Facebook minner oss ofte på hendelser vi har lagt ut tilbake i tid, og i dag ble jeg påminnet om at det i dag er 3 år siden jeg hadde en kronikk i Dagbladet hvor jeg gikk til hardt angrep på daværende leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss. Jørgen Foss var en person som fikk meg til å se rødt omtrent hver gang han åpnet munnen, og han gjorde oss overvektige til latter. ” Du gjør oss til latter, Jørgen Foss “, det var overskriften på kronikken jeg skrev for de tre årene tilbake. På en måte er det synd at Jørgen Foss ikke lengre er leder i Landsforeningen for overvektige, for nå har jeg ikke lengre noen å krangle med om en sak jeg virkelig brenner for. Samtidig er det sikkert sunt for blodtrykket mitt at det har vært et lederskifte i foreningen.

Det er en ting jeg har tenkt mye på de siste dagene, og dette vet jeg det er  mange meninger om. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men kanskje har du som leser bloggen min i dag også meninger rundt dette. Jeg har aldri hevdet at mine meninger er de riktige, men temaet engasjerer meg veldig. I en diskusjon som bla dette, så merker jeg at man fort kan gå på person i stedet for sak, og at man ender opp med en krangel istedenfor en god diskusjon. Jeg synes det er viktig at man kan ha ulike meninger, og akseptere at sånn er det bare, samtidig som det er godt å ha en god diskusjon rundt emner som engasjerer. Jeg er spent på hva dere tenker om emnet jeg har diskutert en del forrige uke, nemlig : Hva er overvekt?

Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell, eller synlig. Jeg vet at overvekt bæres veldig forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI’en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI’en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen omhandler. Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI’en  for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig….når man ikke ser noe ekstra verken på mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å finne noe ekstra, eller når der ikke er den minste ringen rundt magen som kan dras ut, så er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye?

Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da tenker jeg mitt. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort.Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren… og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli nazi for å bli kvitt de. Overvekt skal ikke bare være en følelse…jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.

Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg. I alle sammenhenger som har med vekt, og overvekt å gjøre, så er det hodet man bør behandle først. Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp – hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei på treningsgruppen sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : ” Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi – nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt.” Denne setningen sier så utrolig mye.

Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand???  Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye både lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene igjen. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg…..og det er ikke den årelange kampen som overvektige kjemper for å klare det, om man har riktig fokus.

Utgangspunktet for at jeg har tenkt, og diskutert litt forrige uke er fordi jeg fikk spørsmålet, og jeg ble spurt hvem som kan trene sammen med treningsgruppen for overvektige. Skulle man kunne trene på overvektsgruppen fordi man FØLER seg overvektig, eller skal man VÆRE overvektig? Skal følelsen være nok om sannheten ikke er der? Skal man kunne kalle seg overvektig når man må lete etter lupe for å se om der er noe ekstra, og skal 5 kilo være nok for å kalle seg overvektig? Det er ett vanskelig spørsmål, men jeg synes ikke man er overvektig om vekten forteller deg at man veier 5 kg for mye. Da tenker jeg at rammen for den trygge gruppen overvektige som sliter med litt, eller mye for mye blir borte. Skal man gå etter følelsen, så kunne jo flere enn vi aner ha vært med i en slik gruppe… sannheten er jo den at det er mange som sliter med kroppsbildet sitt. Samfunnets galskap når det kommer til kropp har resultert i at mange mennesker sliter med å føle seg slank nok. Man føler seg tjukk selv om speilbildet sier noe annet. Tankene våre forteller oss en sannheten som ikke stemmer, og gruppemessig, så tenker jeg at det blir feil begge veier. En som er godt overvektig vil ikke føle seg komfortabel i en gruppe hvor plutselig ” alle ” kan trene fordi følelsen sier at man er stor. Usikkerheten vil komme, tryggheten forsvinne, og man kan likevel ikke være den man er fordi man igjen er tilbake til et utgangspunkt. Redselen for å bli sett på, snakket om, og ledd av…. en redsel som nok ikke er reell, men følelsen vil likevel være der, den følelsen man har hatt store deler av livet, og som har gjort at man ikke har våget seg inn på et treningssenter. Man kan ikke veie folk, eller måle BMI, men jeg tror man kan se hvem som har overvekt, eller ikke. Jeg tror også hver enkelt vet hva som er tilfelle for en selv. Jeg møtte en bekjent av meg forleden dag. Vedkommende hadde slankeoperert seg, og gått ned 55 kg. Hun ønsket å være med i treningsgruppen vår selv om vekten nå fortalte at vedkommende veide 62 kg. Jeg spurte hvorfor vedkommende ønsket det, og da fikk jeg til svar at det var fordi vedkommende skulle ned ytterligere 10 kg, og fordi hun fortsatt var tjukk. Det fikk meg til å tenke både på at her lyser en varsellampe, og hvor skremmende det er at mennesker føler seg store selv etter ett så stort vekttap. Jeg foreslo at hun kanskje burde snakke med en fagperson når hun følte seg tjukk med en vekt på 62 kg. Slankeopererte må tilbys psykologhjelp når hodet ikke vil følge med kiloene nedover. Jeg følte jeg gjorde det rette når jeg svarte nei på spørsmålet om å bli med på gruppen, og heller prøvde å få henne inn på ordinære timer, og trening. Hva tenker dere ? Det hadde vært spennende med innspill, og kommentarer

Hele denne uken kan du være med i trekningen av en flott vårjakke fra Zhenzi. Dette er en flott softshelljakke som er foret med deilig fleece, og som har ett skikkelig flott design. Jakken er også helt nydelig å ha på seg. For å være med i trekningen, så må du legge igjen en kommentar på bloggen samt at du MÅ huske å skrive størrelsen din samt epostadressen din. Det er kun jeg som ser din epostadresse. Jeg trekker en vinner av jakken til lørdag. Lag den en god mandag!

Jeg har tidligere skrevet om min store frustrasjon rundt disse utslettene, og den intense kløen jeg har hatt i huden. Ingenting har liksom funket bortsett fra å sette kroppen på kortison. Kortison er noe dritt! Eller, jeg ser jo at det fungerer, men bivirkningene, de er noe dritt altså. Man jobber, og jobber for å komme med i vekt, og så blir man satt på kortison, og vips, så føler man seg både oppblåst, og full av hevelser. Jeg vet ikke om jeg har lagt på meg, men jeg er rimelig sikker på at jeg har det. Spesielt er det ansiktet som har fått en spesiell form. Bollekinn sier datteren min. Hadde det bare vært det liksom. Bollekinn er jo søtt – kortisonkinn er langt i fra søtt! I går var siste dagen med kortison, så nå håper jeg virkelig at både de lite søte bollekinnene, den kortisonpregede halsen, og magen skal gå nedover igjen. Det vil forsvinne har jeg hørt. Typisk min flaks om det ikke stemmer….Den vandrende flodhest følelsen må bort nå altså.

I dag skal det bli strålende vær her i sør. Min bedre halvdel, og jeg skal ut på tur i finværet. I kveld er det trening, og jeg gleder meg til en time med puls intervall. En time med masse puls, og trening med både kondisjon, og styrke. En herlig instruktør, og en flott gjeng å trene sammen med. Så i dag skal det nok bli en del aktivitet, og i dag vil jeg nok med glans nå de berømte 10000 skrittene. Akkurat det tenker jeg ikke SÅ mye på, men det er alltid moro når en kommer over disse 10000 likevel. Bursdagen min nærmer seg, og jeg tror jaggu jeg skal ønske meg penger, eller gavekort sånn at jeg kan kjøpe meg ei skikkelig aktivitetsklokke.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Klær gjør meg innmari glad, det vet dere som leser bloggen min. Jeg har mine store favoritter, og jeg synes det er spennende å bli kjent med nye produsenter. Det er en helt fantastisk verden av stormote der ute! En del av mine favoritter kan  koste noen kroner, men jeg tenkte at jeg skulle sette litt fokus fremover på at man kan få masse fin stormote som ikke trenger å koste så mye. Nå som våren er i anmarsj, så tenker jeg også at vårjakkene skal frem, og at vi setter fokus på det også fremover. Det er snart konfirmasjonstid, til sommeren er det brylluper, så for mange blir det en del festdager. Da er penklær ett veldig aktuelt tema, så det skal jeg også skrive om fremover. Der er masse flotte penklær, og selskapsklær også til oss store.

I dag skal jeg gi dere ett lite innblikk i vårkolleksjonen til Pont Neuf igjen. Jeg har tidligere vist dere den flotte kjolen som Pont Neuf har nå i vår. Jeg gleder meg så til å bruke den! Pont Neuf er en av mine favoritter fordi passform, og snitt er så innmari bra. Plaggene passer min store kropp på en innmari fin måte. Jeg føler meg så vel i plaggene. Plaggene er tilpasset oss store. I tillegg til en kolleksjon med mange flotte kjoler/tunikaer, så har Pont Neuf også vester i vårens kolleksjon. Jeg har aldri vært en veldig stor fan av vester, men det er jeg nå! Vesten Emmy er en strikkevest med god lengde som finnes i sort, og hvitt. Utrolig fin å ha over en tunika, eller en kjole. Denne vesten har jeg fått masse skryt av! Danskene kan stormote!

Tunikaen jeg har på meg under vesten, den heter Kitty. Nydelig å ha på, ganske tynn i stoffet.
 

Cardigans har jeg også brukt å bruke mye. Det er også evigheter siden sist. Det handler om å finne den cardiganen som man føler seg vel i, og som ser pent ut på deg. Pont Neuf har en veldig fin cardigan i sin vårkolleksjon som heter Berta. Den er så utrolig nydelig å ha på seg! I tillegg har den en god lengde, noe som er veldig viktig for meg.

Peggy er en annen kjole/tunika fra Pont Neuf våren. Denne finnes også i en kortere modell som heter Maria, og den finnes i en jakke som heter Mallie. Kjolen/tunikaen i sort, og hvitt heter Bianco.

Må også legge med bilder av tre store vårfavoritter : Kjolen Fanny, kjolen/tunikaen Peggy, og kjolen/tunikaen Kitty. Har vist de tidligere på bloggen, men pene ting kan ikke vises for ofte Ha en nydelig onsdag dere! Lørdag blir det ny, flott giveaway på bloggen!! Gled dere!!

I dag skal vi sette ett enormt viktig fokus på bloggen, nemlig hodet vårt. Jeg brenner for at det mentale skal bli en viktig del, om ikke den viktigste delen av en livsstilsendring. Det bør være nettopp der vi starter. Overvekten vår, den sitter i hodet.

I dag har jeg invitert Lillian Fjeld til å gjesteblogge. Lillian driver Slanke Tanker, og er utdannet kogentiv teraput, og psykoteraput. I tillegg til masse egenerfaring når det kommer til det mentale, så har hun også den faglige kompetansen. Lillian har gjennom Slanke Tanker hjulpet mange overvektige til å bli mindre på utsiden, og større på innsiden. Ett viktig tema, og ett viktig fokus, og jeg tror dagens blogginnlegg vil være viktig for veldig mange. Ta deg god tid til å lese Lillians innlegg som starter under bildet.

“Du blir ikke slank i kroppen av å være feit i hodet”

Dette uttalte en av mine kursdeltagere for et par år siden, og det er jammen helt riktig:

Vi må begynne der det hele begynner!

Jeg ble invitert av Heidi for å skrive et innlegg på bloggen hennes. Min bakgrunn er at jeg har vært overvektig det meste av livet. Jeg har tatt kur etter kur, og har nok gjennom både opp, og ned i vekt bælet med noe sånt som et ½ tonn i mine 35 år som slanker.

Ved en tilfeldighet startet jeg jobben i topplokket for nesten 8 år siden. DA først så jeg utrolig nok lyset! Jeg forsto at jeg hadde plastret feil sted. Jeg hadde i alle år plastret armen (les:kurer), mens jeg egentlig hadde vondt i beinet (les:det mentale). Hvordan fant jeg ut det? Varig vektnedgang, og det å få et lettere liv på alle måter handler ikke først og fremst om å spise mindre, og trene mer. Det handler om å først finne årsaker,  og når vi får kartlagt årsakene,  ja, da kan vi begynne den neste jobben med mat og trening. Gjør vi den første jobben grundig, så går utrolig nok den neste jobben veldig mye lettere.

Jeg valgte for 5 ½ år siden å ta en slankeoperasjon. Jeg hadde på den tiden gått ned 30 kilo på kun topplokkjobbing, og i og med jeg hadde bøttevis av livsstilssykdommer, var jeg rett og slett redd for å ikke rekke å gå ned nok å dø.  Så motet sviktet, og jeg tok operasjon. Jeg turte ikke å sjanse på at jeg skulle klare å gå ned 30 kilo til. Jeg hadde på den tiden jobbet drøye to år med topplokket, og jeg sto ikke støtt nok i troen på at jeg kunne klare den siste etappen også.

Jeg har aldri angret på min operasjon. I dag har jeg ingen effekt av min operasjon lenger, så det som fortsatt holder meg slank, er daglig jobbing i topplokket ved hjelp av metoder og teknikker. Det gjøres mange tusen operasjoner hvert år. Noen går det bra med, andre går det ikke så bra med. Det samme gjelder de som gjennomfører konservativ behandling mot overvekt. Noen går det bra med, og noen går det ikke bra med. Det er et hav (les:mange hundre tusen) av mennesker som ikke får noen behandling i det hele tatt, men som er overlatt til seg selv, og faller da lett for de vedtatte sannheter: spis mindre og tren mer, og får du ikke til det, mangler du viljestyrke!

Uten å kritisere noen metoder eller behandlingsformer, så mener jeg at vi må løfte hele overvektsdebatten til topps, erkjenne at det vi gjør i dag ikke virker verken forebyggende, eller i behandling, og si at vi må ha store holdningsendringer i samfunnet. Vi må starte der det hele begynner,  i topplokket! Ingen behandlinger i dag har fokus på det psykologiske perspektivet ved overvekt.

Jeg kunne lent meg tilbake og vært happy med å blitt slank – endelig! MEN, jeg synes at mine oppdagelser, og innsikter var for viktige til å bare bli hos meg. Etter å ha skjønt  hvor viktig jobbingen i topplokket med årsaker var for å lykkes, og for å få varige resultater med vektnedgang, ble det viktig for meg å få budskapet ut. Jeg gjorde det faktisk til mitt livsprosjekt, og startet Slanke Tanker for å vise mennesker veien til et varig lettere liv ved hjelp av det psykologiske perspektivet.

Jeg opplevde at “bare” egenerfaring ikke var nok for å nå frem bla. i Helse-Norge, så derfor utdannet jeg meg til kognitiv terapeut og psykoterapeut, slik at jeg kunne slå i bordet med faglig kunnskap også. Nå er det endelig flere dører som har åpnet seg der ute, og jeg jobber hver dag intenst for at alle overvektige skal som en del av folkehelsen fra det offentlige få tilgang til programmet jeg har laget, hvor behandlingen av overvekten foregår fra det psykologiske perspektivet.

Jeg har de siste årene jobbet med mange hundre overvektige gjennom mine programmer og kurs. Det som var gresk for folk for 3-4 år siden, begynner nå og modnes. Flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at vi må jobbe med årsaker før vi får til å gjøre endringer. Good news tenker jeg.

Sitter du nå og lurer på hva som er min trylleformel? Den er noe som er lett, men allikevel så vanskelig. La meg fortelle deg kort noe om hjernen din: For enkelhets skyld tar jeg for meg to av nervesystemene våre. Det ene er det automatiske, det andre det viljestyrte. Det automatiske er det som alltid kjører, og påvirker tanker, følelser og handlinger. Automatikken baserer seg på egenskapene våre som er skapt av minner, erfaringer, arv, opplevelser med mer.  Altså alt vi har opplevd og erfart i livet. Når automatikken kjører, har egenskapene “full fest”, og for at du skal komme inn til viljen din, så blir det som å krysse en åtte felts motorvei! Ikke så lett da å få gjort endringer og å mestre.

Min trylleformel er dermed at du må forstå hvordan hjernen din er satt sammen, og fungerer som den gjør, hvilke mønstre du har, hvor de har oppstått, årsakene til det, og hvordan du kan endre dine gamle mønstre, og i hverdagen kunne bruke ditt viljestyrte nervesystem, i stedet for at den hersens automatikken som alltid kjører!

Det er jammen ikke lett når ingen noen gang har fortalt deg hvordan dette henger sammen!

