I går kjente jeg på stolthet, og jeg innrømmer glatt at det var stor stas. Man blir jo utrolig glad når det man skriver også for oppmerksomhet utenfor bloggen. At noen synes det man skriver er så bra, og så viktig at man ønsker å publisere det sånn at enda flere kan lese det man har skrevet.

I går stod blogginnlegget mitt ” Neste sommer ” på trykk i Bergens Tidende. På debattsidene i avisen kom det på trykk. Veldig moro for meg som blogger, og samtidig et viktig tema som jeg håper kan få mange til å tenke. Jeg er nok ikke den eneste som år etter år har tenkt at neste sommer, da skjer det. Neste sommer, da er jeg i mål. Neste sommer, den kom aldri, ikke den sommeren jeg lengtet etter. Samtidig så var det en trøst i å tenke at alt skulle bli så mye bedre…. neste sommer. Hver sommer jeg måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer. En ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det å være blogger er en utrolig spennende verden. Det er en spennende verden på godt og vondt, men for min del, så er det heldigvis mest positive ting jeg opplever. Jeg er en 40+ blogger med voksne lesere, og jeg har til nå unngått disse berømte nett trollene. Samtidig så er jeg fullstendig klar over at i det jeg viser ansiktet mitt i den offentlige rom, og begynte å mene mye offentlig, så må jeg også være klar for det som måtte komme av negative ting. Dette tok jeg mange runder på før jeg bestemte meg for å begynne å blogge. Man skal være forberedt på det meste, men jeg har vært utrolig heldig.

At bloggen virkelig har etablert seg betyr jo veldig mye for meg som legger så mye arbeid ned i innleggene mine, men det betyr jo også så utrolig mye at bloggen betyr noe for dere som leser. Jeg får så mange tilbakemeldinger på at bloggen er så ærlig og usminket, og ikke minst at det er en blogg med innhold som er verdt å lese. Det betyr mer enn dere aner å få slike tilbakemeldinger. Ønsket mitt, og målet mitt er nettopp det at man skal sitte igjen med noe etter å ha lest den. At man skal kjenne seg igjen, at man kanskje starter en tankeprosess, at bloggen inspirerer og motiverer. At jeg kan tipse om klær, og om sko, det vet jeg dere setter stor pris på. At det jeg skriver er dønn ærlig, at jeg skriver om livet slik det er, det er sånn bloggen skal være.

Denne uken ble jeg kontaktet av debattredaksjonen i Bergens Tidende hvor en journalist hadde lest blogginnlegget mitt ” Neste Sommer “, og hun lurte på om de kunne få trykke innlegget på debattsiden deres. De mente innlegget var så godt skrevet, og med et så viktig tema. Jeg blir jo stolt av å høre slikt, og selvsagt sa jeg ja til at de kunne publisere det. I går kom det på trykk. Det ga meg en god følelse når jeg så det. Og det å kjenne på denne gode følelsen, det gjør veldig godt. Du kan se og lese innlegget her : https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/zgvr5r/hvorfor-snakker-vi-alltid-om-neste-sommer?utm_source=facebook&utm_content=deleknapp&utm_campaign=bunn&utm_medium=social%20media#_=_

Jeg har aldri vært utsatt for nett troll, og jeg har aldri fått en eneste stygg eller negativ kommentar som går på kropp og utseende, eller på det jeg skriver. Jeg har hatt et par gamle griser av beundrere som har ringt, jeg får en del tlf fra ukjent nummer hvor de legger på når jeg tar den, velkommen til bloggens verden tenker jeg da. Men…dette er bare små ting i forhold til alt det fine jeg opplever. Det å være blogger for dere som følger bloggen min, det gir meg så utrolig mye. Alle som leser innleggene hver helg, alle som kommenterer både på bloggen og på FB, alle som sender private meldinger, alle telefoner, og alle jeg møter på gata som stopper meg for å fortelle hvor mye bloggen betyr for de, og hvor fint de synes det er å lese den. Tusen takk!! Om jeg inspirerer og motiverer dere, så skal dere vite at dere gjør det samme med meg. Jeg har verdens flotteste lesere, og jeg er så takknemlig for at nettopp du velger å følge meg og min blogg.

Nyt søndagen!

Jeg husker det som om det var i går. Jeg ser ennå rødt når jeg hører navnet hans, eller tenker på han. Han som ødela så mye for meg. Han som fikk meg til å føle meg annerledes. Han som sa til meg at jeg var altfor tjukk.

Jeg gikk i 4.klasse. Mannen det er snakk om var skolelege på Solholmen Skole hvor jeg gikk. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg var så annerledes. Jeg visste at jeg hadde en større kropp enn mange andre, og at jeg ikke var den raskeste når vi skulle leke, men jeg var alltid aktiv som barn. Jeg var med på alt de andre var med på. Ikke noe begrenset meg. Jeg lekte som alle andre barn, var ute hele dagen, jeg var en av alle, og ingen fikk meg til å føle meg annerledes. Helt til den dagen vi skulle måles og veies i 4.klasse. Der satt han, skolelegen, i sin hvite frakk, og kommanderte meg opp på vekta. Jeg prøvde forsiktig å si at jeg ikke hadde lyst til å gå på vekta, men det var ikke noe som hette at man ikke ville. Her skulle man. Jeg husker alt vrengte seg inni meg. Veiingen på skolen var grusomt. Jeg grudde meg alltid. Denne gangen i 4.klasse var ikke noe unntak. Da jeg gikk av vekta, så sa skolelegen høyt og tydelig: ” Du vet vel at du er altfor tjukk.?”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ordene brant seg inn i hodet mitt, og etter den dagen endret alt seg. Joda, jeg var jo chubby, men var det riktige måten å si det til meg på? Slenge det ut på en ekkel måte. Han var tross alt voksen…og lege. Jeg vet ikke om han hadde sett seg selv i speilet den siste dagene, for han var ikke akkurat Brad Pitt der han satt i den hvite frakken som sprikte i alt av knapper. Det var sikkert frakken fra legestudiet som han fortsatt trodde at kroppen passet inn i. Mulig han ikke hadde sett at han selv var ganske så mange kilo for tung. Hadde det vært i dag…men jeg gikk i 4.klasse, og kjente tårene presset så innmari mye på. Jeg husker at jeg løp ut av legekontoret, og gjemte meg i en krok bak skolen hvor jeg gråt og gråt.

