en kommentar på bloggen er med i trekningen av et gavekort på 800 kr fra Nice Size i Drøbak. DU kan enten handle for gavekortet i butikken, eller du kan se mye av utvalget deres på Facebook siden til Nice Size : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts Lik gjerne siden deres.
Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg vil bli mye mer aktiv nå fremover : heidirosander
Diskusjonen har vært opphetet på sosiale medier den siste tiden. Velger man en PT ut i fra ett flott utseende, eller er det kompetansen, og resultater som teller når man skal velge….Jeg hadde personlig trener for noen år tilbake. Jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand, og følte for å trene sammen med en PT en liten periode. Dette var virkelig verd pengene det kostet, og jeg skulle gjerne hatt en PT igjen… men skulle jeg hatt det igjen, så måtte det ha vært for en lengre periode, og jeg vet at jeg hadde hatt ett mye større utbytte av en PT i dag enn for de årene tilbake. Nå kjente jeg min daværende PT litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi… for meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe. En flott PT på alle måter også utseendemessig, så da er det store spørsmålet : hadde jeg hatt valget mellom en PT som hadde utseende i orden, og en overvektig PT, hvem hadde jeg valgt?
For min del, så hadde nok valget vært enkelt… om jeg ikke hadde noe kjennskap til noen av disse på forhånd, så hadde jeg nok valgt den med størst erfaring, en som kunne vise til gode resultater med de vedkommende hadde jobbet med, og også den som hadde erfaring med kampen mot kiloene….men jeg ser at valget fort kunne ha blitt vanskelig om man ikke visste noe som helst om kunnskapen, men kun måtte velge på bakgrunn av utseende. De fleste hadde nok valgt han, eller henne med den flotteste kroppen, den med svulmende muskler, og hvor man virkelig så at de tok vare på kroppen sin. 9 av 10 hadde garantert valgt etter utseende. Hvorfor er det sånn at en med svulmende muskler hadde vært det store vinnerkortet? Hva med kompetansen, og erfaringen? Er det sånn at svulmende muskler er ensbetydende med stor kompetanse, og stor gjennomføringskraft? Er en veldreid kropp mer egnet til å trene deg, og hvorfor? De fleste hadde som sagt gått etter utseende, og til en viss grad, så kan jeg se hvorfor man velger som man gjør… om man bare ser en kropp. Mange mener at en kraftig PT ikke kan lære bort selvdisiplin fordi vedkommende høyst sannsynlig har slitt med dette selv i mange år…en kraftig PT ser heller ikke fit ut, og som kanskje burde hatt en PT selv istedenfor å være en… det er mange fordommer mot PT som er overvektig, men burde man ikke velge en PT ut i fra resultater, og kunnskapen vedkommende sitter inne med? Utseende forteller ingenting om en PT har suksess, eller ikke….
Diskusjonen om overvektige PT’er , den er het på sosiale medier. Skal man basere valget av PT kun på utseende, eller skal man basere valget på kompetanse, og evnen til å få deg til å yte. En PT skal også få deg til å føle deg vel, man skal ha en god kjemi, og så er det jo faktisk også sånn at selv med en del kilo for mye på kroppen, så kan man være i veldig god form 🙂 Kanskje bør vi bytte fokus fra kroppsfiksering til kompetanse? Man kan da inspirere klienter selv med en del ekstra kilo på kroppen. De fleste overvektige som er PT har selv ofte vært gjennom en vanvittig reise med tanke på vekttap, og de vet hva det koster av blod, svette, og tårer for å komme dit man ønsker, og for å nå målet man setter seg. Erfaring er også en viktig del tenker jeg…..Mange mener at overvektige PT’er fremmer noe som er helseskadelig ved at de er store… men hvem kan si noe om helsen til folk bare ved å se en kropp? Hvordan kan vi som kunder skråsikkert vite hvem som er en trent, og hvem som er en utrent PT bare basert på utseende? Hvordan kan vi vite hvem som er en god, og hvem som er en dårlig PT kun basert på utseende? Jeg kan se at det nok er en god ting å ha noe fint å lene øynene på under PT timene, men til syvende, og sist, så er det vel ikke det som teller, men hva vedkommende kan klare få deg til å oppnå…at du når dine mål, og at du kommer dit du vil, er ikke det absolutt viktigst? Dessuten er det mange med ekstra kilo som også kan være fine å lene øynene på… om man i det hele tatt har tid til å lene øynene på noe som helst der man svetter, og jobber, og sikkert mange ganger lurer på hva man i huleste holder på med 🙂 Jeg leste en tankevekker på en blogg: Se på mange av norges, eurpoas og verdens beste trenere innen ulike sportsgrener, de er kanskje ikke blant de mest veltrente…men ingen tviler på deres kompetanse basert på utseende deres….noe å tenke på! Hvilken PT type hadde du valgt, og hvorfor? På min reise, så er en PT absolutt noe jeg kunne hatt brukt for…det ville nok ha gitt meg resultater fortere enn hva jeg oppnår nå. Ikke at jeg har dårlig tid, men det er utrolig inspirerende å ha en personlig trener. Jeg vet at det hadde tatt meg dit jeg ønsker på en helt annen måte enn i dag….men så var det kostnadene da…det koster mye å ha en personlig trener, og for min del, så trenger jeg en personlig trener over en lengre periode. Akkurat nå, så må jeg velge bort dette. Kanskje ligger det en personlig trener under juletreet i år, en som virkelig kan gjøre 2017 til det året jeg virkelig ønsker at det skal bli 🙂 Jeg ønsker meg en PT !!
