I går kom jeg over en artikkel på nettet. Artikkelen var ikke ny, men den gjorde meg både tankefull, og frustrert. Mange følelser på en gang slik jeg alltid har når jeg leser om slankeoperasjoner. Nå er det så mange nordmenn som er slankeopererte, så man bør nå sitte på mye kunnskap om tiden etter inngrepet. Likevel lyser det stadig mot oss at overvektige ikke får den nødvendige psykiske hjelpen som man trenger før man faktisk legger seg under kniven , og lar seg operere. Lukker staten ørene når slankeopererte forteller om store psykiske problemer i ettertid? Når overvektsproblemet sitter i hodet, hvordan kan staten da tro at de mentale utfordringene er borte straks man har kuttet litt i tarm, og magesekk ? Visst det er en arm du har vondt i, og legen operere i beinet, så vil du liksom fortsatt ha vondt i armen etterpå? Så enkelt er det med en slankeoperasjon også. Problemet i hodet vil sitte der uansett hvor mye tarmer, og magesekk du tar bort.
I de fleste helseregioner er ikke psykologer involvert når slankeoperasjoner skal vurderes. Da jeg vurderte slankeoperasjon, så var det et team inne i bildet hvor der også var psykolog, men hvordan disse jobbet, det lurer jeg fortsatt på. Det var ingen som hadde samtale med meg, ingen vurderte meg. På kursets siste dag hvor man skulle ha samtale med legen som skulle avgjøre om man fikk operasjon eller ikke, så var legen opptatt av hvorfor jeg ikke hadde gått ned noe særlig i løpet av kurset. Jeg hadde vel ikke noe fornuftig svar, for jeg ville jo ikke si at jeg ikke så nødvendigheten fordi jeg skulle opereres, men det var det som var sannheten for meg, og en rekke andre. Før jeg rakk å svare, så kunne legen konkludere med at han egentlig ikke brydde seg, for det var ikke han som skulle opereres. Jeg fikk klarsignal til operasjon sammen med alle de andre på gruppen min, og stort sett alle andre også som vandret korridorene på overvektsklinikken. Vi fikk kanskje en liste med spørsmål som også gikk på det psykiske, men hvem sjekket fasiten? Ingen kunne si om jeg sa sannheten, eller lurte de trill rundt. Hva gjør man for å vurdere de overvektiges mentale helse før de legges under kniven, og hva gjøres for å hjelpe overvektige med den mentale biten når operasjonen er over? Her er nok svarte at det gjøres lite, eller ingenting. Over 3000 nordmenn ble slankeoperert i fjor. De fleste overvektige går med masse negative tanker, og visst man ikke tar tak i negative tankene og problemene før man legger seg under kniven, blir de ikke automatisk borte. Det betyr at det å gå opp i vekt igjen også vil bli lettere når den mentale hjelpen ikke er der.
Det rettes altfor lite fokus på den psykiske helsen til overvektige, og hadde man bare startet med den mentale biten, så hadde så mange flere blitt hjulpet, og tallet på slankeoperasjoner hadde garantert gått drastisk ned. Hva er problemet til de som styrer helse Norge? Hvorfor kan man ikke sette inn kruttet der det trengs mest? De fleste er vel der i dag at man er enig i at overvekten sitter i hodet. Hvorfor tukler man da med friske organer istedenfor å gå til roten av problemet? Mellom 20 og 30 prosent av dem som opereres for overvekt legger på seg igjen etterpå, og får store bivirkninger. Jeg tror tallene er enda høyere. Jeg vil tro at tallet for de som sliter veldig psykisk etter en operasjon er langt høyere. Metodene som trengs på det mentale planet, den kunnskapen sitter ikke kirurger på. Derfor er det veldig rart at ikke psykologer er mer involvert som en uhyre viktig hjelp i kampen mot overvekt, og ikke minst for de som har tatt en slankeoperasjon. I artikkelen jeg nylig leste, det var en artikkel som ble skrevet i juni i fjor, og der kunne jeg med glede lese at de som jobber med overvekt i helse Nord ønsket å knytte til seg flere psykologer i teamet sitt. Det håpet de var på plass i år, eller til neste år. Ting tar tid sier jeg, men det er jo en positiv ting, i alle fall om tanker, og ønsker blir til handling.. Likevel skulle helsemyndighetene ha både tenkt, og handlet på dette feltet for lenge siden.
Jeg tror det er uhyre viktig at de som i dag har planer om slankeoperasjon, at de har såpass mye selvinnsikt, og vilje at de selv tar kontakt med psykolog i forkant. Å ha det mentale på plass før inngrepet, det tror jeg er helt avgjørende for ett vellykket resultat. Staten er der ikke for deg, og man må være bevisst på at hodet, det har akkurat de samme tankene etter inngrepet som før. Det mentale bildet endrer seg ikke i takt med kiloene som forsvinner, og gleden over å miste kiloer kan fort bli borte når man fortsatt må slite med alle de negative tankene. Når man også vet at barn ned i 14 års alderen bli slankeopererte, så er det ekstra viktig at det settes fokus på det mentale. Internasjonal forskning viser at fedmekirurgi for unge fører til vektreduksjon (i hvert fall i et to-tre års perspektiv), lavere dødelighet og bedre livskvalitet. Samtidig vet man lite om de psykiske og fysiske langtidseffektene. Blant annet viste en stor svensk studie forhøyet risiko for selvmordsforsøk. Det er en skremmende utvikling at man slankeopererer barn. Hadde man tatt tak i det som foregår i hodet til disse barna, så hadde de kanskje ikke måtte gå igjennom en operasjon. Jobben hos overvektige barn må også starte i hodet som den må blant alle oss overvektige. En slankeoperasjon kan fort bli en kortvarig løsning om man ikke tar tak i årsakene til at man er overvektig.
Holder målene du satte deg før nyttår? Var målene du satte deg såpass realistiske at du føler at du mestrer de, eller var målene såpass høye at du måtte gi opp nesten før du hadde startet? Januar er jo den måneden i året hvor vi alltid starter det nye livet, og målene vi setter oss skal holde hele året. Det er nå ukebladene sikkert selger mest, for hele Norge skal slankes i januar. Det er i januar alle diettene blir servert, diettene som skal gi oss den slanke kroppen, og det gode livet. Vi lærer aldri. Vi går på limpinnen hver eneste gang, og det holder nesten aldri. Vi begynner på suppedietter. En uke på suppe, en uke med vanlig mat, og så er det på an med suppe igjen. Hvor lenge orker man å spise den samme suppa selv om det ” kun ” er annenhver uke, og hvorfor i all verden går man på en slik diett når man vet at man kan oppnå mer varige resultater ved å tenke på for eksempel mengder, og hva man spiser. Er det ikke mye bedre at man lever som vanlig, men tenker litt på hva som kommer inn, og hva man gjør i løpet av en dag for å forbrenne? Noen har startet med shaker, og proteinbarer som måltidene man skal ha i løpet av en dag. Eller forresten, man kan spise middag hver dag, men så skal man shake resten av dagen. Tror man virkelig dette vil holde? Man kan jo ikke leve på shaker resten av livet? Hvorfor tenker vi ikke at vi etter hvert skal leve et vanlig liv med vanlig mat? Joda, man får sikkert en kickstart. Man går jo selvfølgelig ned i vekt om man nesten ikke spiser. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne det, men hva er vitsen når man ikke klarer å oppnå det samme når man begynner det vanlige livet igjen med den vanlige maten? Det er jo da vekta går oppover…igjen…Hva er annerledes denne gangen enn alle gangene før? Man lever en gang, og mat er en del av livet. Man skal leve ett godt liv, og man kan spise godt, og leve godt uten at man må putte i seg kilovis med kalorier hver dag. Tenk hvor mye penger man kaster ut på pulver, supper, og proteinbarer. Hvorfor ikke heller investere de samme pengene hos en coach, eller en teraput som kan hjelpe deg med å rydde i tankene dine? Som kan få deg til å akseptere, og få deg til å se alle feilene man gjør, og hvilke valg man bør ta. Eller bruk en sum penger på en PT som kan hjelpe deg godt i gang med treningen, og gi deg en god start som vil vise at det er mulig å oppnå mye uten å sulte deg.
Det er mye man kan gjøre for å forbrenne kalorier, og mange lurer på hva som er den beste treningen. I treningsgruppen for overvektige, så trener vi tabata en time i uken, og vi trener puls intervall en time i uken. Tabata er intervalltrening, og jeg ble innmari glad da jeg forleden dag kunne lese at en undersøkelse fra University of Wisconsin-La Crosse viste at den type trening vi driver med hver mandag, at det er en type trening som gjør at man kan forbrenne opp til dobbelt så mange kalorier som ved løping. Testpersonene hadde sirkeltreningøvelser i 20 minutter med egen kroppsvekt. Testpersonene skulle blant annet gjøre øvelser som burpees, armhevinger, utfall og knebøy i 20 sekunder av gangen. Deretter skulle de ta ti sekunders pause. Hver øvelse ble gjort i intervaller på fire til fem minutter, før testpersonene måtte gå videre til en ny øvelse. Det er akkurat slik vi trener hver eneste mandag, og jeg liker tabata treningen veldig godt. Etter 20 minutters beinhard trening viste det seg at deltakerne gjennomsnittlig hadde forbrent cirka 15 kilokalorier i minuttet. Det er nesten dobbelt så mange kalorier som du forbrenner når du løper. Forskerne bak undersøkelsen mener det særlig er den harde innsatsen som er avgjørende når du vil kvitte deg med ekstra kalorier. De som forbrant mest, var de som hadde størst innsats, og var mest utmattet. Ingen tvil om at det å gi alt lønner seg 🙂 Bli med på en tabatatime da vel. En variert, tung, men veldig god treningstime.
