En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Nei, nei, nei. Akkurat det var min reaksjon da jeg så at 80 tallsmoten var tilbake, og når eksperter i tillegg snakket varmt om den på tv, da satte jeg knekkebrødene i halsen.

Det er litt små grusomt å se at mye av 80 tallet er tilbake i motebildet nå. Jeg skal aldri ha på meg et 80 talls plagg igjen visst jeg ikke tilfeldigvis blir invitert på 80 tallsparty, eller karneval. 80 tallsmoten var ikke bra. Verken plaggene, eller fargene. Det var en salig blanding av neonfarger, eller man kunne også få dusere farger i en herlig kombinasjon. Jeg elsket Ball genseren min, men jeg hadde aldri tørket støv av den, og brukt den i dag uansett hvor stolt jeg en gang var. Jeg er heller ikke særlig stolt av puddelfrisyren jeg hadde på 80 tallet. Ikke at permanenten er tilbake, jeg måtte bare få det ut.

Boblevesten er tilbake i høst, akkurat den kan jeg gjerne ta på meg bare ikke fargen minner meg om 80 tallet, sånn veldig typisk 80 tallet. Jeg har nylig anskaffet meg en flott, lyseblå vest som jeg digger, men den minner meg ikke om 80 tallet. På TV forleden, så viste de boblevest i lyseblått, rosa og gult. Tatt rett ut fra 80 tallets heteste motebilde. Strikkegenserene i 80 tallsfargene og mønstrene er tilbake. Også Ball genseren er tilbake. Masse 80 talls plagg er tilbake, men de skal ikke inn i mitt klesskap. Heldigvis er det lite, eller ingenting av den typiske 80 tallsmoten som jeg har sett i butikker som selger klær for oss kvinner med kurver. Jeg sier heldigvis på vegne av meg selv her. Ikke på vegne av dere. Kanskje er det noen av dere som er kjempe glade for at nettopp denne moten er tilbake.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi er i september. Høsten er her. Det er kaldere dager. Sommertøyet er sikkert ryddet bort hos mange for å gi plass til litt varmere klær. Høstjakkene henger kanskje i garderobeskapet, og snart skal også vinterjakkene frem. I dag har jeg lyst til å vise et par flotte jakker for de litt kaldere dagene. Begge disse jakkene er jakker med god lengde, og jeg vet at mange av dere gjerne vil ha jakker som dekker rompa godt. Begge disse har kåpelengde. To ulike jakker, men så utrolig fine begge to. Her kommer det an på smaken til hver enkelt, eller kanskje mange liker begge like godt, akkurat slik som meg.

Begge jakkene er fra Gozzip. Jeg er veldig glad i dette merket. Gode på både passform, design og farger. På Gozzip må man nok gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. Klærne her er gode i størrelsene.

I høstkolleksjonen til Gozzip så finner man bla disse to flotte ytterjakkene, eller kåper blir vel mer riktig. Den ene heter May, og er en A formet kåpe. Kåpen er i 70% viscose, 25% nylon og  5% elastan. Ensfarget kåpe i viskoseblanding av høy kvalitet. Mykt fôr. A-form med sidelommer og fôret hette. Glidelås foran og elastisk snøring i livet og nederst. Ermer med elastiske mansjetter. Jakken er foret med hvitt teddyfor, også i hetten. Snor i livet som man kan snøre inn om man ønsker det. Denne kåpen kan man få i sort, rust og blått. Det er den blå kåpen jeg har på meg. Ei utrolig fin kåpe, eller parkas blir kanskje også riktig. Kjært barn har mange navn vet du.. Så utrolig behagelig å ha på seg. God lengde som dette er perfekt når dagene blir kaldere synes jeg. Jeg vet at  Alexis Mote har denne i sin nettbutikk. og jeg vet at Nais i Lyngdal også har denne jakken i butikken sin. Nais har ikke nettbutikk, men de sender til kundene sine.

Også den andre kåpen er en nydelig, lang kåpe i bomullsmiks som heter Ali. Mykt fôr. A-formet med sidelommer og avrundet kantkant. Fôret hette med justerbare snorer og frontpanel med glidelås og trykknapper. Splitter i siden med trykknapper. Ermer med elastiske mansjetter. Gode lommer. Jeg er jo veldig glad i farger, så jeg har valgt kåpen i den fine høstfargen som heter nougat. Kåpen finnes også i fargen camel, og den finnes i sort som er en veldig trygg farge for veldig mange. Dette er også ei veldig god kåpe å ha på seg, og så er det jo godt med lengde som gjør at man får varmet det meste på litt kaldere dager. Denne kåpen vet jeg også at  Alexis Mote skal ha i sin nettbutikk, men ellers så vil jeg tro at alle butikker som fører Gozzip kan bestille den inn dersom der er igjen på lager.

Søndagen skal jeg bruke til siste forberedelser til landsmøtet i Norsk lymfødem-og lipødemforbund som skal være på Lillestrøm neste helg. Det å arrangere et landsmøte, det er mye jobb, men heldigvis, så begynner jeg å nærme meg målet. Litt husarbeid kanskje, noe ryddig i klær, og jeg skal fortsette å jobbe med et spennende prosjekt jeg holder på med. Jeg skulle hatt meg en sykkeltur på treningen nå på morrakvisten, men sliter med en ekstrem smertefull betennelse i den ene foten, så jeg teller på knappene om jeg rett og slett skal ha treningsfri i dag for å la foten hvile…jeg får fortsette å telle litt til på knappene, og satse på at jeg blir enig med meg selv.

God søndag!

Jeg har passert 50 år. Faktisk er jeg blitt 51. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 80 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 80 år, men det er vel mer kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er.

Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg altså 51 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Bortsett fra en vekt man ikke er fornøyd med, en fot som er ganske betent, og det faktum at man har lymfødem, så fungerer kroppen etter forholdene bra. Man må nok bli flinkere til å sette pris på de tingene i livet som er gode. Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag tenkte jeg å skrive litt om positive nyheter for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så vet dere at jeg for to uker siden skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som jeg leste om forleden dag.

