Jørgen Foss er nok en fornøyd mann i disse dager. Dere som følger bloggen min vet at jeg sjeldent er på bølgelengde med lederen av Landsforeningen for overvektige. For meg er Jørgen Foss stort sett kun en person som syter, og klager, og legger all skyld for overvekt over på samfunnet. For meg er Jørgen Foss stort sett en person som bruker sitt lederverv til å fremme egeninteresser, og som velger å fremme uviktige saker som resulterer i at vi overvektige blir latterliggjort. Jeg savner en leder som virkelig jobber for de viktige tingene. En leder som med nebb, og klør jobber for ett riktig behandlingstilbud istedenfor å hyle om sukkeravgift, doble flyseter, og handicap parkering… men jeg er veldig sikker på at Jørgen Foss nå er en svært fornøyd mann når det faktisk kan gå mot sukkeravgift i Norge.

Jeg vet ikke om du er klar over at vi ett eget Prioriteringsråd i Norge ? Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over det, men denne uken kunne man lese at Prioriteringsrådet i sitt neste møte skal vurdere å innføre sukkeravgift som et steg i kampen mot overvekt…Fedmeproblematikken øker, og om kort tid vil for eksempel 76% av alle menn i landet være overvektige viser tall fra WHO. Mest bekymret er man selvsagt for barn, og unge, en bekymring jeg absolutt deler, og har stor forståelse for, men hva i all verden oppnår man ved å innføre sukkeravgift? Hva med å innføre krav om at landet nå må få handlingskraftige politikere istedenfor? Politikerne prater, og prater – joda, de er så bekymret atte, overvekten øker, vi blir tjukkere, og tjukkere, og siden det snart er valg igjen, så kan de i alle fall sette ned noen utvalg som skal se på hvorfor, og hvordan, og visst vi i tillegg svinger pisken, og lar alle søte fristelser bli dyrere, så har de jo tatt skikkelig grep! Når lar noen seg kneble av høye priser visst man virkelig vil ha noe? Vil man ha sukker, så kjøper man sukker – så enkelt er det! Det er heller ikke sukker som er årsaken til at vi blir overvektige. Sukker er selvsagt ikke sunt i store mengder, og spiser man store mengder søtsaker hver eneste dag, så er det klart det vil vises på vekten, spesielt også om man er sofasliter i tillegg… men sukker er bare en liten del av problemet. Når skal politikerne, og helse Norge skjønne at avgifter ikke er veien å gå. Når skal Staten skjønne at vi selv har ansvar for eget liv, og at vi selv må stå for valgene vi tar. De eneste som vil tjene på en sukkeravgift er jo staten selv…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så diskuteres det altså på sosiale medier om sukkeravgift er veien å gå, og med en gang ordet overvekt blir nevnt, så kommer igjen folks holdninger til overvektige frem. Det er som om hat alarmen går hos veldig mange. Hvorfor kan man ikke ha en diskusjon om overvekt, og tiltak som bør settes inn uten at folk skal komme med både stygge, og nedlatende kommentarer? Hva er det som gjør at det er helt ålreit å snakke stygt om overvektige? Hvorfor er det vi som er blitt en godkjent skyteskive? Hvorfor kan enkelte sitte og lirker fra seg det ene stygge ordet etter det andre om hvor ekle, og tiltaksløse vi overvektige er uten at flere reagerer? Hvorfor er det greit at mange bruker ord som feit om en overvektig, hvorfor er det greit å le, og kommentere når en overvektig passerer deg på gata? Hadde du gjort det samme om du så en person med en annen utfordring? Du hadde ikke det… du hadde verken ledd, smilt, eller kommentert en person som kom mot deg, og som du så slet med en utfordring, men å skyte løs på overvektige i sosiale medier, eller i hvilken som helst annen setting, det er allmenn akseptert blant veldig mange der ute.

Når man nå diskuterer sukkeravgift på sosiale medier, så kommer det frem at vi nok heller ønsker at sunn mat skal bli billigere. Dette er en løsning som selvsagt er mye bedre enn å svinge pisken. Vist man ser etter, så er mye sukkerholdig mat blitt mye dyrere den siste tiden.  Sunn mat må bli billigere, og det må være lønnsomt å velge sunt fremfor ferdigmat, og halvfabrikata. Samtidig er det også rart å lese hvor mange bedrevitere som finnes i vårt langstrakte land. Der er så mange skarpe hoder som tydeligvis har sett løsninger som ingen andre før har sett. Jeg tenker at helseministeren vår burde se, og bruke all den kunnskapen som finnes blant så mange når det kommer til hvordan man skal løse fedmeproblematikken. Den revolusjonerende løsningen er å spise mindre, og få den feite ræva opp av godstolen! Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før – noe så smart!! Selvsagt er dette løsningen på all overvekt….eller er det sånn at dersom det hadde vært så enkelt, så hadde vi ikke slitt med overvekt i det hele tatt? Overvekt er ett sammensatt problem. Klart mange har stort utbytte av å endre mønsteret, og vanene. Klart man må spise annerledes, og man må være fysisk aktiv, men overvekt er så mye mer enn det. Det er så mange flere grep som må tas, og det er dette staten må skjønne, og det er dette Jørgen Foss må jobbe for å få politikerne til å forstå. Nå er det sånn at man ikke får hjelp før BMI’en bikker langt over faresignalet….vi trenger et lavterskel tilbud for personer i faresonen. Det nytter ikke med en grønn resept som gjelder ett par måneder, eller et livsstilsendringskurs i en kort periode hvor man står igjen alene etter kursets slutt. Endringer krever tid, og det er denne tiden politikerne ikke er villige til å gi oss.

Sørlandet Sykehus er i gang med ett flott tiltak for barn og unge som er overvektige. Det er på høy tid at barn, og unge blir tatt på alvor. Barn, og unge må lære seg å lage mat, de må lære seg sunne matvaner, og vi voksne har ansvar for å lære barna våre dette, og barna må selv få være med å lage mat. Sunn mat, og sunn matlaging må inn skolen sammen med enda mer fysisk aktivitet. Barna må lære seg alle gledene det er ved å være ute, gledene ved lek, gledene ved å være sammen med andre, og også her har vi voksne ett veldig stort ansvar. Tilbudet som nå er kommet for barn, og unge her på Sørlandet jubler jeg for, men samtidig, så er det virkelig trist at sykehuset har måtte velge hvem som skal hjelpes. Tilbudet til voksne overvektige er blitt kraftig kuttet for at barn, og unge skal få den hjelpen de trenger. Hvorfor må det være sånn? Hvorfor er det enten, eller når det burde ha vært som Ole Brumm sier det ” Ja,takk begge deler” ? Alle overvektige har behov for et tilbud, og det er bare trist å se at man ikke kan hjelpe alle i ett av verdens rikeste land! Man kan skrike, og være så bekymret over at overvekten øker i landet vårt, og er det noe politikerne kan, så er det å være bekymret … men å handle, det vet politikerne svært lite om, men det er jo snart valg, så da tenker jeg at politikerne i alle regnbuens farger kommer ut av sin lille, trygge hule og igjen lover gull, og grønne skoger – også når det kommer til deres bekymring at vi nordmenn blir tjukkere, og tjukkere.

Uansett om det blir sukkeravgift, eller ikke, så tenk litt over hva slags signaler du sender ut, og hva du skriver på sosiale medier. Tenkt litt over ditt forhold til ordet overvekt, og de personene som bærer denne overvekten. Har man egentlig noen grunn til å tråkke noen ned på den måten mange gjør med overvektige? Hvorfor ler du av en person med for mange kilo, og hva slags rett har du til å slenge stygge kommentarer? Om du tar en titt i speilet, hva gjør deg så mye bedre? Hvilken rett har du til å vite hva som er best for andre ? Hva vet du om historien bak overvekten til den personen du nettopp lo av? Jeg fikk nylig en melding fra ei godt voksen dame som hadde hatt sin daglige tur på nærbutikken her i Kristiansand. Akkurat denne dagen var hun ekstra fornøyd fordi hun ikke trengte å bruke rullatoren på handleturen, men dagen som begynte så fint fikk en brå vending når hun opplever en godt voksen mann på sin egen alder begynner å prate nedlatende om hennes størrelse! Hva får mennesker til å gjøre sånt? Hva skjer når mennesker har behov for å stoppe opp i en matvarebutikk, og kommentere at man ikke kan passere vedkommende fordi hun er så stor, og tar så mye plass! Det stikker langt inn i hjerterota når jeg hører sånt. Hva er galt med enkelte mennesker??

Jorunn Sundgot Borgen kan mye om overvekt, og i forbindelse med tallene fra WHO som viser at vi nå snart kan få en fedme epidemi blant norske menn, så sa hun en del fornuftig om dette med aktivitet. Man må ikke trene for å få bedre helse, men man må være aktiv. Det å være aktiv betyr ikke nødvendigvis trening. Man må opp av godstolen, og være mer i bevegelse. Man kan bruke trapp istedenfor heis, gå til nærbutikken istedenfor å bruke bilen, gå lengre turer med hunden – der er et hav av måter man kan være mer aktiv på. Det viktige er at man ikke sitter for mye stille. Sundgot Borgen sa også noe annet som jeg ble veldig glad for å høre, nemlig at høy vekt ikke er ensbetydende med å være i dårlig form. Man kan ha noen kilo for mye OM man er fysisk aktiv, og det er bedre å ha noen ekstra kilo, og være i god form enn det motsatte. Det å være slank er ikke ensbetydende med å ha en god helse. Min store kropp kan faktisk være i mye bedre form, og være langt mer fornøyd enn kroppen, og helsen til han slanke som går ved siden av meg på gata. De ordene trengte jeg å høre i går, og sikkert mange med meg. Hurra for alle overvektige som er aktive hver eneste dag, hver på sin måte 🙂