Badevekt, det tror jeg nesten aldri vi har hatt, og jeg tror nesten ikke jeg har vært på vekten siden jeg var gravid. Vel, det er ikke helt riktig. Jeg har veid meg noen ganger etter det sånn at jeg har hele tiden hatt en liten peiling på hva jeg har veid. Jeg husker jeg veide meg året før jeg begynte på kurs på sykehuset i forbindelse med planene om slankeoperasjon. Jeg husker jeg fikk sjokk, og jeg husker jeg gråt lenge etterpå. Det verste var vel kanskje at jeg hadde vært større enn jeg var da, så jeg tenkte masse på hvor vekta faktisk hadde vært. Året etter, på kurset på sykehuset var jeg 10 kg lettere, men likevel altfor tung. Likevel har ikke vekten hatt en plass her hjemme. Jeg ville ikke veie meg hver mandag, eller stadig oppleve at vekta geipet til meg mer enn den jublet sammen med meg. Jeg hadde liksom nok nedturer, og negative tanker om jeg ikke skulle stadig se tallene på vekta. Jeg har vurdert å anskaffe meg vekt, men så holder jeg meg til målbåndet, og jeg kjenner det på klærne. Man kjenner kroppen sin såpass godt at man merker fort hvilken vei det går. Det gjøres undersøkelser på det meste, også hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager 🙂 Det er visst ikke uvesentlig hvilken dag du veier deg på. Alle kjenner igjen den skuffende følelsen av å ha spist sunt og gitt full gass på trening gjennom en lang periode, uten at det gir utslag på badevekten. Kanskje er det fordi du veier deg på feil dag? Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Om du har vekt hjemme, og bruker den flittig, så kan jo dette være noe å tenke på :
1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke ? så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning. Sjekker du vekten for ofte, risikerer du å se et tall på skjermen som ikke stemmer.
2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo ? om dagen! Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke ? om morgenen, etter at du har vært på do ? for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så onsdag er dagen for å veie seg altså 🙂
3. Spar deg selv for skuffelser, og legg inn en buffer rundt idealvekten din. Da gjør du livet lettere for deg selv.
4. Noter tallet på badevekten, men ikke legg så mye mer i det. Kjenn heller etter hvordan klærne sitter og om du i det hele tatt føler deg vel med kroppen din. Er du fornøyd, kan det vise seg at drømmetallet i virkeligheten ligger et helt annet sted enn du først trodde.
Jeg for min del kommer nok til å fortsette å holde meg til målebåndet. Vi to er blitt gode venner selv når målebåndet roper varsku. Dessuten som jeg skrev tidligere, så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg merker på kroppen når den endrer seg, og med et skap fullt av klær, så merker man fort når klærne skulle begynne å småkrangle. Jeg merker også veldig godt at kroppen kjennes så mye bedre de dagene jeg har trent godt, og hatt god aktivitet. Etter ei treningsøkt, så kan jeg jo føle meg en haug av kilo lettere, og de dagene jeg ikke har fått trent som jeg bør, så kan flodhestfølelsen komme. Vi er rare vi mennesker, og hodet spiller puss med oss stadig vekk. Jeg tror det å investere pengene man bruker til all hersens dietter på timer hos coach, eller teraput, det er den aller beste investeringen man kan gjøre i seg selv, og for seg selv. God søndag!
Blir du dårlig om du en dag skulle se et bilde av en kvinnekropp med en bar mage, og med litt ekstra magefett? Man ser sikkert daglig bilder av ” normalvektige ” kvinner som viser både mage, og en del andre ting, og få reagerer med avsky når man ser det. En stor kvinnekropp derimot, det er det visst mange som ikke tåler å se. Noen tåler visst ikke å se en bar mage så lenge denne magen har litt ekstra magefett. Da blir mange kvalme, og skriker så det høres til den andre siden av jorden. En stor kropp, eller en bar mage med magefett, det betyr med en gang at man fremmer usunne verdier, og sier at det er helt ok å være overvektig. Ærligtalt!
Jeg følger en del flotte, store kvinner på Instagram. Mange av de er mange størrelser for store, og du verden så flotte de er! Jeg blir så utrolig glad når jeg ser hvordan de stolt viser hvor flotte store kvinner er! De fleste av dem viser mote i store størrelser, men noen viser også undertøy, og det med en del ekstra kilo både her, og der. Det er så utrolig flott å se hvor stolte de er, hvordan de stråler, og hvordan de gir fingeren til alle som antagelig hadde gitt uttrykk for at de hadde kastet opp når de så disse bildene. På Facebook er det og sider jeg følger hvor det legges ut bilder av flotte, store modeller, og jeg skal love deg at det hagler mange hatord om modellene har for mye magefett! Hvorfor er man medlem av en slik side om man ikke tåler å se en stor kropp med bar hud? Hva er i veien med enkelte? Bildene legges ut fordi disse kvinnene er glad i kroppen sin, og jeg sier tommel opp! Hvilket flott forbilde er det ikke å være glad i den kroppen man har? Man fremmer ikke usunne verdier fordi man er stolt over hvem man er! Jeg er jo ikke der at jeg stolt viser kroppen, så jeg skal ikke rope for høyt, men jeg synes det er flott at man kan legge ut bilder av den man er, og vise verden at man er stolt. Det å fortelle at man ikke skal ha det store fokuset på kroppens utseende, men heller på hva kroppen kan gjøre for deg. Jeg håper jeg også kommer dit en dag. Ikke at jeg har behov for å vise bar hud hehe, men håper jeg kan kjenne på at jeg er en stolt, stor kvinne, og jeg er sannelig på vei.
Hva er det med enkelte mennesker som tror de kan si, og gjøre akkurat det de vil? Hvorfor er det helt ålreit å tråkke ned overvektige? Hvorfor er det sånn i samfunnet at overvektige er den gruppen mennesker som bare må tåle å være skyteskiven alle kan skyte fritt på? Selv har jeg aldri opplevd så stygge kommentarer som mange andre overvektige, men det gjør vondt langt inn i hjerteroten når man hører hva slags kommentarer en del får slengt etter seg bare fordi de bærer ekstra vekt. Jeg vet selv hvordan det er å få blikk, og kommentarer, men jeg har aldri fått høre så fæle kommentarer som mange andre. Ingen har kalt meg verken ekkel, eller sagt at de blir kvalme av å se den feite kroppen min…men dessverre, så er det så utrolig mange overvektige som får høre sånne ting hver dag. De fleste av oss tar ikke igjen, man tar det til oss, og så kverner kommentarene rundt, og rundt i hodet, og så er det på an igjen med alle de negative tankene om hvor stygg man er, hvor feit man er, og man kjenner på den vonde følelsen av å være mislykket. Hvorfor skal min vekt bry andre? Hvorfor skal vi overvektige dømmes ut i fra antall kilo vi bærer? Sier mine kilo noe om hvem jeg er? Etter at jeg begynte å blogge, så får jeg mye meldinger fra dere som leser bloggen, og det er endel som gjør vondt å lese. Det er vondt å lese hva mange opplever, og det er vondt å innse hva slags holdninger som finnes der ute. En leser som glad, og fornøyd skulle til byen for å kjøpe seg en soft is fordi hun hadde vært så flink, og gått ned en del kilo. Soft isen var hennes premie for en veldig god innsats. Isen ble plutselig ikke så god når ett par damer bak henne konstaterer at det ikke er rart at hun er så tjukk når hun sitter der på ræva, og spiser is! Eller når en leser fornøyd har kjøpt seg ny badedrakt, og i det hun skal uti vannet, så er der en forholdsvis voksen mann som ber henne kle på seg fordi han ikke orker å se den feite kroppen hennes! Slike kommentarer svir, og det verste av alt er at samfunnet godtar at vi overvektige får slengt sånne kommentarer etter oss. Når man tenker på hva slike kommentarer gjør med oss voksne, så kan man jo bare tenke hva sånne kommentarer gjør med de helt unge som også får høre slike ting. Det er utrolig skremmende!
