I går overvant jeg en ny frykt, og i dag er jeg stolt, og fornøyd! Mange vil nok bare riste på hodet, og ikke helt skjønne at dette er noe å være så stolt av, men for meg, og mange i min situasjon, så er det en faktisk en stor seier. Mange vil nok heller aldri helt skjønne hvordan man kan frykte noe slikt, men hadde du vært i mine sko, så hadde du nok forstått, og følt akkurat det samme.

Det er rart hvor mye man kan grue seg til, og hvordan man på forhånd vet hvordan alt kommer til å bli. Man vet at alt kommer til å bli en katastrofe, og man skjønner ikke hvorfor man ønsker å sette seg i en slik situasjon….Vi mennesker er vanedyr, og vi vil jo aller helst være der vi føler oss trygge. Det å gå utenfor komfortsonen vår er veldig skummelt, og for min del, så møter jeg frykten med alle disse fantastiske unnskyldningene som jeg har en laaang liste av…jeg har brukt unnskyldninger en god stund nå, så dette har, eller hadde jeg svart belte i. Jeg skriver hadde, for jeg har blitt veldig flink til å seire over alle disse tåpelige unnskyldningene, men i går stod jeg ovenfor en frykt som jeg ikke hadde tatt noe oppgjør med, og da var hodet plutselig fullt av unnskyldninger igjen ….. alt jeg burde gjøre hjemme, alle tlf jeg burde ha tatt, alle mailene jeg burde ha skrevet, og visst jeg kjente VELDIG godt etter, så kan det være at jeg hadde vondt ett eller annet sted… dessuten var jeg på trening dagen før, og det er vel ikke bra for meg å trene to dager på rad…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I går var jeg på min aller første ordinære spinningtime. I går hadde jeg ikke den gode, trygge treningsgruppa rundt meg, eller instruktørene som jeg er vant til å ha. I går var det  nye, ukjente  mennesker, og en helt ny instruktør….men heldigvis så hadde jeg Eva der, og hadde jeg ikke hatt henne der, så hadde jeg nok aldri troppet opp på timen når jeg aldri før har vært på en ordinær time, og hadde ikke hun spurt om jeg ville være med, så hadde jeg sittet godt i sofaen, og ønsket helgen velkommen istedenfor å spinne i 55 minutter på Spring…. men du verden så utrolig glad jeg er for at jeg sa ja til å bli med før hodet i det hele tatt fikk en mulighet til å tenke. Når man først hadde sagt ja, så er i alle fall terskelen min for å avlyse veldig høy. Man vil ikke feige ut, og man vil ikke svikte den man har en avtale med, men jeg skal love deg at det gikk mye tanker i hodet mitt før spinningtimen! Alle som vil se rart på meg, og lure på hva i huleste jeg gjorde der… tenk om jeg ikke klarte å følge med… tenk om jeg ikke holdt ut 55 minutter når dette trossalt var en ordinær time…

Spinningtimen var helt fantastisk! Jeg gjennomførte timen med glans, og alle hadde mer enn nok med seg selv 🙂 Instruktøren er nok en av de beste jeg har hatt – man merket ikke at klokka gikk, og plutselig var 55 minutter over. Det vonde under den den ene foten var på plass i går også, men jeg ble så engasjert i timen at jeg nesten ikke merket det. Instruktøren tok alt fokus, og da glemmer man det meste 🙂 Instruktøren hadde masse humor, han engasjerte oss på en måte som fikk fokuset litt bort fra pedalene, samtidig som han motiverte oss på en fantastisk måte. Jeg hadde på forhånd hørt masse skryt om hans timer, og alt stemte.

I går vant jeg en ny seier. Det å delta på en ordinær treningstime som overvektig, det er en terskel som er veldig høy. Derfor er treningsgruppen for overvektige så unik, men det er samtidig viktig at man også etter hvert våger å trø litt utenfor tryggheten, og komfortsonen. Det er viktig å trosse sperrene, og det er viktig å bryte grenser. For meg personlig, så brøt jeg en stor grense i går. Det jeg ikke trodde jeg ville klare, det var bare noe jeg trodde i mitt hode… jeg hadde ingen problemer med å følge timen i det hele tatt, og det å få en slik bekreftelse betyr så uendelig mye. Jeg tror det er så uhyre viktig at vi deltar istedenfor å begrense oss selv, og jeg tror det er viktig å vise alle andre at vi også kan 🙂 Jeg tror mange ser på oss fordi de er stolte sammen med oss, og ikke bare fordi vi er tjukke.  Alle tankene jeg hadde på forhånd stemte nok ikke helt, og det er godt å innse at man i mange tilfeller innbiller seg ting som ikke er tilfelle. Man tror, men man vet egentlig ikke, og det er godt å vite før man lager sine egne historier, for slike historier som dette bør jo helst være sanne 🙂

Glad, fornøyd, og litt sår i baken, så vet jeg at gårsdagens ordinære spinningtime ikke blir min siste. En grense er brutt, og den gode opplevelsen jeg hadde har resultert i at jeg er på plass, og faktisk gleder meg til neste time denne fantastiske instruktøren har. Jeg har også fått meg en ny lekekamerat som gjør spinning mye gøyere – jeg har fått meg pulsbelte 🙂 Da kan jeg hele tiden følge med hvor jeg skal ligge underveis i timen, og man blir både opphengt, og hekta av tallene på tavla 🙂 I går kunne Virtual Sports Diary fortelle meg at jeg hadde forbrent 1500 kalorier. Helt riktig blir det kanskje ikke før man tar en maxpulstest, men at jeg forbrant en hel haug kalorier, det er det ingen tvil om 🙂 Og til deg, Eva : Takk for at du fikk meg med, og for at du fikk meg til å delta istedenfor å begrense meg selv <3

Go’lørdag – og nyt helgen!!