Det diskuteres igjen veiing av barn i skolen. Praksisen ble stoppet i 1997. Da var begrunnelsen at man ikke ville bidra til å traumatisere barn som har fedme. Så kom vekta tilbake til skolen igjen ti år senere. Veiing av barn på skolen er en uting. Det er så mange med traumatiske opplevelser fra veiingen på skolen. Det skal ikke så mye til før man som barn faktisk havner i kategorien fedme. Noen få kilo skiller det en lege vil kalle normalt og det han vil kalle tjukk . Og tenk deg hvordan et barn vil oppleve forskjellen på om vedkommende er ” normal ”  eller tjukk. Når veiing av skolebarn igjen ble en del av skolehelsetjenesten, så var det fordi hver femte tredjeklassing (8-9-åringer) var overvektig. Vekta skulle da være et verktøy for skolene å jobbe med. Var verktøyet nyttig? Nei. I perioden 2005–2018 har andelen 8- og 9-åringer med overvekt og fedme vært stabil, så vektnedgangen har vært lik null.

Barns helse er utrolig viktig. Det samme er barns vekt, men det finnes da andre måter å følge dette på uten at man må ha denne grufulle veiedagen. At man som barn opplever å være tjukkere enn ” normalen ” kan få store, negative konsekvenser. Man leser den ene skrekkhistorien etter den andre, og jeg er sikker på at flere av dere som leser blogginnlegget mitt i dag også har negative opplevelser fra veiing på skolen. Kanskje har disse også preget deg i ettertid. Man har lest mange historier om utvikling av anoreksi etter veiingen på skolen fordi man har fått sjokk over å veie mer enn vennene sine.  Vi har også hørt historiene fra foreldre som har opplevd avmakten ved at barnets spiseforstyrrelse startet med beskjeden om at barnet er utenfor det som anses som “normalt.”

Vekta i skolen må bort. Barn skal få slippe å grue seg til veiedag, og de skal få slippe å kjenne på å være annerledes enn vennene sine. Veiing i skolen skaper negativt kroppsfokus så altfor tidlig. Man kan følge med på barns helse og vekt uten å ta frem vekta på skolen.

Skolelegen min ble etter hvert også ble kommunelege, og man kunne ikke unngå å se og høre han i media til tider. Jeg har tenkt mange ganger på å fortelle vedkommende hvordan hans behandling av meg påvirket meg negativt som barn. At det var da følelsen av å være annerledes og tjukk kom. Følelsen av og ikke være som alle vennene mine. Den følelsen har fulgt meg i alle år, og dukket opp i ulike situasjoner, som feks når jeg leser diskusjonen om veiing i skolen.

Jeg hater badevekter! Jeg har hatet vek siden 4.klasse. Jeg kan liksom ikke helt se at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne fæle tingen. Når legen min i går lurte på hvordan det gikk med vektnedgangen, og begynte å gå mot vekta, så kjente jeg panikken komme. Den vekta skulle ikke jeg på. Nå har jeg lovet fastlegen min å skaffe meg ei vekt. Og man må vel kanskje holde det man lover….eller?

Neste sommer er ikke bare en fengende DeLillos låt, men det er et begrep jeg har brukt mye opp igjennom, et begrep som bringer frem mye tanker, og som tar meg tilbake til alle somrene som jeg igjen måtte innse at det ikke hadde gått som jeg planla forrige sommer, en ny sommer hvor jeg følte nederlag fordi jeg aldri klarte målet jeg hadde satt meg. En ny sommer med skam over kroppen min. Det er jo sånn at neste sommer alltid skal bli så mye bedre. Neste sommer skal mange kilo ha gått av, neste sommer er formen så mye bedre, neste sommer skal ikke vekten begrense meg, og neste sommer skal jeg gjennomføre alt jeg egentlig hadde planlagt å gjennomføre denne sommeren. Er det noen som kjenner seg igjen? Har du også alltid planer for neste sommer?

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye jeg har plaget meg selv opp i gjennom med dårlig samvittighet, dårlig selvbilde, og skam. Målene var reelle nok, viljen var der, men det gikk sjeldent som man ønsket. Neste sommer ble til neste sommer, og til sommeren etter der, og for hver sommer man måtte innse at man nok en gang ikke hadde klart målet, så gikk man lengre, og lengre ned i kjelleren. Hvorfor tok jeg ikke skikkelig grep? Var målet om neste sommer bare noe jeg sa for å trøste meg selv? Var det for at jeg ikke skulle kjenne så voldsomt på nederlaget at jeg gikk på an igjen med nye mål for neste sommer? Hvorfor var det alltid neste sommer? Neste sommer skulle jeg bade mer, jeg skulle la badedrakta bli våt mer enn ett par ganger, jeg skulle gå mer i fjellet, og jeg skulle mer ut i naturen, vekta skulle ned, og sommerklærne skulle byttes ut til klær i mindre størrelser – og det viktigste av alt : jeg skulle føle meg vel.

Jeg tror det var mest denne velhetsfølelsen jeg lengtet etter å kjenne mer på. Det å bære en del ekstra kilo resulterer som oftest i at man svetter som en gris på varme dager. Det er ikke mye bevegelse som skulle til før jeg var gjennomblaut, og da fikk også frisyren hard medfart. Det at frisyren får hard medfart, det er en aldri så liten krise kan jeg fortelle deg. Håret betyr ganske mye for meg, og med hodet, og hår full av svette, så kan du jo tenke deg hvor lekker jeg følte meg. En periode likte jeg heller ikke å kle av meg så mye når det ble sommer. Jeg tror at jeg innbilte meg selv at jeg kunne kle kiloene ute. Jo, lengre topper, og jo større de var – jo, mindre synlig var det at jeg var stor. Fantastisk tankegang, Heidi! At noen hvisket meg i øret at realiteten var motsatt, det ville jeg ikke høre på. Mer klær enn temperaturen tilsier det er jo heller ikke bra om man vil føle seg vel, og visst man vil unngå å svette for mye. I tillegg måtte jeg jo ha på meg langbukser fordi jeg ikke vil vise verken bein, eller kompresjon, så alt dette til sammen tilsier jo at  man ikke føler seg som den lekreste sommerpiga.