Så til Reve Enka, og andre bloggere som synes det er ekkelt med en kraftig PT : Det er nettopp sånne som dere som skaper holdninger til overvektige som ikke stemmer. Å ha ekstra kilo på kroppen er ikke ensbetydende med usunn, ekkel, og lat. Slutt å dømme andre ut ifra hvordan man ser ut! Fordi om man er overvektig, så er det ikke en usunn livsstil man vil formidle om man er PT. Jeg blir så utrolig provosert at jeg kanskje skal avslutte her….tommelen opp for kraftige personlige trenere – disse kan bety utrolig mye for så utrolig mange som kanskje ellers ikke hadde klart å ta tak i utfordringene som de sliter med…
Hverdagen er tilbake for de fleste, og jeg synes hverdagen er ett herlig sted å være! Det er hverdagen det er flest av, og det er så viktig å gjøre hverdagene gode. Det er innmari godt med disse avbrekkene, og avbrekkene er viktige. Det å gjøre noe annet enn man gjør i hverdagen, det å komme seg bort, og oppleve nye ting, det å slappe av, og nyte på en helt annen måte, det er også utrolig viktig. Om man ikke drar til den andre siden av kloden, så betyr ikke det noe, det viktige er avbrekkene, opplevelsen av nye ting. Jeg synes alltid det er godt å komme bort litt, og så er det veldig deilig å komme hjem igjen også. Jeg er blitt veldig flink til å fylle hverdagen med mange gode ting, og jeg synes også jeg er flink til å fylle dagene med varierte ting. En god venn av meg så forleden dag : Heidi, jeg lever ett typisk A4 liv, men for ett godt, trygt og fint liv det er. ” Jeg er enig. Det føles godt når man er der at man ikke må jage, og kave for å rekke alt mulig, og selv om mye er vaner, og man gjør mye det samme, så synes jeg disse dagene er veldig gode 🙂
Tilbake til hverdagen som nå er her. Etter at Norge har vært litt på brems i noen uker, så er de fleste maskiner i gang igjen. Det er den også for meg. Sommeren har vært både fin, og trist. Vi har hatt mange flotte opplevelser, og mange fine turer, men sommeren har også være preget av stor sorg da vi mistet vår store kjærlighet, Dean den 6.juli. Tapet av Dean har vært tungt. Dean som alltid var der, som alltid var med oss, alltid så glad, og fornøyd, Dean som var en del av familien vår – nå er han ikke her, og selv om dagene går videre, og ting blir bedre, så er det fortsatt ett enormt savn, og mange tårer. Ellers har sommeren vært helt ok når det kommer til trening. Jeg har klart å vedlikeholde stort sett, og jeg tror jeg skal slippe å føle meg som et slakt når gruppetimene for overvektige snart starter opp igjen. Trening er ferskvare, og det går ikke lange tiden før formen er rimelig på bånn dersom man har ett lite opphold. Jeg tror de fleste har kjent på den følelsen mer enn en gang. Man er så flink i en periode, og kjenner at formen faktisk blir bedre, men så blir det en pause av en, eller annen grunn, og så er man tilbake på bunnen igjen. Den evige runddansen der, den er kjip. Vi fikk vel streng beskjed fra Lene på Spring da gruppetimene våre tok sommerferie om at vi måtte være flinke på å vedlikeholde treningen. Det er lett å droppe det når det er sommer, og ferie, men jeg kan vel si meg sånn tålig fornøyd med å ha klart ett par treninger i uken i sommer.
Nå som hverdagen er i gang igjen for de fleste, så er det også mange som igjen skal brette opp armene, og starte sitt nye liv. Vi kjenner til dette alle sammen, gjør vi ikke 🙂 Denne høsten er nok ikke noe unntak…men kanskje målet denne gangen skal være å lykkes med planene sånn at armene forblir oppbrettet? Etter å ha slitt så mye i så mange år, så skal jeg aldri tilbake. Jeg er ganske sikker på at rutinen jeg har kommet inn i, at den vil holde seg. Om ikke på topp hele tiden, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke skal tilbake til livet, dagene , og vekten jeg hadde før. Det er jeg såpass trygg på fordi jeg har fått mye av det mentale på plass. Hodet, og jeg, vi samarbeider på en helt annen måte enn før. Trening er blitt mer glede enn ork, og da har jeg to viktige ting på plass som gjør at jeg er sikker på å holde meg i tøylene. Oppturer, og nedturer vil det bli. Livet vil sikkert til tider være en berg, og dalbane, men jeg føler meg sikker, og trygg.
En uhyre viktig ting for å lykkes med endringer, det er å sette seg realistiske mål. Vi er vanedyr, og skal alltid starte de store endringene i august, og i januar, og alltid på en mandag 🙂 Hva skulle vi ha gjort uten mandager dere 🙂 Vi som har kjempet kampen mot vekta i mange år, vi vet at vi også i alle år har satt urealistiske mål. Målene har vært altfor høye, og altfor uoppnåelige. Vi mister fort motet når vi ikke klarer å gå ned så mye som målet var, for vi skal ikke bruke god tid. Vi skal ned en hel haug på kortest mulig tid, koste hva det koste vil! Vi tar i bruk de verste nazimetoder mot oss selv. Vi blir gretne, deprimerte, sultne, og lei før vi egentlig har startet. Så er det ned i kjelleren med et brak, og så vet man aldri helt hvor lenge man blir der før man klarer å karre seg opp igjen for å sette nye hårete mål som nok en gang ikke er realistiske. Vi er stokk dumme! Jeg blir jo nesten flau over å innse alle feilene jeg har gjort i mange, mange år. Vi har brukt år på å bygge kroppen ned, og være alt annet enn snill med den, og så tror vi faktisk at kroppen kan fikses på en, to, tre? Vi er ikke så dårlige i matte at vi ikke kan legge sammen en pluss en. Det går fint å miste en hel haug på kort tid om man slutter å spise, men er det ett sånt liv man ønsker, og vil man klare å holde seg? Svaret er nei!
Da jeg fikk hjelp til det mentale, så ble jeg bedt om å lage meg en måltavle. Denne måltavlen har jeg fortalt om i ett tidligere blogginnlegg. Hva var mine mål for de neste årene? Hva ønsket jeg for meg selv, og hva ønsket jeg for mine nærmeste? Det var en litt vanskelig oppgave i starten det og skulle se såpass langt frem i tid, men jeg fikk lagd måltavlen, og dette er vel ca 1 1/2 år siden, og når jeg kikker på den i dag der den ligger ved siden av pc min, så kan jeg overlykkelig konstatere at det meste på måltavlen allerede er oppnådd, og resten er i ferd med å gå i boks. Da jeg skrev den så jeg noen år frem, det gikk ikke så lange tiden før mye var oppnådd, og det gir jo en helt fantastisk følelse. Nå skal jeg skrive en ny måltavle med nye mål som ligger der fremme, og jeg gleder meg. Jeg vil oppfordre dere alle til å starte høsten med å lage deg din egen måltavle hvor hovedfokuset er på deg, og det du ønsker for de neste årene. Hva ønsker DU å oppnå? Hva er viktige ting for deg og lykkes med? Heng den på kjøleskapet, ha den på kontorpulten på jobb, eller ved pc’en hjemme – ha den et sted hvor du stadig kan se den, og lese målene dine. Ei måltavle er ett fantastisk verktøy!
For å være sikker på at høsten skal bli god treningsmessig, og for å være noe mer sikker på at ting ikke skal skli ut, så har jeg nå laget meg en treningsavtale med meg selv. Det er lov å smile, for det gjør jeg også, men en sånn treningsavtale med meg selv, den er viktig for meg. Svart på hvitt, så har jeg laget en avtale om hvordan ei treningsuke skal være. Jeg har de faste timene med overvektsgruppen, men jeg må være flink og ha andre faste treninger også. Planen at jeg har en, eller annen form for trening hver dag. Unntaket her er helgene hvor tur nok blir mer hovedfokus enn ren trening. En avtale forplikter selv om det er en avtale med deg selv. Da ser du hele tiden hva du har blitt enig med deg selv om, og du ser hva målene for hver uke er . Avtalen er underskrevet også…av meg selv, så jeg har nå noe som forplikter mer enn om planene bare var i hodet. Avtalen gjør også at jeg ikke ” glemmer ” hva ukens treningsplan er. Det er selvsagt rom for endringer, men da er det endringer av treningstype, ikke at jeg dropper å trene. Jeg er utrolig fornøyd med den skriftlige avtalen jeg har laget, og som er ferdig signert 🙂 Det er også en avtale som er mulig å følge, og som pr. nå er realistisk og kunne gjennomføre. Mandag 22.august trer den i kraft – alltid på en mandag vet dere 🙂 Jeg er så klar, og så motivert for en god treningshøst ! Jeg vet jeg vil få en treningspause en del dager i oktober, men da er det turer som gjelder de dagene jeg ikke kan trene. Det er en innmari deilig følelse å kjenne seg så klar, og det er en innmari god følelse og kjenne på at dette er realistisk, og noe jeg kan gjennomføre. Det er godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening igjen. Det som før var et ork – det er nå faktisk et snev av glede!
Jeg er kommet veldig langt i den mentale prosessen, men ferdig blir man aldri. Fortsatt vil det lure dumme, og negative tanker oppe i topplokket, og fortsatt vil jeg ta dumme valg som jeg angrer på. Fortsatt kan jeg sitte, og tenke på alt jeg planlegger å gjøre, og som jeg er klar for å gjøre, men som jeg likevel ikke får gjort fordi jeg tok ett annet valg som var mer fristende. Jeg kjenner at jeg kan bli så sint, og forbanna på meg selv noen ganger! Selv om jeg er blitt veldig mye flinkere, og som regel tar de gode valgene for meg selv, så har jeg de siste dagene tatt valg jeg ikke er fornøyd med. Så sitter jeg å kjenner på den dårlige samvittigheten, og ikke helt skjønner hvorfor jeg liksom er der at jeg har nedprioritert de tingene som er så uhyre viktig for meg. Jeg vet at det kun er en person som kan gjøre noe for å komme meg ut av hengemyra, og det er meg selv, ene, og alene meg selv. Jeg kan ikke skylde på en eneste en, og jeg kan ikke unnskylde meg med noen verdens ting. Døgnet har 24 timer, så ikke prøv en gang, Heidi. Tiden hadde vært det i løpet av døgnets 24 timer, det er kun jeg som tok feil valg.
Jeg kjenner panikken sprer seg. Treningene for overvektsgruppen har tatt ferie, og så står jeg her ensom, og alene , og skal klare meg gjennom sommeren. Som om det burde vært noe problem! Herregud, så idiotisk! Ensom, og alene lissom? For det første, så har jeg mange i gruppen som jeg kan spørre om vil være med å trene. Jeg har treningsprogram på Spring, så det er bare å ta den bittelille turen ned til Rona. Om jeg ikke våger meg i løypa fordi en ilter, og sur elg vandrer omkring der i disse dager, så finnes det andre løyper. Det gjelder jo egentlig bare å komme meg ut av døra, og gå! Jeg har treningsprogram jeg kan trene hjemme, så der finnes ikke en eneste unnskyldning for ikke å trene, ikke en eneste i hele verden! Denne uken har liksom alt annet vært så mye mer viktig, og noe har vært viktigere i forhold til å trene på bestemte klokkeslett, men resten av dagen da? Jeg har tusen ting i hodet, tusen baller i luften, men likevel, jeg har da tid til å trene. Akkurat nå sitter jeg her litt lei meg, litt frustrert, men mest sååå sinna på meg selv. Jeg sitter her, og vet at jeg må ta tak, jeg må være flink i sommer, så her er det bare å finne frem verktøyene jeg har fått av teraputen på sykehuset, og snu om tankene. Jeg vet jeg kan, og jeg vet jeg er veldig flink, så det er best å få skrudd litt oppe i topplokket før jeg begynne rå tenke gamle tanker…de skal bort, og vekk, men samtidig, så er de en del av fortiden, og jeg må akseptere at de dukker opp i blant. Det er hvordan man løser ting som betyr noe, og jeg må bruke sommeren til å vise meg selv at jeg kan fortsette å være flink istedenfor å sitte å kjenne på mage, og valker om de er blitt noe større den siste uken….
Kanskje kjenner du også på at sommeren kan være noe utfordrende. Sommer er jo mye avslapning, og det er mye kos, og sånn skal sommeren få lov til å være tenker jeg. Ikke at man må ha et etegilde hver dag, men det skal være lov med både grillmat, is, og god sommersnacks. En ide kan jo også være å lage gode fruktfat. Jeg merker veldig godt hvor mye jeg koser meg når jeg får servert fruktfat av min kjære datter. Det er ikke så ofte jeg gidder selv, men får jeg det servert, så smaker det himmelsk. Vi kan også være flinke til å lage gode salater til grillmaten, og vi kan ha gode grønnsaker på grillen. Det er godt å ha en god balanse, og ikke bare spise det med mest kalorier selv om det er sommer, men man skal ha lov til å kose seg. Samtidig med de gode sommerdagene, så skal man også være i aktivitet. Man skal trene, eller gå turer, hverdagsaktiviteten er viktig. Jeg tror rett, og slett jeg må skrive en kontrakt med meg selv som skal gjelde for sommeren. En forpliktende kontrakt med vitner, og det hele, og en kontrakt som må få noen konsekvenser om jeg ikke følger den opp. Lene på Spring skrev til overvektsgruppen etter siste gruppe time på onsdag at man ikke må ta ferie fra treningen. Tar man ferie for lenge, så blir det så innmari tungt å komme tilbake igjen. 2 økter med trening pr uke er bra vedlikehold i følge Lene. 2 treningsøkter pr.uke er det minste jeg kan klare, og jeg tror de fleste kan klare det. 2 økter SKAL jeg klare, og 2 økter SKAL gjennomføres! Noe skal vi bort i sommer, og vi skal bla ett par turer til fjells, og det igjen betyr fine muligheter til å gå turer. Treningsprogrammet mitt på Spring skal trenes i sommer, og jeg ser for meg ett par tidligere treningsøkter der i uka sommeren igjennom. Dette skal jeg klare, og dette må jeg klare. Istedenfor å sitte og føle at det går gal vei, så må jeg jaggu heller gjøre noe med det, og sørge for at den positive trenden fortsetter. Jeg skal sannelig ikke tilbake til alt det negative som jeg nå har klart å komme meg bort i fra! Nå er det frem med papir, og penn – kontrakten med meg selv skal skrives!!
Jeg er kommet veldig langt i den mentale prosessen, men ferdig blir man aldri. Fortsatt vil det lure dumme, og negative tanker oppe i topplokket, og fortsatt vil jeg ta dumme valg som jeg angrer på. Fortsatt kan jeg sitte, og tenke på alt jeg planlegger å gjøre, og som jeg er klar for å gjøre, men som jeg likevel ikke får gjort fordi jeg tok ett annet valg som var mer fristende. Jeg kjenner at jeg kan bli så sint, og forbanna på meg selv noen ganger! Selv om jeg er blitt veldig mye flinkere, og som regel tar de gode valgene for meg selv, så har jeg de siste dagene tatt valg jeg ikke er fornøyd med. Så sitter jeg å kjenner på den dårlige samvittigheten, og ikke helt skjønner hvorfor jeg liksom er der at jeg har nedprioritert de tingene som er så uhyre viktig for meg. Jeg vet at det kun er en person som kan gjøre noe for å komme meg ut av hengemyra, og det er meg selv, ene, og alene meg selv. Jeg kan ikke skylde på en eneste en, og jeg kan ikke unnskylde meg med noen verdens ting. Døgnet har 24 timer, så ikke prøv en gang, Heidi. Tiden hadde vært det i løpet av døgnets 24 timer, det er kun jeg som tok feil valg.
Jeg kjenner panikken sprer seg. Treningene for overvektsgruppen har tatt ferie, og så står jeg her ensom, og alene , og skal klare meg gjennom sommeren. Som om det burde vært noe problem! Herregud, så idiotisk! Ensom, og alene lissom? For det første, så har jeg mange i gruppen som jeg kan spørre om vil være med å trene. Jeg har treningsprogram på Spring, så det er bare å ta den bittelille turen ned til Rona. Om jeg ikke våger meg i løypa fordi en ilter, og sur elg vandrer omkring der i disse dager, så finnes det andre løyper. Det gjelder jo egentlig bare å komme meg ut av døra, og gå! Jeg har treningsprogram jeg kan trene hjemme, så der finnes ikke en eneste unnskyldning for ikke å trene, ikke en eneste i hele verden! Denne uken har liksom alt annet vært så mye mer viktig, og noe har vært viktigere i forhold til å trene på bestemte klokkeslett, men resten av dagen da? Jeg har tusen ting i hodet, tusen baller i luften, men likevel, jeg har da tid til å trene. Akkurat nå sitter jeg her litt lei meg, litt frustrert, men mest sååå sinna på meg selv. Jeg sitter her, og vet at jeg må ta tak, jeg må være flink i sommer, så her er det bare å finne frem verktøyene jeg har fått av teraputen på sykehuset, og snu om tankene. Jeg vet jeg kan, og jeg vet jeg er veldig flink, så det er best å få skrudd litt oppe i topplokket før jeg begynne rå tenke gamle tanker…de skal bort, og vekk, men samtidig, så er de en del av fortiden, og jeg må akseptere at de dukker opp i blant. Det er hvordan man løser ting som betyr noe, og jeg må bruke sommeren til å vise meg selv at jeg kan fortsette å være flink istedenfor å sitte å kjenne på mage, og valker om de er blitt noe større den siste uken….
Kanskje kjenner du også på at sommeren kan være noe utfordrende. Sommer er jo mye avslapning, og det er mye kos, og sånn skal sommeren få lov til å være tenker jeg. Ikke at man må ha et etegilde hver dag, men det skal være lov med både grillmat, is, og god sommersnacks. En ide kan jo også være å lage gode fruktfat. Jeg merker veldig godt hvor mye jeg koser meg når jeg får servert fruktfat av min kjære datter. Det er ikke så ofte jeg gidder selv, men får jeg det servert, så smaker det himmelsk. Vi kan også være flinke til å lage gode salater til grillmaten, og vi kan ha gode grønnsaker på grillen. Det er godt å ha en god balanse, og ikke bare spise det med mest kalorier selv om det er sommer, men man skal ha lov til å kose seg. Samtidig med de gode sommerdagene, så skal man også være i aktivitet. Man skal trene, eller gå turer, hverdagsaktiviteten er viktig. Jeg tror rett, og slett jeg må skrive en kontrakt med meg selv som skal gjelde for sommeren. En forpliktende kontrakt med vitner, og det hele, og en kontrakt som må få noen konsekvenser om jeg ikke følger den opp. Lene på Spring skrev til overvektsgruppen etter siste gruppe time på onsdag at man ikke må ta ferie fra treningen. Tar man ferie for lenge, så blir det så innmari tungt å komme tilbake igjen. 2 økter med trening pr uke er bra vedlikehold i følge Lene. 2 treningsøkter pr.uke er det minste jeg kan klare, og jeg tror de fleste kan klare det. 2 økter SKAL jeg klare, og 2 økter SKAL gjennomføres! Noe skal vi bort i sommer, og vi skal bla ett par turer til fjells, og det igjen betyr fine muligheter til å gå turer. Treningsprogrammet mitt på Spring skal trenes i sommer, og jeg ser for meg ett par tidligere treningsøkter der i uka sommeren igjennom. Dette skal jeg klare, og dette må jeg klare. Istedenfor å sitte og føle at det går gal vei, så må jeg jaggu heller gjøre noe med det, og sørge for at den positive trenden fortsetter. Jeg skal sannelig ikke tilbake til alt det negative som jeg nå har klart å komme meg bort i fra!
For dere som har lyst til å trene i sommer, og være flinke med aktiviteten, så tenkte jeg at jeg på nytt skulle legge ut bloggens eget treningsprogram som vi publiserte i januar. Treningsprogrammet skal være et program på lavterskel nivå, det skal være noe de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme, på hytta, på ferieturen, og det uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke å trene? For de av dere som lurer på om det er meg som har satt sammen treningsprogrammet, så kan jeg berolige dere, det er det ikke. Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av PT, Inger Lise Lund. Inger Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen, og driver i dag Fitness-Akademiet. Inger Lise kurser instruktører, hun er instruktør ved treningssentre, og er PT. Inger Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne. Du kan lese mer om Inger Lise, og Fitness-Akademiet her : www.fitness-akademiet.no Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen. Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Inger Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!
TRENINGSPROGRAM
Knebøy
Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.
Armheving
Armheving, eller push ups er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer. Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.
Kneløft, foran
Her skal vi løfte litt på beina. 8 repetisjoner gir 4 løft på hvert ben. Her er ikke målet å løfte høyest mulig, men det er en utrolig viktig øvelse. For min del, så er det å løfte bena en tung ting å gjøre, men også jeg klarer dette løftet her. Løft slik du føler er komfortabelt. Du tar 8 repetisjoner, og gjentar dette 3 ganger.
Benløft bak
I denne øvelsen, så skal vi løfte/skyve litt på beina, og da bakover. Løft litt på benet, og skyv bakover. Fordel repetisjonene på begge bena, og ta gjerne med armene. Bruk av armene gjør øvelsen litt tyngre. Trenger du å støtte deg, så bruker du kjøkkenbenken, en stolrygg, eller en sofarygg. 8 repetisjoner, og 3 runder.
Rumpeløft
I denne øvelsen, så skal vi ned på gulvet. Legg deg gjerne på et teppe, eller et håndkle. Har du en yogamatte/treningsmatte, så bruk gjerne den. Det er godt med ett litt mykt underlag når du skal legge deg på gulvet. Her synes jeg det er godt å ha armene under hodet mens jeg gjør øvelsene. Sett bena i gulvet, og løft opp rumpen fra gulvet. Løft 8 ganger, og gjenta øvelsen 3 ganger.
Stasjonære utfall
Her skal vi opp fra gulvet igjen, og gjøre statiske utfall. Sett bena slik du ser på bildet, og gå ned så langt du klarer. Ikke tenk på at du må ned så langt som mulig. Klarer du å komme deg ned litt, så er det veldig bra! Ingen av øvelsene skal gjøre vondt, heller ikke denne. Man skal kjenne at den ” tar “, men det er forskjell på å kjenne en øvelse, og det at den gjør vondt. Ta gjerne annenhvert ben. 8 repetisjoner, og 3 ganger.
Sit ups
Vi skal på de to siste øvelsene ned på gulvet igjen. Denne øvelsen er også en velkjent øvelse vil jeg tro. Her skal vi ha sit ups, eller hodeløft. Ligg godt på gulvet, ligg med strak kropp, eller sett bena i gulvet. Løft hodet litt opp, og hold stille i noen få sekunder. Legg deg ned igjen, og løft opp på nytt, og hold. Du løfter hodet, og holder 8 repetisjoner. Gjenta dette 3 ganger.
Rygg rotasjon – øvre del
Siste øvelse i treningsprogrammet er en øvelse for ryggen. Her skal vi stå på knærne, og rotere skuldrene/armene til hver side. Som alle andre øvelser, så gjør du 8 repetisjoner, og 3 ganger.
Da var treningsprogrammet presentert, og jeg håper du er motivert til å trene dette to ganger i uken? Husk at dette er et utgangspunkt. Dersom du ikke klarer 8 repetisjoner, så gjør det du klarer! Alt du klarer er en seier, fremgangen kommer uansett. All trening utover disse 2 gangene denne uken, det er en stor bonus. LYKKE TIL!!
Husk at du på bloggen denne uken kan vinne en valgfri bluse fra Dia Dia gitt av Nice Size på Drøbak Amfi. Vi tar forbehold om at riktig størrelse finnes i butikken. Dia Dia har mye lekkert, og denne sommeren, så har de bla mange lekre bluser! En av disse flotte blusene kan bli din! Legg igjen en kommentar på bloggen, fortell at du har lyst på en ny bluse….og husk epostadressen din 🙂 Du kan lese mer om Nice Size her : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts
I dag kjenner jeg på masse spenning, og jeg kjenner en del sommerfugler i magen. Jeg gleder meg, gruer meg kanskje litt, og er aller mest spent. I morgen er nemlig den store dagen. Dagen hvor ” hele ” Norge får bli bedre kjent med treningsgruppen vår for overvektige, og hvor noen historier blir fortalt. I morgen er nemlig dagen hvor VG skal trykke artikkelen om den flotte treningsgruppen vår. Så langt jeg vet, så er det ingen andre steder i Norge hvor de tilbyr egne, lukkede treningstimer for overvektige som de gjør på Spring her i Kristiansand. Det sier litt om hvor unikt tilbudet er. Av alle som bør trene, så er absolutt vi overvektige blant dem. Jeg håper viktigheten av en slik lukket gruppe kommer godt frem i artikkelen, og at den sier en del om hvorfor det er så vanskelig for oss store å trene sammen med ” normalvektige.” Artikkelen lar deg bli kjent med tre av oss som hver uke trener iherdig for å gjøre noe med situasjonen vi er i, og den forteller hvor viktig gruppen er for at vi er kommet dit vi er, og for at vi skal klare veien videre. Jeg gleder meg, jeg gruer meg, og jeg er masse spent.
Jeg håper mange kjøper morgendagens utgave av VG. Den kommer også på nett, men da under VG pluss som er for de som betaler for å lese alt av nettinnhold. Det er helt klart litt skummelt å være så ærlig på vanskelige ting, men du verden så viktig det er med åpenhet. Det er så viktig å få bukt med stigmatiseringen, og det er så viktig å vise at vi tar grep, og at det er fullt mulig for de aller fleste overvektige å ta grep om eget liv. Viktigheten av å starte et sted, viktigheten av de små skrittene som etter hvert blir store, og gir resultater. Det er liksom ikke farlig å trene. Har man vondt et sted, så er jo faktisk trening en god ting for å bli bedre. Jeg håper mange leser om oss i morgen, og jeg håper mange får opp øynene for tilbudet vårt. Vi ønsker selvsagt at enda flere skal få vite om oss, og at enda flere overvektige blir med og trener sammen med oss her i Kristiansand. I tillegg ønsker jeg at flere ser hvor viktig ett slikt tilbud er for overvektige, og at flere dermed ønsker å gi ett lignende tilbud til overvektige andre steder i landet. Det bør være treningssentre som ser behovet, eller kanskje en instruktør som ser behovet, og som leier en gymsal, og starter opp ett slikt tilbud. Det viktige er ikke nødvendigvis masse utstyr, for det er mye trening man kan gjøre ved kun å bruke egen kropp.
I morgen håper jeg også sentrale helsepolitikere, og personer som jobber med folkehelsen leser om oss. Jeg håper de ser til oss her i Kristiansand, og at de gjør noe for å hjelpe overvektige. Ikke sleng en slankeoperasjon etter oss som den eneste hjelpen dere kan gi. Å operere oss slanke er ikke løsningen på en varig endring. Hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg hatt mye på hjertet til de som jobber med folkehelsen. Ett 12 ukers kurs på grønn resept er for en brøkdel det som skal til for å starte en endring som varer, men for de fleste er de 12 ukene, og så står man alene, og faller tilbake til gamle synder. Opplegget på for eksempel Evjeklinikken, det er et opplegg jeg har tro på, MEN jeg ønsker opplegget her jeg bor. Jeg må ha det i nærheten om jeg skal klare å gjennomføre det. Et opphold hvor man er ved klinikken i perioder, og hjemme i perioder, det funker som regel helt til oppholdet er ferdig…da er man tilbake i hverdagen, og det er vanskelig å stå alene selv om man opererer med 5 års oppfølgning. Det er hverdager det er mest av, og det er i hverdagen vi trenger all hjelp vi kan få. Overfør hjelpen til nærmiljøet, og jeg tror mange flere vil lykkes. Jeg vil ikke slankeopereres, men jeg vil ha hjelp, en hjelp jeg ikke får om jeg ikke legger meg under kniven. Hvor er rettferdigheten i dette? Jeg håper artikkelen i morgen kanskje kan være en døråpner, kanskje sår vi noen gode frø blant viktige personer innen helse, kanskje er det begynnelsen på noe veldig positivt? Kanskje vil vi fremover merke en økt pågang av overvektige som ønsker å være en del av gruppen vår, for i tillegg til at treningen er det viktigste, så er det sosiale også utrolig viktig. Følelsen av å høre til, og føle seg som en del av et fellsskap. Ei jeg kjenner fra barndommen har startet å trene litt sammen med oss, og hun skrøt av hvor inkluderende vi var, og hvor velkommen hun følte seg. Hun følte at hun hadde kjent oss i evigheter – den følelsen ønsker vi at alle på gruppen skal ha, og den følelsen er så utrolig viktig.
Treningstimene for oss overvektige er ingen søndagsskole. Noen har meldt seg på timene våre fordi de regner med at vi verken orker, eller klarer særlig mye…la oss si det sånn : de ble rimelig overrasket 🙂 Mye av det vi gjør er de samme tingene man gjør på ordinære timer, men det tas noen hensyn. Det tas bla hensyn til at vi ikke skal belaste knær for mye, og da er det bla lite hopping på våre timer. Vi trener masse styrke fordi det er viktig for oss med en sterk kropp. Vi trener selvsagt også kondisjon, men hovedvekten ligger på å trene styrke. Timene er tøffe. Vi jobber, vi svetter, vi ynker oss, innimellom ” hater” vi instruktørene våre, vi gir alt ut i fra hvor vi er, og hva vi klarer. Det er helt ålreit at man ikke klarer alt, er øvelser vanskelig, så får man alternativer. Når man bærer på mye vekt, så sier det seg selv at man ikke kan klare alt med en gang, men hva betyr det? Ingen på gruppen bryr seg, og det som betyr noe er at du er i gang! Det som er ett ork for deg i dag vil plutselig bli helt greit for deg å gjøre etter en tid med trening. Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det gjerne igjen : Det finnes faktisk INGEN unnskyldninger for ikke å trene, og det er på tide å la alle unnskyldninger ligge. Alle mennesker er flinke med unnskyldninger, men vi overvektige er kanskje ekstra flinke. Vi er også vanskelig å motivere sier personer som jobber i helsevesenet med overvektige, vi er vanskeligere enn de fleste andre.
Lene som driver Spring sa det så utrolig fint her nylig. Hun sa at det viktige var ikke hva vekten viste, men hvordan kroppen fungerte. Man kan godt ha en stor kropp om man har en god helse, og en frisk kropp – det er helsen vår som betyr noe. Man er altfor opptatt av tallene på vekten istedenfor å kjenne etter hvordan kroppen fungerer. Vekten min går absolutt ned, men jeg merker resultatene av treningen aller mest på kroppen. Kroppen fungerer så mye bedre, jeg orker mer, jeg vil mer, jeg klarer mer. Samtidig så er verdiene mine veldig bra, og legen er så fornøyd 🙂 Man må begynne et sted, man kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg valgte å starte med å ha fokus på økt aktivitet, og det mentale. Så må jeg etter hvert tenke noe mer på endringer jeg kan gjøre på kostholdet. Dette har jeg snakket om lenge nå, men er fortsatt ikke blitt så mye flinkere. Kanskje er det fordi jeg fortsetter å gå ned, at det på en måte er blitt en hvilepute, men jeg ser også veldig godt hvor lite som skal til før vekta peker motsatt, så å hvile på eventuelle laubær, det er vel kanskje ikke særlig lurt….små grep i tur, og orden, Heidi, alt må ikke skje på en gang. Endringer tar tid.
Bildet øverst på bloggen i dag viser en liten del av treningsgruppen vår etter endt pulstime på onsdag. Instruktørene er utrolig viktige, og spesielt når de skal jobbe med en veldig sårbar gruppe som vi overvektige er. Vi har de flotteste instruktører, og vi er blitt så uendelig glade i de! Fantastiske til å motivere oss, og til å skryte av oss. De får ut alt av oss, og litt til når vi tror at lageret er helt tomt. De får oss til å stå på, og gi max av det vi orker. De får smilet frem selv når vi svetter, og peser. De er flinke til å fortelle om fremgang. Det er ikke så ofte vi ” hater ” de, men det hender vel når de skriker at vi må gi mer, og vi egentlig føler vi har gitt alt, og litt til. Takk til våre flotte instruktører Anette ( på bildet sammen med oss ), Nora, og Mette – dere gjør oss gode, og gir oss en fantastisk hjelp på veien vi nå er på!
I morgen er altså den store dagen. Litt skummelt kanskje fordi der alltid er en del nett troll der ute…men samtidig, så kan jeg ikke se hva som skulle være negativt med at noen tar grep, og at noen har gitt oss den viktige hjelpen som skal til for kanskje å klare det. Det er jo også litt skummelt å være ærlig overfor ganske så mange avislesere, men det er som jeg skrev tidligere, så utrolig viktig å sette fokus, og skal man få til det, så må man være ærlig, og kalle en spade for en spade. Det er nesten som bursdag, 17.mai, og julaften i en salig blanding når man går og venter på morgendagen. Jeg håper du leser om oss i morgen, og at morgendagen vil åpne en del dører, og ikke minst øyne.
I kveld trekker jeg den heldige vinneren av den flotte regnfrakken fra Blæst, og den stilige sydvesten, også den fra Blæst. Du har en mulighet frem til kl.20.00 i kveld om du vil være med i trekningen. Det blir du ved å legge igjen en kommentar på bloggen. Ha en nydelig søndag!!
I dag kjenner jeg veldig på at dette kommer til å bli en utrolig spennende dag! Såpass spennende at jeg fort glemmer alle kaloriene som kom seg trygt inn i kroppen på nasjonaldagen. Vel, nasjonaldagen ble ikke DEN store kaloribomben, men noe mer enn en vanlig tirsdag ble det så absolutt, men det er godt å kjenne på at det er lov å kose seg på en sånn dag uten at den dårlige samvittigheten river, og sliter i meg dagen derpå. Jeg skal vel ærlig innrømme at haken, eller dobbelthaken kjennes dobbelt så dobbel ut i dag, og det er nok pga softisen, et stykke pavlova, og et stykke bløtkake…ok da, 1 1/2 stykke bløtkake ble det vel, og det er denne mengden som skal til for at jeg skal føle dobbelthaken dobbel så dobbel som den pleier å være. Jeg hater dobbelthake! Uansett hva jeg gjør, uansett hvor mye jeg trener, og går ned i vekt, så skjer det lite, eller ingenting med den forbaska haka! Haken får bli et tema en annen dag på bloggen, for jeg tror ikke den kommer til å plage meg nevneverdig utover dagen i dag nettopp fordi dette er en superspennende dag!!
