Her om dagen så kjøpte jeg størrelse 44 i ytterjakke! Det var en blanding av ” klyp meg i armen “, innvendig jubel, og en tåre i øyekroken da jeg tok på meg jakken, og den satt som et skudd. Fra ytterjakker i størrelse 50/52, så kan jeg nå kjøpe 44. Nå har ikke jeg prøvd alle jakker i str. 44 hehe, men denne jakken i 44, den gikk jeg rett inn i.
Når kunne jeg sist kjøpe størrelse 44 i klær? Jeg kan ikke huske når det kan ha vært, men jeg hadde en periode helt i starten av 20 årene hvor jeg nok kan ha gått i den størrelsen. Da tok jeg av meg ganske mye, men på den tiden var jeg heller ikke så stor som jeg ble spesielt etter å ha født datteren min. Jeg brukte på det største størrelse 58. Et par av disse toppene har jeg tatt vare på.
Denne utrolig fine ytterjakken, den ropte på meg der den hang. Jeg elsker jo klær, og jeg har en spesiell dragning mot jakker. Jeg er glad i farger og mønster, men det kan også være ensfargede jakker som denne jeg nå har kjøpt. Så der hang den i en sports outlet, og jeg var ikke der for å kjøpe meg ny jakke. Jeg har liksom alltid styrt unna slike ” vanlige ” butikker fordi det aldri har vært håp om å passe klærne som har vært der. Jeg var i butikken for å bytte en turbukse som datteren min fikk til bursdagen sin, og mens jeg gikk og lette etter den buksen hun skulle ha, så hang den der, og den ropte høyere og høyere. Jeg måtte dra bort til den, og jakken, den var opp i str. 48, så jeg hadde et lite håp om å passe den størrelsen. Men 48 var for stor. 46 hadde de ikke. Så da ble det å prøve 44, og det var jo like før hele butikken hadde hørt gledeshylet, men jeg klarte å holde det inni meg heldigvis. 44 satt som så fint, og jakken, den elsker jeg.
Jeg liker disse ytterjakkene som er litt lange nå som vinteren snart banker på døren. Da kan jeg holde meg varm også ett godt stykke nedpå beina. Jeg likte fargen veldig godt, og passformen var helt som den skal være. En god pris var det også, og jeg må jo være ærlig på at det er utrolig godt det og kunne ha valgmuligheter når det kommer til klær. At jeg ikke må kjøpe på spesialbutikkene hvor man ofte må betale noe mer. Når det er sagt, så er kvaliteten på spesialbutikkene veldig god, og passformen veldig bra om man finner den passformen som kler en. Ingen har heller den kunnskapen som de ansatte på disse butikkene har. Likevel er det godt og kunne velge ut i fra hva lommeboka tillater. Så det er et stort pluss ved å ha gått ned så mye i vekt. Jakken ble med meg hjem. Den var til 50 %, så jeg fikk en god pris på den. Nå har jeg to slike lange vinterjakker. Den andre fra Twentyfour, den er enda tykkere og for de enda kaldere dagene. Det er godt å ha jakker man kan velge ut i fra temperaturen.
34,4 kg har jeg nå tatt av meg. Det som er baksiden ved å gå ned så mye, det er jo bla at alle klærne mine har blitt altfor store. Når jeg var på det største, så kunne jeg ikke få klærne store nok. Nå merker jeg at jeg ikke kan gå med for vide klær. Når overdeler blir for store, så føler jeg at jeg går i telt. Jeg har alltid hatt mye klær, og det er derfor rart å oppleve at jeg faktisk ikke har det lengre. Jeg har et stort behov for en ny garderobe, men samtidig så er jeg ikke der jeg ønsker å være vektmessig, så jeg kan ikke ta helt av. Men litt etter litt så må jeg bygge på en ny garderobe, og det gjelder både overdeler og underdeler. Det er trist å legge bort den ene favoritten etter den andre, men sånn er det bare når man minsker. Jeg har tatt vare på en del, men jeg håper jeg ikke må ta det frem å bruke det igjen. Alt er opp til meg, og jeg håper og tror at jeg skal klare å holde meg der jeg er, og jobbe meg videre nedover. Det jeg ikke har beholdt, det er solgt, eller skal selges.
Jubel, takknemlighet, glede, stolthet, mestring – alle disse følelsene kjente jeg på når jeg stod der på butikken med en helt ny vinterjakke på meg i str.44.
