Løshud er ikke akkurat digg

Det å fikse på utseende, det vekker alltid stor diskusjon. Det skrikes ganske høyt fra mange når emnet kommer opp, og det er jo helst de som er i mot at man fikser på utseende som selvfølgelig skriker høyest, og som tenker at de vet best. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt av slikt jeg. Når ble andre sjef over valg vi mennesker tar? Hvorfor skal vi mene så mye om hva andre velger å gjøre? Hvorfor tror så mange at de vet best? Dette gjelder ikke bare når det kommer til å fikse på utseende, men det gjelder det meste. Vi møter akkurat det samme når det kommer til bruken av feks slankesprøyter.

Ei god venninne tok nettopp sin første Botox injeksjon, og du verden så mye kritikk hun har møtt fra andre venninner som hun fortalte det til. Hun angrer dypt på at hun fortalte det, for kritikken har vært ganske så hard. Jeg tenker, hvorfor ikke om det er det hun ønsker? Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde hatt behov for det, og kanskje kjenner jeg på behovet etter hvert. Jeg ser ingen grunn til å kritisere de som tar valget om feks botox. Hvorfor skal vi andre mene så mye om noe vi ikke har noe med?

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel så har jeg et stort ansvar, og jeg tenker alltid godt igjennom hvordan det jeg skriver kan påvirke de som leser innlegget mitt.

Jeg mener hver og en av oss voksne selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Det er utrolig trist når unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de føler de må legge seg under kniven. Har man store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man bør diskutere med legen sin istedenfor å legge seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser det kan få.

Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men vi trenger ikke hyle for høyt om det alltid. Si en mening er en ting, hvordan man sier det er en annen. Vi har ikke noe med hva andre gjør. Vi er alle vår egen sjef. Hver enkelt av oss voksne har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, det er en helt annen diskusjon. Der er det viktig at salonger og klinikker har strenge regler som blir fulgt. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er.  Og bloggere er jo et forbilde for veldig mange, og her må bloggere ta ansvar, og være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.

Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og så må vi ene og alene ta eventuelle konsekvenser av valgene som vi tar. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på en del ting i livet mitt. Men jeg ser også at vektnedgangen gjør at huden endrer seg i en negativ retning, og det kjenner jeg en del på. Det er ikke digg med løshud både her og der.

Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan huden min vil bli om jeg klarer å gå ned 30 kg til. Hjelp! Det vil bli mye løshud det. Jeg har sett det for meg i hodet mitt mange ganger, men det er jo lov å håpe at det ikke blir så ille som jeg noen ganger tenker. Samtidig så er jeg 54 år, og hvor mye huden trekker seg tilbake, det er vel ikke så mye i min alder. Om jeg kommer til å ta bort hud om jeg en gang når målet mitt, det aner jeg ikke. Jeg har lest så mye om hvor smertefulle slike inngrep kan være, så der er jeg noe usikker gitt. Man må vel se hvor ille det eventuelt kommer til å bli. Åreknutene derimot, de skal jaffal bort. Beina mine har blitt et hav av åreknuter. Jeg fortalte legen min om hvor mye åreknuter jeg nå har fått. Men han kunne fortelle at åreknutene, de har nok vært der lenge. De har bare vært godt kamuflert, og kommer nå frem i takt med vektnedgangen min. Så sånn var det 🙂

Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg har blitt 54 år, og den tingen jeg nok frykter mest, det er at vektnedgangen min skal sette for dype spor i ansiktet mitt. En ting er den løshuden ingen andre enn meg kan se, men ansiktet, det ser jo alle som møter meg. Så jeg frykter masse løshud i ansikt og på hals. Jeg synes allerede jeg kan se spor av det på halsen. Jeg skal ikke si at det er krise, men jeg kan fort føle at det blir nettopp det. Jeg har ikke lyst til å se ” gammel ” ut i ansiktet, og det gjør jo veldig mange som går ned mye i vekt. Skjer det, så kan det godt være at jeg kommer til å fikse på det om jeg kan det. Jeg vet ikke hva man kan få dekket i det offentlige når det kommer til å fjerne overflødig hud, men ser jeg store, negative endringer i spesielt ansiktet, så skal jeg sjekke alle muligheter som finnes i håp om at jeg kan gjøre noe med det. Jeg ser ikke negativt på botox og andre ” hjelpemidler.” Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette blir mitt valg, og for meg vil det da være det riktige valget. Det vil alltid være noen som har meninger om alt, og som vil kalle meg jålete og forfengelig. Jeg bryr meg lite. Det har jeg hørt i mange år allerede. Og her kommer vi tilbake til kjernen i blogginnlegget mitt i dag : Enkelte må liksom bare ha en mening om det meste, og om de fleste.

Jeg har lært meg å stå i stormen, men det er jo både frustrerende og sårende når andre skal mene så mye om valgene man tar. Det å være trygg på seg selv, og trygg på egne valg, det er en egenskap jeg digger hos mennesker. Trygghet er en egenskap som sier mye om en person. En trygg person stråler også av selvtillit, og selvtillit, det er sexy!

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hei! Jeg har lest en del av blogginnleggene dine og syns du er tøff. Jeg er også veldig mye enig i det du skriver i dag, nemlig at voksne bør få ta egne valg uten at andre skal bry seg med det. MEN det som likevel gjør at jeg ikke er 100% enig med deg, er at mange av disse «voksne» er forbilder for en yngre generasjon (som du også skriver litt om at du er bekymret for). De er kanskje mødre til tenåringsjenter (eller yngre, for de begynner tidlig nå – å være misfornøyd med utseendet sitt).
      Jeg tror nemlig mange glemmer at enten vi liker det eller ei, er det foreldrene som er de største forbildene fir sine barn. Det har mange ungdomsundersøkelser vist opp igjennom årene.
      Men for all del: Jeg heier på alle som tar «ekte» egne valg.

      1. Jeg er veldig enig med deg i det du skriver i kommentaren din på blogginnlegget, og glemte å skrive dette på bloggen. Foreldre er forbilder, og da bør man som foreldre være gode foreldre. Det innebærer bla også å være bevisst på hva man gir videre til barna sine i forhold til kropp, slanking osv. Viktige ting du skriver! Ønsker deg fine sommerdager.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg