Lekker vår!

Jeg gleder meg virkelig til våren! Jeg gleder meg til og kunne kle meg med vår, og sommerklær – der er så mye lekkert på vei til butikkene nå! En del har allerede kommet, og mer er i vente. Jeg gleder meg til farger! Masse farger! Jeg gleder meg til spennende design! Masse spennende design!

Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker klær. For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker.

Jeg er nyskjerrig, og prøver stadig klær som jeg ved første øyekast ikke hadde kjøpt. Det å prøve et plagg på, det er viktig. Et plagg kan plutselig bli ett helt annet når man får det på seg. Føler du at klær bare er en jungel av kaos, så må du ta deg tid til å la de butikkansatte hjelpe deg. De fleste har stor kunnskap, og ett veldig godt øye for hva man kler. De er der for å hjelpe, og det er vel lite som er mer givende for en butikkansatt enn å kunne hjelpe oss til å finne klær vi virkelig er fornøyd med.

Jeg digger når jeg ser velkledde, store personer! Jeg digger når man våger seg både på farger, og ulike design selv om man bærer noen, eller mange kilo for mye. Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at frodige, formfulle kvinner bruker farger. Dere vet at jeg brenner for å bruke mer farger. De fleste ” gjemmer ” seg ofte bort i det sorte. Jeg har flest sorte plagg i klesskapet mitt, men jeg har også veldig mye farger.Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Gult brukte jeg ikke før jeg fikk ” Veiviser ” allværs jakke fra Stormberg. Den er gul, og den digger jeg! 

Denne uken var jeg og besøkte Nais i Lyngdal. Nais er utvilsomt en av mine favorittbutikker, noe jeg vet den er for mange andre også. Jeg vet Barbro sender klær fra Lyngdal til kunder rundt forbi i landet. Nais er en stor, flott butikk. Her finner man ett veldig godt utvalg av klær opp til str. 56 fra ulike produsenter. Her er klær for enhver smak, og de fleste lommebøker.

Våren er utvilsomt kommet til Nais. Flotte vårvarer. Flotte modeller, lekre farger og design. Jeg falt pladask for et par kjoler fra KK Design. Kjoler som jeg vil sy opp litt, og bruke som tunika. MAT og Boheme, begge med spennende vårmote. ” Verdens beste ” t-skjorte fra No Secret som er kommet i lekre farger til en god pris. Tøffe bukser med god vidde for dere som er på leting etter det. Kjoler, både enkle, og mer tøffe. Selskapskjoler for vårens og sommeren selskapeligheter.

En del av dere som følger bloggen min etterlyser overdeler som er for dere som ikke er like høye som meg. Ofte tenker jeg ikke på at det også er en del som er lave, og hvor plaggene som er gode til meg blir kjole til dem. En del etterspør også klær som er gode på pris. For dere vil jeg anbefale Ciso, Zhenzi og DNY. Sjekk ut disse merkene i din stormotebutikk.

Her er litt av våren på Nais. Litt hårkrise på bildene. Godt det er frisørtime i morgen 🙂

Kjole fra KK Design som jeg vil sy opp litt og bruke som tunika.

Også denne kjolen er fra KK Design ( Kirsten Krogh ) . Lekker som tunika til meg. Kort, stilig jakke over.

Bukse med god vidde fra MAT

Jakker fra Boheme i lekker vårfarge

Enkel, sort kjole og stilig tunika fra MAT

Denne gleder jeg meg til å bruke! Fargerik, og nydelig fra Handberg

Sprek kjole fra KK design med mange muligheter

Nydelig, lang cardigan i dus rosa fra Adia

Nais har i vår tatt inn ” Verdens beste” t-skjorte. Jeg elsker denne! Jeg har aldri hatt en bedre t-skjorte enn disse fra No Secret. Legg merke til at disse har den gode armlengden som veldig mange av oss etterlyser på sommerplagg. Jeg skal skrive mer om disse senere. Jeg har flere i fjorårets modell, og kjøpte nå den som er korall, og den som er turkis. En utrolig god modell.

Det blir nok mye vår, og sommer på bloggen fremover. Det er moro og kunne vise dere hva som er i butikkene.

Det er ikke mye som minner om vår her i sør. I går skinte solen, og snøen begynte å smelte. Håpet om vår ble tent – i dag er det slukket. I dag snør det igjen her i sør, og det er meldt om skikkelig drittvær. Da er det godt å se på bilder av vårklær, og vite at våren, den kommer.