Ny forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.

I en ny studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.

Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.

Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 50 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.

Og visst du lurer på hvor jeg har kjøpt de flotte jakkene jeg har på meg, så er begge fra Twentyfour.

Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.

Kilde: Forskning.no

De første sprøytestikkene er satt. For hvert stikk jeg setter, så er det et håp. Et håp om at innholdet i denne sprøyta kan hjelpe meg.

Denne uken startet jeg på Saxenda som sprøyten heter. Saxenda er godkjent for å hjelpe personer med fedme, overvekt og vektrelaterte helseproblemer. Dette legemiddelet kan fastlegen skrive ut på blå resept, men det er et legemiddel det må søkes individuell refusjon på. Det betyr at søknaden fra fastlegen må via Helfo.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

” Alle ” kan ikke få Saxenda. Ut i fra det jeg har lest, så skal man ha en BMI på over 27, men så kommer også dette med vektrelaterte helseproblemer inn i bildet. Da snakker vi bla om diabetes 2. Derfor er dette noe man skal ta en diskusjon med fastlegen rundt. Jeg tenker det er viktig at det finnes krav og grenser for at man skal kunne få sprøyta. Samtidig så er det jo også viktig å understreke at man bør ha en plan før man starter opp med medisinen. Med å ha en plan, så betyr det at man ikke bare kan leve som før, lene seg tilbake, og vente på resultatene. Man må som ved andre vektrelaterte opplegg, endre. Man må ha en plan for mer aktivitet og trening, og man må ha en plan for endringer i kosten. I løpet av døgnet bør man gå i minst 30 minutter, eller trene hardt (høy puls) i 5-15 minutter. Helst begge. Mirakelkuren er ennå ikke oppfunnet mot fedme, så Saxenda er naturlig nok heller ikke et mirakelmiddel, og man skal redusere kaloriene, og øke den fysisk aktiviteten. Selv med store helseutfordringer, så kan de aller, aller fleste gjøre noe aktivitet. Man må bare legge en treningsplan som passer ens egen helse. Og husk at alt er bedre enn ingenting.

Saxenda inneholder virkestoffet liraglutid, og dette virkestoffet påvirker appetitten. Kjernen av Saxendas virkemåte er appetittnedsetning, som vi vet er et svært viktig for mange av oss som sliter med overvekt. Mange av oss kjenner til det å overspise og ignorere kroppens metthetssignaler. Får man kontroll på appetitten og kaloriinntak, så vil man oppleve å gå raskere ned i vekt. Jøran Hjelmesæth, som er professor ved Universitet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst mener at medisinen har et stort potensial til å hjelpe folk ned i vekt og vedlikeholde vekten. Hjelmesæth er også klar på at Saxenda ikke er en vidundermedisin, men et nyttig hjelpemiddel.

Saxenda er en sprøytepenn hvor man trapper opp gradvis med større og større dose. Jeg har nettopp startet, og startdosen er på 0,6 mg. Hver uke skal man øke til man når maxdosen på 3 mg. Jeg skal stå på 0,6 i noen dager til, så jeg er helt i startfasen. Foreløpig har jeg ikke de store erfaringene å fortelle om, men jeg merker nok litt dette med metthetsfølelse. Denne håper jeg blir sterkere, og mer merkbar når jeg nå snart skal øke på dosen. Ingen bivirkninger ennå, men igjen, jeg er helt i starten.

Vanlige bivirkninger av Saxenda er kvalme, diaré, forstoppelse, hodepine, oppkast, lavt blodsukker, nedsatt appetitt, opprørt mage, tretthet, svimmelhet, magesmerter og endringer i enzymets (lipase) nivåer i blodet. Kvalme er mest vanlig når du først begynner med Saxenda, men reduseres over tid hos de fleste, ettersom kroppen blir vant til medisinen. Jeg har ikke kjent på kvalmen etter de første sprøytestikkene, men det kan jo absolutt komme.

I og med at jeg har kjent litt på denne metthetsfølelsen, så har jeg tro på at den vil bli sterkere utover i opptrappingen. Og med en tidlig metthetsfølelse når jeg spiser, så sier det seg selv at mindre kommer inn i munnen min, og ned i magen. Så der er jeg utrolig spent på dagene fremover.

Jeg tror ikke at sprøyta vil få meg til å rase ned i vekt. Jeg er det man kaller en veldig forsiktig optimist. Det er ikke sikkert den fungerer i det hele tatt på meg. Vi mennesker er forskjellige i forhold til hvordan vi  reagerer på medisiner. Jeg krysser alt jeg har for at jeg er blant de heldige, og at den har en hjelpende effekt sammen med all treningen min. Jeg tror vel man skal avslutte behandlingen etter 16 uker etter man har kommet til maxdosen dersom man ikke har gått ned minst 4 % av startvekten. Jeg vet at veldig mange har hatt en veldig god effekt. Jeg har lest om personer som har mistet både 20 og 30 kg. Ei venninne nærmer seg 20 på 10-12 mnd. Jeg har selvsagt også lest om de som ikke har særlig effekt. I en undersøkelse som er gjort blant overvektige som har satt denne sprøyta, så viste den at blant de 1300 personene som deltok i studien, så gikk man ned 15 kg i snitt på et år. Det er gode resultater! Det er også viktig å legge til at man ikke må ha diabetes type 2 for å kunne få denne sprøyten, men man må være ” feit nok. ”

Nå er jeg spent på tiden fremover. Ingenting hadde vært bedre enn om denne sprøyta faktisk kunne hjelpe meg med å gå ytterligere ned i vekt. Jeg tar gladelig dette stikket hver dag dersom det vil hjelpe meg i kampen mot kiloene. Jeg føler vel at jeg ikke alltid er blant de heldige, så derfor er jeg veldig forsiktig optimist. Jeg skal fortsette å trene like mye, og jeg skal bli flinkere i forhold til kosten. Sprøyta motiverer meg faktisk til å endre litt på tankene rundt hva, og hvordan jeg spiser. Det er her jeg nok vil kunne oppnå mest, men jeg håper sprøyten vil kunne hjelpe meg ytterligere, og gi meg den viktige boosten som jeg virkelig trenger nå.

Fortsettelse følger…..

Reklame | Apricot, Adia, Alexis Mote

Jeg tror det startet på ungdomskolen, og fra da av så har vel lidenskapen bare vokst. Moren min rister bare på hodet, og mener jeg kunne ha kvittet meg med halve garderoben, og likevel hatt mye mer klær enn de fleste. ” Du skal jo bruke alle klærne også “, den setningen får jeg høre til stadighet, eller ” Men, Heidi, du trenger jo ikke mer klær.” Jeg må smile. Litt rett har hun kanskje, men bare litt. Jeg har mye klær, kanskje veldig mye, men klær er en stor lidenskap. Jeg liker å kle meg pent. Jeg liker å føle meg velkledd. Jeg liker farger, jeg liker stilige design, jeg liker det som er elegant, jeg liker det feminine. Det kan godt glitre litt, det kan godt skille seg ut. Jeg liker det klassiske også. Og det trygge. Jeg liker så mye.

Jeg vet jeg har mye klær, og sikkert en god del mer enn ” normalt.” Det er trangt om saligheten. Kanskje dere en dag skal få se. På soverommet har jeg en skyvedørsgarderobe som går fra den ene enden til den andre på langveggen. Der er det mye plass. I tillegg har jeg to store klesstativer med klær som står på datteren min sitt gamle rom. Der henger det tett kan man si. Ingen av mine klær må ha klaustrofobi, og ingen må ha stort behov for å være den som blir sett først. På gjesterommet har jeg samme skyvedørsgarderobe som på mitt soverom. I den ene delen henger jakkene mine, iallefall noen av dem. Akkurat nå er det høst og vinterjakkene som har plass der. Etter hvert bytter de plass med vår og sommerjakkene. I skyvedørsgarderoben min i gangen, så er det vel få som tror at det kun bor en person i huset. Ser man på antall jakker, så skulle man sikkert tro at det bodde en hel familie der. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange jakker jeg har, men dere som leser bloggen min, dere vet at jeg har jakkedilla, og at jeg stadig går på en jakkesmell.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det viktigste opp i denne store lidenskapen for klær, det er at jeg har full kontroll. Det er ingen fare for at jeg havner hos Hallgeir i Luksusfellen. Jeg handler aldri over evne. Jeg har en lidenskap for klær som jeg ikke har dårlig samvittighet for at jeg har. Jeg er utrolig flink med økonomi, og hadde aldri tatt opp et forbrukslån for å handle klær, eller andre ting. Så lenge jeg har kontroll, så skal jeg nyte denne lidenskapen. Som jeg skrev tidligere i innlegget, så liker jeg å være velkledd uansett om det er hverdag eller fest. Jeg har en liten avdeling for selskapsklær, klær jeg kun bruker ved spesielle anledninger, og så har jeg hverdagsklærne. Mange ville kanskje ment at mange av hverdagsklærne burde ha vært for spesielle anledninger, men jeg lar ikke masse klær henge til spesielle anledninger. Det er hverdager vi har flest av, og klærne skal brukes. Jeg liker å pynte meg hver dag, så enkelt.

Litt klær på bloggen i dag. Vester er veldig in i høst. Mye lange vester, men også kortere modeller. Heldigvis ikke 80 talls preget slik mye av moten er nå. 80 tallet var ikke det tiåret med den beste moten tenker jeg. Når jeg ser noen typiske 80 tallsklær som er in nå, så gremmes jeg. Jeg skal aldri ha 80 tallsklær på meg igjen. Heller ikke om det er karneval. 80 tallet ble noe for mye.

Tilbake til klær som er i skuddet som da lange vester. Denne nydelige lyseblå, den er fra Apricot. Utrolig fin vest, veldig god lengde, og veldig behagelig å ha på seg. Jeg vet ikke hvor godt du kjenner til merket Apricot. Det er ikke et merke jeg kjenner veldig godt til, men jeg har noen treningsjakker derfra bla, så det jeg har, det er jeg veldig fornøyd med. Vesten jeg har på meg, den er i str. L, og jeg vil tro at den er ca str.50. Denne vesten er jo flott nå utover høsten, og det er så mange ulike overdeler man kan ha inni denne. Det er jo snart slutt på at man kan ha kortarmede overdeler inni slik jeg valgte her. En stor stjerne for denne vesten.

Overdelen, den må dere også se nærmere på. Den er så nydelig! Dette er vel egentlig en kjole, men til meg fungerer den veldig fint som en tunika. Den er i en nydelig lys, rosa farge og småmønstrete blomsterprint. Nederste del har plisse. Denne er fra NO.1 BY OX, et merke jeg også er utrolig glad i. NO.1 BY OX er utrolig flinke både med passform, og design. Jeg har kjøpt denne hos Alexis Mote.  Jeg var heldig og fikk kjøpe den på salg, så det er jo ekstra moro. Akkurat nå er det mye flotte plagg på salg, også hos Alexis Mote. Her finner du utvalget av klær fra NO.1 BY OX: https://www.alexismote.no/collections/no-1-by-ox

Det har vært en fantastisk september måned her i sør. Sommeren har fortsatt, og vi har hatt gode, og varme dager. Sommerklærne har ikke blitt byttet ut ennå, og jeg kommer til å gå  sandaler så lenge jeg kan. Men, vi vet at høsten, den kommer. Det er snart på tide å finne frem høst og vintergarderoben. Nå vil det garantert komme mye ytterjakker i butikkene fremover. Jeg har jo da jakkedilla som jeg skrev, så jeg kommer nok til å gå på både en og to jakkesmeller. Jeg kommer til å vise dere litt ytterjakker på bloggen fremover.

I dag skal jeg vise dere en ytterjakke fra ADIA. Dette er en kort modell som heter Kubbi. Modellen kommer i høstens farger. Fargen jeg har heter Sienna, og den finnes også i sennep og sort. Jakken er laget i en ren polyamidkvalitet med polyesterfyll, som gjør den til en varm og praktisk følgesvenn på de kalde dagene. Dere som følger meg vet at jeg sliter litt med korte plagg, men jeg ser jo at jeg kler det, og jeg kommer garantert til å bruke denne jakken når det blir kaldt. ADIA er et merke med mye spenstige og flotte klær, og er i samme familie som bla Pont Neuf.

Da fikk du litt klær på en lørdag. Vi blogges igjen i morgen, og da skal vi snakke om helt andre ting.

Nyt lørdagen!

I går leste jeg en utrolig deprimerende artikkel. Det var så man hadde lyst til å kaste artikkelen vegg i mellom, og egentlig hadde jeg vel mest lyst til å kaste inn håndkleet.

Foto: Fædrelandsvennen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg trener mye, og trening er blitt en viktig del av livet mitt. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli så glad i trening. Jeg skal ikke lyve å fortelle at trening alltid er en glede, og en dans på roser. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Sommeren har nok vært litt opp og ned treningsmessig, og jeg kjenner panikken litt nå. Jeg føler vel at vekten er i ferd med å gå oppover istedenfor nedover, men jeg er heldigvis bevisst på det, og er nødt til å ta skikkelig tak. Følge treningsplanen til punkt og prikke, være mye i aktivitet utenom, og spise flere, og mindre måltider. Jeg spiser ikke mye søtt, og salt, men jeg spiser for mye når jeg spiser., Der ligger mitt problem. Så her må det tas grep. Jeg må ytterligere ned i vekt. En ting er at jeg må pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg har også kjøpt meg pulsklokke. Ei Polar klokke. Klokken ligger fortsatt i eske sin. Lengre er jeg ikke kommet. Men med et godt grep nå, så skal også klokken ut av esken, og lenkes fast rundt håndleddet. Jeg har lenge tenkt å kjøpe meg pulsklokke, men som med mye annet: ting tar tid.

Foto: Fædrelandsvennen

I går leste jeg altså denne deprimerende artikkelen på Forskning.no. En sånn artikkel som gjør at man ikke vet om man skal le, eller gråte. Eller om man skal tro den, eller ikke. For hør bare her : Dersom du veier for mye, kan trening faktisk virke dårligere enn hos slanke. Det stod der, svart på hvitt. Er det 1.april liksom? Men neida, artikkelen fortsatte den og gjør meg mer og mer frustrert og deprimert. Hadde det enda vært motsatt, at vi overvektige var ” vinnerne ” her, men nei da.

Visst du feks forbrenner 100 kalorier på en trening, så mister kroppen likevel bare rundt 70. Med mindre du har fedme. Da taper kroppen bare 50 av de 100 kaloriene du brant. Nyere undersøkelser bekrefter at kroppen ser ut til å kompensere for en del av kaloriene som brukes til fysisk aktivitet. Når en person økte aktiviteten, sank basalforbrenningen. Det var individuelle forskjeller i hvor mye kroppen kompenserte. Men dette så ut til å være uavhengig av kjønn og delvis uavhengig av alder. Vekta hadde imidlertid mye å si.

Resultatene viste at effekten ble større jo mer overvektige deltagerne var. Hos mennesker med fedme kompenserte kroppen for nesten halvparten av de forbrente kaloriene. Hvis dette virkelig stemmer for hele befolkningen, betyr det at mennesker med fedme gjennomsnittlig vil ha betydelig mindre slankende effekt av fysisk aktivitet enn normalvektige. Vi tjukke kan altså trene like mye som de slanke, men vil likevel gå mindre ned i vekt. Hurra for den må jeg si. Forskere undrer seg på om dette noe av forklaringa på at få som har fedme klarer å bli kvitt hele overvekta uten at man feks legger seg under kniven.

Forskere sier at det fortsatt ikke er mulig å si hvorfor tjukke mennesker ser ut til å kompensere mer. Har disse personene utviklet fedme delvis fordi de forbrenner mindre selv om de mosjonerer like mye som andre? Eller er det slik at fedmen i seg selv endrer kroppen, slik at den begynner å kompensere mer for kaloriene den taper på trening? Altså – virker trening stadig dårligere jo tykkere du blir? Her har forskere viktige spørsmål å finne svar på, og vi overvektige blir stadig mer forvirret over hva som faktisk hjelper mot overvekt bortsett fra at vi vet at vi kan ta sultedietten. Den vet vi fungerer.

Noe har fungert på meg, så er det kanskje en kombinasjon av flere ting. Akkurat nå er jeg på en plass at svært lite fungerer. vekten går ikke ned slik jeg ønsker, men alarmklokkene ringer fordi jeg føler det går motsatt vei.

Akkurat nå har jeg verken tid, eller anledning til å henge meg for mye opp i denne forskningen. Jeg må gjøre det jeg kan for å forbrenne, for å få en bedre helse, og en lettere kropp. Jeg må tro at det er mulig å forbrenne, og gå ned selv om jeg er tjukk. Til det motsatte er bevist i større studier, så må smilet, og motivasjonen frem. Uansett så er alle enige om at all aktiviteten vi holder på med, den er sunn for både kropp og hode. En god helse fysisk og psykisk er viktigst av alt, og mitt mål nr.1.

Go’søndag!