At målet om neste sommer var reellt nok, det er det ingen tvil om. Da jeg kjente som mest på nederlagsfølelsen, så var det målet om neste sommer som fikk meg sånn halvveis opp igjen. Planene ble lagt i hodet, og jeg fant ut hvorfor det hadde gått galt denne sommeren også, trodde jeg i alle fall.  Det som gikk feil denne sommeren var jo ikke akkurat noe annet enn alt som gikk feil utallige somre før, men det innså jeg ikke. Det viktigste var å innbille meg selv at neste sommer da skulle Heidi virkelig imponere, da skulle alle se hva jeg kunne klare. Topplokket gikk helt bananas, og iveren var det ingenting å si på. Problemet var nok bare det at topplokket hadde flere negative tanker enn positive. Jeg ryddet aldri i hodet. Jeg kvittet meg aldri med gamle, negative tanker. Hodet tenkte helt likt, det var de samme tankene som kvernet rundt, og rundt. Jeg spurte ikke meg selv hvorfor det aldri ble en neste sommer med resultater jeg kunne være stolt av. Jeg fant aldri ut hvorfor jeg gikk på den ene smellen etter den andre. Hvorfor ble det som det ble, og hvorfor tok jeg de samme, dumme valgene gang etter gang?

Styggen på ryggen satt jo der hele døgnet, 24/7 satt han der, og proppet meg full av tanker om hvor innmari dårlig jeg var på det å lykkes. Jeg var jo stor, og stygg, og jeg hadde jo ikke det som krevdes for at neste sommer skulle bli en sommer jeg kunne være stolt av. Med så mye negative tanker i hodet, og med et bilde av seg selv som ikke akkurat var positivt, så kan man ikke lykkes. Det er lov å komme på galt spor, og man skal aldri se seg tilbake. Man skal tenke at man kan mestre hver gang man går på med friskt mot, og masse iver. Sporer man av, så er det helt greit – man kan lett komme tilbake på riktig spor igjen. Det er bedre med en avsporing hvor man kommer på rett spor igjen, eller en avsporing som fører man tilbake til et sted man ikke ønsker å være.

Jeg har sluttet å tenke neste sommer i forhold til kropp, og vekt. Sommeren jeg ønsker, den kommer, det er bare jeg selv som kan bestemmer når den skal komme. I mens må jeg prøve å nyte hver sommer akkurat som den er og blir. Alt avhenger av hvordan jeg planlegger endringsprosessen. Jeg er sjef, og det er jeg som bestemmer hvordan både denne og neste sommer skal bli. Jeg feiler mye underveis, og sommeren kan absolutt være en stor utfordring, men det er meg som har valgt den sommeren jeg får. Styggen på ryggen kan godt sitte der han sitter han, men han skal ikke få meg ikke tilbake i gamle spor. Noen feilspor blir det, litt dårlig samvittighet blir det, men han skal ikke klare ikke å ødelegge det jeg har oppnådd.

Er et sprøytestikk om dagen det som skal til for å gå ned i vekt, og dermed gjøre noe med fedmeproblematikken? Mange leger mener at sprøyten som nå er blitt godkjent i behandlingen mot fedme kan snu opp ned på måten vi behandler fedme på.

Når jeg leser om slike ting, så blir jeg utrolig nysgjerrig. Hva slags sprøyte er dette, og hva slags effekt kan et sprøytestikk om dagen ha på overvekt? Vi er jo ennå ikke der at mirakelkuren mot fedme er oppfunnet, så hva slags sprøyte er dette som jeg hørte en lege prate om i en podcast denne uken?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I podcasten ” Radiolegen “,  snakket fastlege, Morten Munkvik om denne sprøyten som han mener vil gi god hjelp til overvektige, og dermed være med å løse noe av problemet ved å klare å gå ned i vekt. Munkvik uttaler i podcasten at sprøyten kan være banebrytende for måten man behandler fedme og overvekt på. Ørene mine blir ekstra store når jeg hører slikt. Man får dette håpet selv om det er lite, og samtidig, så sitter man med masse spørsmål. Visst dette kan være banebrytende for behandling av fedme og overvekt, så bør jo da resultatet av behandlingen tilsi at man kan gå ned en del? Det bør være snakk om noen prosenter av kroppsvekten tenker jeg. Er man overvektig, og sliter med å klare å gå ned i vekt, så bør denne sprøyta være såpass banebrytende at man merker en vektnedgang…

Sprøyta det er snakk om, den ble egentlig brukt i behandling av diabetes 2. Under behandlingen, så oppdaget man at medisinen gjorde at pasientene også gikk ned i vekt. Da man så dette, så begynte man å bruke den for å behandle fedme også. Nå er det også mulig å få medisinen på blå resept, ved at fastlegen søker om refusjon.

Munkvik sier i podcasten at man ønsker å unngå fedmeoperasjoner. Det er mange til dels store bivirkninger etter en fedmeoperasjon. Da er denne medisinen bedre, sier han. Medisinen er ei sprøyte som man skal sette daglig. Den inneholder et metthetshormon som gir en følelse av å være «julekveld-mett» sier han. Morten Munkvik er overbevist om at sprøyta vil bli mer vanlig når folk får vite om den, og mener at det helt klart er en kjempegevinst i dette.

Når en lege er så positiv til denne sprøyta som et ledd i behandlingen av overvekt, da blir jo jeg enda mer nysgjerrig på om denne sprøyta faktisk kan hjelpe meg med å gå ned i vekt. Jeg har mange kilo igjen som bør bort. Det står lite om bivirkningene av denne sprøyten i artikkelen som NRK publiserte om saken, men i podcasten, så snakker Munkvik litt om dette. Bivirkningene følges nøye over hele verden fordi medisinen er såpass ny mot fedme. Den bivirkningen man vet om, det er at man kan få veldig vondt i magen. Man får en intens metthetsfølelse.