Jeg kjenner at jeg blir så utrolig sint når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store! Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, og hvem har rett til å si at vi er stygge, mislykkede mennesker? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker på stranden, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange fortsatt på disse mytene? Klart det er mange overvektige som spiser for mye, trimmer for lite, og sitter mye på sofaen, men det er det jaggu med mange normalvektige også som gjør! Har man noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn til at enkelte overvektige isolerer seg med mat, og tv? Hva tror dere at det gjør med et menneske som gjennom livet hele tiden er blitt kalt både tjukk, og feit? Hvordan tror dere at det føles og hele tiden føle seg stygg? Kanskje er det blikk, kommentarer og mobbing som gjør at enkelte isolerer seg, og bruker mat som trøst? Jeg sier ikke at det er noen unnskyldning for at man er overvektig, for vårt liv, er vårt ansvar, men mye har en årsak, også overvekt. Samfunnets holdning til overvektige er utrolig stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Også i arbeidslivet må holdningene til overvektige endres. Det å søke jobb som overvektig er en stor utfordring fordi mange arbeidsgivere ser på overvektige som late, og at man dermed ikke kan klare å yte det man skal. Kanskje på tide å legge også denne myten død? Jeg blir så iltrende sint når mennesker ser ned på andre for hvordan man ser ut. Kanskje alle skulle ta en titt på seg selv i speilet, og se om man har noen grunn til å prate andre folk ned? Hvorfor er en normalvektig finere enn meg? Hvorfor skal ikke jeg få føle meg fin fordi om jeg har en del kg for mye? Hvem har rett til å si at jeg er stygg, eller uttale at man blir kvalm når man ser overvektige mennesker? Hva gjør alle andre til så mye bedre mennesker enn de som er overvektige? Å være overvektige er ikke ensbetydende med verken dårlig helse, mindreverdig eller latsabb. Jeg er sikker på at min kondisjon, og helse kan være langt bedre enn hos en normalvektig. Når vi overvektige kler kiloene inne, og helst vil skjule det som skjules kan, så er en del raskt ute med å fortelle at vi er fine akkurat som vi er, men straks en del overvektige kler av seg, så hagler kommentarene, og da skal vi sannelig kle på oss.
Tommelen opp for alle store, flotte kvinner som stolt viser seg i både sommerkjoler, treningsklær, shorts, og badedrakt! Tommelen opp for alle som har lært og ikke bry seg om hva drittsekker måtte si om kroppen deres, og tommelen opp for alle som vet at skjønnhet kommer i alle størrelser. Gå i det du vil, og vær stolt av den du er! Det er flott med både valker, mage, rompe, og grevinneheng!! Har noen problemer med å se en frodig kropp med flotte former, så kan de snu seg bort, de kan mene det de vil, men hold kjeften lukket, og innse at der sikkert er veldig mange som ikke synes at de heller den flotteste blomsten på blomsterenga!
Om du er på Instragram, så hadde jeg blitt veldig glad om du vil følge meg der. Du finner meg på : heidirosander
De aller fleste gavene fra bloggens adventskalender er sendt, hentet, og levert, men der er en gave igjen. Vinneren har ikke svart på eposten jeg sendte, og det er eneste måte jeg kan kontakte vedkommende på siden vinneren har ett veldig vanlig navn. Jorunn Olsen ble den heldige vinner av en overdel fra Dia Dia, så om du heter Jorunn Olsen, så sjekk mailen din. Om jeg ikke har hørt fra deg innen slutten av måneden, så må jeg nesten legge den ut på nytt som en giveaway her på bloggen.
Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 47 år, og ennå er ikke drømmen gått i oppfyllelse. Akkurat den drømmen tror jeg ikke på lengre. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv, vi jobbe med hodet, og sette det mentale først. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?
For noen dager tilbake, så kunne man lese at Botox nå skal testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med ulike helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox 3.hver måned som et ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.
Det er barn som nå skal prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn nå skal få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der vil foreligge i nær fremtid. Nå er det barn mellom 12 – 15 år som skal prøve botox. Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox’en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.
Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som får være med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før, men det er en lang vei å gå. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox’en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn! Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet. I Trondheim skal man i tillegg til å gi botox også gi barna livsstilsbehandling uten at de sier så mye om hva den består av, men jeg håper inderlig at man jobber med å finne ut hvorfor barna spiser seg til overvekt. Ei sprøyte alene vil ikke være løsningen tror jeg.
Alle ønsker vi en vei ut av overvekten. Ett godt eksempel på det er vel hvordan vi desperate kaster oss over alle dietter, og all slankeinformasjon som skriker mot oss i disse dager. Vi er desperate på og endelig finne en vei ut av overvekten. Vi vet at veien ut av overvekten kun kan finnes med beinhard jobbing både fysisk, og psykisk. Vi vet egentlig at jobben kun kan gjøres av oss selv alene, og at hårete mål, og syke dietter ikke er veien å gå, men likevel velger vi feil vei. Vi lærer aldri. Vi går i den samme fella gang etter gang. Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg, men jeg tror ikke jeg hadde satt botox om det ” kun ” kunne hjelpe meg med metthetsfølelsen. Jeg kjenner sjeldent på sult – mett, og det vanlige, daglige kostholdet er egentlig ikke mitt store problem. Problemet mitt er suget for å få noe usunt i munnen, det søte, og det salte, alt som skriker kalorier. Jeg hadde vært evig lykkelig om lysten på dette forsvant, det hadde hjulpet meg en hel masse.
Mental jobbing er bud nummer 1 for å gjøre noe med overvekten vår. Istedenfor å kaste bort en haug av penger på pulver, diverse shaker, proteinbarer, supper og dyre slankeopplegg, så ville jeg ha brukt pengene på å gå i samtale med dyktige fagfolk som kan hjelpe deg med hodet. Det hjelper ingenting på sikt om du shaker i noen måneder, eller om du lever på supper i noen måneder. Du kan oppleve at du går ned i vekt i denne perioden, men hodet ditt er på akkurat samme plassen. Jeg blir så provosert når jeg ser det annonseres, og reklameres for diverse opplegg som skal gi deg den slanke kroppen du så høyt ønsker deg. Det koster tusenvis av kroner, du går nok ned mange kilo, men tenker ikke på tiden etterpå. Du har ikke jobbet med hodet, så det er på samme plassen med akkurat de samme tankene. Du tenker ikke på at du etter denne dietten/opplegget skal tilbake til det vanlige livet. Du skal begynne å spise som vanlig igjen, og jeg er sikker på at det er mange flere som opplever å gå opp i vekt enn de som opplever at de klarer å holde vekten når opplegget er gjennomført. Bruk heller pengene på å rydde i hodet ditt. Finn svarene, finn ut hvorfor ting er som de er, finn ut hva som er din vei mot ett lykkeligere deg. Der er mange fagfolk der ute som kan hjelpe deg. Jeg brukte kogentiv terapi, og jeg har brukt coach – det er det beste investeringen jeg noen gang har gjort! Ikke kav etter den slanke kroppen, men fokuser på at du skal få det så godt som du ønsker med en kropp som spiller på lag med deg. Hun på 60 kg er antagelig ikke noe mer lykkelig enn det du er. Lykke måles ikke i størrelsen på kroppen din – å føle kjærlighet til seg selv, det vil også gi enn mer lykkelig kropp <3
Så er det årets første dag, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Det er en dag for å se litt tilbake, for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2016 hadde med seg, men mest av alt er det dagen for å se fremover. Ett nytt år banker på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Man kan mange ganger ha lyst til å legge skylden på de dårlige valgene på alle andre, men det er ingen andre å skylde på enn oss selv. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg. Det er kun vi som kan ta grep, og gjøre noe.
Ett nytt år er her, og jeg er spent på det nye året. Jeg tror 2017 blir ett mye bedre år enn 2016 – 2017 skal bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ble midnatt i går, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Nyttårsforsettene er de vanlige de: vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før 2017 har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting….
Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å brette opp armene, og starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, men jeg vet at det er mulig å nå de. Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene, det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes i det man setter seg av mål.
Jeg skal ned i vekt i det nye året, men jeg har ingen tall på hvor mye. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der 🙂 Jeg setter meg ikke mål om verken 20, eller 30 kg i det nye året, men at jeg fortsatt skal nedover, det skal jeg. Det er så godt og ikke gå rundt med alle disse tallene i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder…. alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter. I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, og kanskje bli enda flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2017 er målet å kjenne på følelsen av å være bra nok 🙂
I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2017 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, så må målet være at jeg aksepterer at de er en del av meg.
Tusen takk for 2016 til alle dere som har fulgt bloggen min. 2017 blir ett spennende bloggår, og jeg vil fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsatte å dele mine tanker, og følelser, jeg vil fortsette å sette ett viktig fokus. Jeg vil ta dere med på trening, og turer, dere vil bli med på oppturer, og nedturer…jeg håper bloggen kan være en inspirasjon, og en motivasjon, og jeg håper at du sitter igjen med en god følelse etter å ha lest blogginnleggene mine, at de gir deg noe. Det vil bli blogginnlegg om klær, velvære, og om de små tingene i livet. Må 2017 bli ditt år – et år hvor du blir sjef i eget liv. Ikke sett deg store, urealistiske mål når 2017 nå har banket på døren din – sett deg mål du kan nå, og mål hvor du opplever følelsen av å mestre! Takk for 2016 – velkommen 2017 !!
Om noen tror at jeg har glemt å trekke vinnere på moppesettet fra Norwex, og smykket fra Snefrids Hus, så har jeg selvsagt ikke det 🙂 Trekningen ble foretatt i går, og to heldige vinnere er trukket ut. Moppesettet fra Norwex er et moppesett som jeg synes er helt fantastisk! Beste moppen jeg har hatt! Moppesettet består av moppestang, tre ulike moppefiller samt en gummibørste til å ta av støv og skitt fra moppefillene. Verdien er på hele 1599 kr!
Den heldige vinneren av moppesettet ble : KIRSTI LANGFELDT SKAUGE!!! Gratulerer så masse, Kirsti! Dette moppesettet vil du bli veldig fornøyd med!! Smykket fra Snefrids Hus ble vunnet av : NINA!! Gratulerer så masse, Nina!! DU har ikke oppgitt noe etternavn, men en mailadresse, så jeg sender deg en mail i løpet av dagen, så sjekk innboksen din 🙂
I dag vil jeg dele et innlegg med dere som jeg synes er veldig bra, og som kan bety mye for mange av dere som følger bloggen min. I dag er det Linn Spets som skal få dele sine tanker på bloggen min. Dette handler om ting som er høyst aktuelle i disse dager hvor alle skal legge om livet sitt, og gjøre de store endringene. Det er nå vi skal leve på minimalt med kalorier, det er nå vi skal trene så vi ser mannen med jåen, det er nå vi skal sette oss disse altfor høye målene, for nå skal vi bli slanke innen rimelig kort tid! Kjenner du deg igjen? Det er jeg sikker på at du gjør. Hvor mange ganger har du satt deg de sammen målene? De målene som er så urealistiske at du fort kjenner på følelsen av å være mislykket? Vi har vært der både du, og jeg, og vi har vært der mange ganger! Derfor har jeg lyst til å la Linn Spets komme med sine tanker rundt livsstilsendring.
Linn Spets er utdannet fra Bjørknes Høyskole med en bachelor i ernæringsfysiologi (2014). Nå jobber hun med en master i samfunnsernæring på HiOA. Linn kan hjelpe deg med din livsstilsendring, og hjelpe deg som individ med å finne en løsning som fungerer for deg på alle plan. Linn kan snakke om alt innen livsstilsendring. Selv har hun spist seg frisk fra ME. Du kan lese mer om Linn her : https://vitaunivers.no/blogg-linn-spets/linn-spets/ Linn er en del av Vita Univers, og du kan lese mer om Vita Univers her : https://vitaunivers.no/#Hjem
Her er Linns tanker rundt endringer:
Å legge om kostholdet sitt er vanskelig. Og med å legge om mener jeg å endre et sett med usunne eller skadelige vaner til det bedre. Når vi bestemmer oss er det ofte veldig lett å gå ?all in? og skulle perfeksjonere kostholdet. Strenge regler, ingen utskeielser, ?fra nå av skal jeg gjøre alt riktig?! Det er veldig motiverende å starte slik, og jeg skal innrømme at dette er tanker jeg ofte har hatt om eget kosthold. Denne innsikten om at den eneste som kan endre livet ditt er deg selv, og at du kan gjøre alt du vil, er fantastisk!
Men denne måten å tenke på er kun lett i en periode, og bare et fåtall klarer å holde dette fokuset i alle mulige situasjoner. De som klarer dette skal som regel unngå matvarer fordi de reagerer på dem, og da er det veldig mye enklere å være ?avholds?. Om man først og fremst fokuserer på vektreduksjon så er det, av en eller annen grunn, mye vanskeligere. Istedenfor å dele inn matvarer i mat som gjør deg frisk og mat som gjør deg syk har man en tendens til å dele inn i mat som gjør deg slank og mat som får deg til å legge på deg. Når den eneste konsekvensen av en utskeielse er at man legger på seg litt så er det sjeldent alvorlig nok når man har et svakt øyeblikk og fristelsene står i kø. Man er ofte forsiktig med å kalle overvekt eller fedme for sykdom, men det er faktisk akkurat det det er. Å tenke frisk/syk istedenfor tynn/tykk kan både øke motivasjon og minne oss på å ta situasjonen på alvor. For det å kun se bra ut er faktisk ikke så viktig for oss som det vi av og til tror!
For å nå målene man har satt seg er det er veldig smart å planlegge endringene man ønsker å gjøre, og å tilpasse fremgangsmåten slik at de passer inn i ditt liv på dine premisser. Og der du bruker dine styrker som en fordel. Som for eksempel å fokusere på de sunne matvarene du liker og de fysiske aktivitetene du er god til. Dette er veldig smart, og veldig motiverende!
Det som kanskje ikke er like motiverende, men kanskje enda viktigere er å huske på hvilke matvarer du er svak for, hvilke feller du har en tendens til å gå i og hvilke negative vaner som har gjort at man ønsker å endre vaner i det hele tatt. Man må spole tilbake til de gangene det har gått galt, og gjøre seg opp tanker om hvorfor. For det handler ikke kun om å slutte å spise usunn mat eller å ha mest mulig viljestyrke. Det handler om å kjenne seg selv, på godt og vondt. Om å ikke lure seg selv. Det er derfor man ikke kun kan gi råd om hva man bør og ikke bør spise om en person ønsker å endre usunne eller skadelige vaner.
Fester og sammenkomster er vanskelige situasjoner for mange, og det er lett å gjøre et unntak om man er påvirket av andre mennesker (eller alkohol)
Å kartlegge hva som er dine største svakheter kan ende opp med å være din største styrke når det kommer til å endre livsstil. Å kun fokusere på styrkene, det du vet du klarer og alt det gode som kan skje kan faktisk være medvirkende til at du ender opp med jojo-slanking. All in i noen uker, dager eller timer og deretter all out fordi noe ikke gikk som det skulle. Kjenner til den ?all is lost? -Følelsen når man ga etter for noe man vet man ikke burde. Eksempler kan være sosiale sammenkomster, middag på restaurant, når man har sovet alt for lite, menstruasjon, lunsj som må raskes med fra butikken, kinoturer, når man får søtsug på kveldstid, når man er i en mentalt krevende situasjon som eksamensperiode eller når du bare skal tilbringe kvalitetstid med noen andre som du føler du må ta hensyn til. Og ja, når du synes synd på deg selv fordi du er syk. En klassiker om høsten.
Mange faller av vogna når de er stresset, slitne og syke. Om man allerede har laget en plan for hva man skal gjøre i en slik situasjon er man bedre forberedt når situasjonen oppstår.
Å få disse situasjonene litt på avstand og finne løsninger på dem før de oppstår er en god start. For å være midt oppi dem, og skulle ta en avgjørelse der og da er kjempevanskelig! Dette er situasjoner som kan preges av følelser (i tillegg til mye annet rart), og om man er en person som ofte styres av følelsene sine kan slike situasjoner være ekstra krevende. Ofte er man ikke helt sikker på hvilke situasjoner man har vanskeligheter med før man har gått på en skikkelig smell, men istedenfor å bryte seg selv ned kan man prøve å tenke på det som en viktig erfaring. På den måten kan man legge en god plan for hvordan man skal takle situasjonen neste gang.
Mange hater å planlegge i detalj, og det trenger du heller ikke. Finn heller løsninger på problemer, og lag deg noen generelle kjøreregler!
Hva er løsningen på disse situasjonene og hva bør man gjøre for å unngå dem? Den beste løsningen er den som er skreddersydd til dine behov og ønsker. Vi har alle forskjellige ting vi prioriterer, ting vi er sære på og ting vi brenner for. Av og til trenger man å endre tankesettet sitt, av og til passer det å erstatte matvarer, av og til trenger man å kommunisere bedre med de rundt seg slik at man får den støtten man trenger og fortjener. Om du ønsker veiledning med å lage en god plan for deg hjelper jeg mer enn gjerne til!
Ett godt innlegg fra Linn Spets. Kanskje fikk flere av oss noe å tenke på denne onsdagen i romjulen, sånn rett før vi skal bli syltynne alle mann 🙂
Husk : Den siste luken vi åpnet i kalenderen, luke 24, den bestemte jeg meg for å trekke på nyttårsaften, så du har fortsatt muligheten til å være med i trekningen frem til da. Gaven bak luke nr. 24 er produkter jeg ikke kan unnvære, og som jeg bare elsker. En gave som skiller seg helt ut fra alle andre gaver som er delt ut til nå i kalenderen, men du verden for en flott gave! Produktene letter i alle fall min hverdag veldig, og ikke minst, så er det fantastiske produkter! Bak luke nr. 24, så lå der en KOMPLETT MOPPEPAKKE GITT AV UAVHENGIG NORWEX KONSULENT TORHILD AAS!!! Verdien på den komplette moppepakken er hele 1599 kr !!!! Du som vinner mottar mopp, 3 ulike moppefiller samt en gummibørste som du kan fjerne rusk, og støv fra fillene med. Jeg har dette moppesystemet, og er så utrolig fornøyd!! Jeg har prøvd andre moppesystemer før, men for meg er dette det desidert beste! Moppen er en av Norwex sine mest etterspurte produkter. Du finner mer info om Norwex, og Torhild Aas her : https://www.facebook.com/Torhild-Aas-uavhengig-Norwex-konsulent-på-Sørlandet-365893576931418/?fref=ts Legg igjen en kommentar på bloggen, husk epostadressen din, og du er med i trekningen. Lille julaften vant Jorunn den fine toppen fra Dia Dia. Er du en Jorunn som følger bloggen min, så sjekk mailen din! Kanskje ligger der en mail fra meg der…
2.juledag, snart er juledagene over, og hverdagen er tilbake.Romjulen kommer med sine julebukker, og med sin dårlige samvittighet over julens utskeielser. Det er nå samvittigheten skal rive, og slite i oss en del dager, og vi skal kjenne på hvor mye vi angrer både på det ekstra stykket med juleribbe, de ekstra marsipanbitene, og de par porsjonene med riskrem man egentlig ikke trengte å spise. Det er nå vi skal kjenne på den dårlige samvittigheten over at julen gikk rett vest i år også, sånn matmessig tenker jeg da på. Du har spist for mye du også? Det ble for mye søtt, for mye riskrem, for mye juleribbe, og generellt alt for mye fy mat? Du kjenner det på kroppen du også? All julematen som har lagt seg på strategiske plasser rundt forbi på kroppen, og da på de plassene hvor hele verden kan se at det ligger? Kjenner du også at buksene er blitt trangere? At magen har blitt større? At ett par av valkene definitivt er større enn de var lille julaften? Og ikke minst, så ser du jo at haken er dobbelt av det den var før juleribba ble satt på bordet sammen med alt det andre du skulle prøve å spise mindre av i år enn i fjor? Jeg har fortsatt ikke badevekt hjemme, og det skal jeg være glad for nå – den hadde vist verdens lengste Gene Simmons tunge mot meg om jeg hadde gått på vekta etter denne julen…hvor mye tror du at du har lagt på deg etter julens utskeielser? De sier at man i gjennomsnitt legger på seg ca 2 kg i julen, men da er ikke jeg gjennomsnittet tenker i alle fall hodet mitt. Jeg må minst ha lagt på meg 5 kilo, om ikke nærmere 10 kg er mer riktig….eller er det rett, og slett det idiotiske hodet mitt som slettes ikke sier sannheten? Et hode som vil ha meg til å tro noe som jeg bare føler, men som ikke er sant?
Så mye rare tanker vi kan gå rundt med etter noen dager i ribbe, og godsaker! Jeg hadde nok trodd at jeg skulle takle julens utskeielser noe bedre enn jeg kanskje gjør. Jeg takler de jo forsåvidt bra, men jeg klarer ikke hele tiden å tenke på at jeg har spist med verdens beste samvittighet, for det har jeg nok ikke.Jeg ser at jeg fortsatt må jobbe en del med dette skrullete hodet mitt på noen områder. Jeg kan vel kanskje ikke helt akseptere en del av valgene jeg har gjort i julen, eller jeg vet at valgene er mine, og jeg står for valgene jeg har gjort, men mitt store problem er følelsen av å ha lagt på meg, det er ene, og alene den følelsen som hodet mitt sliter med. Klart jeg har lagt på meg. Jeg ville bli veldig overrasket om jeg ikke hadde det, men når det kommer til hvor mye, så aner jeg heldigvis ikke. Kanskje kunne det ha vært lurt å vite, men kanskje er det like lurt at jeg ikke vet. Resultatet kan slå begge veier, og jeg hadde neppe taklet begge veiene like bra. Jeg er egentlig helt fortrolig med det jeg har spist, og jeg har vært vel vitende om at det er sånn julen skal være. Man skal kose seg, og ikke tenke for mye på hva man spiser. Jeg er helt fortrolig med alt det der. Jeg vet også at det ikke har vært noe etegilde her hjemme, men det har vært mye sukker, noe fett, og en herlig blanding av alt mulig. Den herlige blandingen kunne jeg kanskje ha droppet. Det ga meg dårlige minner fra den tiden hvor jeg var på det største, og hadde magevondt, og var kvalm etter hver bidige helg fordi jeg hadde spist en salig blanding av det meste. Den tiden vil jeg ikke ha tilbake, og jeg er trygg på meg selv der at den tiden ikke kommer til å bli en del av livet mitt lengre.
Valg, og følelser. Jeg har egentlig ikke verdens dårligste samvittighet over det som er spist disse juledagene. Jeg er kommet dit at jeg kun kan klandre meg selv for alt av valg som tas, så der er alt greit, og det føles godt. Det jeg innser at jeg sliter med, og må jobbe med, det er følelsen av å ha lagt på seg. I mitt skrullete hode, så kan jeg liksom nesten se alle kiloene med julesnadder som har lagt seg på kroppen…jeg kan liksom se hvor alt har lagt seg…hvor idiotisk er ikke det? Jeg føler at jeg har lagt på meg en haug av kilo… jeg burde jo innse at det ikke er tilfelle, men hodet tror det likevel…og når hodet tror det, så kjennes det på kroppen. Da har magen økt, livvidden økt, og dobbelthaken er blitt dobbelt av det dobbelte. Her må det jobbes fremover. Jeg kan umulig ha gått opp 5-10 kg på disse få dagene….!!! Hvorfor vil hodet ha meg til å tro det, og hvorfor tillater jeg meg selv å tro det? Hvorfor må jeg føle meg som en ekstra stor flodhest på bakgrunn av noen juledager med god mat? Og hvorfor tillater jeg meg selv å føle meg som en flodhest? Disse følelsene trodde jeg at jeg hadde mer kontroll over enn jeg tydeligvis har, så her må det jobbes i det nye året. Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen: selv om jeg har kommet langt på det mentale planet, så vil det nok være en del krangel på noen områder med hodet også fremover. Hodet mitt har vært så full av negative tanker i så mange år, så da er det ikke gjort på noen måneder å endre dette til den ” perfekte” tankegangen…men jeg kjenner likevel at jeg er litt stolt. Stolt over at jeg ikke tenker som jeg gjorde før. Jeg har ikke vært i nærheten av å besøke kjelleren i julen, og det er en seier 🙂 Speilet står jeg sjeldent og speiler meg i uansett. Jeg spør aldri speilet om hvem som er den vakreste, fineste, tynneste, eller tjukkeste, men jeg er flink til å ønske meg selv en god morgen hver eneste morgen foran speilet på badet, og jeg er flink til å si at denne dagen skal bli en bra dag. Så vet jeg at jeg har fått masse viktige, og gode verktøy som jeg kan bruke å jobbe med fremover for å bli litt mer sjef i hodet på alle områder 🙂
Jeg skal ikke starte en eneste diett når det nye året nå snart banker på døren. Jeg vet at det jeg har gjort i 2016 er så bra at det bare er å fortsette på denne veien, med noen forandringer. Jeg skal foreta noen ekstra grep utover i 2017. Jeg skal bli flinkere på en del området som omhandler mat, og måltider. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Jeg vet at kosten nå må settes litt i rammer, der har jeg vært for slapp. Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter! Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet med disse superdiettene som egentlig ikke finnes! Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv! Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet. Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken er i kiloene du bærer! Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken finnes ikke i en slank kropp. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse!
Jeg gleder meg såååå mye til trening igjen, for det har det blitt lite av i julen. Mandag 2.januar så startet treningsgruppen for overvektige opp igjen etter en liten juleferie, og jeg gleder meg stort! Jeg håper mange som har tenkt at de har lyst til å starte sammen med oss, gjør nettopp det. Det bør kanskje være ett av dine mål for det nye året? Jeg skal minne deg på treningen i ett senere blogginnlegg, men ta kontakt om du er en av mange som vurdere å starte opp å trene sammen med andre overvektige! Det er tid for å skrelle poteter, og forberede ribbemiddag. Datteren min har jobbet i julen, så i dag blir det en liten julaften på ny med julemiddag, pakker og kos. Jeg gleder meg <3
Den siste luken vi åpnet, luke 24, den bestemte jeg meg for å trekke på nyttårsaften, så du har fortsatt muligheten til å være med i trekningen frem til da. Gaven bak luke nr. 24 er produkter jeg ikke kan unnvære, og som jeg bare elsker. En gave som skiller seg helt ut fra alle andre gaver som er delt ut til nå i kalenderen, men du verden for en flott gave! Produktene letter i alle fall min hverdag veldig, og ikke minst, så er det fantastiske produkter! Bak luke nr. 24, så lå der en KOMPLETT MOPPEPAKKE GITT AV UAVHENGIG NORWEX KONSULENT TORHILD AAS!!! Verdien på den komplette moppepakken er hele 1599 kr !!!! Du som vinner mottar mopp, 3 ulike moppefiller samt en gummibørste som du kan fjerne rusk, og støv fra fillene med. Jeg har dette moppesystemet, og er så utrolig fornøyd!! Jeg har prøvd andre moppesystemer før, men for meg er dette det desidert beste! Moppen er en av Norwex sine mest etterspurte produkter. Den har teleskopisk moppeskaft som kan justeres til høyden din, slik at den blir ergonomisk riktig. Den gir den også mulighet til å nå høyere steder.
Norwex kaller moppen for den lydløse støvsugeren. Tørrmoppen ( gul, tenk på sola) plukker opp all pels, støv og skitt av dine gulv. Som alle Norwex sine mikrofiber produkter, har moppen evnen til å fjerne 99% av bakterier fra en overflate når du følger de riktige bruk- og vedlikeholds rådene. Bruk gummibørsten til å fjerne rusk og støv fra moppen, rett ned i søppelbøtten.
Med moppesystemet fra Norwex, bidrar du til mindre avfall fra for eksempel engangsmopper.
Fuktmoppen (blå, tenk på vann) rengjør gulvflater med bare vann og etterlater ingen produktrester. Du kan enten bruke den fuktig, eller spraye gulvet med sprayflaske. Når du er ferdig med å vaske, skyller du bare moppene og henger de til tørk. BackLock begynner nå jobben inni moppen. (selvrensende egenskap mot mugg, sopp og bakteriell lukt).
Skrubbemoppen brukes på klinker og fliser.
Moppene vaskes i vaskemaskinen på 60 grader ved behov. Vaskes med vaskepulver, men IKKE skyllemiddel. Produktene til Norwex kan i tørketrommelen!
Dette fantastiske moppesystemet fra uavhengig Norwex konsulent, Torhild Aas kan du vinne! Dette vil lette rengjøringen din en hel masse!! Det er så enkelt, og greit. Det tar mindre tid, og huset blir gullende rent! Ønsker du denne moppepakken fra Norwex konsulent, Torhild Aas? Kunne du trenge å lette rengjøringen hjemme? Legg igjen en kommentar, og du er med i den aller siste trekningen på årets julekalender. Trekningen av moppepakken blir altså foretatt på nyttårsaften slik at mange får anledning til å være med i trekningen 🙂
Skulle du være interessert i mer informasjon om Norwex, eller kanskje ha en demonstrasjon av produktene hjemme, så kan du kontakte Torhild.
Alle som har en demonstrasjon hjemme hos seg selv i januar eller februar blir med i trekningen om en komplett supermoppepakke. Dette kommer i tillegg til vanlige vertinnegaver 🙂 Trekning 1. mars. Send melding via Facebook siden hennes eller til mobil 91599439.
eller bestill varer direkte på; www.torhiaas.norwex.no , da kan du få varene levert direkte hjem til deg 🙂
Siste luke i dagenes kalender inneholdt også ett spesielt, og flott smykke gitt av Snefrids Hus. Dette smykket kan bli ditt om du kommenterer på bloggen at du også kunne tenke deg å være med i trekningen av smykket. Snefrid Linge som driver Snefrids Hus er ei fantastiske dame som jeg har vært så heldig å kjenne i mange år nå. Du skal få bli bedre kjent med henne, og en del av hennes arbeid på bloggen i det nye året. Har du ikke vært på Snefrids Hus i Grimstad, så må du ta turen når julen er over. Snefrid har brudesalong for både henne, og han, og hun har selskapsklær. Snefrids Hus har nydelige festlokaler, her er brudesuite, og andre rom for overnatting som er så flotte! Snefrid driver med makeup, og styling – så en venninnekveld her må jo være en god ide 🙂 Snefrids Hus rommer også en liten gårdsbutikk hvor man for eksempel kan få servert ferske wienerbrød bakt i baksteovnen – de er så gode at man får vann i munnen bare av å se de 🙂 Det flotte smykket kan bli ditt om du legger igjen en kommentar på bloggen min i dag. Vinneren trekkes også nyttårsaften. Du kan lese mer om Snefrids Hus her : http://www.snefridshus.no/ og her : https://www.facebook.com/Snefrids-Hus-203761359646982/?fref=ts
Det er mange som har vært med på å gi gaver til bloggens adventskalender, og de fortjener litt oppmerksomhet:-) Uten alle disse som har gitt så flotte gaver, så hadde det ikke vært noen adventskalender. Disse sender jeg en stor takk til :
Endelig er det 1.desember!! Denne dagen har jeg virkelig ventet på! Endelig er desember her, og den gode ventetiden er for fullt i gang. Endelig skal den aller første døren i bloggens flotte julekalender åpnes!!! Håper mange har ventet på denne dagen , og jeg håper mange gleder seg stort til alle gavene som skal deles ut hver dag helt frem til julaften!! Kanskje er du en av de heldige som får en flott julehilsen fra meg i løpet av desember? Det er så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut, og jeg må sende en stor takk til alle som har vært med og gitt gavene til årets kalender. Håper kalenderen min er med på å gjøre ventetiden din litt ekstra fin, og at det ligger litt spenning i om nettopp DU vinner en gave, eller kanskje flere 🙂 Enkelte dager i desember, så er det også mer enn en gave som skal deles ut, og det betyr flere vinnere.
For å være med på trekningene frem til 24.desember, så må du klikke deg inn på bloggen. Hver dag ligger det en ny gave og venter på en heldig leser. Du trenger ikke løse verken en gåte, eller svare på noe spørsmål – det eneste du trenger å gjøre er å kommentere at du ønsker å være med i trekningen av dagens gave. Lettere kan det vel ikke bli 🙂 Du må også klikke deg inn på selve bloggen for å være med i trekningen. Det er også viktig at du leser bloggen godt hver dag, for noen dager, så skal du kanskje også oppgi størrelse, eller bosted, dette for å gjøre arbeidet noe lettere for meg. Hva som ligger bak hver luke, det røper jeg ikke…hver dag blir dermed en overraskelse, overraskelser som fort gir litt ekstra spenning i hverdagen 🙂 Vinneren av hver adventsgave vil bli offentliggjort på bloggen neste dag. Spre gjerne det glade budskap om at vi har denne adventskalenderen ved å dele innleggene til dine venner, og kjente 🙂 Jeg er skikkelig stolt over årets julekalender. Der er et hav av flotte gaver som skal deles ut.
Dørene åpnes, og vi åpner luke nr. 1! Bak luke nr. 1, så kan du i dag vinne : En flott boblejakke fra CISO!! Verdien på jakken er 899 kr!!
Jakken du i dag kan vinne er i en utrolig fin gråfarge. Jakken har god lengde, og den har avtagbar hette. Disse boblejakkene fra danske Ciso liker jeg utrolig godt! Ciso er et merke jeg generellt liker veldig godt, og det er et merke som jeg har handlet mye av opp igjennom årene. Ciso kan stormote. Ciso går fra størrelse 42 – 56, og jeg synes Ciso har mye kvinnelig, og feminint i sin kolleksjon, og det liker jeg veldig godt. Jeg har flere ganger skrevet om det lille ekstra, noe jeg setter stor pris på når det kommer til klær, og ser du på Ciso sin kolleksjon, så har de mye av det. Ciso selv legger vekt på design, passform, og komfort, og de har en veldig variert kolleksjon. Du kan se Ciso sin kolleksjon her : http://ciso.dk/index.php?id=16. Det er flere butikker rundt forbi i Norge som selger klær fra Ciso, og du finner din nærmeste butikk her : http://ciso.dk/index.php?id=124 Du kan også følge Ciso på Facebook : https://www.facebook.com/ciso.dk/?fref=ts
Kunne du tenke deg den flotte boblejakken fra Ciso? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. HUSK følgende når du legger igjen kommentar i dag : 1. HUSK å oppgi størrelsen du bruker ( eller til den du ønsker å gi jakken til ) 2. HUSK å oppgi epostadressen din. Det er så mange som ikke oppgir epostadressen, og flere kan ha samme navn, da blir ting plutselig vanskelig for meg om du skulle vinne. Det er kun jeg som ser epostadressen din.
Jeg gleder meg til mange kommentarer på dagens blogg, og jeg håper det er mange navnelapper i bollen når en vinner av boblejakken trekkes i morgen tidlig. Nyt denne 1.desember, og nyt ventetiden! La oss ikke glemme de som strever i disse dager. Ikke alle gleder seg til jul. Rekk ut en hånd, og gi dere som kan. Det finnes mange organisasjoner som prøver å gi alle en fin julefeiring. ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” er en av disse. De tar i mot julemat, julegaver, og julepynt som blir gitt til de som ikke selv klarer å lage den gode julefeiringen for familien. Vi som har anledning bør virkelig hjelpe…..Adventstiden er en fin tid, og for meg er det også en tid for ettertanke, og takknemlighet…..
Det er mange som har vært med på å gi gaver til bloggens adventskalender, og de fortjener litt oppmerksomhet:-) Uten alle disse som har gitt så flotte gaver, så hadde det ikke vært noen adventskalender. Disse sender jeg en stor takk til :
Jeg blir så glad jeg når jeg oppdager at det er slutt på å fryse på kalde dager! Forrige uke skrev jeg om strømpelykke, og jeg vet at mange av leserne satte stor pris på innlegget om tykke strømpebukser i store størrelser. Mange har hatt det nøyaktig slik som meg, nemlig at vi er vant til å fryse på kalde dager. Hvor stor er liksom lysten til å komme seg ut i snø, og kaldt vær når man ikke har klær til det? Går man flere år tilbake, så var det jo så vidt at man fikk presset på seg ei tynn strømpebukse fordi størrelsene ikke var gode nok, og hvor mye hjelper ei tynn strømpebukse på kalde dager? Heldigvis har vi hatt tynne strømpebukser i noen år nå som har vært mulig å få på seg, men jeg husker godt når Lindex var butikken jeg måtte kjøpe tynne strømpebukser på, strømpebukser som vel gikk fra str. 46-52, det er en del kropper som da skal passe inn i en, og samme strømpebukse, og jeg var aldri en av de som passet perfekt inn i de. Jeg har ikke tall på hvor mange strømpebukser som raknet i sin kamp for å komme over både legger, lår, og mage. Det var få som kom hele opp, og kom de hele opp, så stoppet de på ett lite gunstig sted, et sted som gjorde at man hele tiden irriterte seg over den hersens strømpebuksen som skled ned, og som hadde rullet seg, og klumpet seg ett, eller annet sted. Man kan le av dette nå, men jeg skal love deg at jeg har vært sint med store bokstaver mange ganger, og kastet diverse strømpebukser vegg imellom mange ganger. Nå får man ofte tynne strømpebukser opp til str. 62, så nå er det lite jeg blir sinna gitt 🙂
Tykke strømpebukser er alltid noe jeg får mange henvendelser om. Det samme gjelder ulltøy i store størrelser. Skal man ut en tur på kalde dager om det er ut i snøen, leke med barna, eller ut på en god gåtur, så vil vi gjerne være kledd for forholdene. Jeg har vært gjennomfrossen mange ganger, og spesielt når datteren min var liten, og jeg måtte ut i snøen selv om jeg ikke hadde klær til det. Jeg har kjent mye på lysten til å ta en tur ut å gå på kalde dager, men når man vet at man blir blåfrossen fordi man ikke har varme nok klær, så blir det til at styggen på ryggen vinner, og man blir hjemme. Heldigvis har vi lenge nå fått tak i gode, varme jakker, og utvalget av varme jakker blir bare bedre, og bedre. Man kan få jakker fra de tynneste dunjakker/boblejakker til jakker som virkelig tåler kulde. Skal man være ute i lengre perioder, så vil man gjerne ha godt, og varmt ulltøy, og det har vært nesten umulig å få tak i. Longsen stoppet ofte under magen, og trøya ble ofte magetopp, noe jeg kler veldig dårlig, og som er ubehagelig å ha på seg. Fokuset ble da hele tiden på det forbaska ulltøyet man hadde på seg istedenfor å kose seg ute. Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i dette. Jeg husker det første ullsettet jeg fikk tak i. Det var et ullsett kjøpt på Sparkjøp i str. 44. Om jeg var str. 44? Slettes ikke, men det var det eneste jeg fikk på meg sånn tålig, men også disse longsene stoppet før de rakk å komme over magen, og trøya ble en magetopp som ikke helt tålte dagens lys. Jeg kan ikke huske at jeg var særlig fornøyd når jeg bare måtte ta det på meg 🙂
Verden går heldigvis fremover selv om det har tatt lang tid før vi store har kunnet oppleve å holde oss gode, og varme. Der har vel vært ulltøy opp i str. 46, og kanskje 48, men for oss over disse størrelsene, så har det vært umulig, men det umulige er nå mulig! Jeg har nå nettopp funnet meg ett fantastisk ullsett som passer meg helt perfekt! Er det rart jeg føler på lykke nok en gang? Stormberg er vel nærmest den eneste av tur, og treningsprodusentene som tar oss store på alvor. Kolleksjonen er ikke så stor som sikkert mange kunne ha ønsket, men de har både gode turklær, og gode treningsklær til oss store, og da er det uhyre viktig at vi også benytter oss av muligheten til å få tak i det vi etterspør. Stormberg har nå nylig fått inn et ullsett i deres kolleksjon som jeg virkelig kan anbefale på det varmeste. Jeg har sånn sett ikke fått testet det på skikkelige kalde dager ennå, men jeg er ikke i tvil om at dette er et ullsett av høy kvalitet. Jeg har sånn sett vært litt mer opptatt av passformen, og jeg er utrolig fornøyd!
Det nye ullsettet fra Stormberg for oss som trenger store størrelser, det heter Salbu, og går fra str. XS til str. 5 XL. Jeg vil vel si at str. 5 XL tilsvarer ca 54/56. For dere som har menn i familien som også trenger store størrelser, så finnes det samme til menn, også det opp til str. 5 XL. Dette er jo en flott julegave! Salbu består av longs, og to ulike ulltrøyer. En ulltrøye med rund hals, og en med høy hals, og glidelås. Jeg klarer ikke å ha noe oppetter halsen, så jeg valgte trøyen med rund hals. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og garantert veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, ikke kveldende tett, men så tett som den bør være. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og så slipper man å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker den!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang 🙂
Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på longsen. Jeg var spent på om jeg ville få den over tømmerstokkene mine, og ikke minst om jeg ville få den over magen, og høyt opp i livet. Jeg valgte den største størrelsen i longs, og krysset fingrene for at den ville passe. Jeg kjente forventingene ble høyere, og høyere etter hvert som stadig mer av beina mine fikk plass i den. Den gikk greit over tømmerstokkene, og lårene, og jaggu fikk jeg den godt over magen også! Så gjenstod det å se om jeg kunne få den opp i livet, og gjett om jeg gjorde! Jeg fikk til og med longsen høyt opp i livet! Såpass høyt at den ikke vil skli ned. Lykke, lykke, lykke! Longsen er også veldig tøyelig, og utrolig behagelig å ha på seg! I longs, så valgte jeg som nevnt den største størrelsen som er 5 XL, og i trøye, så valgte jeg 4 XL, noe som var helt perfekt for meg som bruker overdeler mellom str. 48, og 52. Er du på jakt etter ulltøy, så er min absolutte anbefaling at du kjøper Salbu fra Stormberg. Du kan se ullsettet her : http://www.stormberg.com/no/salbu-ulltroye-dame.html#10195495054 , her : http://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10195690022 og her : http://www.stormberg.com/no/salbu-ullpolo-zip-dame.html#10195295054
Stormberg har også nå nylig fått inn en utrolig flott dunparkas i kolleksjonen sin som går opp i store størrelser. Dunparkasen heter ” Nordnes “, og også denne går opp i str. 5 XL. Jeg har brukt dunparkasen noen dager nå, og jeg er utrolig fornøyd med den! Nordnes har innsvingt form for å gi en bedre passform, og den har en utrolig god lengde. Jeg liker godt jakker som går et stykke ned forbi rompa, og det gjør absolutt denne dunparkasen med sin trekvart lengde. Dette er ei lettvektsjakke som man nesten ikke merker at man har på seg. Jakken er utrolig god, og varm. Jeg merker veldig godt at jakken er vindtett, for jeg har hatt den på meg på dager med mye vind uten å kjenne at vinden går tvers igjennom. God, fast hette. Fargen er også veldig fin. Den heter shale, og er en veldig fin mørk brun farge. Jeg har str. 4 Xl i denne dunparkasen. Du finner Nordnes her : http://www.stormberg.com/no/nordnes-dunparkas-dame.html#10189390022
Til slutt i dag, så må jeg bare ta med en helt fantastisk jakke fra Stormberg visst du skal ha ei skikkelig varm jakke for de skikkelig kalde dagene. Det er ikke ofte det er så kaldt her sør, men for mange av dere som leser bloggen, så er behovet for ei virkelig varm jakke tilstede store deler av vinteren. Jeg kjøpte denne jakken i fjor, og jeg har fått testet den ut på ordentlige kalde dager, og den er såå varm! Dette er den varmeste jakken jeg noen gang har hatt. Jakken heter Lyngbu. Jeg har jakken i mørkeblått, men den finnes nå i grått i de to største størrelsene. Jeg har 4 Xl i min jakke. Du finner Lyngbu her : http://www.stormberg.com/no/lyngbu-dunjakke-dame.html#10091695001. Black Friday er over, men mange fortsetter de gode tilbudene, bla Stormberg 🙂
” Du er vært utrolig flink, og du har gjort en fantastisk jobb” – fastlegen min er utvilsomt veldig fornøyd med endringene jeg har gjort i livet mitt, og kiloene jeg har mistet. Det er utrolig godt å få skryt av legen min, og det betyr masse at han legger merke til jobben jeg gjør, og oppmuntrer meg til å fortsette veien jeg har startet. Tidligere satt jeg noen ganger litt på nåler, litt sånn livredd for at vi skulle snakke for mye om overvekten min, og veldig redd for at han skulle slå i bordet, og fortelle meg at nok er nok. Jeg var redd han i klartekst skulle fortelle meg at nå var det på tide å ta skikkelig grep, og at om jeg fortsatte den dårlige veien, så kunne jeg kanskje oppleve at livet ikke ble så langt som jeg ønsket. Legen min har aldri sagt akkurat de tingene, men han har klart oppmuntret meg til å gjøre noe med situasjonen, men til syvende, og sist, så visste han at det ikke nyttet før jeg selv var klar. Det tok tid før jeg var klar, det tok veldig lang tid, og noen varsellamper hadde begynt å lyse. Jeg lå i gråsonen for diabetes 2, og blodtrykket kunne ha vært bedre. Kolestrolet derimot, det var så flott at han ett par ganger måtte måle det en gang til for å se om tallene var riktige 🙂 Legen min skjønner ennå ikke helt hvordan kolestrolet mitt kan være så perfekt som det faktisk er. Tidligere fryktet jeg samtalen hvor jeg måtte se sannheten i øynene. Jeg kunne kjenne tårene presse på når vi kom inn på emnet som var så sårt, så sårt. Det var vondt å kjenne på følelsene, og det var vondt når andre kommenterte hvordan jeg så ut. Legen min tråkket alltid forsiktig. Han så hvordan det påvirket meg…sannheten er vond, men den må fortelles.