Jeg har skrevet mye om trening, og treningsgruppen vår for overvektige. Jeg har skrevet om hvor unikt tilbudet er, og jeg har skrevet om frustrasjonen over at ikke enda flere overvektige får øynene opp for det flotte tilbudet som finnes for de her i Kristiansand. Jeg vet at det tar lang tid for mange overvektige før de klarer å ta steget , men at det tar såå lang tid, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd. Man blir frustrert når overvektige skriker over manglende tilbud, og når det finnes, så kommer alle unnskyldningene som vi overvektige har sort belte i – når tilbudet er der, da skal vi sannelig ikke benytte oss av det. Skal liksom myten om overvektige være sann? At vi ikke gidder? Jeg jobber mye med å få tilbudet kjent her i Kristiansand. Jeg tror de fleste som jobber med overvektige har fått informasjonen om treningsgruppen vår, men jeg tror sannelig ikke mange bruker den. Overvektsklinikken på sykehuset som hver eneste dag jobber med overvektige, både de som skal opereres, og de som skal på livsstilsendringskurs. Leger i byen som alle har overvektige pasienter, men som ikke har hatt noe tilbud og informere pasientene sine om. Helsestasjoner, og Frisklivsentralen – alle har de fått info, men pågangen av overvektige ville ha vært mye større om disse instansene hadde informert om treningstilbudet.
Treningsgruppen for overvektige er ett uhyre viktig tilbud for overvektige i Kristiansand og omegn. Det er så viktig for overvektige landet over og kunne komme sammen med andre overvektige, og kunne føle seg som alle andre i gruppen. Det og kunne senke skuldrene, og bruke energien på å trene istedenfor å tenke på alle blikk, og kanskje kommentarer. Det å få være akkurat som man er, og det å kunne få trene i akkurat det treningstøyet man vil, det er så viktig. Det å trene i det tempoet som en selv mestrer, ta en pause om det er nødvendig uten å få stygge blikk, det å få alternative øvelser om noen er for utfordrende, dette er så viktig for at man skal bli trygg på det å trene, og for at man skal finne treningsgleden. I slike grupper klarer man å kjenne på følelsen av å mestre. Man ser at man kan, og at det nytter. Så har man også det utrolig viktige samholdet, det gode fellesskapet. Smilet, latteren, de gode samtalene. Rådene, tipsene, erfaringene. Her kan vi spøke om egen vekt, om fett, om dissende grevinneheng, og mager som ofte er litt i veien. Man kjenner på gleden over å trene, og være en del av et fellesskap.
I dag blir det en utrolig spennende dag. I dag får vi besøk av en av landets aller største aviser som skal lage en reportasje om treningsgruppen vår, og viktigheten av en slik gruppe. Vi gleder oss, og er veldig spente! Vi er stolte over at en av landets største aviser ser hvilket flott tilbud dette er, og hvor viktig det er for oss overvektige å få trene i egne grupper. Det er fortsatt vanskelig for oss å være en del av mengden på et treningsstudio, og for de fleste overvektige er det for vanskelig å stå alene etter å ha blitt tilbud et livsstilsendringskurs. Det er hverdager det er flest av, og det er i hverdagen vi trenger hjelpen. Kanskje kan reportasjen om treningsgruppen vår være en åpning for andre overvektige som bor andre steder i landet vårt. Kanskje kan helseansvarlige i landet vårt se hvor hjelpen bør settes inn, og ikke minst, så håper jeg mange ser hvor utrolig flott treningsgruppen vår er, og at det kan vekke andre overvektige til å starte og ta grep. Ingenting faller med i fanget på oss – jobben er det vi som må gjøre, ingen andre gjør jobben for oss! Jeg gleder meg så utrolig mye til å fortelle avisens lesere landet over om det unike, og flotte tilbudet vårt, og ikke minst å fortelle hva ett slikt tilbud faktisk betyr for helsen vår.
Til slutt i dag, så kommer ett lite tips om ett par jakker. Jeg får mange henvendelser fra dere som leser bloggen om spesielt tur, og treningsklær, men også en del om undertøy. Jeg lover å være flink til å dele det jeg vet med dere, og på lørdag fikk jeg en henvendelse fra en leser som lurte på om jeg visste hvor hun kunne få tak i en lett turjakke, typisk en slik jakke man nesten ikke kjenner at man har på seg. Når jeg er ute på treningstur, så har jeg ett godt utvalg av diverse jakker som jeg bruker, alle fra Stormberg, men de fleste er det ingen vits i å legge ut her da de fleste ikke er i salg lengre…men jeg har to jakker som jeg er veldig glad i, og som jeg gjerne kan anbefale. To jakker som begge er i ulike prisklasser hvor jeg nok aller mest bruker den rimeligste. Jakken heter Vistdal, og den går opp i størrelse 5 XL. Den er perfekt å ha på meg når jeg trenger jakke i løypa jeg går, og den er perfekt å ha på meg til, og fra trening. Den rosa jeg har tror jeg ikke lengre er i sortimentet, men den finnes i en brunfarge. Jeg bruker også jakken som heter Holfossen mye ute på tur, og det er en veldig god lettvekstjakke i utrolig god kvalitet. Dette er også en sånn jakke som man ikke kjenner at man har på seg, og den kan brettes inn i den ene lommen. Veldig god i vind, og regn. Som alltid, så gjelder det å være raskt ute når det kommer til store størrelser hos Stormberg 🙂
Vistdal
Holfossen
Til mandag blir det en ny ” Gi Bort ” på bloggen – gled dere en hel haug!! To lesere skal få hver sin gave, og hovedgaven har en verdi på 3300 kr!! Nyt onsdagen!!
