Jeg kjenner det allerede nå.

Den uroen som kommer snikende før jul.

Ikke fordi jeg gruer meg til selskapene, menneskene eller selve julen – men fordi jeg gruer meg til kaloriene. Til maten. Til vekta.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg elsker julen, og jeg har alltid vært veldig julete. Min mor kan ikke helt skjønne hvordan jeg har blitt så opptatt av interiør, og pynting, for hun har aldri vært mer enn ” normalt ” opptatt av å pynte. Det er lenge siden jeg har hatt sånn skikkelig julestemning, men i år har jeg virkelig det. Pyntet veldig tidlig, og elsker å gå rundt i julehuset mitt. Hver kveld tennes alt som tennes kan, og jeg storkoser meg med å se all julepynten og lysene. Det at jeg har denne gode julestemningen i år, det er en utrolig god følelse å kjenne på.

Tidligere så var julen en utfordring. Ikke i forhold til stemningen rundt julen, men all den usunne maten som forsvant inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg slet mye med å begrense meg, jeg har slitt med å være fornuftig. Man skal jo ikke si nei til godsaker i julen, men man bør heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk julemat, eller julegodt. Man sitter der med en verkende mage etter all ribba, pinnekjøttet, eller julekalkunen, og i tillegg er man så kvalm etter både riskrem, julekaker og julegodt. Hvorfor må man stappe i seg så mye? Det er jo ikke behagelig å være så mett at man lider, eller så kvalm at man lurer på om doskålen er neste stopp.

Mye har endret seg. Jeg er ikke der lengre. Heldigvis. Julen er fortsatt en tid hvor man nok spiser mer enn man vanligvis gjør, og unner seg noe mer godteri, men det overdrives ikke. Julekaker spises nesten ikke her hos oss, men tre sorter har blitt bakt. Jeg hadde en liten smakebit av hver den dagen de ble bakt, men ut over det, så har jeg ikke spist en eneste julekake. Jeg har verken kjøpt eller spist favorittkakemannen min fra Liebermann heller. Likevel kjenner jeg på uroen som kommer snikende…mat…vekt.

Jeg er i en periode hvor kroppen min ikke vil ned. Jeg står fast. Eller rettere sagt – jeg svinger. 1–3 kilo opp og ned, helt uten at jeg føler jeg har mistet kontrollen, men det er mentalt tungt.

Når man allerede er der, i en fase hvor ingenting “løsner”, da kjennes julen ekstra krevende. For julen er ikke akkurat kjent for å være en lavkalori-høytid.

Må man forberede seg på å gå opp i vekt i julen? Dette er kanskje det ærligste spørsmålet av alle. Og svaret er: kanskje – ja.

Og det er vanskelig å skrive. Enda vanskeligere å akseptere.

For sannheten er at:

• vi spiser mer salt
• vi spiser mer karbohydrater
• vi spiser mer fet mat
• vi beveger oss ofte litt mindre

Det betyr at vekta kan gå opp. Men det betyr ikke automatisk fettøkning. Mye av det som skjer i julen er:

• væske som binder seg i kroppen
• fulle glykogenlagre
• hormonelle svingninger
• tregere fordøyelse

Alt dette kan gi flere kilo på vekta – midlertidig. Så ja, kanskje må man forberede seg mentalt på at vekta kan vise mer. Men ikke på at man har ødelagt noe.

Hvor kaloririk er egentlig julematen?

La oss ta fakta – uten panikk.

En klassisk julemiddag kan fort ligge på:

• 800–1200 kalorier
  avhengig av mengde, saus, fett og tilbehør.

Det er mye.Men det er også:

• én middag
• én dag
• én del av året

Problemet oppstår ikke av én stor middag, men av mange dager på rad med overspising uten pauser. Og her er det viktige: Kroppen din reagerer ikke på kalenderen. Den reagerer på gjennomsnitt over tid.

Riskrem, multekrem – og den dårlige samvittigheten

Dessertene er ofte det som gir meg mest uro. For der kommer tankene: “Burde jeg?” “Trenger jeg egentlig?” “Hva skjer hvis jeg sier ja?”

Men en porsjon riskrem eller multekrem:

• er ikke ekstrem
• er ikke farlig
• er ikke et nederlag

Det er dessert. Punktum. Det som derimot kan bli farlig, er tankegangen:

“Nå har jeg allerede spist for mye, så da kan jeg like gjerne…” De tankene bør man unngå.

Julen trenger ikke å være perfekt. Den trenger bare å være normal.

Når medisinene ikke hjelper – ennå

Jeg har jo startet på Mounjaro, men jeg er fortsatt på 2,5 mg. I følge overlegen på overvektsklinikken, så kunne det være en god mulighet for at Mounjaro, i høyere dose vil kunne hjelpe meg videre nedover. Men helt ærlig – det har foreløpig ikke gitt meg den hjelpen jeg håpet på, men det var jeg sånn sett forberedt på. Jeg øker til 5 mg neste uke, og jeg håper det vil gjøre en forskjell.

Men akkurat nå står jeg midt i julen, i en kropp som ikke samarbeider, og det gjør meg ekstra sårbar. Og kanskje er det derfor disse tankene kommer så innmari sterkt nå.

Man bør ikke tenke :

• “Hvordan kan jeg spise minst mulig?”
• “Hvordan kan jeg unngå alt?”

Men heller tenke :

• Hvordan kan jeg spise nok, men ikke for mye?
• Hvordan kan jeg kose meg uten å føle at jeg mister meg selv?

For meg betyr det:

• vanlige porsjoner
• spise sakte
• stoppe når jeg er mett, ikke når tallerkenen er tom
• velge det jeg virkelig har lyst på – og droppe resten

Alt trenger ikke å smakes på. Alt trenger ikke å spises opp.Men det er vanskelig….

Trening i julen – for hodet, ikke for straff

Jeg kommer til å trene i julen. Ikke nødvendigvis på julaften, men i juledagene. Ikke for å “rette opp” julematen. Men fordi trening:

• gir meg ro
• gir meg struktur
• gir meg følelsen av å ta vare på meg selv

Det handler ikke om forbrenning. Det handler om balanse. Kanskje dette er den viktigste julen å være snill med seg selv. Jeg tror ikke oppskriften på en fin jul er å kontrollere alt.

Jeg tror den er å gi litt slipp – uten å gi helt opp.

✔ Julemat

✔ Dessert

✔ Bevegelse

✔ Hvile

❌ Skam

❌ Panikk

❌ Alt-eller-ingenting

Kanskje må jeg tåle at vekta viser litt mer en periode. Men jeg vet det vil bli tøft.  Kanskje er det prisen for å ha en jul som også gir rom for matglede også. For kroppen husker helheten.

Og julen – den varer tross alt ikke evig.

💙