Journalisten fra VG spurte meg på telefon her om dagen om jeg gruer meg til jul. Da tenker hun på alle fristelsene som kommer på bordet. Ribba, den brune sausen, multekremen, riskremen, julekakene og julegodet. Da vi møttes for aller første gang, så spurte hun om det samme. Jeg sa et klart nei da, men det sier jeg nok ikke nå. Nå svarte jeg ja. jeg gruer meg til jul matmessig, men jeg håper jeg har en relativt god kontroll.
Joda, jeg skal kose meg. Absolutt. Men jeg trenger ikke å overdrive, og jeg skal stoppe når jeg kjenner at jeg er mett. Bruken av Ozempic for å få kontroll på blodsukkeret, den har også hjulpet meg når det kommer til vekten, og jeg er så takknemlig for at også jeg får kjenne på denne effekten. Artikkelen i VG kommer rundt nyttår, antageligvis 1.nyttårsdag, og da kan man lese om min Ozempic reise på godt og vondt. Det som startet som et mareritt, det har heldigvis nå gått motsatt vei, og blitt en veldig god hjelp for meg. Både på blodsukker og på vekt. Jeg har mistet en del kilo på denne runden som vel nå har vart i snart 12 uker. Jeg må sannelig starte med å notere, for meg og tid er håpløst, men jeg mener 12, snart 13 uker er riktig. Fra å ha opplevd så intense smerter i begge de første rundene, så opplever jeg nå ingen bivirkninger av negativ slag, men den positive, det er vektnedgang.
Jeg vet ikke om jeg helt hadde troa når jeg startet opp runde nr.3. Jeg startet på halv dose av laveste dose, og legen min hadde rett, det fungerte. Så har jeg ta økt oppover, og er nå på 1 mg, og har stått på det i 3 uker. Så det ser ut som jeg tåler Ozempic denne gangen. Jeg blir stappmett så fort nå, noe jeg aldri har kjent på før. Mitt store problem har nettopp vært store porsjoner, og det å stoppe når jeg har vært mett. NÅ har jeg ikke noe valg. Jeg må stoppe. Jeg blir så mett så mye fortere enn før. Porsjonene er så mye mindre. Et par ganger har jeg spist mer enn magen har sagt ja til feks når mamma lager hønsefrikase, men så dumt av meg, for jeg hadde skikkelig vondt etterpå. Så jeg lærer hele veien, og jeg lærer meg porsjoner, lærer meg å stoppe når magen sier stopp. Og det er stor forskjell på dagens porsjoner og størrelsen på porsjonene før Ozempic. Matbudsjettet er blitt mindre. Jeg trodde jeg visste mye, men jeg har mye å lære om hva diverse matvarer inneholder. Mye overrasker meg begge veier.
I en skuff i kjøleskapet ligger masse sjokolade. Sjokoladeplater, Smash, bamsemums, Kina. Det har ligget der lenge, veldig lenge. Det frister ikke, så det er ingen fare for at jeg går bananas. I en annen skuff på kjøkkenet ligger det litt chips, og ostepop. Jeg snoker ikke lengre. Jeg går ikke og småspiser. Men lysten på salt, den er der, og jeg unner meg popcorn og litt chips i helgene. Og skulle jeg få veldig lyst på chips, så tar jeg en hånd om jeg vil. Eller noen peanøtter uten salt. Men søtt og salt, der spiser jeg veldig lite nå. Jeg har riskjeks som jeg spiser en del av, og jeg elsker røde, chrispy druer. Og Pepsi Max’en min, den er trofast ved min side.
Jeg spiser god mat. Ingen diett, men naturlig mindre. Jeg noterer alt jeg spiser, og alt jeg trener i Lifesum appen. Der er jeg veldig flink. Alle måltider. Hver dag. Den gjør meg bevisst. Vektnedgangen jeg har fått, den er jeg veldig fornøyd med. Klærne er blitt mye løsere, og jeg får på meg klær jeg ikke har passet før. Kroppen min fungerer så mye bedre. Det er som om jeg har fått en ” ny ” kropp. Knytte lisser uten å pese, jeg kan ligge på alle fire og håndvaske gulv, jeg ” spretter ” opp av stolen og har fått en helt annen holdning når jeg går og beveger meg. Jeg kjenner på lysten til å danse over gulvene hjemme, humøret er så mye bedre. Treningen fungerer bedre. Selvtilliten er og på bedringens vei. Det å ha mistet en del kilo, det gjør noe med meg på en positiv måte.
Jeg skal kose meg i julen, men jeg kommer til å bli naturlig mett, og da stopper jeg. Litt søtt blir det nok også, men jeg skal være fornøyd med litt, og prøve å unngå at vekten går mye opp. Noe vil det sikkert bli, men jeg merker at jeg er veldig opptatt av å følge med på vekta, men jeg veier meg ikke mer enn en gang i uken. Hver onsdag.
Jeg ser frem til det nye året, og jeg skal fortsette å trene 4-5 ganger i uken. Håpet er at jeg også kan komme meg ut å gå mer. Jeg er takknemlig for hjelpen Ozempic gir meg både for å bedre blodsukker, og for vekten. ” Du er heldig som får den på blå ” sa en bekjent til meg. Vel, heldig og heldig. Det er jo forhøyet blodsukker som gjør at jeg bruker den, og man skal jo være glad for at man ikke har det tenker jeg.
Prinsene er kommet hit for å feire jul. De gleder seg så til morgendagen, og mommo gleder seg så til å få lov til å feire dagen sammen med dem. Tid med guttene betyr så mye for meg, og jeg er så heldig som har disse to guttene i livet mitt.
Kos dere på denne lille julaften. Vi blogges i morgen.
God jul til deg <3
– jeg lurer på bivirkningene av Ozempic?!
Min bedre halvdel går på samme dose som deg, raser ned i vekt, blodsukkeret er fint – spiser akkurat det han vil – inkl. sjokolade, poretgull og saus 😉
Han er mye kvalm og i dårlig humør. Og har fått veldig kort lunte.
Har du noen utfordringer med bivirkninger?
God jul til deg også!
Pr nå har jeg ingen bivirkninger av Ozempic. Merket i julen at jeg ble kvalm av ribbemiddagen, men ut over det, så har jeg ingen nå. Men dette er tredje gangen jeg prøver meg på Ozempic. De to første gangene var grusomme med kvalme, sterke smerteanfall og oppkast. For å få blodsukker under kontroll, så ønsket legen at jeg skulle prøve igjen, og da på halv dose av laveste dose, og det gjorde jeg, og det har gått bra. Nå har jeg gått en mnd på 1 mg, så det ser ut som om dette skal gå bra denne gangen. Men når jeg hadde sterke bivirkninger, så ble nok også jeg i dårlig humør, og hadde kort lunte. Heldigvis i denne sammenhengen, så bor jeg alene 🙂 Jeg blir fort mett, og spiser mye mindre. Raser ikke ned i vekt, men er veldig fornøyd også med vekttapet. Jeg har ikke lyst på sjokolade, men spiser salt, og gummigodteri i helgen. Spiser saus også, men lager ikke saus med fløte 🙂 Jeg lærer stadig når det kommer til hva jeg kan spise, for selv om jeg spiser mye mindre, så må jeg lære meg å stoppe med en gang jeg kjenner på metthetsfølelsen.