Vil du følge Nais på Facebook, så kan du gjøre det her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Følg meg gjerne på Snap og Instagram : heidirosander

 

Lekre nyheter fra Stormberg

Jeg gleder meg til denne hersens snøen forsvinner. Gleder meg til bare veier, og stier. Gleder meg til å komme meg ut på tur igjen. Til å gå fine turer i kjente, og ukjente turområder. Målet i år er å gå på en del nye stier, og se nye områder. Mange er skikkelig flinke, og kommer seg ut på tur også i snø, og vind, men der er dessverre ikke jeg. Jeg tar heller gåturen på tredemøllen fremfor å vandre til knærne i snø, eller gå med museskritt livredd for å falle på glatta.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er blitt fjellgeit selv om jeg noen ganger liker å tenke tanken, men jeg er mye mer ute i naturen, og jeg er blitt innmari glad i å komme meg ut. Jeg skal ikke bestige alle topper. Gaustadtoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Super stolt over å ha vært der, men jeg skal ikke opp Gaustadtoppen igjen. Der er så mange flotte turområder jeg aldri har vært i bare rundt her jeg bor, så det er mer mine mål. Ut på nye stier. Jeg har ikke de store målene om de store turene. Jeg skal ikke bestige noe. Jeg skal bare ut på tur. Nyte naturen, bevege kroppen, og gjøre mitt i kampen mot kiloene.

Gode turklær er så viktig både for de små, og store turene. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm.. og jeg blir alltid varm på tur. Så varm som jeg blir, så er det fint med jakker som transporterer fukt. Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har utallige ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt. Så må man vurdere om man skal ut på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er kanskje dårlige klær bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage gode turklær til meg også.

Stormberg er gode på turklær i store størrelser. I tillegg til at Stormberg har ett godt utvalg av jakker, og bukser opp i størrelse 5 XL, så har de også regnkåper/jakker, ullklær, turbukser, bambus, og gode fleecejakker. Jeg skulle nok ønske at man produserte enda mer opp i 5 XL, og flere plagg i hver størrelse. Mange føler nok at mye i de største størrelser blir fort utsolgt, men det er likevel ingen tvil om at Stormberg har ett veldig godt utvalg, så klær er ingen unnskyldning for at man ikke kan komme seg ut på tur.

Stormberg kommer stadig med spennende nyheter også i store størrelser. Stormberg sitt turtøy i store størrelser er klassiske og sporty plagg som passer alle som har behov for det. Stormberg mener at størrelse ikke skal være en hindring for å trene eller gå tur. Uansett hva man trives med å gjøre, det viktigste er å komme seg ut og i bevegelse. Akkurat nå er det flere lekre, spennende nyheter på plass. Flotte nyheter også i farger. Farger gjør meg så utrolig glad. Plagg som gjør at jeg gleder meg til å gå på tur. For jeg skal være helt ærlig på at det endel hvordan turklærne ser ut. At klærne i tillegg til å ha gode turegenskaper også ser bra ut, det gjør at jeg gleder meg mer. Gleder meg til å bruke de fine turklærne.

Av nyheter hos Stormberg som går opp i størrelser 5 XL er Glomfjord. Glomfjord er en parkas, så her har vi en jakke med god lengde. Det fine med turklær er jo faktisk at de er så fine nå at man også kan ha de på seg i hverdagen. Glomfjord er en sånn type jakke. Vindtett, vanntett og fukttransporterende. En veldig god modell. I denne har jeg 3 XL. https://www.stormberg.com/no/glomfjord-parkas-dame.html#10340870061

Snart kan vi legge bort de tykke dunjakkene, og erstatte de med sommerdunjakkene. Stavskar er en av Stormberg sine mest populære sommerdunjakker. Stavskar er nå kommet i en ny, lekker farge som heter Clover. Denne går også opp i størrelse 5 XL. Dunjakken er velegnet som mellomplagg under en skalljakke på ekstra kalde vinterdager og som ytterjakke resten av året. En fin helårsjakke. I Stavskar så har jeg 4 XL.  https://www.stormberg.com/no/stavskar-dunjakke-dame.html#10300459058

Vistdal er en jakke jeg har brukt mye når jeg har vært ute på tur. Den er en av mine turfavoritter, og en jakke jeg også bruker til og fra trening. Vistdal er nå kommet tilbake i ny farge. Sort med lilla detaljer. Detaljene betyr mye synes jeg. Dette er en utrolig god modell. Ikke for tettsittende og ikke for smal som noen jakker kan bli. Det føles godt å ha den på. Det er god bevegelighet. Jakken er vindtett, lett vannavstøtende og fukttransporterende. Vistdal går opp i str. 4 XL, og i denne har jeg 3 XL. https://www.stormberg.com/no/vistdal-lettvektsjakke-dame.html#10315390001

Den siste nyheten jeg skal vise fra Stormberg i dag er en jakke som heter Sprinter. Sprinter jakken er en kombinasjon av tynn softshell på ermene og lett vattering på i front og rygg. Dette er en allsidig jakke til tur, trening og fritid, myk og behagelig. Jakken er på lager opp til str. 3 XL, og i denne så ble 3 XL noe i knappeste laget for meg, så i denne kunne jeg hatt en størrelse større.

Flotte, og spennende nyheter fra Stormberg. Husk at dersom du ikke finner din størrelse i nettbutikken, så kan det være en av Stormberg sine butikker har den størrelsen du har behov for, og omvendt. Butikken kan også bestille inn klær for deg uten forpliktelser sånn at du kan få prøvd plagget på. Stormberg har  også mye turbukser i store størrelser, og min store drøm er at jeg en dag kan få ei skikkelig turbukse. Å gå på tur i dongeri er ikke akkurat optimalt, men jeg får ikke på meg turbuksene som finnes i butikk, og jeg sliter også med å finne stoff slik at sydamen min kan sy en turbukse til meg… men for deg som ikke sliter med de samme utfordringene, så sjekk utvalget av turbukser, og andre nyheter her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

 

 

Jeg klarer meg alene

Jeg klarer meg alene, og jeg trives alene. ” Ekteskapet ” som jeg hadde med den flotteste treningsgjengen, det opphørte i august, og etter det valgte jeg å fortsette treningen alene. Jeg hadde jo trent alene før dette også, men så hadde jeg hver uke disse to, faste treningstimene sammen med treningsgruppen for overvektige. Jeg savner gjengen veldig. Jeg savner treningstimene. Jeg savner samholdet. Likevel er det godt å kjenne på at jeg klarer meg veldig godt alene.

Jeg står alene, men jeg er motivert ! Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, og den følelsen, den må jeg holde på. Kanskje er det fordi jeg føler at livet er så godt for tiden. Jeg føler det meste fungerer som det skal, ryggen samarbeider, kroppen spiller på lag, og hele meg er fylt med masse gode følelser. Jeg er jo en flodhest i blant, og jeg kjenner jo til tider både nye valker, og nye kilo, men jeg smiler mye mer, jeg føler ryggen er mye rakere, jeg kjenner så mye mer på glede. Kanskje er det fordi jeg føler meg så fornøyd at jeg også har funnet en fantastisk treningsglede ? Jeg må bare nyte det mens ting er som det er, og håpe motivasjonen kan holde seg slik en lang stund. Jeg tror treningsgleden er kommet for å bli. Tungt å komme seg på trening når klokken er rundt 07, men verdens beste følelse når jeg kommer dit. Jeg har mange ganger hatt lyst til å hoppe av tredemøllen og bare dra hjem, men følelsen man har etter trening, den er gull verdt.

Treningsglede. En utrolig motivasjon.  Tenk at jeg kjenner på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg var i disse årene verdens mest opptatt person føltes det som. Alltid noe jeg skulle gjøre når trening kom opp som et tema. Så hadde jeg vondt et sted, så hadde jeg ikke barnevakt, så var det for sent, så var jeg for utslitt, så ventet jeg en viktig tlf – herremin for en liste av unnskyldninger!

Gruppetreninger og egentreninger er byttet ut med kun egentreninger. Det meg, tredemøllen, treningsapparatene, og Spotify. Jeg liker å trene alene. Jeg liker å være på trening rundt 07, trene en time, og så være ferdig og ha hele dagen foran meg.  Det å trene på egenhånd, det er vel her jeg merker den største endringen når det kommer til treningsglede. Helt alene er jeg faktisk ikke alltid. I helgene møter jeg alltid to jeg trente sammen med tidligere. Bare det å treffe et kjent ansikt, det betyr mye. Vi trener hver for oss, men vi møtes alltid og har en god prat etterpå. Min bedre halvdel har også så smått begynt å trene. Han sliter nok litt med motivasjonen, men den kommer. Egentreningene gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg tre ulike treningsprogrammer som er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammene er utrolig motiverende å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før. Dønnsliten, men for en følelse!