Foto : Stormberg
Det var nok ikke varsellampene som fikk meg til å endre kurs. Det burde ha vært det, men jeg skal være ærlig på at det var det ikke. Verken det faktum at diabetes 2 var rett rundt hjørnet, eller det faktum at blodtrykket var for høyt, ingen av delene var det som skulle til for å innse at her begynte det å skje ting man ikke ønsket. Kanskje skulle legen ha tatt den ubehagelige, såre samtalen enda oftere med meg, for i årenes løp, så har vi ikke hatt dem samtalen for ofte. Det var helt klart forkurset på sykehuset i forbindelse med planene mine om fedmeoperasjon som fikk meg til å tenke. Tenke har jeg jo gjort mange ganger før, tenke er vi flinke til, vi er verdensmestre til å tenke, men det var samtalene med kognetiv terapi, det var de som ” reddet ” meg. Det var under disse samtalene jeg forstod så mye jeg ikke hadde forstått før. Kanskje burde det ha vært varsellampene, men de hadde vel blinket veldig lenge uten at det gikk for mye inn på meg. Det var under samtalene på sykehuset med Line at jeg skjønte mine egne tanker, og mine idiotiske valg. Det var da jeg våknet, jeg bråvåknet. Det hender fortsatt at jeg av og til sovner, men så bråvåkner jeg igjen, og klarer å holde meg våken, og konsentrert.
Overvekt er ikke ett enkelt tema. Det er sårt, og det er vondt. Jeg tror mange fastleger vegrer seg for å snakke om ett slikt tema med pasientene sine. Det er sårt, og så innmari personlig. Det er vondt å snakke om noe man ikke mestrer, og som man ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i. Løsningen er enkel i hodet, men den er så innmari vanskelig å sette ut i livet. Dessuten tror jeg mange leger har problemer med å snakke om emnet på en ordentlig måte. Jeg tror det er lett for legene og snakke om dette på en hard, og brutal måte istedenfor å trø litt varsomt. Jeg mener likevel det er uhyre viktig at leger prater med pasientene sine om overvekt, og spesielt viktig er det jo når alle disse varsellampene begynner å lyse. Når diabetes 2 kommer, og man kanskje sliter med både kolestrol, og høyt blodtrykk, så er det viktig at man prater med pasienten istedenfor at man bare skriver ut resepter på medisiner. Det er viktig at man tar praten som man kanskje ikke har lyst til å ta, og at man sammen finner ut hvordan man skal prøve å løse utfordringen man står overfor. Jeg tror også det er uhyre viktig at ikke legene foreslår kirurgi før andre ting er blitt forsøkt. Min fastlege var skeptisk til kirurgi. Han hadde sett både positive, og negative sider etter ett slikt inngrep, men han henviste meg til sykehuset når jeg sa at det var dette jeg ønsket, og når jeg så det som min siste mulighet til å bli kvitt overvekten som hadde tatt fullstendig kontroll over livet mitt. Det er denne kontrollen man må ta tilbake. Det er du som er sjef i eget liv, og det er du som skal ha kontrollen, ikke overvekten. Kontrollen får du ved å akseptere at vekten er der, og at vekten ikke er deg.
Der finnes ikke mange tilbud i dag til oss overvektige. Dette er helt klart en utfordring også for legene da de ikke har så mange steder å henvise pasientene. Som regel blir pasienten stående alene, og vi vet alle hvordan det som regel går. Staten betaler mer enn villig ut både 100000 kr, og 200000 kr til de som ønsker kirurgi, men hva med oss som ikke ønsker det? Hva slags hjelp kan vi få? For oss som ikke ønsker kirurgi, så er det ingen hjelp å få. Hvor er rettferdigheten? Skal man virkelig være nødt til å la seg operere for å få den hjelpen man ønsker, og har ett stort behov for ? Er det riktig å gjøre stikk motsatt av det man ønsker bare for å få nødvendig hjelp? Mens andre får betalt for slankeoperasjon, så kan jeg få tilbud om ett 12 ukers kurs på grønn resept. Jeg kan i løpet av disse 12 ukene være med å gå tur, og få litt veiledning på kosthold. Jeg kan også om jeg er heldig få være med på et matkurs for å lære mer om kosthold. Er det noe vi overvektige faktisk kan, så er det forskjellen på sunt, og usunt. Vi kan det aller meste som er verdt å vite. Vi har lest, og lest, og vi har prøvd, og prøvd, men så lenge hodet vårt er på helt feil plass, så klarer vi ikke å sette dette ut i praksis..men teorien, den kan vi det meste om. Jeg kan også søke meg til Evjeklinikken, og ett slikt opphold har jeg tror på, MEN det negative med slike opphold, det er at når man er ferdig med oppholdet, og skal tilbake til hverdagen, da står man ganske alene. Noen klarer det, men de aller fleste, de faller fort tilbake i gamle spor fordi den hjelpen man trenger så sårt, den burde være her vi bor. Den burde være i nærmiljøet, den burde være en del av hverdagen vår. Det er hverdager det er flest av, og det er her hjelpen må settes inn. Så istedenfor at staten betaler store summer for et opphold på feks Evjeklinikken, så burde man fått muligheten til å få denne hjelpen her vi er, og som en del av hverdagen vår. For det en slankeoperasjon koster, så kunne jeg fått mange timer over lang tid med en personlig trener, og trening. Jeg kunne fått viktig mental hjelp, og jeg kunne fått hjelp til å sette sammen en kostholdsplan basert på vanlig mat som man liker å spise. Det er denne hjelpen jeg ønsker, kjære helseminister, men denne hjelpen finnes ikke. Der er ingen hjelp overhodet for meg så lenge jeg ikke vil gjøre slik dere ønsker, og ikke følger deres oppskrift på ett lettere liv, altså at jeg ikke ønsker å legge meg under kniven. Jeg vet at staten ikke ser på operasjon som den perfekte måten å miste vekt på, men det er lettere for staten å gi oss en slankeoperasjon enn å kjøre inn mer kraftig krutt hvor vi selv kan løse oppgaven med den hjelpen dere har tilgjengelig i bøtter, og spann! Kanskje er det en fantasi å tro at denne hjelpen en dag vil komme, men jeg har ikke tenkt å gi opp å håpe, og kjempe.
Det kommer hele tiden ny forskning også når det kommer til overvekt. Det som forskere slår fast er jo at dietter, og slankekurer ikke er bra for kroppen. Man bør ikke utsette kroppen for ekstreme dietter, eller dietter i det hele tatt. Mange overvektige er jo friske i utgangspunktet, og da er det jo en enda dårligere ide å sette seg selv på diett. Jojo slankingen fyrer også opp under misnøyen med kroppen vår, og hele slankefokuset er en trussel mener forskere. Dietter fører fort til at vi slutter å høre på kroppen vår, og så overhører vi sultfølelsen, matlysten og andre beskjeder som kommer innenfra. Vi tenker mer klokke, fettinnhold, og kalorier. Det at man er overvektig er ikke ensbetydende med at man er syk, det er veldig mange overvektige med god helse, og en glad kropp. Kanskje må fokuset bort fra dietter, og slankekurer, kanskje må fokuset nå fremover være en sunnere livsstil, og en mer aktiv hverdag. Dersom man slipper alt stresset rundt at man hele tiden må tenke minimalt med mat, og minimalt med kalorier, og heller tenker å leve sunnere, og mer aktivt, så vil det bli lettere å holde fokus mot en vektnedgang tenker jeg. Det er jo rene galskapen mange av diettene som blir fulgt. Kroppen lever på minimalt av den den skal, og hva er sunt i det? Dessuten er det vel helsen vår som bør stå i fokus? Kanskje bør ikke målet være å bli som en fyrstikk, men ha en sunn, og frisk kropp som samarbeider med deg?
Her i Kristiansand, så er jeg vel egentlig veldig skuffet over fastlegene. Ikke at jeg har vært pasient hos mer enn en lege, men ALLE leger, og ALLE legesentre i, og rundt byen har fått tilsendt informasjon om treningsgruppen vår for overvektige. Alle leger har fått hvert sitt skriv, og alle legesentre har fått en informasjonslapp som kan henges opp på legekontoret. Jeg vet om et legesenter hvor lappen henger oppe som info til pasientene, og jeg vet at to leger har informert pasienter i form av at disse to har kommet til gruppen. Jeg tror ikke legene bruker infoen de har fått. Hadde de brukt den, så hadde vi i alle fall sett noen flere komme til treningsgruppen enn det som er tilfelle. Treningsgruppen er jo en gavepakke til alle leger som ikke har noe å tilby sine overvektige pasienter, men jeg tror all informasjonen ligger nedstøvet i en skuff, eller for lengst er blitt kastet i søppelkassen. Det er utrolig synd at legene ikke ser mer verdi i en sånn treningsgruppe. Et sted må overvektige starte, og trening må da være ett veldig godt sted for nettopp det?
Jeg er tror legene må ta den vanskelige samtalen med sine overvektige pasienter, men på en måte som ikke er dømmende, eller nedlatende. Jeg tror pasienten trenger å forstå at legen vil spille på lag, og så tror jeg vi pasienter må tåle at emnet blir tatt opp uten å føle oss fornærmet, eller såret. Jeg tror også det er viktig at legene bruker de redskapene som de har for å hjelpe overvektige pasienter. Pr. i dag, så er ikke det så mye, men man må kunne forvente at legene sitter inne med all den nødvendige informasjonen som er tilgjengelig om hjelp som finnes. Kanskje kan man finne ett eget opplegg sammen med pasienten, kanskje begynne med de små skrittene. Jeg tror det er uhyre viktig at overvektige tåler sannheten om egen kropp, og helse. Sannheten, den sårer, men av og til må den frem i lyset for at vi skal kunne ta de riktige valgene selv om sannheten gjør så innmari vondt….