Jeg skal ha en rolig lørdag. Det er treningsfri i dag, men jeg tenkte å komme meg ut for å gå en tur i løpet av dagen. Jeg skal også ut å kjøpe julegardiner, ensfargede røde. Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg har julestemning, og kommer til å pynte om ikke så lenge. Jeg gleder meg til å få frem alt det røde, og det som er i gull. En periode etter skilsmissen, så var ikke julestemningen der, men i fjor og i år, så er den absolutt tilstede. Røde gardiner i spisestuen har jeg hatt lyst på lenge. Jeg mener at jeg hadde en gang, men hvor jeg har lagt de, det aner jeg ikke. Jeg har lett høyt og lavt. Juleputer i sofaen har jeg også lyst på, så kanskje i år… jeg har hørt på P4’s juleradio lenge allerede, og før bannet jeg den opp og i mente for å spille julemusikk i oktober. Jeg gleder meg til alle de teite julekalenderne, og til å se Blåfjell med guttene.
Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.
Du blei jo kjempe fin 🙂 den jakka kledde du godt.
Tusen takk, Marit! Likte denne jakken så utrolig godt!
Flott jakke, og så gøy å komme inn i str. 44. Aner ikke når jeg gjorde det sist. Men vekta er på god vei nedover.
Den følelsen av å gå inn i str.44, den kan ikke beskrives. Helt fantastisk! Masse lykke til videre på din reise.
Det er jo bare helt fantastisk, imponerende jobb du har gjort
Tusen takk! Følelsen jeg kjente på der i butikken, den var bare helt fantastisk!!
Det må være en drøm å kunne komme inn i størrelse 44…
Jeg har nå gått på Saxenda i 2 år, og kiloene har forsvunnet sakte, men sikkert. Fra å bruke bukser, med stretch, i str 56, så er nå str 52 for stort og str 50 passer bedre.
Men hver dag har kun vært opp til meg hva jeg har putta i munnen. Jeg lærer hver dag og prøver å ta med meg mine erfaringer videre.
Husker da jeg skulle starte på Saxenda, det var en sorgens dag for meg. Jeg sørget virkelig for all den maten jeg nå ikke kunne spise og kose meg med, sammenligner det med å miste noe av det kjæreste jeg hadde i livet, så sorgen var stor.
Og jeg er redd for ikke å greie å holde vekten og å gå ned noe mer. Har Saxenda ut sommeren/høsten neste år, takket være at jeg kjørte mitt eget løp på doseringa, men tok ut som jeg brukte full dose…
Og jeg blir oppgitt på alle de som slenger med leppa om at vi tjukkasser må spise mindre og trene mer, for det er bare å ta seg sammen.. Det er gæli at vi er overvektig, men det er også gæli at vi skal få drahjelp til å gå ned i vekt!! Forstå det den som kan.. Kanskje er mobberne redd for å ikke ha noen flere å gjøre narr av – åpenlyst?
Men, ulempen med vektnedgangen ser jeg i baderomsspeilet, etter dusjen… Åhh milde Jesus, det står til nedfalls….
Hei Hege! Dette er helt spot on! Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv, så godt å lese at jeg ikke er alene om de følelsene jeg har. Jeg kjente på dens amme sorgen når jeg startet med Ozempic, sorgen over maten jeg ikke lengre kunne spise. Fra å ha spist store porsjoner, så ble det halvert og mer enn det. Det føltes litt sårt. Jeg går rundt med en konstant angst for å legge på meg igjen. Livredd for at jeg ikke skal klare å gå ned mer. Har gode 20 kg til som jeg så gjerne vil ha av, men jeg kjemper en veldig kamp nå, for vekten beveger seg med museskritt, om den i det hele tatt beveger seg. Fortvilet over Wegovy som jeg ikke føler har den samme effekten som Ozempic hadde. Frustrert over at jeg ikke kan få Ozempic lengre selv med diabetes fordi helsemyndigheten mener jeg har en god behandling uten Ozempic.
Jeg blir også så frustrert og sint over alle bedrevitnerne som vet oppskriften som funker for alle oss tjukke: Ta dere sammen , og spis mindre og tren mer. Hadde det vært så enkelt, så hadde vi ikke hatt fedme. Frustrert og sint på helsemyndigheten som i alle år har ” klaget ” over at fedme har blitt et økende problem, men når hjelpen faktisk er her, så snur de ryggen til oss og nekter å gi oss drahjelpen som kan gi så mange et så mye bedre liv. Jeg tror ikke de har sett godt nok på regnestykket heller. Dyrt i starten, men gevinst over tid.
Jeg lo godt av siste setning i kommentaren din 🙂 Ulempen med vektnedgangen, ja, den ser jeg og i baderomsspeilet hver dag, det står definitivt til nedfalls 🙂
Masse lykke til videre på din reise! Jeg skal diskutere Mounjaro med min fastlege i morgen. Spent på hva han sier om den, og om jeg får bytte.