I tillegg til ulike styrkeprogrammer, så trener jeg intervalltrening på tredemøllen. Tredemøllen og jeg er blitt bestevenner. Intervalltrening på tredemøllen er mye mer slitsomt enn vanlig gange, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og den gir gode resultater. Anette som trente gruppen før har gitt meg et program som jeg nå har fulgt siden august. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg starter i ett fast tempo i litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av i 10 sekunder, og så gjentar jeg det samme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til en bestemt maxfart på de siste intervallene, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke bittelitt før jeg føler jeg må løpe, men det å løpe er vel ikke en del av planen min. Men jeg skal forsøke en gang. Det hele avsluttes med ti minutter rolig gange.

Intervalltreningen har gitt meg blod på tann. Jeg kunne gjerne ha trent denne type trening hver dag, men jeg ser at det bør jeg nok ikke. Litt variasjon er viktig. Jeg får holde meg til max 3 slike økter i uken. Dette er ett helt suverent program for de aller fleste, i alle fall alle de som føler at det er greit å gå på ei tredemølle. For de som synes det er litt kjedelig å gå på tredemølle, så er jo en slik intervalltrening helt super! Man har ikke mulighet til å kjede seg. Man har ikke tid til å kjede seg. Intervalltrening på mølle anbefales virkelig. Farten på intervallene bestemmer du jo helt selv. Jeg vet mange som sliter med overvekt faktisk vegrer seg for å gå på ei tredemølle pga høy vekt, men tredemøllene på treningssentrene, de tåler også oss med mye vekt. Jeg trener nå fem økter i uken – en mindre nå etter kiropraktorens råd. Når snøen forsvinner, da er det ut å gå!

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er nok altfor lite flink til å klappe meg på skulderen, og si til meg selv hvor flink jeg er. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt…

 

 

 

Ett vrient hode og en sommerkropp

De siste ukene har vært tunge, men det er i hodet jeg har hatt det tyngst. Det er i hodet jeg har slitt. Det har vært mentalt tøft, og det har vært mer kalorier enn hva som er bra. Tre uker uten trening har kostet. Følelsen av å ha lagt på seg når man egentlig ikke er sikker, men man føler valkene man ikke trodde man hadde. Jeg har vært nødt til å ta frem de fleste mentale verktøy som jeg har fått utdelt. Jeg har skrudd, og skrudd. Jeg har brukt masse tid på å tenke, og mye tid på å snakke meg selv til fornuft. Hele tre ting skal jeg ha kontroll på : Hodet – Trening – Kosthold.

 

Forrige uke var treningen i gang for halv maskin. Denne uken for litt mer enn halv maskin. Max tre treningsøkter var beskjeden fra kiropraktoren, og ingen max fart på tredemøllen. Det har gått veldig fint. Ryggen er fornøyd. Det koster å komme seg på trening når man er kommet ut av mønsteret. Unnskyldningene lurer hele tiden, men nå er jeg endelig i gang igjen.

Alle vet at det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen. Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd. 

Når jeg får ufrivillig treningspause, så kommer frykten for å ødelegge alt jeg har jobbet for. Heldigvis, så er ikke hodet så spinnvilt som det var før, og fornuften kommer fortere frem enn den gjorde før. Jeg har også en stor, og flott heiagjeng blant dere som leser bloggen min, blant venner og familie, og det er så godt å vite. Jeg har egentlig kontroll, men jeg klarer ikke helt å tro det, og slå meg til ro med det. Jeg orker ikke tilbake til årene hvor jeg snakket meg selv ned hele tiden, og hvor jeg hatet den store, stygge kroppen min. Jeg skal aldri dit igjen, og jeg kommer neppe dit igjen .Jeg har kontroll.

Jeg må fokusere på hvor flink jeg har vært, og der er jeg ikke flink nok. Jeg vil aldri jeg vil bli helt ” frisk “. Jeg tror alltid hodet vil utfordre meg, og yppe seg til kamp…men jeg er mye bedre rustet til å ta kampen, og til å vinne den enn jeg var før. Min bedre halvdel er veldig flink til å sette meg på plass om jeg skulle furte, og klage over den store jobben som gjenstår. Det er da han tar frem bildet som nok er 15 år gammelt. Bildet hvor jeg er i bassenget sammen med datteren vår. Jeg skal bare kikke på bildet ett par sekunder før jeg smiler, og klapper meg selv på skulderen – jeg har virkelig gjort en stor jobb! 