I en undersøkelse som er gjort blant overvektige som har satt denne sprøyta, så viste den at blant de 1300 personene som deltok i studien, så gikk man ned 15 kg i snitt på et år. Det er gode resultater! Det er også viktig å legge til at man ikke må ha diabetes type 2 for å kunne få denne sprøyten, men man må være ” feit nok ” som Munkvik sier i podcasten. Altså man må ha en for høy BMI.

Ingenting hadde vært bedre enn om denne sprøyta faktisk kunne hjelpe oss med å gå ned i vekt. Jeg hadde gladelig tatt en sprøyta en gang om dagen om den kunne hjelpe meg med overvekten, og hjelpe meg med å komme ytterligere ned i vekt. Det høres jo for godt ut til å være sant, men når leger har troen, så skal sannelig jeg også ha det. Jeg har ei venninne som har gått på denne sprøyten en stund, og hun har gått ned 14 kg. Hadde jeg visst at jeg også kunne spørre fastlegen min om denne, så hadde jeg gjort det for en god stund siden. Så nå skal jeg bestille time hos min fastlege for å ha en samtale med han rundt denne sprøyten. Det blir spennende å høre hva han tenker, og mener. En viktig ting jeg vil snakke med han om er også hvor lenge man må ta denne sprøyta, og når man slutter, vil man da gå kjapt opp i vekt igjen? Kan man når man slutter holde vekten stabil om man er aktiv, og spiser sunt? Må man unngå en viss type mat? En vektnedgang må jo gi en veldig boost også til å gjøre en jobb selv ved siden av vil jeg tro…Kanskje blir fastlegen min og jeg enige om at det kan være verdt å prøve et sprøytestikk hver dag….

Du kan lese og høre mer om saken her : https://www.nrk.no/rogaland/na-kan-fastlegen-skrive-ut-ny-medisin-mot-fedme-pa-bla-resept-1.15495519?fbclid=IwAR0PRndX8ukNdMgDJG7t8fvWfYfj1VgdZbhM8qjnThqcQ2sDMN8CAkTVddk

Fortsettelse følger 🙂

Å, der er så mye fine klær i butikkene nå. Så mange flotte sommerplagg, og så utrolig mange flotte farger og design! Jeg vet at det er en del som fortsatt kjøper de trygge fargene, og som kanskje ikke helt våger å prøve seg på print, men du kan jo prøve deg frem med et plagg, og se om du du skritt for skritt klarer å komme ut av komfortsonen. Jeg har jo alltid vært glad i farger, og har alltid brukt farger. Farger gjør meg så glad. Det samme gjør flotte design.

I dag har jeg lyst til å vise dere litt klær igjen, bla en tunika som definitivt kommer til å bli en av mine store sommerfavoritter. Tunikaen er fra PONT NEUF, og er så fantastisk flott. Sjekk de nydelige fargene, og det flotte printet.  De flotte grønnfargene sammen med det hvite og det sorte i et bølgete print. Et nydelig halsparti, og en helt perfekt 3/4 armlengde. Lengden på selve tunikaen er også en innertier for meg. Tunikaen heter FLO. Tunikaen er lavet i en bløt, eksklusiv og ren viskosekvalitet, og den har en deilig, avslappet passform. Tunikaen er i 100% viskose, og den er også en del av  Pont Neufs bæredyktige linje som heter EcoVero. Jeg gleder meg masse til å bruke denne flotte tunikaen i sommer. Den er helt fantastisk å ha på seg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fra Pont Neuf har jeg også lyst til å vise dere en vest som er i deres kolleksjon. Vesten bør sees på nært hold. Den er så utrolig fin. Vesten er i 100% viskose. Tynn og god å ha på seg. Stilfull. Super til både kjoler og bukser, og kan brukes til både til hverdag og fest. Vesten heter Deedee, og jeg vet at bla Alexis Mote selger denne.

Den hvite overdelen jeg har på under vesten, den har jeg også lyst til å vise. Klassisk, hvit genser som alle burde ha i ulike farger i garderobeskapet sitt. Lett tettsittende modell med 3/4 armer. Utrolig deilige! Disse kan man fint ha i sort, hvitt og blått i garderobeskapet. Fin under så mye. Fin under jakker, vester, cardigan, selekjoler osv. Jeg bruker disse veldig mye. En fin overdel og ta på seg også når man bare skal slappe av hjemme. Modellen heter Tulla, og er laget i 95% viskose og 5% elastan. Nydelig å ha på seg, og jeg skulle gjerne hatt denne modellen i nye farger hvert år i tillegg til de klassiske fargene.

Til slutt, så har jeg lyst til å vise dere en fantastisk overdel som jeg også har falt pladask for. Sjekk overdelen, og sjekk fargen! Ikke en overdel for de varmeste sommerdagene, men fin å bruke om kveldene. I tillegg så kommer det dager hvor man trenger andre type klær, og denne er jo også den perfekte kosegenseren. Fargen er så min. Jeg elsker denne rosa fargen. En eksklusiv hettegenser. Denne er fra en produsent som jeg ikke kjente til fra før av. Den er fra Cassiopeia, og denne selger bla Barbro på Nais i Lyngdal. Nais har ikke nettbutikk, men jeg vet at de sender til kundene sine.

Solen skinner så fint i Kristiansand i dag, så dette blir en ny, fin dag. Jeg håper jo at solen kan gi meg litt farge når jeg holder på ute i dag. Beina mine, de får aldri sol. De blir stengt inne sommer etter sommer. Men likevel, så er den følelsen av å ha litt farge en god følelse å kjenne på. Så jeg har faktisk kjøpt meg selvbruning som jeg skal bruke på beina mine. Jeg har ennå ikke fått testet den ut, men det er planen den kommende uken. Neste helg skal jeg skrive litt mer om dette. Kanskje er det noe du også har lyst til å teste ut.

Ha en nydelig søndag! Vi blogges til lørdag.

Jeg husker det så godt. Jeg husker hjertet hamret så det nesten hoppet ut av kroppen min. Jeg var så nervøs. Jeg hadde mest lyst til å snu.