Kilde: Forskning.no

Reklame | Studio og Gozzip

Høsten er rett rundt svingen, og du og jeg, vi skal snart bytte ut sommerplagg med høstplagg. Jeg tenkte faktisk at jeg skulle prøve å få litt mer system i akkurat dette. Nå henger nok klærne litt hulter til bulter, så jeg tenkte at det hadde vært fint om jeg nå hang sommerklærne i et skap for seg selv. På gjesterommet har jeg en skyvedørsgarderobe hvor de absolutt kan henge, og systemer, det er aldri feil.

Mens vi forbereder oss for litt kaldere dager, så tenker klesprodusenter, og selgere vår og sommer. Butikkene har for lengst kjøpt inn høst og vinterklær, og kanskje en liten julekolleksjon. Nå skal hodet stilles om for å handle inn klær til neste vår og sommer. Så butikkene, de ligger naturlig nok et godt stykke foran årstiden vi er i, og sånn må det jo være.

Dere som følger bloggen min vet at jeg er veldig glad i merkene Studio og Gozzip. Begge produsentene setter passform i høysete, og jeg synes de er utrolig flinke med både farger, og design. De er også flinke med disse detaljene som betyr så mye på et plagg.

For to uker siden, så fikk jeg være med til Siljes lille butikk i Søgne hvor Tabita Tokehøj skulle vise vårkolleksjonene til både Studio og Gozzip. Wow sier jeg bare. For noen kolleksjoner! Begge kolleksjonene inneholdt så mange rålekre plagg! Kjoler, tunikaer, topper, bukser, skjortebluser, cardigans,  litt jakker med mer.  Og fargene, de var så flotte! Her var det cerise, orange, lime, flaskegrønn, støv rosa og lilla. Her var det blomster, litt striper, og også noen plagg med små prikker. Selvsagt har de heller ikke glemt dere som ønsker det ensfarget, men jeg håper jo at mange som er der kanskje våger å velge en ensfarget bukse, og en overdel som er litt spenstigere. Det bugnet virkelig av flotte plagg. Jeg satt der og ville ha omtrent alt som ble vist. Det er lenge siden jeg har sett så flotte kolleksjoner som de Tabita viste nå.For de av dere som bor i Kristiansandsområdet, og ikke har besøkt Siljes lille butikk, så er butikken absolutt verdt et besøk. De selger klær til alle kvinner fra str. 36 til str. 56. Her selges bla Studio, Gozzip og Pont Neuf.

Ei av jakkene som jeg falt helt pladask for, det var en softshelljakke fra Studio. Softshell i seg selv behøver ikke være så spennende, men designet, wow sier jeg bare! Blomstrete, og i de fineste farger. Jeg gleder meg så til denne kommer, selv om det er noen måneder til. Hadde jeg hatt butikk, så hadde jeg garantert tatt inn den, og fått det til å bli en favoritt. Jeg håper jeg ser mange av dere i den blomstrete jakken når vårvarene 2022 kommer inn.

Det komme rogså inn en lang, og utrolig tøff jakke i fiskebeinsmønster fra Gozzip. Høres det kjedelig ut? Da må du se den live, og prøve den på. Jakken er råtøff!

Ellers kommer det en del lange skjortebluser i stilige farger og print. Jeg er blitt veldig glad i lange skjortebluser. Jeg går da med skjorteblusene åpne stort sett, og så med en ensfarget topp inni. Blomsterprint kommer det mye av neste vår. Utrolig mye flotte overdeler og kjoler med blomsterprint. Men det kommer også inn mange andre tøffe print som jeg er sikker på at mange vil like.

Vester er i skuddet nå, og det kommer også vester til våren. Råtøff marineblå vest med blomsterprint feks. Denne måtte jeg prøve på, for blomsterprint på vest, det er jeg ikke vant til. Når den kom på, så var jeg solgt. Så utrolig fin! Jeg vil også trekke frem en annen jakke som jeg tror vil bli en favoritt blant mange, nemlig denne korte jakken i cerise. Synes du den er fin på bildet, ja, da skal du vente til den kommer i butikken. Det kommer tøffe fleecejakker, det kommer tynnere jakker – alle i flotte farger.

Jeg elsker cerise, lilla og orange. Til våren kommer det masse flotte klær i både cerise og orange. Lime er også en nydelig farge som det også kommer en del av.

I dag får du en smugtitt på våren 2022, og håper du er like begeistret som meg. Fremover er det høst, vinter og jul som gjelder, og som etter hvert kommer inn i butikkene. Mye høst er på plass, men det kommer mer både av høst og vintervarer. En del produsenter har også en egen julekolleksjon.

Nyt klærne, og smugtitten. Jeg skal i dag ha den yngste prinsen min, Alfred på overnatting. Det ser jeg veldig frem til. I dag er det han som skal stå i fokus når han er på besøk hos mommo.

Vi blogges i morgen!

Jeg er jo ikke noe fjellgeit akkurat selv om jeg er stolt av at jeg har gått til Gaustadtoppen. Men man blir ikke fjellgeit av en sånn tur. Selv om jeg ikke kan kalle meg for ei fjellgeit, så er jeg veldig glad i å være ute i skog og mark. I sommer har det blitt lite turer egentlig. Ikke fordi jeg har hatt turvegring, men jeg har slitt veldig med lymfebeina mine i varmen. Beina har vært ekstra vonde, og ekstra hovne, og da er det ikke lange skogsturer som frister mest. Jeg banner nok i kirken når jeg sier at jeg gleder meg til litt lavere temperaturer. Jeg ser frem til mange fine høstdager hvor jeg kan være mye ute. Jeg kjenner jeg savner turene.

Jeg har følt ekstra på at lymfødem er noe dritt denne sommeren her. Jeg med mine lårstrømper, de utrolig sexy kompresjonsstrømpene. I sommer har jeg gått med en klasse 2, og ikke klasse tre. Dette for å klare å ha dem på meg i det hele tatt. Men en hel dag med kompresjonsstrømper, og med den varmen, det går ikke. Så jeg har klart en halv med lårstrømper, og etter det har jeg dratt dem av meg. det øyeblikket hvor strømpene går av, det er jo nesten ren nytelse. Men herligheten varer ikke mange minuttene. For jeg merker fort at jeg har tatt de av meg, men jeg bare må. Så får jeg betale prisen for at leggene hovner, og huden sprenger.

