Jeg er helt enig. Jeg må tåle det. Jeg kan ikke sette meg ned, og grine – jeg har helt frivillig gått i krigen. Selv om jeg må tåle det, så er det ikke dermed sagt at alle andre skal måtte tåle det. Det handler om respekt for andre mennesker. Jeg er veldig for at man kaller en spade for en spade, men hetsing, og personlige angrep er ikke greit.

Foto : Jan Rune Eide / Stormberg

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter jeg tidligere denne uken skrev innlegget ” Feit, og drittlei”, så har det vært noen meningsutvekslinger rundt dette. Blant de som har lest innlegget, så er det kommet kommentarer på at jeg må tåle å bli kalt feit. En mener jeg må tåle det fordi det er akkurat det jeg er mens andre mener jeg må tåle det fordi jeg helt frivillig eksponerer meg selv. For å ta det siste først : Jeg er helt enig – jeg må tåle det, og jeg tåler det. Jeg har etter jeg begynte å blogge blitt ganske hardhudet, noe jeg er nødt til å være. Jeg vet innmari godt at der ute er det mange nett troll, og de må jeg være forberedt på, noe jeg også er. Jeg har valgt å være åpen, og direkte om temaer som det er så utrolig viktig å sette fokus på. Velger jeg å snakke åpent om disse tingene, så vet jeg at det også kan skape reaksjoner fra de som hele tiden skal ha en mening om hvor stygge overvektige mennesker er.

Jeg har frivillig valgt å gå i krigen. Jeg er lei av stigmatiseringen av overvektige. Jeg ønsker å sette fokus på de tingene som så mange av oss føler på, men aldri snakker om, og jeg vet at bloggen betyr mye for veldig mange. Før jeg bestemte meg for å begynne å blogge, så gikk jeg mange runder med meg selv, nettopp fordi jeg måtte føle meg klar til også å kunne ta i mot negative kommentarer. Jeg måtte tåle nett trollene, jeg måtte tåle eventuelle stygge kommentarer. Derfor trengte jeg også god tid for å føle at jeg tok riktig avgjørelse. Jeg er enig – jeg må tåle negative kommentarer, jeg må tåle at enkelte kaller meg feit. Jeg eksponerer meg, og har lagt hodet på huggestabben. Jeg tåler det, jeg er 110% klar for det som eventuelt måtte komme, men selv om jeg tåler det, så er det likevel ikke innafor å bruke sånne ord. Det er ikke innafor å si eller behandle overvektige som man vil. Noen er mer hardhudet enn andre, noen har følt dette på kroppen mer enn andre, noen bryr seg, andre ikke – det er uansett ikke greit å diskriminere uansett hva det måtte dreie seg om.

Må man som overvektige tåle å bli kalt feit? Kjenner man selv på følelsen av å være feit, eller dersom vekta forteller at man er for tung, så skal andre få lov til å kalle deg det de vil? Jeg vet at mange ikke bryr seg, og det er jo helt fantastisk om man faktisk bare kan heve seg over det, men at man skal si til seg selv at man fortjener å bli kalt feit fordi man er overvektig, det blir helt feil i mine ører. At man skal smile, og godta, det blir helt feil. Man vet selv hva man er om ikke andre skal være med å trykke selvfølelsen enda mer ned. Om noen velger å spise på seg diabetes, leddproblemer, og hjerteproblemer, så må man godta å bli kalt feit skrev en leser. Jeg er så uenig. De overvektige som spiser på seg livsstilsykdommer, de gjør det av en grunn. All overvekt har en årsak, og kanskje er det nettopp stygge kommentarer, og hersing gjennom år som har gjort at de bare spiser mer, og mer, og på den måten bruker maten som trøst. Man overspiser av en grunn. Jeg følger programmet ” Farlig Fedme ” – et amerikanske program hvor de prøver å hjelpe mennesker som alle veier mellom 250 – 350 kg. De har alle sin historie for hvorfor det har gått så galt. Det er misbruk, vold, alkoholiserte hjem, mangel på omsorg. Jeg sier ikke at dette er grunnen til all overvekt, men alle har vi en historie om det er fysisk, eller psykisk. Samtidig vet vi også at når vi blir voksne, så har vi et valg – det riktige valget er ikke alltid lett å ta.

Jeg har vært heldig. Jeg har ytterst få ganger blitt kalt feit. Etter jeg startet min endringsprosess, og mistet vekt, så har jeg aldri blitt kalt verken tjukk, eller feit. Jeg har aldri blitt mobbet. I barneårene var det selvsagt småkommentarer, men kalte noen meg for tjukkebolla, så kalte jeg vedkommende for brilleslange tilbake, og så var det ute av verden. Jeg har de flotteste leserne jeg kan tenke meg. Jeg har aldri møtt på ett eneste nett troll – jeg er heldig, og takknemlig. Når jeg blogger, og skriver om viktige temaer, så er det ikke alltid ting er selvopplevd. Jeg kan sette ting på spissen for å få frem viktige poeng, men innleggene er alltid ærlige, og oppriktige. Selv om jeg tåler å bli hugget i form av negative kommentarer, så er det uansett ikke greit at andre og blir det. Det er ikke alle som frivillig har valgt å gå i krigen. Ingen har rett til å kommentere hvordan andre ser ut. Ingen har rett til å såre andre. Hvorfor må noen alltid mene noe om alle andre?  Jeg vet at problemet ligger hos de som kommenterer, og at de burde feie for egen dør først, men det er like sårende uansett. Har man ikke noe positivt å si, så kan man vel sannelig holde munnen lukket!

Lag deg en flott lørdag! Takk for at du er en av mine flotte lesere. Jeg setter så pris på den flotte gjengen dere er som følger meg i tykt, og tynt – det betyr masse! Førstkommende fredag åpnes den aller første luken i bloggens flotte julekalender. Jeg gleder meg så til å dele ut 24 fantastisk flotte gaver – og dere bør gleder dere enda mere!!

Følg meg gjerne på Instagram, og Snapchat : heidirosander