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. For et tankekjør jeg hadde. Jeg husker hvordan tankene spant rundt i hodet mitt, og at pulsen var høy. Det var likevel ikke noe alternativ å ikke gjennomføre. Dette hadde jeg lovet meg selv da jeg tok telefonen til Arendal sykehus for å avlyse slankeoperasjonen.

Det var sånn det hele startet. Det var der i løypa på Sukkevann min reise begynte, i en gågruppe.  Lite visste jeg at det var den dagen livet mitt skulle endre seg. Fra to gåturer i uken til fem treninger i uken. Fra et inaktivt liv til et aktivt liv. Fra å hate trening til å bli glad i trening. Fra å være lite glad i meg selv til å kunne bli mer glad i meg selv. Endringene i kropp og sjel har vært enorme. Alt takket være et spark bak, og de små skrittene i mitt eget tempo.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Foto: Kristin Ellefsen, Fædrelandsvennen

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt. Dette er jo forskning som bør motivere de fleste av oss til fysisk aktivitet. Forskning viser at det er veldig lite aktivitet som skal til for å bedre helsen vår, og også redusere faren for tidlig død. Man trenger ikke trene for å løpe store løp, og man trenger ikke sykle verken Birkebeineren, eller Kristiansand-Hovden. Slike ting tar jo pusten fra mange av oss. Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Denne uken har jeg fortalt min historie i Fædrelandsvennen, og en del andre aviser rundt om i landet. Om jeg kan motivere, og inspirere andre, så har jeg oppnådd veldig mye. Kan jeg, så kan de fleste andre også. Mitt utgangspunkt var ganske tragisk. Alarmklokkene ringte for både diabetes, og høyt blodtrykk. Slankeoperasjonen som skulle gi meg en slank kropp, ble for skummel.

Helsegevinsten av de ukentlige turene i nærmiljøet, var enorm for meg. Jeg merket fort en veldig stor effekt. Først på det mentale plan. Jeg var stolt av meg selv for at jeg klarte å gjennomføre hver uke. Etter hvert ble pusten lettere da jeg gikk opp de bratteste bakkene i løypen. Småting i hverdagen, som husarbeid og barnelek, ble også lettere. Det ble lett å knytte skolissene. For meg ble redningen å gå tur i den lokale lysløypen. Men man trenger ikke å ha en stor og flott lysløype tilgjengelig for å gjennomføre aktiviteten. Du kan ha som mål å gå til postkassen eller til lekeparken. Du trenger ikke å ha en turløype. Det handler bare om å komme seg ut. Frisk luft hjelper utrolig mye for hodet. Forskerne anbefaler å inngå turavtaler med venner og bekjente. Jeg er nok annerledes der, for jeg liker best å gå alene, med musikk på øret. Med musikk på øret, så går jeg inn i min egen, lille boble. Har jeg glemt øretelefonene, så drar jeg hjem for å hente de.

Jeg merket de store helseeffektene gradvis. Etter tre måneder ble pusten lettere, samt hverdagsaktivitetene. Dørstokkmila var passert, etter ett år så jeg store forbedringer i verdiene på blodtrykk og kolesterol. Det gikk et halvt år før det gikk fra å være kjedelig til at det ble veldig ok. Det er der mange mister motet, men du må stå i det. Gevinst i det å begynne med fysisk aktivitet er så enormt stor.

ifølge forskerne viser ferske studier at man ikke trenger å øke aktivitetsnivået mye for å oppnå stor effekt, hvis utgangspunktet er at man er svært lite fysisk aktiv skriver Fædrelandsvennen. I en studie med data fra flere land, deriblant Norge, sammenliknet forskerne fysisk aktivitet og dødelighet hos mer enn 36.000 personer over 40 år. Studien ble nylig publisert i anerkjente British Medical Journal. Den minst aktive gruppen hadde lite aktivitet. Den nest minst aktive gruppen hadde omtrent fem minutter mer pr. dag med fysisk aktivitet av moderat intensitet (tilsvarer rask gange). I denne gruppen var altså risikoen for tidlig død halvparten så stor som i den minst aktive gruppen, sier Hansen. En annen undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) viser tilsvarende funn. Her var også risiko for tidlig død halvert hos dem som var nest minst aktive (gikk i snitt 6888 skritt pr. dag), sammenliknet med dem som beveget seg minst (cirka 2200 skritt mindre pr. dag).

Jeg synes denne nye forskningen er fantastisk lesning. Vi kan kaste de hårete, store målene på båten, og starte i det små. Få opp pulsen med de små skrittene i vårt eget tempo.

Dersom du har abonnement på en av avisene til Schibsted, så kan du lese artikkelen jeg var med i her: https://www.fvn.no/aktuelt/sprek/i/Vq0QAW/er-du-fysisk-inaktiv-kan-bare-litt-trening-gi-stor-effekt-heidi-rosander-51-begynte-aa-gaa-tur-to-ganger-i-uken

Nyt lørdagen! Her i Kristiansand skinner solen så nydelig, så da er det bare å komme seg ut å jobbe. Coronasmitten her i Kristiansand er bekymrende høy, så i dag stenger kommunen  ned mye her i byen, bla treningssentrene. Så fra i dag kan jeg ikke komme meg på trening, og det kjenner jeg veldig på. Men jeg får brent en del kalorier når jeg skal jobbe ute i dag, og så får jeg ta meg en tur i lysløypa hvor det hele startet, i morgen tidlig.

Vi blogges i morgen!

Reklame | Pont Neuf

Det blir litt klær på bloggen min nå som vår og sommerkolleksjonene er i butikkene. Så mange flotte klær! Så mange flotte print, og design! Så mange flotte farger! Jeg tror mange er veldig klare for å ta frem sommerklær, og kanskje også kjøpe litt nytt til sommergarderoben. Det er mye fine sommerklær i garderobeskapene mine som jeg gleder meg til å bruke, bla den flotte tunikaen og den flotte kjolen som jeg viste i går med magnolia print. Denne serien, Elly, den var det velig mange av dere lesere som falt for. Jeg tror mange av oss kommer til å sprade rundt i magnolia print denne sommeren.