Tilbake til turer i skog og mark. Jeg gleder meg til å nye turer når temperaturen blir litt lavere. Beina mine fungerer så mye bedre i en lavere temperatur. Vi har så mange flotte turområdet også her i Kristiansand, og der er så mange områder jeg aldri har gått tur i også. Kanskje skal jeg våge meg på nye stier utover høsten. Høstlufta, og høstens flotte farger gjør jo turene ekstra fine.

Det å komme seg ut i skog og mark, det er balsam for sjelen. På disse turene kan jeg senke skuldrene, og bare lukke verden ute. Jeg har flere ganger blogget om behovet for gode turklær for oss som bruker store størrelser. Det er så viktig av at også vi som er en størrelse for store kan få turklær som vi føler oss vel i. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært nødt til å gå på tur i klær som absolutt ikke er beregnet som turklær. Jeg har hatt på meg vanlige hverdagsantrekk fordi jeg ikke har hatt skikkelige turklær. Tidligere følte jeg vel at jeg var mer på bytur enn på skogstur fordi jeg ikke hadde riktige klær. Når man ikke har riktige klær, så blir heller ikke turopplevelsen slik den bør være.

Det er nok flere enn meg som har kjent på følelsen av å bli henvist til herreavdelingen når man har spurt etter tur, eller treningsklær, eller at betjeningen har målt deg fra topp til tå for så å kommentere at butikken ikke har klær til sånne som oss. Sånne som oss? Hvor sårende er det ikke å få slike kommentarer når man i tillegg har mannet seg opp i flere dager for å våge og gå inn i en butikk for og etterspør tur eller treningsklær? Som om overvektige er en egen del av samfunnet. Mange av dere som følger bloggen min forteller nettopp om slike opplevelser. Myndighetene ønsker også at vi skal være mer aktive. Vi skal komme oss mer ut på tur. Skal vi få den gode turopplevelsen, og skal vi ha som mål å komme oss ut mer en en gang, så er gode klær et must.

Vi går mot september, og høst. Sånn er det bare. Men vi kan jo få mange flotte dager utover. Og når høsten kommer, så er jeg klar i nye, gode høstjakker. Flotte jakker til turene i skog og mark, men jakkene bruker jeg også i hverdagen når jeg ikke er på tur. ” Turjakke ” er blitt så fine i dag at de absolutt også kan være en hverdagsjakke.

Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har også store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg skal være i alle størrelser. Man må starte et sted. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes.

At Twentyfour  produserer noen av sine turklær i store størrelser, det gleder mitt hjerte veldig. Turklærne til Twentyfour er jo i tillegg utrolig fine, passformen er utrolig god, kvaliteten er veldig bra, størrelsene stemmer, fargene er flotte – ja, jeg er storfornøyd med alt. Nå kan også jeg føle meg kledd for tur, og vite at klærne tåler det som måtte komme av turvær. Nå sliter jeg med turbukser pga lymfødemet mitt, men Twentyfour har jo også mange flotte, og gode turbukser som også går opp i størrelser.

Jeg vil vise to jakker i dag som kanskje mange av dere kjenner fra før, men begge jakkene er nå kommet i flere nye farger, bla de jeg viser i dag. Er de ikke flotte? Jeg elsker både jakkene og fargene.

Finse 2.0 2-lags jakken, den har nå bla kommet i denne nydelige, tåkerosa fargen. Jeg falt pladask for den fargen. Finse er en lett 2-lags jakke med 4-veis stretch i vind- og vanntett materiale. Den har ventileringsglidelås under begge armer, sidelommer med glidelås under klaff, og hette med justering og avtagbar fuskepels. Jakken har justerbar linning og innstrammingsmuligheter i midjen for en mer feminin fasong. Dette er en super jakke som du kan bruke til det meste året rundt. I skiløypa, på tur eller til hverdags. I tillegg til tåkerosa, så har også jakken kommet i andre, nye farger. Du finner jakken her: https://www.twentyfour.no/twentyfour/530557/finse-20-2-lags-jakke-d-t%c3%a5kerosa-38-teknisk-2-lags-jakke-til-dame

Jeg liker også anorakk om jeg vet at jeg ikke skal ha den av, og på meg. I likhet med Finse jakken, så er jeg også veldig glad i Finse 2.0 2-lags anorakk. Også denne har kommet i nye farger nå, bla den orange som jeg har på bildet. Superfin farge! Anorakken har jeg i str. 52, og jeg synes anorakken nok er noe trangere enn jakken. Jeg kan ikke ha mye under anorakken, men det kan jeg ha under jakken. Verdt å vite når man velger størrelser, og ikke kjenner til de på forhånd. Anorakken er en lett 2-lags anorakk med god stretch i vind- og vanntett materiale. Den har lange glidelåser i begge sider for å få den lettere av og på. Stor lomme på bryst i ny stil og sidelommer med glidelås under klaff. Anorakken har avtagbar 2-sidig innerkrage og fast hette med avtagbar fuskepels. Den har økt vannsøyle og er uten fluor impregnering. Justeringsmulighet nede, i midjen og på hette for den beste passform. Du finner anorakken i både orange, og de andre nye fargene her: https://www.twentyfour.no/twentyfour/530216/finse-20-2-lags-anorakk-d-karri-36-teknisk-2-lags-anorakk-til-dame

Litt senere på bloggen, så skal jeg også vise en del vinterjakker fra Twentyfour som man også kan få i store størrelser.

Nyt søndagen! Jeg skal ut på tur på morrakvisten.