Det er rart hvor mye man kan grue seg til, og hvordan man på forhånd vet hvordan alt kommer til å bli. Man vet at alt kommer til å bli en katastrofe, og man skjønner ikke hvorfor man ønsker å sette seg i en slik situasjon….Vi mennesker er vanedyr, og vi vil jo aller helst være der vi føler oss trygge. Det å gå utenfor komfortsonen vår er veldig skummelt, og for min del, så møtte jeg frykten med alle disse fantastiske unnskyldningene som jeg hadde en laaang liste av…dere som leser bloggen min vet at jeg har hatt sort belte i unnskyldninger. Jeg skriver hadde, for jeg har blitt veldig flink til å seire over alle disse tåpelige unnskyldningene, og det er en stor seier i seg selv. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen : jeg blir nesten litt flau når jeg tenker på hvor mange unnskyldninger jeg har brukt både overfor meg selv, og andre når det kommer til å gjøre en livsstilsendring. Jeg har aldri spurt, men jeg undrer jo veldig på om de rundt meg trodde på alle disse unnskyldningene? Under min endringsreise, så våger jeg nå å trø utenfor komfortsonen min, og jeg våger å møte mye av det som jeg frykter….absolutt ikke alt, men mye. Det er så utrolig deilig å kjenne på følelsen av å våge det man tidligere aldri hadde våget. Jeg blir så stolt av meg selv, og jeg blir så innmari glad! For noen av dere som leser bloggen i dag, så vil dere kanskje smile litt, og tenke : ” Er dette noe å være å frykte?” – men for meg, så har frykten vært veldig reell. Det som for mange er en helt normal ting å gjøre, det er for meg store skritt å ta.
Det er trygt, og godt å trene i treningsgruppen for overvektige. Egentlig så vil man bare være i gruppen hele tiden, men det er klart at målet med gruppen også er at vi skal bli så trygge på oss selv at vi etter hvert ønsker å gå over på ordinære treningstimer. Akkurat det er skummelt for mange, og det har vært skummelt også for meg å tenke på. Det å forestille seg selv trene sammen med normalvektige, den følelsen er skummel, og inntil i fjor, så tenkte jeg vel ikke tanken en gang. I fjor stod jeg nemlig overfor denne frykten om og skulle trene på en ordinær spinningtime. Jeg husker hodet var fullt av unnskyldninger igjen ….. alt jeg burde gjøre hjemme, alle tlf jeg burde ha tatt, alle mailene jeg burde ha skrevet, og visst jeg kjente VELDIG godt etter, så kunne det være at jeg hadde vondt ett eller annet sted… dessuten hadde jeg vært på trening dagen før, og det er vel ikke bra for meg å trene to dager på rad..jeg gjennomførte spinningtimen. Jeg hadde ikke den gode, trygge treningsgruppa rundt meg, eller instruktørene som jeg er vant til å ha. Det var nye, ukjente mennesker, og en helt ny instruktør….Jeg husker den fantastiske følelsen jeg hadde etter jeg hadde gjennomført timen. Jeg våget, jeg mestret, og det var ikke skummelt.
Jeg kjenner på stolthet når jeg i forrige uke på nytt våget å tråkke utenfor komfortsonen min, og delta på en ny, ordinær time. Et ubetydelig skritt for mange, ett stort skritt for meg! Sammen med to fra treningsgruppen, så meldte jeg meg på en styrketime på 45 minutter. Jeg visste det var en populær time, men når man er sammen med mennesker som man føler seg trygg sammen med, så våger man mer. Jeg var så stolt over og ikke kjenne på en eneste unnskyldning for ikke å delta på timen! Jeg var spent, litt nervøs, men mest glad for at jeg hadde klart å ta ett nytt, viktig skritt. Det at timen var full, at salen var full av mennesker jeg aldri hadde sett, det gikk helt fint, og jeg gjennomførte timen med glans! Ingen verken gadd, eller hadde bry til å tenke på andre enn selg selv, og det gjør at man klarer å yte det man skal. Svett, og sliten, så jublet jeg inni meg etter en vel gjennomført time. Det er så godt å kjenne på mestring, og det er så godt å kjenne at det ikke er det spor farlig å trø utenfor komfortsonen sin. Jeg tenker en ting av gangen. Man skal ikke trø alt på en gang, men ta en ting først, og bli trygg på det før man utfordrer seg selv på nytt.
Jeg vant en ny seier. Det å delta på en ordinær treningstime som overvektig, det er en terskel som er veldig høy. Derfor er treningsgruppen for overvektige så unik, men det er samtidig viktig at man også etter hvert våger å trø litt utenfor tryggheten, og komfortsonen. Det er viktig å trosse sperrene, og det er viktig å bryte grenser. For meg personlig, så brøt jeg en stor grense når jeg deltok på denne ordinære styrketimen. Det jeg ikke trodde jeg ville klare, det var bare noe jeg trodde i mitt hode… jeg hadde ingen problemer med å følge timen i det hele tatt, og det å få en slik bekreftelse betyr så uendelig mye. Jeg tror det er så uhyre viktig at vi deltar istedenfor å begrense oss selv, og jeg tror det er viktig å vise alle andre at vi også kan 🙂 Jeg tror mange ser på oss fordi de er stolte sammen med oss, og ikke bare fordi vi er tjukke. Alle tankene jeg hadde på forhånd stemte nok ikke helt, og det er godt å innse at man i mange tilfeller innbiller seg ting som ikke er tilfelle. Man tror, men man vet egentlig ikke, og det er godt å vite før man lager sine egne historier, for slike historier som dette bør jo helst være sanne 🙂
Mange som leser bloggen har nok veldig lyst til å starte å trene. Mange i mitt området har nok tenkt mye på å bli med i treningsgruppen vår, men så var det dette med å våge. Dette med å trø utenfor komfortsonen. Tankene man har i hodet sitt om hvordan det vil bli, de stemmer sjeldent. Vi må våge istedenfor å begrense oss selv. Om vi ikke selv tar tak, så er det ingen andre som gjør det for oss. Ingenting faller ned i fanget på oss – det er vi som må gå skrittene, det er vi som må våge. Det er skummelt å bryte grenser. Det er skummelt å gjøre noe nytt, men tenk hvilken gevinst du vil få tilbake! Treningsgruppen vår for overvektige er kanskje det første steget du bør ta. Et sted må man begynne for å endre situasjonen man er i. Min endring startet med mental jobbing, og trening, og for meg har det betydd starten på reisen som jeg så lenge har ønsket å lykkes med.
Glad, og fornøyd, så vet jeg at en slik ordinær styrketime ikke blir min siste. En grense er brutt, og den gode opplevelsen jeg hadde har resultert i at jeg er på plass, og faktisk gleder meg til neste time som er til fredag. I kveld skal jeg trene puls intervall med gruppen for overvektige. En utrolig god time med både puls, og styrke. Vi svetter, og vi sliter. Vi smiler, og ler innimellom all svetten, og slitet. Vi spøker med egen kropp, og vekt, og i ei sånn gruppe, så er det helt ålreit 🙂 Treningstimene gir meg masse. De er varierte, de er utfordrende, de gjør meg dønn sliten, og de gir meg den beste følelsen når timene er over. Da er så jeg innmari stolt av meg selv, og vet at minuttene i ” helvete ” gjør så godt for kropp, og sjel.