Det er en stund siden jeg har vist klær fra Pont Neuf på bloggen, og det skal jeg gjøre noe med i dag. Pont Neuf har mye flott i sin sommerkolleksjon. To av plaggene jeg skal vise på bloggen i dag er ikke typiske sommerklær, men så fantastisk flotte! Jeg har bodd i de allerede, og jeg elsker de!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg snakker om kjolene som heter Erika. Sååå herlige å ha på, så fine, og så flotte farger. Jeg falt pladask, helt forelsket.  Jeg føler meg i tillegg så fin og vel i de. Kjolene, de kommer jeg til å bo i hjemme som kosekjole, eller på varme sommerkvelder. Jeg kan absolutt også bruke de som en lang genser. Jeg kunne muligens ha sydd de litt opp også. For dere med fine bein, så er dette en flott kjole! Jeg falt pladask! Kuul, og nydelig kjole med ¾-lange armer, to store lommer foran og et ensfarget design med en praktisk hette. Den rene, bløte bomullskvaliteten,  en avslappet stil og et moderne design, som er inspirert av den klassiske sweatshirten. Anbefales på det varmeste om du liker denne stilen, og kjoler med hette. Jeg har fra før av kjoler med hette fra Pont Neuf, og disse bor jeg i når jeg er hjemme, og jeg ikke har flere planer for dagen. Elsker å gå rundt i de. Nå har jeg fått nye favoritter, og høyst sannsynlig, så kan det være at jeg syr de opp litt så det blir mer genser. Den finnes også i en kort modell, altså genser med hette, men det er noe helt spesielt med disse kjolene. Og noe av det herligste er den gode følelsen jeg får når jeg har de på. Hettekjolene finnes i to farger, Sky Blue og Dusty Green. Nydelige begge to.

Så vil jeg vise dere en flott kjole/tunika fra Pont Neuf. Er den ikke bare utrolig flott? Denne kjolen skal jeg bruke som tunika, men det er i utgangspunktet en kjole, så her kommer det an på høyden din i forhold til hva du ønsker å bruke den til. Jeg elsker modellen, og jeg elsker fargene! Så nydelige, grønne farger, og dette er farger som sier sommer. Kjolen har oversized bladprint.

Kjolen heter Maya, har korte armer, rund hals og to praktiske lommer foran. Modellen har en tettsittende passform, hvor underdelen sitter løst og er litt flagrende. Maya er laget i 95% viskose og 5% elastan. Dersom du synes modellen er veldig fin, men kanskje for lang, så finnes den i en kort bluse/overdel med samme print og farger. Blusen/overdelen heter Maj, og passformen er A shaped.

Jeg gleder meg til å vise dere mer klær på bloggen fremover, men det er mye annet som også skal få fokus fremover. Bloggen min er nok ulik en del andre da min blogg kun er en helgeblogg, og sånn blir det nok en stund fremover også. Jeg er så takknemlig for alle dere som leser bloggen min, og som deler innlegg slik at også andre finner den. Takk for at du kommenterer, og gir så fine tilbakemeldinger. Det å vite at bloggen betyr så mye for så mange, det betyr enormt mye for meg. Kan jeg motivere og inspirere, så har jeg oppnådd så utrolig mye med bloggen min. Jeg vet at det kun er en lite del av de som leser en blogg som kommenterer, så en stor takk til akkurat deg som leser bloggen min helg etter helg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor.

Vi blogges til lørdag – håper pinsen blir fin akkurat der du er.

Reklame | GOZZIP

Magnolia er en utrolig vakker blomst. Det minner meg også på at jeg må ha magnolia i hagen. Det må bli et av årets hageprosjekter. Det er også denne sommeren en del blomsterprint på klær i butikkene, og Gozzip har bla et helt nydelig magnolia print i sin sommerkolleksjon. Jeg blir så glad av å se dette printet, og klærne sier sommer med stor S. Nydelig magnolia print på hvit bunn.

Serien med magnolia print heter Elly. I denne serien, så får man en lekker tunika som jeg er helt forelsket i. Man får også en helt nydelig, lang kjole, i tillegg til en overdel, og en bukse med god vidde. Fantastisk serie! Jeg har som nevnt forelsket meg helt i tunikaen. Den kommer jeg til å bruke mye fremover. Den er nydelig å ha på seg, og den har god lengde, også på armene. Dette er en tunika som jeg får den gode følelsen av å ha på meg.

Den lange kjolen, den viser jeg også på bloggen i dag. Den kjolen er såpass lang at jeg tror jeg kommer til å trø litt utenfor komfortsonen i sommer, og bruke den litt. Den er så flott, og også denne er helt nydelig å ha på seg. En utrolig flott kjole også om du kanskje kal noe spesielt denne sommeren.

For deg som synes tunikaen blir for lang, så finnes det en kortere modell. For meg ble denne noe for kort, men jeg vet jo at det også er mange av dere som leser bloggen som liker kortere plagg. For dere som kanskje ikke er så høye, så er jo denne korte modellen midt i blinken. Kombiner gjerne toppen med den flotte buksa. Buksen har 3/4 lengde, og har god vidde.

Det er en del butikker som har tatt inn Elly serien, og disse butikkene har tatt den inn: Pip Stavanger og Kristiansand, Maxima Mote Lillestrøm,  Belle XL i Sandefjord,  Cindrerella As på Gjøvik,  Frk. Melie på  Broklandsheia, og Gerdsholm i Halden. Jeg vet også at Nais i Lyngdal har den korte tunikaen i sin butikk.

En annen flott sommerkjole fra Gozzip, det er kjolen som heter Olga Long Strop Dress. Nydelig orange farge. En lett og veldig behagelig sommerkjole. Uten armer, kun med stropper. For de av dere som ikke føler det komfortabelt når kjolen ikke har armer, så kan man ta en kort jakke over, ei skjorte, eller en bluse/tunika som har knapper slik at du kan gå med den åpen. Jeg kommer ikke til å gå med kjolen uten å ha et lett plagg over med unntak av når jeg er på terrassen alene. På det ene bildet har jeg en helt nydelig tunika med knapper over. Den er også helt fantastisk å ha på seg. Perfekt om sommeren. Så lett og behagelig, og med flotte armer. Utrolig fin til den orange kjolen. Tunikaen heter Jenny Shirt Tunic.