Sommerkroppen 2018 kommer snart i fokus. Sommerkroppen – jeg hater begrepet! Det er jo egentlig å strebe etter noe som ikke finnes. At det er en slags sommerkropp-mal vi alle vet hvordan ser ut, og har et ønske om å passe inn i. Jeg klarer å se noe nydelig og vakkert ved alle kvinnekropper, men jeg sliter så heftig med min egen. Samtidig, så er det  så utrolig tøft å se flotte, frodige kvinner kaste klærne, og vise hvor flotte de er i badedrakt, og bikini. Jeg tror nok den mentale jobbingen min ikke resulterer i at jeg sprader stolt rundt i badedrakt i sommer, men det er så utrolig bra at man våger. Hvorfor skulle man ikke våge vil vel noen spørre, og egentlig burde det ikke være et spørsmål om å våge, eller ikke, men det er nå sånn samfunnet er i dag.

Kan man klare å endre fokus, så er det fantastisk. Jeg tror nok det alltid vil være negativitet knyttet til store kropper, men jeg blir både glad, og stolt når jeg ser at så mange nå ønsker å vise at man som stor har like stor rett til å vise kropp, og sprade rundt i badedrakt som alle andre. Jeg blir utrolig glad når jeg ser så mange stolte, store kvinner vise seg frem! Opp i all iveren, og gleden, så må jeg også stille et spørsmål som jeg aldri helt får svar på: Hvorfor er det ingen som hyler, og skriker, og blir kvalme når store menn med gode mager går rundt i sin lille badebukse på stranden? Hvorfor er det akseptert å se en stor mann i badebukse mens man gremmes når store kvinner går i bikini, eller badedrakt? Hvor er forskjellen? Generelt så er det mye mer akseptert å være stor mann, enn stor kvinne. Det er mye mer akseptert at ” normalvektige ” kvinner er sammen med store menn enn at ” normalvektige ” menn er sammen med store kvinner….skjønn det den som kan – jeg skjønner det ikke…egentlig skulle man ikke ha stilt spørsmålstegn verken med det ene, eller det andre, men når det først er sånn, så ser jeg ikke helt hvorfor store menn er mer akseptert enn kvinner. Kroppen vår er tross alt en gave, uansett hvilken form og fasong den kommer i.

En sommer får nok jeg også min sommerkropp, men min sommerkropp er nok ikke den sommerkroppen samfunnet mener man skal ha for å definere det som en sommerkropp. Samtidig kan man jo bare tenke seg hvem det er som har laget begrepet sommerkropp..For et tullete, idiotisk begrep! Jeg kan nok ikke si at jeg trener for å få sommerkroppen. For meg er kanskje sommerkroppen det å være trygg på å ha på meg badedrakt der flere mennesker er samlet. Kanskje er min sommerkropp det å våge å gå i svømmehallen. For meg er kanskje sommerkroppen å våge slik mange store, frodige kvinner gjør. Sommerkroppen er når alt kommer til alt et begrep som ikke burde ha eksistert. En kropp handler om så mye, mye mer. Tommelen opp for alle dere som våger – jeg kommer nok etter om en sommer, eller flere.

Sannheten sårer

Det var ikke varsellampene som fikk meg til å skjønne at jeg måtte ta grep. Jeg var en vandrende flodhest, og alle lamper blinket vel. Det var nok heller forkurset på Sørlandet sykehuset i forbindelse med planene mine om fedmeoperasjon som fikk meg til å tenke. Tenke har jeg jo gjort tusen ganger før, men samtalene som gikk på kogentiv terapi, det var de som ” reddet ” meg. Det var under de samtalene jeg forstod så mye jeg ikke hadde forstått før. Kanskje burde det ha vært varsellampene, men de hadde vel lyst mange ganger tidligere uten at det gikk for mye inn på meg. Det var i ” terapi ” jeg skjønte mine egne tanker, og mine idiotiske valg at ting begynte å skje. Det var da jeg våknet. Det hender fortsatt at jeg sovner av og til, men så bråvåkner jeg igjen, og klarer å holde meg våken, og konsentrert.

Foto . Stormberg

Overvekt er ikke ett enkelt tema å snakke om, og jeg tror mange fastleger vegrer seg for å snakke om ett slikt tema med pasientene sine. Det er sårt, det er vondt, og det er så innmari personlig. Det er vondt å snakke om noe man ikke mestrer, og som man ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i. Det er vondt å føle seg som verdens største taper. Den som aldri mestrer, aldri klarer målene.  Løsningen er så enkel oppe i hodet, men den er så innmari vanskelig å sette ut i livet. Dessuten tror jeg mange leger har problemer med å snakke om emnet på en ordentlig måte. Jeg tror det er lett for legene og snakke om dette på en hard, og brutal måte istedenfor å trø litt varsomt. Jeg mener likevel det er uhyre viktig at leger prater med pasientene sine om overvekt, og spesielt viktig er det jo når alle disse varsellampene begynner å gå amokk.

Når livsstilssykdommene kommer på rekke og rad, eller alarmene begynner å ule, så må legen prate med pasienten istedenfor at man bare skriver ut resepter på medisiner. Det er viktig at man tar praten som man kanskje ikke har lyst til å ta, og at man sammen finner ut hvordan man skal prøve å løse utfordringen man står overfor. Jeg tror også det er uhyre viktig at legene ikke foreslår kirurgi som første løsning. Min fastlege var skeptisk til kirurgi. Han hadde sett både positive, og negative sider ved kirurgi, men han henviste meg til sykehuset når jeg sa at det var dette jeg ønsket, og når jeg så det som min siste mulighet til å bli kvitt overvekten som hadde tatt fullstendig kontroll over livet mitt. Det er denne kontrollen man må ta tilbake. Det er du som er sjef i eget liv, og det er du som skal ha kontrollen, ikke overvekten. Kontrollen får du ved å akseptere at vekten er der, og at vekten ikke er deg. Jeg skulle nok ha ønsket at legen min hadde tatt seg mer tid til å snakke om overvekten min selv om det var sårt, og vondt for meg, og sikkert vanskelig for han.

Det kommer hele tiden ny forskning også når det kommer til overvekt. Det som forskere lenge har sagt er jo at dietter, og slankekurer ikke er bra for kroppen. Man bør ikke utsette kroppen for ekstreme dietter, eller dietter i det hele tatt. Mange overvektige er jo friske i utgangspunktet, og da er det jo en enda dårligere ide å sette seg selv på diett. Jojo slankingen fyrer også opp under misnøyen med kroppen vår, og hele slankefokuset er en trussel mener forskere. Dietter fører fort til at vi slutter å høre på kroppen vår.

Vi overhører sultfølelsen, matlysten og andre beskjeder som kommer innenfra. Vi tenker mer klokke, fettinnhold, og kalorier. Det at man er overvektig er ikke ensbetydende med at man er syk. Mange overvektige har en god helse, og en glad kropp. Kanskje må fokuset bort fra dietter, og slankekurer, kanskje må fokuset over på en sunnere livsstil, og en mer aktiv hverdag. Dersom man slipper alt stresset rundt at man hele tiden må tenke minimalt med mat, og minimalt med kalorier, og heller tenke på å leve sunnere, og mer aktivt, så vil det bli lettere å holde fokus mot en vektnedgang tror jeg.

Det er jo rene galskapen mange av diettene som blir fulgt. Kroppen lever på minimalt av den den skal, og hva er sunt i det? Dessuten er det vel helsen vår som bør stå i fokus? Samtidig er det hardt og brutalt, men trening er 20%, og kostholdet 80 %. For meg som trener så mye, så er det deprimerende, men samtidig ser jeg at treningen for min del er nødt til å være hovedgrunnen til mitt vekttap.

Jeg tror legene må ta den vanskelige samtalen med sine overvektige pasienter, men på en måte som ikke er dømmende, eller nedlatende. Jeg tror pasienten trenger å forstå at legen vil spille på lag, og så tror jeg vi pasienter må tåle at emnet blir tatt opp uten å føle oss fornærmet, eller såret. Jeg tror også det er viktig at legene bruker de redskapene som de har for å hjelpe overvektige pasienter. Pr. i dag, så er det svært lite hjelp å få, provoserende lite, men man må kunne forvente at legene sitter inne med all den nødvendige informasjonen som er tilgjengelig om hjelp som finnes. Kanskje kan man finne ett eget opplegg sammen med pasienten, kanskje begynne med de små skrittene. Jeg tror det er uhyre viktig at overvektige tåler sannheten om egen kropp, og helse. På et punkt må man se sannheten i øynene. Jeg tror for mange leger er dømmende, og at de skyver det meste av kroppslige utfordringer på overvekten. Jeg har møtt noen opp igjennom. Jeg har hatt mange klumper i halsen, og tårer i øynene for måten jeg er blitt behandlet på. Heldigvis har livsstilsendringene gjort meg tøffere, også mot leger, så nå våger jeg å si i fra om noe er urettferdig.

” Du har vært utrolig flink, og du har gjort en fantastisk jobb” – fastlegen min er utvilsomt veldig fornøyd med endringene jeg har gjort i livet mitt, og alle kiloene jeg har mistet. Det er utrolig godt å få skryt av legen min, og det betyr masse at han legger merke til jobben jeg gjør, og oppmuntrer meg til å fortsette veien jeg har startet. Det er ikke hans fortjeneste, men likevel. Tidligere satt jeg noen ganger litt på nåler, litt sånn livredd for at vi skulle snakke for mye om overvekten min. Jeg var livredd for at han skulle slå i bordet, og fortelle meg at nok er nok. Jeg var redd han i klartekst skulle fortelle meg at nå var det på tide å ta skikkelig grep, livredd for at han skulle fortelle at overvekten kunne ta livet mitt altfor tidlig.

Legen min sa aldri de tingene, han snakket nesten aldri om overvekten min selv om varsellampene begynte å lyse. Det er meg selv som skal ha æren for endringene i livet mitt, og det er jo til syvende og sist kun en selv som kan gjøre noe. Det tok tid før jeg var klar,  varsellampene hadde begynt å lyse. Jeg lå i gråsonen for diabetes 2, og blodtrykket kunne ha vært lavere. Kolestrolet derimot, det var så flott at han ett par ganger måtte måle det en gang til for å se om tallene var riktige 🙂 Tidligere fryktet jeg samtalen hvor jeg måtte se sannheten i øynene. Jeg kunne kjenne tårene presse på når vi kom inn på emnet som var så sårt, og så vondt. Det er vondt å kjenne på følelsene, og det er vondt når andre kommenterte hvordan jeg ser ut. Legen min tråkket alltid forsiktig. Han så hvordan det påvirket meg…sannheten er vond, men den må fortelles.

Følg meg gjerne på Instagram og Snapchat : heidirosander

 

Mens vi venter på våren

Mens vinteren herjer på Sørlandet, så er det godt å tenke på vår, og sommer. Vi skriver 3.mars, og vi er inne i første vårmåned. Butikkene begynner å fylles med vårklær, og det er en trøst når snøen ligger i svære fonner utenfor vinduene våre.

Det skal bli godt å slippe dunjakker, og ull etter hvert. Det skal bli godt og kunne kle på seg mindre klær, og det skal bli fint å finne frem vår, og sommerklærne. For meg er det alltid sånn at selv om jeg har nok av klær for en ny vår, og en ny sommer, så må jeg ha litt nytt i garderoben. Snart er butikkene stappfulle av lekre vårklær, og fristelsene kommer til å stå i kø. Jeg synes produsentene er flinke til å gi oss farger også høst og vinter, men det er jo noe helt spesielt når vår, og sommerfargene kommer.

Det er bare å glede seg. Butikkene kommer til å bugne av flotte klær. Vi kvinner er heldige. Vi har så utrolig masse flotte klær å velge blant, og vi kan kjøpe klær som passer vår stil, og vår lommebok. For menn som er en størrelse for stor, så er klær en mye større utfordring.Vi har alle våre klesfavoritter, og dere som følger bloggen min vet at Pont Neuf er en av mine store favoritter. Pont Neuf har nå sin vårkolleksjon ute i butikkene, og den må dere bare sjekke ut! Jeg har tidligere vist dere litt fra showrommet til Pont Neuf på motemessen som var i februar. Der fikk dere se en del av den flotte kolleksjonen. Forleden dag kom det en spennende pakke fra Danmark, og når disse pakkene kommer, så er det julaften, og bursdag på en gang.

Pont Neuf skuffer aldri. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode både på farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne. Klærne er utrolig gode å ha på! Kjolene/ tunikaene sitter utrolig fint inntil kroppen, og selv om jeg i mange år har gått med plagg som er veldig vide fordi jeg tror jeg skal skjule overvekten, så ser jeg jo hvor mye finere det er å gå i overdeler som sitter inntil kroppen. Man ser slankere ut med en gang.

Det å gå med klær som sitter inntil kroppen, det har vært en tilvenningssak for min del. Det har tatt lang tid å venne seg til at klærne sitter inntil kroppen når jeg alltid har vært vant til at overdelene har god vidde. I mitt lille hode, så har jeg trodd at har jeg god vidde, så ser man ikke størrelsen på kroppen så godt, men sannheten er jo at man ser større ut i vide klær. Får man overdeler som sitter inntil kroppen, så får det en helt motsatt effekt, man ser slankere ut, og jeg har jo ikke noe problem med å se at jeg er mye finere i den type klær. Jeg har jo endelig sett at jeg har en midje, noe jeg nok ikke hadde når jeg var på det største. Da tror jeg mer, eller mindre alt gikk i ett. I den tiden hadde kanskje ikke tettsittende plagg vært like fint.

Klær som sitter inntil kroppen er mer slankende. Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Hodet sier store, vide overdeler, speilet, og fornuften sier noe helt annet. Dersom du sliter med å få til å gå med kroppsnært, så kan du jo begynne med å ta på deg en topp under, en topp som kanskje har bittelitt hold in effekt. På den måten, så er det nok lettere å venne seg til det. Ikke en topp med masse hold in, for det er jo bare ubehagelig å ha på seg, men der finnes topper som holder inn litt, og som man faktisk kan puste i, og føle seg vel i.

Tilbake til Pont Neuf som jeg virkelig digger! Pont Neuf sin vårkolleksjon / forårskolleksjon er nå i butikkene, og her er det mye lekkert! Pont Neuf har igjen vært flinke med farger. Du finner rosa, grønt, litt gult, og litt blomster. Du finner også de tradisjonelle, trygge fargene som blått,og sort. I vår får du flotte linplagg, og Pont Neuf har og en egen strikkekolleksjon. Cardiganen jeg har på meg i sort, og hvitt er fra denne. Det som også er så spennende med Pont Neuf er kombinasjonene av farger som de bruker. Spennende, stilige design. Flere farger brukt sammen.  Vi kan godt vise oss i gode, flotte farger, og spennende fargekombinasjoner. Vi kan være litt spreke. Vi kan våge litt. Du kan se hele kolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/foraar-2017/

Her er noen av mine vårfavoritter fra Pont Neuf :

Pont Neuf går fra XS til 3XL, enkelte plagg går også opp i str. 4 XL som tilsvarer str. 56. Det er mange butikker rundt om i landet som selger Pont Neuf. Både stormotebutikker, og ” ordinære ” butikker. Alexis Stormote, Cinderella, PIP og Bærre Lækkert er bare noen av stormotebutikkene som selger Pont Neuf. Bærre Lækkert er en av stormotebutikkene med egen nettbutikk. Jeg har fått lov å låne litt bilder fra dem som viser litt mer av vårkolleksjonen til Pont Neuf. Det er flotte Ninni som er modell. Du finner nettbutikken til Bærre Lækkert her : https://www.baerrelaekkert.no/

Forrige lørdag la jeg ut en giveaway på bloggen. En heldig leser skulle få en herlig produktpakke fra Urtemor med ringblomstsalve, fotkrem, håndkrem og leppepomade. Den heldige vinneren av produktene ble : ASLAUG JOHANSEN!! Gratulerer så masse med nydelige produkter, Aslaug. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Til dere som ikke vant, men som ønsker å prøve ringblomstsalven, så kan dere ut dagen i dag fortsatt benytte dere av Urtemor sitt gode tilbud til bloggens lesere : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, så får du en liten boks med på kjøpet ( 50 ml ). Du kan lese blogginnlegget om ringblomstsalven her : https://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=48118764  Frakt på 28 kr kommer i tillegg dersom den må sendes. Dersom du ønsker å prøve håndkremen til Urtemor som er fantastisk på tørre, og sprukne hender, en fantastisk håndkrem til bla sykepleiere, eller andre som har hendene mye i vann, så kan du kjøpe håndkremen til 70 kr, og få Urtemors leppepomade med på kjøpet. Leppepomaden inneholder mye næring og pleie. Legg igjen en beskjed i kommentarfeltet dersom du ønsker å benytte deg tilbudene, eller send en melding til Urtemor på Facebook : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/