Det utrolige skjedde her om dagen, og gleden jeg følte, den kan nesten ikke beskrives med ord. Jeg kjenner på mange oppturer nå , så egentlig burde jeg skrive de ned i en bok slik at jeg kan ta den frem på de tøffe dagene hvor man trenger litt motivasjon.
Hva er det utrolige? Jo, jeg har kjøpt meg treningsbukse! I butikk! Hvor fantastisk er ikke det? Jeg kan ikke huske hvor mange år det er siden jeg sist kunne kjøpe meg ei treningsbukse. Jeg har i mange år fått sydd treningsbukser, og nå var de VELDIG store. Jeg hadde jo ikke andre enn disse, så jeg måtte jo bare bruke de, men jeg følte meg ikke vel i de. Vide har de alltid vært, men ikke så vide som nå, og den ene var også såpass stor i livet at det var et tidsspørsmål på når den falt av…
Bukser kjøpt i butikk har jeg aldri passet visst de ikke har vært utrolig vide. Ekstra vide bukser har jeg passet en sjelden gang, men ellers har jeg fått sydd bukser i evigheter av år. Pga det kraftige lymfødemet, så har jeg vært nødt til å spesialsy bukser. Jeg har vært utrolig fornøyd med de buksene jeg. Det har jo sett ut som helt ordinære bukser, og da har jeg fått buksene slik at de ser fine ut på mine bein. Noen har nok følt at buksene har vært veldig vide, men det er sånn jeg har likt at buksene er. Jeg kunne ikke ha bukser som satt tett inntil beina fordi leggene spesielt var så store som de var. Leggene mine var nesten like store som lårene, så stramme bukser klarte jeg ikke, og den type bukser var også ganske umulig å få tak i. Alt av bukser var særdeles vanskelig for meg, så da blir man evig takknemlig for at jeg kunne få sydd bukser som satt slik jeg ønsket.
For en tid tilbake så prøvde jeg ei helt fantastisk bukse hos Nais i Lyngdal. Jeg pleier å gå rett fordi bukser, men jeg stoppet opp. Sikkert fordi buksene var litt vide, og sikkert fordi jeg ville se om det var muligheter til å kunne kjøpe ei treningsbukse på sikt. Akkurat den jeg passet, den var i en dempet rosa farge, så jeg tenkte kosebukse om jeg hadde vært så heldig at den passet.
Med 0 forventninger, så tok jeg den med meg inn på prøverommet, og vet du? Den satt som et skudd! WOW! Var det mulig at mine bein faktisk passet inn i ei butikkbukse? Jeg som ikke har passet ei bukse kjøpt på butikk på så lenge jeg kan huske. Når jeg fikk på meg buksen, så kunne jeg helt klart se at også beina mine har blitt ganske mye mindre. Buksen satt så fint på, så den ble med meg hjem i handleposen, eller for å være helt ærlig, to slike bukser ble med meg hjem. To helt like. Fint å ha to kosebukser å bytte på. Egentlig kunne jeg fint ha brukt de som vanlige bukser også. Så fine, og så utrolig herlige å ha på. Helt nydelig stoff, og en utrolig fin passform. Strikk i livet, og knytting. To gode lommer. Gjett om jeg var i lykkerus der i prøverommet.
Da jeg kom hjem, så tenkte jeg at disse kunne være fine som treningsbukser om jeg fant de i feks sort. Nais hadde ikke sorte, men et kjapt søk på nettet resulterte i at jeg fant disse i sort, så jeg bestilte to stykker. Treningsbuksene jeg hadde fra før, de var blitt så store og vide. Jeg måtte bruke de da jeg ikke hadde andre, men jeg følte faktisk at jeg gikk rundt i telt. Jeg er glad i vide bukser, men det er jo måte på….
Buksene ankom kjapt. De passet selvsagt like fint som de rosa, og vipps så hadde jeg to stk nye, butikk kjøpte treningsbukser. Jeg ser jo lett hvor mye finere disse er enn de gamle. Jeg ser hvor mye smalere jeg ser ut når jeg fikk på disse nye. Jeg føler meg mye mer vel nå. Skikkelig stolt er jeg også som nå faktisk kunne kjøpe disse nye treningsbuksene i butikk. De er garantert ikke produsert med tanke på trening, men for meg fungerer de helt perfekt til nettopp det. Jeg kjøpte størrelse L i buksene, og jeg vurderer å kjøpe en ny i str. M bare for å se hvordan den vil sitte.
Merket som buksene er i, det er et helt nytt og ukjent merke for meg. Det heter Wasabi. Jeg kjøpte en matchende rosa genser på nett til den rosa kosebuksen, et helt utrolig fint sett. Så nå føler jeg meg utrolig fin også hjemme. De gamle kosebuksene var nær ved å falle ned, og de var for vide, så nå er det moro å ha nye ” slengebukser ” hjemme. Jeg har kjøpt meg et par andre plagg også i dette merket. Det har jeg lyst til å skrive litt mer om i et senere blogginnlegg.
Nå er jeg den veldig lykkelige, og stolte eier av 4 par butikk kjøpte bukser. Jeg håper det kan fortsette sånn, for den følelsen jeg får når jeg på nytt oppdager hva jeg har oppnådd det siste året, den er gull verdt!
Prinsene mine er her denne helgen, og det blir mye førjulskos. I dag skal de pynte hvert sitt pepperkakehus og lage « seigmenner.» Vi skal også lage litt julegaver, og i morgen skal vi på julemarked. Rampenissen har også flyttet inn og i går var hele badet dekorert med dopapir.
Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.
Så deilig.👍👍. Det er noe jeg lurer, jeg så du la ut noe om Tanita vekt, jeg lurer på hvilken type du kjøpte?
Mvh
Marit