Jeg har også prøvd en skjorte over, og jeg synes det også ble veldig fint. En kortere skjorte modell som heter Karina. Serien er i 50% viskose, og 50 % lin. I denne serien får man også ulike topper, man får shorts, kjole, og en bukse med 3/4 lengde. Er du på jakt etter bukse med vidde, så har både Gozzip og Studio ulike modeller å velge blant. Spør i butikken din etter disse. Den kakigrønne skjorten, den har jeg også prøvd over den nydelige magnolia kjolen, og det var også veldig fint.

Det blir mer klær på bloggen fremover, så det er bare å glede seg.

I dag regner det her i Kristiansand. Ute står det masse blomster som jeg gleder meg til å plante…men jeg håper i det minste på oppholdsvær. Jeg har fått hengt opp et par ampler, men det skal litt blomster i potter og kasser også. Jeg har også sådd litt blomster i år. I klatreespaljet, så er det sådd erteblomster som jeg håper vil klarte fint i espaljet mitt. Litt blomkarse har jeg og sådd i et par krukker. Plenen er begynt å bli grønn og fin. Den er klippet tre ganger allerede. Plommetreet har blomstret så vakkert, og det spirer så flott på alt av busker, og trær. Vinteren har nok tatt sommerfuglbusken min. Der er alt brunt med unntak av et bittelite grønt blad. Så den skal opp, og en ny skal plantes. Sommerfuglbusk er så flott.

Ha en nydelig pinseaften – jeg skal sitte klistret foran tv i kveld, og heie TIX godt opp på resultatlisten.

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen?

Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå jobber i retning av at jeg klarer å bry meg noe mindre om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har ofte ønsket at jeg var usynlig. Vekten og den store kroppen har vært sjefen, og da er det godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke flere dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som for meg sa mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som nok ikke alltid er som tankene våre sier.

Jeg føler meg ferdig med tiden hvor alt fokus var på vekten, men 100% ferdig er jeg absolutt ikke. Jeg vet at jeg ennå vil bry meg. Jeg vet at jeg ennå tenker negative tanker. Jeg har fortsatt  dager hvor jeg føler meg som en flodhest, men jeg prøver å ha fokus på Heidi, på hele meg. Jeg traff en bekjent for en tid tilbake, og vi snakket sammen om akkurat disse tingene. Om overvekt, og negative tanker. Plutselig ønsket hun å vise meg noe, og dro meg med til et rom med et speil. Jeg skjønte egentlig ingenting. Hun plasserte meg foran speilet, og spurte om jeg kjente den flotte kvinnen i speilet? Om jeg innså hvilken flott kvinne som stod der. Jeg tok noen skritt unna speilet, men ble befalt tilbake.” Det er denne flotte kvinnen vi ser når vi møter deg. Vi ser en sterk, og flott kvinne som stråler. Så smilende, så positiv, så målrettet. Slik vi ser deg, slik må du også begynne å se deg selv.” Jeg husker at tårene trillet. Det var en så utrolig sterk opplevelse. Jeg fikk i hjemmelekse å stå foran speilet hver dag. Hver dag skulle jeg se på meg selv i speilet, og fortelle meg selv hvor flott jeg er. Jeg skal glatt innrømme at den hjemmeleksen er vanskelig å få til. Jeg er ikke akkurat en person som står for mye i speilet og sier fine ord til meg selv. Det holder å bruke tid foran speilet på hudpleie, makeup og hår, men i blant, så prøver jeg nok å gjøre som jeg fikk beskjed om. Lett er det ikke, men om man gjør det mange nok ganger, så kanskje det funker?

En sterk opplevelse var det, og den gjorde inntrykk. Den sier mye om mine tanker, at mine tanker ikke alltid er riktige. Opplevelsen sa meg også at jeg ikke vet hva andre tenker.  Måten jeg ser på meg selv på, det er ikke alltid slik andre ser meg. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, der vil jeg nok aldri helt klare å slippe taket. Men vi har alle en historie, og vi sliter alle med våre utfordringer. Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er en medvirkende årsaken til mye av vekta mi. I dag tenker jeg at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare mer synlig. Opplevelsen og møtet satte spor. Det at noen faktisk stilte meg foran dette speilet, og sa at nok var nok, det står det stor respekt av, og for meg har det i ettertid betydd enormt mye. Aldri har noen tidligere gjort noe slikt.

Jeg ønsker meg fortsatt en lettere kropp, en enda bedre helse og enda bedre kondisjon, og de tingene skal jeg fortsette å jobbe for. Så må man prøve å se litt forbi de ekstra kiloene, grevinnehenget, løshuden, og valkene. Prøve å se kvinnen bak alt dette. Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha tøffe dager i blant, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil man mestre steg for steg. Bak hver kropp, uansett form og størrelse, så finner vi et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp enn jeg hadde før jeg startet reisen min. Både kilo og cm forsvinner. Jeg kjenner hva det betyr for hodet mitt for hver cm jeg minker. Hodet vil ha bort flere cm og kilo, hele meg vil det. Men så gjelder det å være fornøyd for hver trening, og for hvert riktige skritt jeg tar. Jeg vet hva som må til om jeg vil raskere ned i vekt, og bare jeg kan ta grepene. Det nytter ikke og verken furte eller klage.

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og jobbe for å bry meg mindre om hva andre mennesker tenker, og mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men skritt for skritt, så ser jeg at jeg klarer å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil snuble igjen, og igjen, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise….og til deg som plasserte meg foran speilet den dagen – Tusen takk!

Reklame | Twentyfour

Drittuke. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men det har vært ei tung uke, og i mitt hode, ei drittuke visst man ser på hvordan kroppen har hatt det denne uken. I morgen er det ei uke siden jeg har fått trent skikkelig. Har løftet litt manualer her hjemme, brukt litt strikk og løftet litt på vektstangen. Det kan nok ikke kalles skikkelig trening, men jeg har gjort noen forsøk. Kroppen derimot, den har strittet  mot.

