Jeg har aldri eid en bikinioverdel. Eller, det er ikke helt sant – jeg kjøpte én for mange, mange år siden. Men brukt? Aldri. Den ble liggende i en skuff, glemt og ubrukt.

Det er ikke fordi jeg ikke har hatt lyst til å kunne gå kun i en bikinioverdel – men fordi kroppen min alltid føltes «for stor». Jeg har aldri følt meg komfortabel med tanken på å vise kroppen, verken underkroppen, eller overkroppen. I forhold til en bikinioverdel, så har det handlet om valker som ville ha bulet ut alle veier, og en følelse av at alle ville stirre – og dømme. Men lysten, den har alltid vært der. Det er nok også grunnen til at jeg gikk til innkjøp av en for evigheter av år siden. Når sola steker og varme dager fyller sommeren, så har jeg ønsket meg friheten til å kunne gå i noe mer luftig. Jeg har drømt om å bare få kjenne solen på huden, uten å pakke meg inn som om det var høst ute. Jeg tror nok det er en del som kjenner seg igjen i dette. Heller ikke hjemme, rundt huset har jeg følt meg komfortabel med å gå rundt i en bikinioverdel. Det er bare å gjøre det er jo rådet fra de fleste, men når mitt hodet skriker nei, så er det lettere å gjøre som mitt hodet sier enn hva alle andre måtte mene. Mange kan mene mye, men det er nå en gang en selv som bestemmer.

Men nå… nå har mye endret seg. Jeg har gått ned 36 kilo, og både kroppen og hodet har vært gjennom en enorm reise. Det er færre valker, mindre fett – og en helt ny måte å tenke på. Jeg våger mye mer. Jeg bryr meg mye mindre om hva andre tenker. Jeg føler meg mer som meg selv. Jeg har allerede tatt flere skritt som jeg aldri trodde jeg skulle tørre: Jeg bader. Jeg går i badedrakt. Og jeg har begynt å gå i kjole – noe som virket helt utenkelig da jeg startet denne reisen. Ett nytt, stort skritt kom nå nylig: Jeg kjøpte meg en bikinioverdel.

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle ta ett slikt skritt også? Ikke jeg. Målet med å kjøpe en bikinioverdel var ikke å bruke den på stranda nødvendigvis – men til hjemmebruk, på terrassen, i hagen, når solen steker og kroppen trenger å puste. Den er sort, myk og har litt lengde – kjøpt hos Ellos – og vet du hva? Jeg følte meg faktisk komfortabel i den. Jeg følte meg vel.

I går brukte jeg bikinioverdelen for aller første gang. Hele dagen. Jeg tuslet rundt i luftige bukser og bikinioverdel, og det funket så fint. Det var varmt, og kroppen min fikk puste. Korte bukser er jeg ikke helt klar for ennå – men kanskje en dag? Jeg er så stolt. Stolt over at jeg tør. Stolt over at jeg føler meg vel. Og kanskje mest av alt: Jeg tenker nesten ikke på armene mine lenger, selv med all løshuden som henger der og dingler. Jeg bryr meg mindre og mindre – fordi hodet har forandret seg, sammen med kroppen.

I dag blir det bikinioverdel igjen. Det hjelper litt i når dagene er altfor varme…

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag.