Reklame | LauRie

En av mine største utfordringer når det kommer til klær, det er utvilsomt bukser. Bukser for meg er et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe som passer, eller ser bra ut, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer. Det har vårt mange tårer, og masse sinne! I tillegg til all frustrasjonen.

Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med store bein, men likevel mer ” normale ” enn i dag. Nå er det ikke mye som er normalt, og da man blir sint, og i perioder synes jeg nok at det er veldig urettferdig at jeg skulle bli en av de ” heldige “. Jeg kan nok finne bukser som jeg får plass i, men det skal jo liksom se litt pent ut også. Pølseskinn, bukser som sitter så tight og stramt, det er ikke pent på meg. Bukser som viser alle ujevnheter, og åreknuter, og ødemproblematikk, det sliter jeg virkelig med. Kanskje er det bare meg som bryr meg, men det er nok det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Moren min finner alltid bukser til meg. Hun finner alltid bukser som vil passe. ” Se her, Heidi. Se hvor vide de er. Disse passer du.” Hun mener det godt, men jeg trenger kun å ta ett lite blikk…buksene må ha vidde, en veldig god vidde. Heldigvis kjenner jeg flotte folk i stormotebutikker, og blant leverandører som gir meg gode tips om der skulle komme bukser som det kan være et håp om at jeg passer. Jeg har to flotte selskapsbukser som butikk kjøpt, resten er sydd til meg, og i dag har jeg verdens beste sydame, Marianne på Mariannes systue i Lillesand.

Kaya som selger LauRie her i Norge mente at de også hadde en bukse for mine lymfebein. Som alltid, så tviler jeg. Hun ville gjerne at jeg skulle prøve modellen. Jeg tvilte fortsatt, men sa ja til å prøve. Jeg var forberedt på å bli skuffet, og lei meg. Samtidig vet jeg at mange av dere leter etter bukser i en vid modell. Jeg vet at der er så mage andre enn meg som sliter med å finne busker som passer, som sitter som de skal. Om ikke så mange sliter med så store legger som meg, så er det mange som har samme problemet, og som leter seg grønne etter en modell de kan være fornøyd med, og ikke minst føle seg vel i.

Dagen etter jeg mottok LauRie buksen fra Danmark, så skrev jeg dette i mail til Kaya : ” Tusen takk for flotte bukser! Dette er nødt til å være verdens beste bukser! Jeg hadde de på meg inne i hele går, og jeg har aldri hatt bedre bukser på meg. Hadde ikke lyst til å ta de av meg.”

Det er helt sant. Jeg har aldri hatt en bedre bukse på meg. Så utrolig gode å ha på seg. Så behagelige. Så god bevegelighet. Så god passform. Aldri har ei bukse sittet så perfekt i livet. I tillegg gikk buksen høyt opp i livet, og det føles så godt. God benlengde. Den var bare utrolig god. Dette er kule jerseybukser med stretch og strikk i linningen som gir stor bevegelsesfrihet og komfort. Men…klarer jeg å gå utenfor komfortsonen min annet enn hjemme….?

Buksen hadde ikke vidden jeg pleier, men mine er jo skikkelig vide.  Buksen var utenfor min komfortsone, men vet du hva? Jeg prøver nå med babyskritt å gå utenfor komfortsonen min . Jeg ser jo hvor mye slankere jeg ser ut i den. Lårene er ikke så store som jeg har trodd. Jeg ser en del kilo lettere ut med ei slik bukse. Jeg må bare jobbe med hodet. Det er ikke sikkert jeg klarer det. Jeg prøver nå steg for steg å bruke buksen selv om den sitter inntil både lår og legger. Foreløpig mest her hjemme. Jeg som er vant til VIDE bukser, det vil ta tid, men jeg skal sannelig prøve. Det er nok mest meg selv som tror at alle ser på beina mine. Alle gjør jo ikke det. Leggene er ikke pene, de er store, de er fulle av lymfeproblematikk, men det er meg. Det er sånn jeg er pr. i dag.

Kaya sendte meg noen flotte ord som jeg skal ta med meg videre. Jeg har skrevet de på tavlen min ved kontorpulten sånn at jeg ser de ofte : ” Life begins where your comfort zone ends. ” Det ligger mye sannhet i disse ordene.