Det finnes ting man ikke snakker om. Ting som er litt tabubelagt. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde litt sånn for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det har jeg tenkt å skrive litt om i dag. Rett og slett fordi det er et stort problem for mange, og fordi det finnes veldig god hjelp der ute.

Denne uken har jeg vært gjennom ei ny runde med laser. Det er vel nå 3-4 mnd siden sist, og nå var det på tide med en ny behandling. Dette er ikke den type behandling man nyter i fulle drag, men det er en behandling som virkelig funker på ulike utfordringer.

Jeg husker at jeg tidligere følte meg litt mandig når problemet dukket opp. Og det å føle seg noen prosent mann, det er ikke akkurat en følelse man som kvinne har lyst til å kjenne på. Jeg vet at dette er noe mange kvinner kjenner seg igjen i, men man føler seg litt alene, og man føler en viss skam,

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Og da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har enda kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så ville det absolutt ha blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie fra 2006 viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten, eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder.

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut. Fra man fjernet noen hår på morgenen en dag, så var de tilbake i full vekst morgen etter. Så det gikk noen barberblad i løpet av et år.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne hårene på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. Den første jeg ble behandlet med, jeg skal være ærlig å si at jeg gruet meg til behandlingene. Det var veldig ubehagelig, men den hadde stor effekt, så da måtte jeg bare bite tennene sammen. Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg går til behandling ca 3 ganger i året, og etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Så når jeg nå på torsdag hadde time og fjernet hår, så var det tre, fire måneder siden sist. Selve behandlingen tok kanskje 10 minutter. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Har klinikkene en laser med innebygd kjøling, så ville jeg absolutt ha valgt det. Cathrine Schjøtt som jeg går til er i tillegg en helt fantastisk person. Jeg føler meg så ivaretatt, jeg føler meg så trygg, og her kan jeg senke skuldrene. For meg er disse tingene veldig viktig. For de av dere som holder til i Kristiansands området, så holder Cathrine til på Huset i Markens.

Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette hårproblemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen. Tja, jeg aner ikke hvor den er 🙂

Skal jeg juble, eller være forsiktig optimist? Skeptisk? Redd? Jeg velger akkurat nå å være forsiktig optimist. Jeg velger å krysse fingrene, og håpe at jeg kan være en av de heldige. At dette kan gi meg den hjelpen jeg trenger, for akkurat nå, så trenger jeg hjelp for å komme videre.

Vi snakker om sprøyta. Sprøyta som skal være til så god hjelp mot fedme. Den eneste sprøyta som er godkjent som vektreduserende medisin. Sprøyta som må godkjennes av Helfo før man får lov til å bruke den. Sprøyta som påvirker appetitten, og skal hjelpe personer med fedme, overvekt og vektrelaterte helseproblemer med å gå ned i vekt mer effektivt enn ved bruk av kun diett og trening.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skrev om denne sprøyta forrige helg. Da skulle jeg selv til fastlegen min for å snakke om muligheten for at jeg kunne få prøve denne. Jeg har en fantastisk fastlege som jeg har en åpen, og god dialog med. Han har vært veldig støttende gjennom hele prosessen, og vet at jeg akkurat nå sliter med å komme videre nedover i vekt. Det å stå så stille, og faktisk oppleve at målebåndet viser bittelitt mer enn sist, det er frustrerende, og det tar altfor mye av min energi. Det blir for mye tankekjør.

Fastlegen min var positiv til at vi skulle søke om å få prøve Saxenda som denne sprøyten heter. Han sendte søknad til Helfo, og jeg er veldig glad for at jeg fikk den godkjent. Sprøyta er tydeligvis ikke en vare som apotekene har inne. Det var ingen apoteker i Kristiansand som hadde den, og på apotekenes hovedlagre, så var de også tomme. Så det betyr at jeg må vente en uke, eller to før jeg får startet. Sprøyten gis til personer med fedme, eller personer med overvekt som også har vektrelaterte problemer. Saxenda fungerer ved å påvirke reseptorene i hjernen som kontrollerer appetitt, og får deg til å føle deg mettere og mindre sulten. Dette kan hjelpe oss med å spise mindre og redusere kroppsvekten.

Det er viktig å understreke at denne sprøyta ikke er en mirakelkur. Det anbefales at man er fysisk aktiv, og har kontroll på kosten. Sprøyta blir et tillegg til dette. Jeg tror ikke at sprøyta vil få med til å rase ned i vekt. Jeg er forsiktig optimist. Det er ikke sikkert den fungerer i det hele tatt på meg. Vi mennesker er forskjellige i forhold til hvordan vi også reagerer på medisiner. Jeg krysser alt jeg har for at jeg er blant de heldige. Jeg tror vel man skal avslutte behandlingen etter 16 uker om man ikke har gått ned minst 4 % av startvekten.

Klart jeg også er redd for bivirkninger. Jeg leste en kommentar fra en av leserne mine forrige helg hvor både hun og mannen hadde prøvd denne sprøyta, og hadde blitt så dårlige at de måtte slutte med den. Mannen hadde slitt i lang tid etterpå. Klart man  blir ekstra skeptisk når man leser sånt, men jeg må bare tenke at det alltid vil være ulike reaksjoner. Selve medisinen er ikke ny, men den er relativt ny i bruken mot fedme, og overvekt. Man må prøve, og gjøre seg opp egne erfaringer. Men at jeg klart tenker på bivirkninger, det gjør jeg. Sprøyta, den ble egentlig brukt i behandling av diabetes 2. Under behandlingen, så oppdaget man at medisinen gjorde at pasientene også gikk ned i vekt. Da man så dette, så begynte man å bruke den for å behandle fedme også. Bivirkningene følges nøye over hele verden fordi medisinen er såpass ny mot fedme. Den bivirkningen man vet om, det er at man kan få veldig vondt i magen. Man får en intens metthetsfølelse. Ei venninne av min har merket denne metthetsfølelsen veldig godt. Hun har orket langt mindre mat. Hun var i starten en del dårlig. Hun var kvalm, og kastet litt opp. Magen var vel heller ikke der den pleide å være. Nå har dette stabilisert seg.