Når jobben med det mentale er i gang, er det viktig med fokus samtidig på matglede, og oppmerksom spising. Ikke bare spise for å overleve, og ikke bare spise noe andre sier er godt eller sunt . Det er viktig med bevegelse (liker ikke ordet trening) Finne ut hva liker du av bevegelse, i stedet for å trene noe som noen andre har sagt er bra eller gøy.

Det finnes ingen quick-fix for noen deler av livet, så ikke for dette. Ved å jobbe med overvekten fra et psykologisk perspektiv så blir tålmodigheten din satt på en real prøve. Du er vant til raske løsninger ved kurene.Kjapt ned, og så kjapt opp! Å jobbe slik jeg tror på, så er det hele en prosess over en lengre periode. Du finner ikke alle årsakene første dagen, du endrer ikke et tankemønster, og en vane over natten, og ikke minst hele deg, både kropp og hode trenger tid til å omstille seg. Du trenger tid til å finne deg under all automatikk som kjører, du trenger tid til å finne dine årsaker, og hvilke steg du må ta.

Du trenger tid til å lære, og du trenger tid til å øve. Jeg og mange med meg vet at det er verdt det, å satse på seg selv, og denne prosessen.

Jeg ønsker deg masse lykke til om du tar valget om å begynne der det hele begynner , i hodet.

Dersom du har spørsmål til Lillian, så kan du legge det inn i kommentarfeltet på bloggen, eller du kan ta kontakt her : https://www.facebook.com/slanketanker/

I dag er det klart for en Nais giveaway på bloggen. I dag skal jeg være med å feire en 3 årsjubilant, en flott jubilant som jeg setter utrolig stor pris på! Egentlig er det jo jeg som burde gitt en gave til fødselsdagsbarnet, men istedenfor, så gir fødselsdagsbarnet en flott gave til en av dere. Gaver er jo alltid spennende!Til mandag, så har en av mine favoritt butikker fødselsdag. Til mandag kan Nais feire at det er 3 år siden de åpnet dørene til den flotte butikken i Sandalsgården i Lyngdal. Som en del av feiringen, så vil Barbro som driver Nais gi bort en flott gave til en av dere. Uansett om du bor i nærheten, eller på ett helt annet sted i landet, så kan du være med i trekningen av den flotte gaven.

Denne flotte overdelen fra Q’neel ble med meg hjem fra besøket på Nais.

Det er under et år siden jeg oppdaget Nais. Kanskje er lommeboken glad for at jeg ikke oppdaget den før Nais er en utrolig flott stormotebutikk, og jeg er så glad for at jeg ble kjent med denne butikken, og Barbro som driver den. I tillegg til ett helt utrolig godt utvalg av klær, og en stor, flott butikk hvor man kan vandre rundt i evigheter, så drives den også av ei helt fantastisk dame med øyet for fasonger, og farger. Det var ganske tilfeldig at jeg kom over Nais på Facebook for snart 1 år siden, og når jeg tidligere var i Lyngdal en gang hver sommer, så er besøkene til Lyngdal nå blitt oftere. Ikke at Lyngdal er så langt unna Kristiansand, det er vel en knapp time å kjøre, men likevel, så er det ikke så ofte man er der. Det blir som regel dette besøk hver sommer, men det var før. Jeg liker Lyngdal . Det er en koselig, liten by som også vrimler av rogalendinger om sommeren. Tidligere hadde Lyngdal ett par virkelig flotte interiørbutikker som jeg alltid måtte innom. Dessverre så er ikke disse butikkene der lengre, men nå har de Nais da, og det holder lenge for meg. Jeg elsker butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Da blir det som å gå i butikkene her hjemme, ingenting er nytt. Da dropper jeg heller å gå i butikker, for kjedebutikker er kjedebutikker, de skiller seg liksom ikke noe ut fra de andre i samme kjeden bortsett fra at de ligger på ulike steder i landet. Jeg liker nisjebutikker, de spesielle, de som der kun finnes en av. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Før kunne jeg være på kjøpesentre i timer, det gidder jeg ikke lengre. Nå er det som regel å gjøre det jeg skal, det er uhyre sjeldent jeg gidder å traske kjøpsentre fra A til Å. Kjøpesentre står som oftest ikke på mine ” want to do ” lister, men jeg bruker gjerne tid når jeg finner butikker som jeg virkelig liker, som for eksempel Nais.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nais ligger altså i Sandalsgården i Lyngdal. Den er enkel å finne med god parkering rett utenfor. For oss som elsker klær, så er dette en skikkelig godtebutikk! Nais er stor, og flott, og den bugner av flotte klær i tillegg til undertøy, badetøy og tilbehør. Butikken har klær fra str. 40 – 56. Det fine med Nais er også det gode utvalget av så mange ulike merker. Butikken er ikke kjedeavhengig, og dermed står butikken mye friere til å velge blant det som finnes av klær hos de ulike produsentene. Barbro er utrolig flink til å ta inn klær. Hun har ett veldig godt øye for gode passformer, hun er utrolig flink til å ta inn farger, og fine design. Hun har klær for oss som gjerne ønsker det som skiller seg litt ut, og hun har klær for de som ønsker å være klassiske, og tradisjonelle. Barbro våger. Når man har en butikk med ett så godt utvalg av klær, så blir det heldigvis også klær i ulike prisklasser som igjen kan passe ulike lommebøker. Det er så viktig at de fleste kan føle at man kan finne noe som lommeboken kan akseptere. Barbro satser som nevnt mye på farger, noe jeg personlig setter veldig stor pris på. Man finner så mye mer enn kun det sorte, og det mørke. Barbro sier selv at hun merker at ting er i ferd med å skje når det kommer til bruk av farger. Hun merker at vi som bruker stormote stadig blir flinkere til å våge oss utenfor det sorte, og at også produsentene ser dette, og gjør noe med det. På Nais kan alle finne noe i forhold til lengder man ønsker, farger man ønsker, og priser som passer.

Flotte Barbro som driver Nais.

Som lymfepasient, så vet jeg at der er mange der ute som sliter veldig med å få bukser som er vide nok. Jeg sliter jo veldig, og jeg sliter såpass at jeg må bruke sydame som regel. Jeg trodde ikke produsenter sydde vide bukser, men der tok jeg feil. Dere som sliter med vide bukser skal vite at det er bukser å få tak i. MAT er en produsent, Boheme er en annen, og Barbro på Nais kan sikkert komme opp med flere. Jeg har virkelig tømmerstokker av noen legger, men to av modellene kunne til og med jeg passe!! Gode bukser, godt, behagelig stoff, god høyde i livet, og en pris som er til å leve med. Jeg ble så glad da jeg så dette!! Selskapsbukse hadde de også med vidde i beina, og da snakker vi virkelig god vidde. Selskapsbukse som var sort, og elegant – sånne ting gleder meg virkelig!! Dere som sliter med å få vide nok bukser, ta turen bortom Lyngdal om du bor i nærheten, eller kanskje kjører fordi ved en anledning.Bor du et stykke unna, så hjelper Barbro deg mer enn gjerne, og hun sender varer.

Torsdag var jeg en tur på Nais igjen, og jeg ser alltid frem til besøkene. Nais bugner av vårnyheter, den bugner av flotte farger, og flotte klær fra mange ulike leverandører. For dere som trenger undertøy som går opp i størrelse, så kan du finne det også. Det lille ekstra kan du også finne her : flotte smykker, flotte skjerf, og vesker. Noe jeg setter stor pris på i en butikk, det er den gode servicen. Det får jeg virkelig på Nais. Den gode varmen, de ekte smilene, engasjementet, ærligheten, og servicen. Barbro har også erfaring med hvor skoene trykker, og det tenker jeg er en veldig stor fordel.

Til mandag har altså Nais bursdag, og i den anledning, så ønsker Barbro å gi bort en flott gave på bloggen til en heldig leser. Er du den heldige, så vinner du ei utrolig stilig veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr. Vil du være med i trekningen, så legg igjen en kommentar på bloggen at du gjerne kunne tenke deg gaven fra Nais. Her kan alle være med i trekningen. Nais har en flott Facebook side hvor nyheter hele tiden blir lagt ut, så skulle du som vinner bo et stykke unna, så kan du garantert finne deg noe der som er av interesse, og resten hjelper Barbro deg med Følg gjerne Nais på Facebook. Siden finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts   Nå er det bare å legge igjen en kommentar, så er det kanskje du som blir den heldige vinneren av den flotte gaven!!

Denne flotte gaven kan du vinne om du legger igjen en kommentar på bloggen.
 

Jeg sa nei til slankeoperasjon. Jeg hadde fått dato for operasjon, men alt inni meg skrek nei, så da tok jeg telefonen til sykehuset i Arendal for å si de kunne stryke meg fra listen. Jeg husker damen i andre enden spurte flere ganger om jeg var sikker…jeg hadde vel ikke ringt og bedt de stryke meg om jeg ikke var sikker!  Jeg var i alle fall så sikker som jeg kunne bli, for jeg hadde jo fulgt kurs på sykehuset for de som ønsket operasjon. Jeg hadde blitt godkjent av legen på overvektsklinikken, jeg hadde vært på forkurset før en operasjon, så de er kanskje ikke så vant med at pasienter ringer og ber de stryke dem fra operasjonslisten når man er kommet så langt i en prosess. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon. Jeg kunne gjerne ha veid både 20, og 40 kilo mindre. Jeg skulle gjerne kjøpt klær i ordinære butikker, og følt på følelsen av å være mindre, men samtidig, så angrer jeg ikke på valget. Mitt valg var riktig for meg slik andres valg er riktige for dem. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon slik noen onde tunger vil ha det til at jeg tror. Jeg misliker ikke de som slankeopererer seg slik noen kanskje tror når jeg skriver negative ting rundt slankeoperasjoner. Jeg er negativ til systemet, til reglene for operasjonene, til kravene – jeg er ikke negativ til de menneskene som foretar en slankeoperasjon. Det er en stor, og viktig forskjell! Jeg skjønner at mange foretar en operasjon, eller jeg skjønner fortvilelsen, og frustrasjonen over å vandre rundt som en flodhest, og ikke klare å ta tak. Man blir jo lei av å bære rundt på alle disse kiloene, og egentlig ikke se en løsning der fremme. Man har jo liksom prøvd en del. Jeg var jo akkurat der selv, men istedenfor at jeg hadde fått tilbud om operasjon, så skulle jeg så inderlig ønske at noen hadde tatt meg inn i et opplegg, et opplegg som gikk over lang tid hvor jeg selv kunne gjøre jobben. Et opplegg som hjalp meg å sortere tanker, og finne svar, et opplegg hvor jeg fikk tilrettelagt trening, og et opplegg hvor jeg ble fulgt tett opp. Ikke at jeg ble fulgt opp i 8 uker, eller tre måneder, men minst et år, kanskje enda lengre. En livsstilsendring tar tid!

Man begynner nå å se langtidsbivirkningene etter slankeoperasjoner. Jeg har tidligere skrevet om studier som viser at det er mange som sliter psykisk. Jeg har skrevet om at mange får store problemer med rusmidler. Når man ikke lengre kan spise på følelsene, så kommer mange inn i et misbruk av rusmidler. Kroppen viser også at der er langtidsbivirkninger. Mange opplever bivirkninger som de må leve med resten av livet, og man ser at mange ikke klarer å holde vekten nede. Veldig mange går opp igjen i samme vekt som de hadde før en operasjon, eller kanskje får de også en høyere vekt enn de hadde på operasjonstidspunktet. Det bør ringe noen klokker tenker jeg. Jeg har skrevet mange ganger om at ingen opererer oss i hodet, og når hodet er på samme plass, så er det jo ikke så rart da at mange sliter med å holde vekten. Tankene våre er det ingen som hjelper oss med. Mange slankeopererte opplever kanskje at de er helt fine de første årene etter en operasjon, og tenker at de ikke vil oppleve bivirkningene som mange snakker om, men bivirkningene kan komme år etterpå, faktisk flere år etterpå.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så til mitt spørsmål : kan alle bli slankeoperert? I utgangspunktet vil nok svaret bli nei, men jeg føler at det er for lett likevel. Jeg kjenner flere personer som har fått ja til operasjon, men som selv har vært overrasket. Et par av dem slet veldig psykisk, og sliter man psykisk, så skal det være innmari vanskelig å få en operasjon, men det er nok ikke sånn i alle tilfeller. Man går jo ikke igjennom større psykiske tester. Man må kanskje svare på noen spørsmål, men utover det, så er det vel ikke så lett å luke ut de som ikke er psykisk sterke nok. Søknader sendt inn til Norsk Pasientskadeerstatning viser også at flere av dem som er blitt slankeoperert aldri burde fått operasjon fordi de veide for lite da de fikk innvilget inngrepet. I løpet av de fem siste årene, så har Norsk Pasientskadeerstatning behandlet 118 søknader fra slankeopererte. 33 søknader ble innvilget, og det er totalt blitt utbetalt erstatninger på 11 millioner kroner. 13 slankeopererte har fått medhold om erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning mener at operasjonen ikke burde vært gjennomført, enten fordi pasienten ikke hadde høy nok BMI eller at de hadde andre medisinske utfordringer som tilsier at de ikke burde blitt operert. Hvordan er dette mulig når det er fagfolk som sitter og vurderer om man skal opereres eller ikke? Det kreves en BMI på 40 for å få innvilget en gastric bypass eller en BMI over 35 hvis pasienten har andre fedmerelaterte sykdommer. Flere av de som har fått erstatning etter fedmeoperasjon hadde for lav BMI til å bli operert. Likevel legges de under kniven! Feilbehandlingen kan få alvorlige konsekvenser. I fem av de 33 sakene der søkerne fikk erstatning døde pasientene som følge av operasjonen. Andre sliter med varige plager som for eksempel oppkast, diare og problemer med å få i seg nok næring. Noen har måttet fjerne milten eller magesekken. Bivirkningene er mange, og jeg setter jo litt spørsmålstegn ved å få erstatning på grunnlag av bivirkninger som er oppgitt. Dette er jo ting alle slankeopererte vet om før de legger seg på operasjonsbordet. Jeg kan være kritisk til mye rundt hvordan man godkjenner en operasjon, men var det noe vi fikk nok av, så var det informasjon om bivirkninger, og eventuelle konsekvenser.

I andre saker til Norsk Pasientskadeerstatning, så fikk søkerne medhold fordi operasjonene ikke var utført etter god medisinsk praksis, andre har fått komplikasjoner som ikke er fulgt opp på en tilstrekkelig måte. 85 av de som krevde erstatning etter fedmeoperasjoner fikk avslag. Øydis Ulrikke Castberg som er kommunikasjonsdirektør i Norsk Pasientskadeerstatning sier til P4 at denne type operasjon er det flere kjente og til dels alvorlige komplikasjoner knyttet til som pasienten kan oppleve som problematisk i hverdagen. Men det er ikke det samme som at man har rett til erstatning for da må det ha skjedd en feil i helsehjelpen, forklarer Castberg. Kjente komplikasjoner ved en gastric bypass er bla lekkasjer, blødninger og tarmslyng. Dersom pasienten har fått god informasjon om disse komplikasjonene, og inngrepet og oppfølgingen har vært riktig gjennomført vil plagene i etterkant anses som en risiko som pasienten må akseptere. Av alle 118 erstatningssakene som gjaldt fedmeoperasjon hadde 89 blitt behandlet i det offentlige og 29 i den private helsetjenesten. Av de 33 sakene der søkerne fikk innvilget erstatning hadde 17 blitt operert i det offentlige, 16 i det private. Det utrolig mange slankeopererte mister er også livsgnisten. Mange blir deprimerte.

Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth, er redd for at mange ser for lett på en slankeoperasjon, og mener antall søknader om erstatning er altfor høye. Han mener komplikasjoner etter en slik operasjon kan være verre for folk som ikke trenger denne operasjonen enn for de som faktisk trenger den. De som har så stor grad av overvekt at de burde ha nytte av en operasjon blir i de fleste tilfeller grundig informert om bivirkninger. Mens flere av de som blir operert uten å møte kriteriene kanskje ikke tenker på bivirkninger i det hele tatt, og tenker at dette er en “quick fix”, sier Hjelmesæth. Professoren tror flere tenker på denne operasjonen som en enkel utvei. En operasjon er ikke en slankemetode, men det er et kirurgisk inngrep som man ikke kan gjøre noe med i ettertid.

Jeg håper alle som vurderer en slankeoperasjon går mange runder med seg selv. Jeg håper dere ser på alle sidene ved en operasjon. Det er ingen quick fix, det er ingen enkel løsning. Bivirkningene vet man aldri noe om, de kan komme også flere år etterpå. En operasjon burde være for de som ikke har noen andre muligheter. Vi andre, vi bør gjøre jobben selv med god, grundig, og lang hjelp fra det offentlige. Det bør stilles krav til oss, vi bør vise at vi ønsker dette. Vi bør kjenne på følelsen av å mestre. Å kjenne på å mestre er gull verdt! For meg er mental jobbing, og treningsgruppen for overvektige det som hjelper meg til ett lettere, og ett mye bedre liv, og når alt kommer til alt, så er det helsen som betyr aller mest, og følelsen av at livet er godt å leve. Livet kan være innmari godt å leve selv med både mage, lår, grevinneheng, og en del ekstra håndtak Ha en nydelig mandag!

Jeg går aldri i kjole. Eller aldri blir vel litt feil å si, men jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Jeg tar på meg kjole når jeg skal i bryllup, barnedåp, eller spesielle jubileer. Utenom det, så har jeg aldri på meg kjole. Det er ikke det at jeg ikke liker kjoler, for kjoler er jo utrolig flott! Grunnen er mer at jeg ikke føler meg like komfortabel i kjole. Jeg er livredd for å vise beina mine! Jeg har ett par flotte todelte drakter i skapet. En flott lilla, og en nydelig sort. Dette er virkelig flotte selskapsklær som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har sydd til meg. Nydelige lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg fin i når jeg har de på meg, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom, og utover dette, så er der ikke kjoler i skapene mine. Nå lyver jeg vel litt igjen, for jeg har en kjole, en stripete sommerkjole som jeg fikk av ei venninne som ikke passet den lenger. Den sitter som et skudd på meg, og når jeg tar den på meg sånn helt for meg selv, så ser jeg veldig godt at vekten har gått ned masse de siste årene. Jeg skulle vel innviet kjolen for både 1, og 2 år siden, men jeg har vel egentlig kun hatt den på meg foran speilet, og uansett hvor fin jeg føler meg i den, så har ikke den  kjolen fått lov til å være med ut forbi døren ennå. Kanskje neste sommer?

Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert! Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan den vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn, eller retter sagt, hvorfor jeg tenkte sånn. Her har det faktisk skjedd stor fremgang i hodet mitt, og måten jeg tenker på, for nå har jeg ikke bare lyst til å gå med kjole,  jeg skal gå med kjole! Hurra for hodet, og en ny måte å tenke på! Nå skal jeg ikke bare vurdere om jeg skal gå i kjole, nå SKAL jeg gå i kjole. Det er så mange lange kjoler på markedet at jeg slipper å være redd for å vise beina. Det er jo liksom fra leggene , og opp at jeg har et ødem, føttene mine bærer ikke preg av det, så føttene mine, de tåler dagens lys. At jeg går med støttestrømper, det får bare være. Jeg er heldigvis kommet der nå at jeg ikke bryr meg noen verdens ting om støttestrømpene blir synlige, og jeg bryr meg ikke om at støttestrømper ikke akkurat er verdens fineste strømper. Støttestrømpene gjør beina mine veldig godt, så da skal de være på, hver eneste dag, året igjennom, også når jeg får på meg kjole. I fjor sommer kjøpte jeg meg forresten ett flott skjørt hos Barbro på Nais i Lyngdal, og det har jeg brukt ganske mye. Ett langt, blått klokkeskjørt som henger klart i skapet til å brukes mer når det blir noe varmere i luften.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

I klesskapene mine, så henger det også en ny kjole! Jeg har kjøpt meg kjole dere, og jeg gleder meg masse til å begynne å bruke den! Den er så fin! Jeg er innmari stolt over at jeg ikke bare har kjøpt meg en kjole, men at jeg også vet at jeg kommer til å bruke den. Jeg er jo ikke akkurat optimist når det kommer til å se fin ut i kjole. Der er det mye som skal klaffe, men den nye kjolen, den sitter så fint! Den har ett nydelig,behagelig stoff, den er lang, og den er fin både i farger, og design. Den nye kjolen er fra min store favoritt, Pont Neuf, og kjolen er fra deres vårkolleksjon. Er den ikke flott? Kjempefin å bruke både med, og uten noe over. På bildene har jeg, og flotte Ingrid fra Bærre Lekkert brukt dongerijakke over, og jeg synes det er to utrolig flotte plagg sammen! Nå kan våren bare komme – jeg er veldig klar for å sprade rundt i ny kjole! Kjolen fra Pont Neuf går fra str. XS til 3 XL, så denne kjolen er for kvinner i alle størrelser. Pont Neuf selges i mange butikker over hele landet. Din nærmeste forhandler kan du finne ved å ta kontakt med Pont Neuf, eller så hjelper jeg deg gjerne.

Dette skjørtet har jeg kjøpt meg. Skjørtet heter ” Dora.”
 

Så er der altså en ny, flott kjole på plass i klesskapene mine, og jeg har vunnet over tankene mine. Det at jeg faktisk har kjøpt meg en kjole som jeg også skal bruke, det er en utrolig stor seier for meg. Jeg er innmari stolt over at jeg har kommet så langt i den mentale prosessen. Da jeg var på motemessen på Fornebu, så viste Linda fra Pont Neuf meg også ett utrolig flott skjørt som er i vårkolleksjonen til Pont Neuf. Skjørtet var sort, det var langt, det var utrolig fint, men det hadde splitt. Splitt er vanligvis noe jeg hadde rygget langt unna, samtidig, så var skjørtet en smal modell som jeg aldri hadde trodd at jeg ville kle med mine store legger, og lår, men her ble jeg overrasket igjen. Selv om skjørtet var en del smalere enn klokkeskjørtet jeg kjøpte i fjor sommer, så satt det utrolig fint på meg. Splitten, den kan jeg også leve med. Så nå er der to skjørt, og to kjoler i skapene mine, og jeg har vunnet et par nye seire over meg selv. Snart skal jeg stråle i både kjoler, og skjørt, og jeg gleder meg! Selv for meg som ikke vil vise tømmerstokkene mine, så er der mange muligheter også når det kommer til og kunne bruke både kjoler, og skjørt. Jeg må jo ikke tre på meg miniskjørt, eller modeller som går til knærne. I butikkene finnes det mange kjoler, og skjørt som også kan passe til oss som trenger, og ønsker litt lengde.

Kjoler, og skjørt er flott dere! Jeg føler meg i alle fall både kvinnelig, og feminin når jeg får på meg kjole, eller skjørt. Jeg vet at mange av dere føler det akkurat slik jeg følte det når det kommer til disse plaggene, at man ikke kan bruke de pga av størrelsen vår, men det dreier seg om å finne den rette kjolen, og det rette skjørtet. Man er nødt til å finne noe man føler seg vel i, noe som føles godt å ha på seg. Jeg har ofte trodd at jeg vil bli større i kjole, men her dreier det seg om å finne den riktige modellen. Ofte er del vel sånn at man blir smalere i kjole… om man finner den riktige modellen. Når jeg våger, så håper jeg også dere andre våger. Jeg skal bruke både skjørtet, og den flotte kjolen, og jeg kjenner også at jeg er klar for flere kjoler. Fremover nå, så skal jeg stoppe ved kjolestativene, og ikke bare gå rett forbi, og det er en god følelse, og en stor seier!! Kjolen, og skjørtet er som jeg nevnte fra Pont Neuf sin vårkolleksjon, og den finner du her : http://pontneuf.dk/efteraar-2016/  Det er en utfordring med å bruke kjole, og skjørt, og kanskje kan noen av dere hjelpe meg her? Jeg kjenner at lårene fort kan gnisse mot hverandre, og jeg trenger et underskjørt med bein, eller en type kort bukse som jeg kan bruke under. Jeg har hatt et underskjørt med bein, men det ble fort altfor stort, og den skled opp slik at lårene gnisset i vei, og jeg hadde ingen beskyttelse. Jeg vil gjerne ha et plagg som beskytter lårene, og som sitter der det skal. Jeg ønsker ikke et hold in produkt, men det må likevel sitte godt. Kan noen hjelpe meg?

Orange lykke altså? Lykke kan jo ha alle himmelens farger, eller det blir vel ikke lykke når fargene blir mørke, men alle andre farger kan vel være lykkefarger? Det er lykke jeg skal skrive om i dag, og nettopp om orange lykke, for det er den fargen som ble lykke for meg denne uken. Noen vil kanskje le litt, og ikke helt se at man kan bli så glad, og så lykkelig over en ” liten ” ting, men for meg er ikke dette en liten ting. Jeg har skrevet det mange ganger, men for meg som er en størrelse for stor, og som har kjent på det hele livet, så blir små ting for andre ofte store ting for meg. Det som er en selvfølge for mange, det er ikke nødvendigvis en selvfølge for meg. Dette merker man spesielt godt når man er stor både her, og der. Da kan utfordringene fort stå i kø til tider.

Denne uken opplevde jeg lykke på mange plan, en av disse var orange lykke. Du lurer kanskje på hva slags lykke en orange lykke er? Orange lykke, det er flotte, stilige, orange joggesko fra Nike! Tenk dere, jeg har fått meg orange joggesko, noe jeg har ønsket meg så lenge! Jeg har flere ganger på bloggen uttrykt frustrasjon over at jeg må gå i herreavdelingen når jeg skal kjøpe meg joggesko. Det er ikke gøy å gå i herreavdelingen når man er kvinne! Når jeg må gå i herreavdelingen, så ender jeg jo også opp med joggesko uten for mye farger. Dameavdelingen bugner av joggesko i flotte farger! Her er det rosa, lilla, orange, turkis – man finner alle regnbuens farger i joggesko. Til menn er det helt annerledes, og jeg ser den at menn ikke akkurat har lyst til å gå rundt med de samme fargene som oss kvinner på joggeskoene. Der er riktignok blitt litt mer spreke farger også til menn, men ofte ender jeg opp med joggesko som går i hvitt med litt farger, eller en lys blå farge. Jeg har faktisk et par som er i en sprek grønnfarge, men jeg vil ha rosa, jeg vil ha lilla, jeg vil ha orange og turkis! Jeg vil ha stilige farger til mine store føtter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har virkelig lett etter spreke, fine farger. Jeg har etterspurt farger på joggesko til oss kvinner som må over størrelse 42. Jeg har sendt mailer til produsenter, men egentlig aldri fått noe ordentlig svar på om der finnes gode, stilige joggesko for store kvinneføtter. Ryktene har svirret, men jeg har aldri funnet ut om det har vært hold i ryktene. Det er mange kvinner som har store føtter, og som aldri kan finne sko i ordinære butikker. Jeg synes det er en skam jeg at ikke skobutikker er for alle. Alle butikker burde ha et utvalg i store størrelser så lenge det produseres. De aller fleste skobutikker slutter på størrelse 42 til kvinner, og så slutter de vel på 46 til menn vil jeg tro. Vi kvinner, og menn med store føtter, vi kan ikke bare ta en tur til byen for å kjøpe oss sko. Det er en større utfordring enn det. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så er vi heldige og har en butikk som går opp i størrelse, men slike butikker burde det finnes mange av! Heldigvis så finnes det spesialbutikker, og den som vel er størst på sko i store størrelser, den finner man i Oslo.

Når min bedre halvdel, og jeg er på Østlandet, så er det en butikk jeg alltid må innom, og det er Store Sko i Oslo. Denne uken har vi vært noen dager på østlandet, og da tok jeg selvsagt turen innom. Store Sko er en flott butikk for oss kvinner, og menn med store føtter. Store Sko starter sine sko der ordinære skobutikker slutter, så her kan alle kvinner som trenger skostørrelse over 42 finne seg flotte sko! Også menn med store føtter har her ett utrolig godt utvalg av sko. Her finner man alt fra joggesko til pensko. Her er det både støvletter, og skoletter. Nå fremover vil der jo også komme mye vår, og sommersko. Med en gang jeg åpnet døren til Store Sko på tirsdag, så strålte de mot meg. Der stod de, et par flotte, orange joggesko fra Nike! Orange, skikkelig knallfarget joggesko som jeg så lenge hadde ønsket meg! Her var det ikke bare orange joggesko. Her stod de flotte fargene på rad, og rekke. Her var det rosa, her var det turkise, her var det en masse flotte farger! I tillegg var dette damemodeller, og innehaveren av Store Sko kunne fortelle at der er forskjeller på joggesko til kvinner, og joggesko til menn, så for meg ville det jo være optimalt og få på meg en damemodell.

Jeg kjente jeg var uhyre spent på om jeg ville finne min størrelse blant alle de flotte joggeskoene. Det var så jeg nesten ikke våget å spørre hvor høyt opp de gikk, men tirsdagen var min lykkedag. Joggeskoene gikk opp i str. 44.5, så gjett om jeg var fort til å prøve de på. Joggeskoene satt som et skudd! Dette er lykke damer, joggeskolykke! For meg som er vant til å gå slukøret til herreavdelingen for å finne noen joggesko som ser minst mulig herre ut, så var det virkelig lykke å finne så stilige, og flotte damemodeller som passer mine store føtter. Dette er lykke, og jeg smilte fra øre til øre resten av dagen. Jeg smiler fortsatt jeg når jeg kikker på de flotte joggeskoene som ble med meg hjem til Kristiansand  Tommel opp for Nike som også tenker på oss damer med store føtter, og tommel opp for Store Sko som tar inn disse flotte joggeskoene. Nå bare gleder jeg meg til mandag, for da er det gruppetrening igjen med treningsgruppen for overvektige, og da skal jeg trene tabata i nye, orange joggesko

Jeg vet at der er mange kvinner med store føtter, og jeg vet at mange blir frustrerte over at ordinære butikker ikke har sko som passer oss. Man blir jo nesten sett rart på i ordinære butikker om man etterspør sko som er større enn 42. Dersom du er i Oslo, så MÅ du ta turen innom Store Sko. Butikken ligger i Rathkesgate 1 v Schous plass på Grunerløkka. Store Sko starter sine damemodeller på str. 42, og går helt opp til størrelse 46 på enkelte modeller. Herreskoene starter på str. 47, og går helt opp til str. 53. Her finner man sko fra flere kjente leverandører. Mange sliter også med brede føtter, og her er det flere modeller nettopp med ekstra vidde. Store Sko produserer også egne herresko, og jeg kanl love deg at dette er flotte sko! Dersom produksjonen av herresko blir godt mottatt, så er også mulighetene tilstede for at de vil prøve seg på produksjon av damesko. Du kan se utvalget til Store Sko her : http://www.storesko.no/  Store Sko har også egen nettbutikk. Her tilbyr butikken gratis frakt, og retur. Det er jo utrolig fint om man bor veldig langt unna Oslo at man kan bestille sko på nettet, og at alt rundt frakt, og retur er enkelt. Skulle man lure på størrelser, og modeller, så kan man ringe butikken, eller sende en mail, så får man den hjelpen man trenger. Betjeningen ved Store Sko er utrolig serviceinnstilte, og hjelpsomme. Store Sko har også en egen side på Facebook, og den finner du her : https://www.facebook.com/www.storesko.no/  Følg gjerne siden deres, så vil du stadig bli oppdatert på nye ting som skjer på skofronten. Litt senere skal vi også ha en spennende konkurranse i samarbeid med Store Sko, så følg med! Jeg gleder meg til jeg skal til Oslo igjen i mai. Da skal jeg innom Store Sko igjen, og jeg skal kjøpe meg vår, og sommersko. Det er en utrolig god følelse og kunne gå inn i en butikk hvor jeg kan finne flere skomodeller som passer mine føtter. Det gir en deilig lykkefølelse akkurat som de orange joggeskoene gir meg

I tillegg til damesko, så har Store Sko også ett veldig godt utvalg av herresko. Det første bildet her viser sko butikken selv produserer. Flotte sko!

Mye flotte sko også til menn med store føtter som dere ser.
 

Jeg lovet dere en giveaway denne uken, og den kommer, men den kommer neste lørdag, så da må dere vente en uke til. Litt bilder må tas før jeg legger den ut, men jeg kan love dere en veldig flott giveaway om en uke I dag skal jeg nyte litt velvære, og jeg gleder meg til en time med full fotpleie ved Renates her i Kristiansand. Jeg fikk gavekort til jul, og gleder meg til silkemyke føtter igjen. Egentlig burde jeg tatt på meg de nye, orange joggeskoene når jeg snart skal sprade ut døren, men akkurat disse, de skal være til innetrening… men jeg tror jeg skal kjøpe meg et par til, for jeg har veldig lyst på rosa joggesko også  Ha en nydelig lørdag uansett hvor du befinner deg <3

Jeg gleder meg virkelig til våren! I går fikk vi en nydelig forsmak her i sør på det vi har i vente. I går var det skikkelig vårstemning med nydelig temperatur, og ei sol som varmet godt. Selv om vi har hatt en perfekt vinter i mine øyne med minimalt med snø, så gleder jeg meg til vår, og sommer. En ting er lysere, og varmere tider, men jeg kjenner også at jeg gleder meg til og kunne kle meg med vår, og sommerklær – der er så mye lekkert på vei til butikkene nå! En del har allerede kommet, og mer er i vente. Jeg gleder meg til farger! Masse farger! Jeg gleder meg til spennende design! Masse spennende design!

Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker klær. For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker. Jeg er nyskjerrig, og prøver stadig klær som jeg ved første øyekast ikke hadde kjøpt. Det å prøve et plagg på, det er viktig. Et plagg kan plutselig bli ett helt annet når man får det på seg. Føler du at klær bare er en jungel av kaos, så må du ta deg tid til å la de butikkansatte hjelpe deg. De fleste har stor kunnskap, og ett veldig godt øye for hva man kler. De er der for å hjelpe, og det er vel lite som er mer givende for en butikkansatt enn å kunne hjelpe oss til å finne klær vi virkelig er fornøyd med.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

En av mine store favoritter er som dere vet, Pont Neuf. Pont Neuf er ikke kun stormote, de favner alle kvinner fra str. XS til 3XL. Pont Neuf er kvalitet. Det er klassisk, men likevel med stilige sammensetninger, og fine farger. Passformen er utrolig god, komforten det samme. Klærne fra Pont Neuf er klær jeg bruker i hverdagen, men jeg kan også bruke klærne når jeg skal ut en kveld ved å ta på meg ett stilig smykke, eller ett fint skjerf. Det er klær til begge anledninger. I kolleksjonene får man lekre kjoler, og tunikaer. Man får skjørt, bukser, og cardigans. I vårkolleksjonen er der også lang vest i to farger, og der er lang cardigan. I vårkolleksjonen er der også en lang, flott kjole som jeg skal vise dere en annen dag  Det er bare å glede seg til en lekker Pont Neuf vår! Man finner alltid en favoritt, eller flere i en kolleksjon, og jeg har en stor kjærlighet til kjolene/tunikaene som heter Kitty. Jeg har flere av disse i klesskapet i ulike farger, og design. I vårkolleksjonen har jeg funnet min store Kitty favoritt som dere ser her i dag. Den er så flott! Utrolig fin på farger, den går i marine, og offwhite, og passformen er for meg helt perfekt. Jeg føler meg så utrolig vel i den, og jeg føler meg fin i den. Disse følelsene sier alt om plagget tenker jeg.

Det blir en spennende, og flott vår fra Pont Neuf. Klærne er på vei ut i butikkene nå, og i mange butikker, så er klærne allerede på plass. Dersom du lurer på hvor din nærmeste Pont Neuf forhandler er, så kan jeg prøve å hjelpe deg, og du kan også henvende deg til Pont Neuf ved å gå inn på Facebook siden deres. Du finner den her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts      I dag har jeg også fått lov til å bruke bilder som stormotebutikken Bærre Lekkert på Melhus har tatt, og brukt på sin Facebookside. Jeg synes det er så moro å vise plaggene på flotte, ” vanlige ” kvinner, og ikke bare disse modellbildene som produsentene viser. Det å vise klær på ” vanlige ” kropper, det betyr mye for oss som skal kjøpe de. Først da får man ett mer riktig inntrykk av hvordan plagget kan se ut på en selv. Bærre Lekkert er en butikk jeg ennå ikke har fått besøkt, men er jeg i Trøndelag, så skal jeg absolutt innom. Du kan følge Bærre Lekkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/    Tusen takk for at jeg får låne bilder av dere jenter!! Du kan se hele Pont Neuf sin vårkolleksjon her : http://pontneuf.dk/eng/autumn-2016/

Kjole / tunika Kitty – min store vårfavoritt fra Pont Neuf. Bildet er lånt fra Bærre Lekkert, og den flotte modellen heter Ingrid Gomo.

Det blir masse vårmote på bloggen fremover, og nå som butikkene virkelig fylles, så bør du absolutt ta deg en tur til din nærmeste stormotebutikk for å se på utvalget. Nyt mandagen, og lag den god <3

The flodhestfeeling. Jeg har kjent følelsen før, faktisk har jeg kjent den utallige ganger. I disse dager kjenner jeg godt på denne følelsen igjen. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, faktisk er det ingenting i hele skapet som egentlig passer. Det tyter her, og der, og plutselig har man lagt på seg en haug av kilo – i alle fall i hodet. Alle kroppsdeler er tjukke, og ekstra stor føler jeg meg på magen, det er der de ekstra kiloene faktisk har lagt seg, de kiloene som ikke var der for ett par, tre uker siden. Verst av alt er : dobbelthaken, eller kanskje vi skal si dobbelthakene, for det føles som om de er i flertall. Jeg hater dobbelthaken min, og spesielt hater jeg den akkurat nå. For de siste ukene har jeg følt skikkelig på flodhestfølelsen, og den er faktisk litt reell også.

Det er noe skikkelig herk når man føler at man har gjort en god innsats, men så motarbeider kroppen en. Man har trent godt, og selv om man føler man kunne ha trent enda mer, så er man relativt fornøyd. Man forventer at vekten, og cm skal gå nedover, eller i alle fall holde seg stabile. Da er det så utrolig deprimerende, og frustrerende når tingene går litt andre veien uten at man selv har kontroll på det. Ikke at jeg har lagt på meg masse, men jeg tror vekten har gått litt den gale veien i det siste, og akkurat det er utenfor min kontroll. Kan du tenke deg noe mer frustrerende? Jeg blir så oppgitt, jeg blir så lei meg, og jeg blir rett, og slett forbanna! Jeg som legger ned en god jobb i trening, og helse, jeg bør da ikke belønnes med at vekten går den gale veien! Det blir litt sånn at jeg nesten ikke har lyst til å trene i blant, men heldigvis vet jeg at uansett hvordan tingenes tilstand er, så er trening alltid bra, så jeg holder koken, og krysser alt jeg har for at tingenes tilstand vil endre seg, og at den doble dobbelthaken jeg ikke selv er skyld i, og de ekstra kiloene i buken vil forsvinne om kort tid.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Du lurer kanskje på hva som har skjedd siden jeg føler at vekten går motsatt vei av det jeg ønsker, og hvorfor dobbelthaken er dobbel, dobbel, og hvorfor jeg føler at det ligger noen ekstra kilo rundt magen. Svaret er kortison! Forbaska kortison! Jeg vet man skal være sjeleglad for at kortison finnes, og jeg vet at den er uhyre viktig for veldig mange. Den har hjulpet mange i en fortvilet situasjon, så jeg vet viktigheten av den. Det er bare det at den har så mange bivirkninger som jeg ikke liker, og blant bivirkningene er måneansikt, og ekstra kilo, spesielt rundt buken. Det er akkurat disse bivirkningene jeg føler på i disse dager. Jeg vet at det er forbigående, og jeg vet at det jeg har lagt på meg vil forsvinne når jeg slutter med kortison, men det er ingen god følelsen å gå rundt og føle seg som en ekstra large, vandrende flodhest! Det er ingen god følelse å gå rundt å kjenne på at ansiktet faktisk er endel større enn det var for kun kort tid siden.Jeg mener ikke å høres ut som om jeg er forfengelig, eller noe når jeg klager på at jeg har lagt på meg her, og der etter jeg måtte starte på kortison, men det er ingen god følelse. Ikke at jeg har hatt ett slankt, flott ansikt før kortisonen heller, men jeg følte at ansiktet begynte å slippe taket på dobbelthaken som jeg har hatt i mange år. Etter hvert som kiloene har gått av, så føler jeg at ansiktet også har endret seg i en positiv retning. Nå føler jeg at det henger, og buler i hele ansiktet samtididig som jeg vet at jeg har lagt på meg rundt magen også. Ikke at jeg har vært på vekten, men sånt føler man veldig godt.

Jeg har stått på kortison noen uker nå, og er i ferd med å trappe ned. Om ca to uker skal jeg ta lappetest hos hudlegen, og da håper jeg at det endelig kan komme noen svar, men jeg må innrømme at jeg samtidig tviler veldig. Hudlegen har gitt meg flere diagnoser nå, og ingen stemmer Som dere sikkert har skjønt, så er det huden min som er blitt ett stort problem, og jeg ønsker å skrive om det i dag i håp om at kanskje noen av dere har hatt lignende plager, og kanskje har noen tips, eller råd til meg. Samtidig så har jeg all respekt for de som må leve med hudirritasjoner, for dette er utrolig utfordrende. Jeg kjenner jo at det å gå på kortison gir meg et pusterom fra kløe, og utslett, men samtidig vet jeg at jeg verken kan, eller vil gå på kortison daglig fremover. Derfor må jeg klamre meg til håpet om at hudlegen finner ut av dette.

Jeg hadde i ung alder nikkelallergi, og den var virkelig ille i noen år, men så var det som om den ikke slo ut lengre. Jeg kunne småklø litt når jeg gikk med en klokke som inneholdt nikkel, eller et smykke, men det var borte nesten før jeg fikk tatt av meg det som utgjorde at jeg klødde. Så i små perioder med lange mellomrom, så har jeg hatt litt utslett, og litt kløe, men på langt nær så ille som nå. Nå klør jeg jo nesten overalt : armer, knær, leggene, oppe på føttene, brystet – ja, det er få områder jeg ikke klør på. Jeg har også klødd mellom fingrene, i bakhodet, og på magen. Det er ikke overalt hvor utslettene er helt like, men det er vabler som klør helt intenst. Verst var brystet for noen uker siden. Brystet var tett i tett med vabler som klødde så jeg trodde jeg skulle bli gal! Så klør jeg jo da hull på en del av disse vablene, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre. Jeg har prøvd alt før jeg kom til hudlege. Jeg har prøvd ulike kortsionsalver, jeg har prøvd allergitabletter, klødempende produkter, jeg har prøvd salver, og kremer uten resept – jeg vet ikke om det er mer igjen å prøve. Jeg har tatt 25 lysbehandlinger uten at det hjalp noe som helst. Når jeg dusjer, så bruker jeg kun hudvennlige produkter som produkter fra A Derma, og La Roche-Posay. De samme produktene bruker jeg når jeg smører meg etter dusjing. Jeg smører meg ofte, og er veldig flink, og bevisst på det, men likevel, så er utslettene der, og kløen er intens. Utslettene kunne jeg ha levd med, men så er det denne vanvittige kløen!

Jeg kom endelig til hudlege etter en del venting, og jeg tenkte at hun ville løse mysteriet med det samme, men den gang ei. Hun famler litt i blinde føler jeg, og jeg har vel fått tre ulike diagnoser, men ingen av dem har vært den riktige. Jeg har blitt satt på dyre kurer uten at det har hjulpet, og to ganger har jeg nå blitt satt på kortison. Kortisonen gir meg som sagt en pause, men jeg kjenner jo på kroppen at dette ikke er bra, og jeg kjenner at jeg blir fortvilet. Om to uker skal jeg endelig ta lappetesten for å se om der noe jeg reagerer på. Jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått tatt den for lenge siden, men hver gang jeg nevner den, så må huden være frisk, og da er det på med kortison igjen. Jeg kjenner at jeg ikke er særlig optimist for at hudlegen finner svaret på mine hudirritasjoner. Hun har vært inne på at lymfeødemet kan være synderen her, og jeg vet at lymfeødem kan gi hudkløe, men alle disse utslettene også på helt andre deler av kroppen enn hvor ødemet er? Jeg er såpass fortvilet at jeg har bedt fastlegen min om å få en ” second opinion .” Jeg ønsker at også en annen hudlege skal se på huden min, så i begynnelsen av mai skal jeg inn til Lørenskog til en hudlege der som jeg vet at også har en del kompetanse rundt lymfeødem, og det at de og har en del kunnskap om lymfeødem, det betyr mye for meg.

To uker igjen som en ekstra large, vandrende flodhest. To uker igjen med en hake som er dobbelt, dobbel. To uker igjen med noen ekstra kilo rundt magen. To uker igjen på kortison, og så håper jeg at jeg skal få lov til å gå helt av dette herket. Jeg vet at kløen er så intens at jeg ikke kan leve med det heller dag ut, og dag inn, men nå som jeg også skal få en annen hudlege til å se på dette, så er håpet litt større enn det var for noen dager siden. Jeg kan da ikke være ett helt håpløst tilfelle hvor ingenting annet enn denne hersens kortsionen fungerer??? Jeg legger ut noen bilder i dag så dere kan se hvordan utslettene kan se ut på meg. Kanskje sliter noen av dere med det samme? Kanskje er det noen som har noen gode råd, eller tips som jeg faktisk ikke har prøvd, og som kan gi meg ett lite håp….Livet er en berg, og dalbane dere, og utfordringer kan i perioder stå i kø. Heldigvis er det langt flere oppturer enn nedturer, og utfordringer lar seg som regel løs, men det er tøft i det utfordringen står på. Noen har småledd litt av meg når jeg forteller hva jeg sliter med i disse dager. Er det noe å klage over at man klør litt, og har litt utslett liksom. Tja, kanskje de som småler skulle ha byttet plass med meg i noen dager. Da tror jeg tonen fort hadde fått en annen lyd…

I dag er siste mulighet til å være med i trekningen av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis Mote. Trekningen skjer i kveld, og vinnerens navn kommer på bloggen i morgen Har du lyst på ett nytt treningsplagg? En ny overdel, ei ny treningsbukse, eller ei treningsjakke? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Du kan se utvalget av treningsklær her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy Lag den en nydelig lørdag – vi blogges igjen i morgen!

Jeg vil også i dag ta dere med til Norwegian Fashion Week som blir avsluttet på Fornebu i dag. I går tok jeg dere med til showrommet til bla Pont Neuf, og i dag skal dere få bli med til Tinas Agentur. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to stormote. Nå er det ikke kun store størrelser ekteparet selger, men de selger merker som går fra str. 36 – 56. Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : ” Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut.” Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q’ neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q’neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! Jeg skal skrive ett eget blogginnlegg om disse jakkene en av de nærmeste dagene. Aldri har jeg hatt en bedre jakke enn dunjakken fra Plus by Etage! Å få på seg den jakken er en følelse vanskelig å beskrive. Dunjakken er lekker å se på, noe som er utrolig viktig, men den har også stretch, og når man tar på seg den, så får man en jakkefølelse man aldri før har hatt. Er du på utkikk etter ny vinterjakke, eller en tynnere dunjakke, da må du bare prøve Plus by Etage! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Utrolig mye spennende! Fremover skal dere absolutt få se hva våren bringer fra flere leverandører, også disse fra Tinas Agentur. Selv om det på motemessen ble presentert, og vist klær for høst/vinter 2017-18, så vil jo butikkene nå fremover fylles opp med masse vårvarer, og her er det mye flott som venter! Her er litt bilder fra showrommet til Tinas Agentur, og det var Cathrine Sordal som viste meg de spennende kolleksjonene.

Her er noen av vårens nyheter fra merkene som Tinas Agentur fører

Er der ikke mye lekkert på vei ut i butikkene? Jeg kunne hatt alt dette, og litt til Øyet mitt falt veldig godt spesielt på den gule kjolen/tunikaen Tenk så stilig under ei tøff jakke! Selv om jeg nå har sett høst/vinter 2017-18, og vet der kommer mye lekkert, så er det bare å glede seg til en spennende vår!

I samarbeid med Alexis Mote, så har vi nå en giveaway på bloggen. Du kan bli den heldige vinneren av ett valgfritt treningsplagg dersom du legger igjen en kommentar. Alexis har treningsklær fra flere leverandører, og jobber hele tiden med å finne flere som produserer treningsklær for oss som trenger litt større størrelser. Du kan se utvalget av treningsklær hos Alexis her : http://www.alexismote.no/c/kategori.php?kategori=117&subkategori=231  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker . Visst du vil vinne treningsklær, så kommenter i kommentarfeltet, og husk epostadressen din. Lag deg en god søndag!