Nei, jeg har ikke corona. Man tenker corona med en gang man når halsen blir sår, når temperaturmåleren slår ut på feber, og det meste er potte tett. Eller alt er ikke potte tett. Nesen bytter på å renne i strie strømmer, og være potte tett. Og øynene, de renner stort sett hele året uansett form. Sånn har det vært i ei god uke nå. Når jeg hoster, så høres det ut som jeg har skikkelig røykhoste, og i halsen er det mye som vil opp. Konstant varm, og hodet føles som det er innpakket i bomull. Ja da, sånn har de siste dagene vært her på Odderhei Platå. Det verste med dette er utvilsomt at jeg føler på den dårlige samvittigheten for at jeg ikke får trent. Når klokka ringer om morraen, så må jeg slukøret stå opp, og konstatere at det ikke blir noen trening denne morraen heller. Hver morra har jeg håpet, men så vet jeg at man skal ta ekstra hensyn i denne tiden på at man ikke drar på trening når formen ikke er god, og kroppen skal vel også hvile mer enn å trene når den er ute av sin daglige form. Jeg håper at neste uke blir en bedre uke. At jeg på tirsdag kan gå på trening på morraen igjen, og at jeg på onsdag kan ha gruppetrening med de flotte jentane, og at jeg dermed er tilbake i treningsrutinene igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nok klaging. Jeg må også skrive om noe positivt i dag. Og heldigvis er det masse positivt å glede seg over, bla nye sko. For litt siden, så skrev jeg om mine nye, flotte, rosa joggesko. Jeg er så fornøyd med både joggeskoene, og fargen. Jeg håper at jeg i neste måned kan ta turen til Oslo, og forbundets kontor der. Vi skal etter hvert flytte kontoret, og det trengs å rydde. Nå som smitten går nedover, og Oslo har åpnet litt igjen, så planlegger jeg en tur dit. Da skal jeg garantert innom Store Sko for å handle. Det er evigheter siden sist.

Men tilbake til skoene jeg har lyst til å skryte av, og som jeg er så utrolig fornøyd med. Det er jo sånn i dag at tursko ofte er så fine at de også kan være en hverdagssko, og det føler jeg disse skoene er. Det er nok en lav tursko, men såpass fin at man fint kan bruke den som en hverdagssko. Jeg kommer nok til å bruke den både når jeg er ute på tur, og i hverdagen når jeg vil ha en god sko på føttene. Dette er ikke bare sko for oss med store, utfordrende føtter, dette er sko for alle. Virkelig gode sko for alle.

Visst man går noen år tilbake i tid. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i skog og mark? Jeg som ble sliten bare jeg så en bakke, og som var sinna og sur når jeg attpåtil måtte gå opp disse bakkene. Mot alle odds, så er jeg blitt utrolig glad i skog og mark. Dette er selvsagt fordi jeg de siste årene har hatt tak i vekten min, og gjort store endringer. Når vekten går kraftig ned, så blir dagene så mye lettere å gjennomføre. Da er det også blitt en glede å være ute, og gå turer. Men fortsatt elsker jeg å gå tur alene…rar? Ja da jeg er ganske rar der. Jeg innrømmer det glatt, men alle må finne sin vei.

Skal man ut på tur, så må man ha gode klær, og gode sko. Gode turklær, det er det et godt utvalg av i store størrelser nå. Her har det virkelig skjedd mye. Fra at jeg måtte gå tur i ” vanlige ” klær som verken tålte vann, eller vind, så er nå utvalget utrolig bra. Nå får man alt man trenger og litt til fra ulike turprodusenter som har sett behovet. Min store turfavoritt er utvilsomt Twentyfour. Dette er kvalitetsklær, og det er klær med en utrolig god passform. Twentyfour er gode på størrelser, og ikke minst, så er det flotte farger og fin, norsk design.

Twentyfour er ikke bare klær, men de har også sko, og det er turskoene jeg har lyst til å skrive litt om fordi jeg har funnet utrolig gode tursko til mine lymfebein. Gode sko er veldig viktig for mine føtter. Selv om jeg liker pene sko, så er jeg mest opptatt av gode sko i hverdagen. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil, og må jeg ha sko som er gode på føttene. I hverdagen bruker jeg mye Gaitline.

I høst og vinter fikk jeg mitt første par med sko fra Twentyfour. Det var en fjell og fritidsstøvel som jeg brukte både på de små, og litt lengre turene. Jeg har vært veldig fornøyd med denne skoen. Nå har jeg fått prøvd en ny sko fra Twentyfour. Det er en Flåm Hiking Lowcut, en lav tursko/fritidssko. Jeg har herremodellen i sort, men den finnes også i damemodell, men da i en blåfarge. Dette er en lett sko, og den ventilerer veldig godt. Det er i tillegg lagt paneler på utsatte steder for å hindre unødig slitasje. Formsydd hæl reduserer muligheten for gnagsår. EVA midtsåle og gummiforsterket yttersåle gjær at skoen er komfortabel og gå på samtidig som den gir godt grep uansett underlag.  Skoen har lisser i strechmateriale som gjør skoen lett og praktisk å ta av og på.

Foto: Twentyfour

Du finner damemodellen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/537499/fl%c3%a5m-hiking-lowcut-d-kongebl%c3%a5-39-lowcut-tursko-til-dame og du finner herremodellen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/537407/fl%c3%a5m-hiking-lowcut-h-lowcut-tursko-til-herre

Lymfebeina mine trives veldig godt i skoen. Ingenting gjør vondt, og det er den følelsen man skal kjenne på. Twentyfour har også kommet med sneakers til både dame , og herre nå. Til dame er de i veldig fine farger. Så det spørs om jeg ikke må prøve å finne ut om disse er like gode på mine lymfeføtter som denne lave turskoen er.

I går kom det to spennende esker fra Danmark. Jeg hadde prinsene her i går, så jeg skal åpne de nå. Gleder meg som en unge til å åpne de. Den ene inneholder klær fra sommerkolleksjonen til Gozzip. Den andre inneholder klær fra bla Pont Neuf og Adia. Masse godsaker å vise på bloggen fremover.

Ha en nydelig lørdag!