I en undersøkelse som er gjort blant overvektige som har satt denne sprøyta, så viste den at blant de 1300 personene som deltok i studien, så gikk man ned 15 kg i snitt på et år. Det er gode resultater. Det er også viktig å legge til at man ikke må ha diabetes type 2 for å kunne få denne sprøyten, men man må være ” feit nok ”

Ingenting hadde vært bedre enn om denne sprøyta faktisk kunne hjelpe oss med å gå ned i vekt. Jeg tar gladelig dette stikket hver dag dersom det vil hjelpe meg i kampen mot kiloene. Jeg føler vel at jeg ikke alltid er blant de heldige, så derfor er jeg forsiktig optimist. Jeg skal fortsette å trene like mye, og jeg skal bli flinkere i forhold til kosten. Det er her jeg nok vil kunne oppnå mest, men jeg håper sprøyten vil kunne hjelpe meg ytterligere, og gi meg den viktige boosten som jeg virkelig trenger nå.

Har du erfaringer med sprøyten, så del de gjerne. Det er nok mange av leserne mine som enten har søkt om å få bruke den, eller som er i tenkeboksen.

Til mandag skal jeg få se Studio og Gozzip sine vårkolleksjoner for 2022. Jeg har sett noen bilder, og kolleksjonen ser fantastiske ut. Jeg gleder meg så masse! Og neste helg skal du få smugtitte litt.

Ha en nydelig søndag!

Jeg vet ikke helt  hvorfor, men tanken har aldri slått meg. Ikke fordi jeg ikke fortjener det, eller at det ikke hadde betydd noe for meg, men jeg har vel følt at dette kun er noe for de ” store.”

Jeg kjente en tåre i øyekroken. Jeg skikkelig rørt. Jeg ble så utrolig glad, og du lurer sikkert på hvorfor alle disse følelsene slo til på en helt vanlig hverdag denne uken.

Hvert år deles VIXEN prisen ut. VIXEN er influencernes store prisutdeling. VIXEN en årlig prisutdeling som kårer norges besete influencere. Jeg kaller meg fortsatt blogger, men det riktige er visst influencer. I oktober i år så skal VIXEN deles ut for 2021, og det deles ut en pris i flere kategorier.

Bloggen min har vokst mye i årene jeg har holdt på, og jeg merker også at det i den siste tiden har mange nye lesere kommet til. Gjennom bloggen ønsker jeg å ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit. Jeg ønsker at bloggen skal være en blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer…om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, en blogg om å være bra nok, om stigmatisering, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg…en blogg om livet… som en størrelse for stor. Jeg ønsker å snakke om de emnene som det kanskje ikke snakkes for høyt om. Jeg ønsker å være en viktig stemme i et samfunn hvor det er ålreit å snakke ned overvektige. Jeg vil ta dere med inn i hverdagen min, og inn i hodet mitt hvor alle disse tankene til tider gjør meg smårar. Jeg vil ta dere med inn i en hverdag, og et tankekjør som så mange av dere kjenner dere igjen i. Det positive skal ha like stor plass som det negative, og bloggen skal være dønn ærlig.

Tilbake til tåren i øyekroken. Tilbake til det som virkelig rørte meg denne uken. Det tikket nemlig inn en melding på messenger til meg. meldinger kommer det ofte, men dette var en helt spesiell melding med et par bilder også. ” I dag har jeg nominert deg til VIXEN prisen fordi du fortjener det.” Samme kveld, så dukker det opp to meldinger i innboksen min på bloggens Facebook side hvor to lesere forteller det samme. ” Bloggen din er så viktig, og den betyr så mye for så mange.” ” Du har inspirert meg til å ta tak i livet mitt.” Er det rart jeg blir rørt, og så uendelig glad?

Jeg har alltid lest om VIXEN prisen, og fått med meg hvem som har fått de ulike prisene, men jeg har vel aldri sett at jeg kan ha en plass i ” det gode selskap.” Jeg heter verken Sophie Elise, fruen til, eller mamma’n til. Jeg er ikke den bloggeren som det skrives masse om, eller som tjener de store pengene. Samtidig så synes jeg budskapet mitt er minst like viktig som budskapet til de største influencerne. Så når jeg fikk meldinger om at noen av mine lesere hadde nominert meg, så ble jeg utrolig glad og utrolig stolt. At noen synes jeg fortjener en slik pris, klart det betyr utrolig mye.

Det er utvilsomt mange av de mindre profilerte bloggerne som fortjener å komme mye mer frem i lyset, og som fortjener å bli vurdert av juryen for en slik pris. Det er til slutt en jury som velger hvem som skal nomineres, men folket må først nominere. Jeg vet at det det skal mange stemmer til for å komme blant de infuencerne som blir vurdert av juryen, og jeg vet at veien dit blir tøff . Det skal nok mye til for å klare å nå opp mot de ” store. Men bare det at noen av mine lesere har nominert meg, det betyr mer enn dere aner.

Jeg fikk klar beskjed av datteren min om å legge ut linken til nominasjonen på bloggen. For meg sitter nok det litt langt inne, men det er visst det ” alle ” influencerne gjør når nominasjonen er i gang. Så vet jeg også at dere som følger bloggen gjør deres egne vurderinger. Klart det hadde vært stor stas om bloggen min hadde fått mange nominasjoner, så ærlig skal jeg jo absolutt være. Jeg vet at de som nominerer, de gjør det fordi de mener at bloggen fortjener å bli nominert. Fordi de synes bloggen og budskapet er viktig.

Har du lyst til å gi bloggen min en nominasjon, så kan du gjøre det her:

https://nominasjon.vixen.no/

Vi blogges i morgen. Her er treningsklærne på, og jeg er klar for en god treningsøkt. Go’ lørdag