BMI. Joda, vi har hørt ordet mange, mange ganger. Fokuset har nok definitivt vært størst på for høy BMI. Har man for høy BMI, så er man enten overvektig, eller sykelig overvektig. Det er ganske kjipt å havne i kategorien sykelig overvekt. Da ringer alle alarmklokker, og det lyser advarsler overalt.

I forbindelse med den nye rapporten som er lagt frem av norske eksperter, så er igjen BMI noe som blir diskutert, bla på debatten på NRK denne uken. Rapporten slår fast at Norge har mest overvekt og fedme i Norden, og flere og flere har overvekt/fedme. 75% av menn, og 60% av kvinner her i landet har enten overvekt eller fedme.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Egentlig er BMI bare noe tull. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Unge jenter, slanke jenter, de henger seg ofte for mye opp i BMI. De ønsker å være på den nederste delen av skalaen, og gjør det de kan for å slanke seg nedover. Man vet jo fort hvor farlig det kan bli. Vi overvektige har nok utfordringer om ikke BMI skalaen skal henge over oss som et spøkelse i tillegg og blinke rødt på hjerte, kar og tidlig død. Dette vet vi så inderlig godt, og i tillegg så vi har en lege som kan fortelle oss det.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme. BMI handler jo mye om farene for sykdom. BMI-inndelingen er for å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Men vet man ikke selv når man ligger i faresonen, og er det ikke sånn at man kan være overvektig uten å ha de store risikoene for sykdommer? En del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke nødvendigvis har noen store helsemessige konsekvenser.

Nå mener ikke jeg helt alvorlig at BMI er tull, men jeg mener at vi er for opphengt i den. For hver og en av oss, så kan vi finne ut risikoene uten å ha en BMI skala å forholde oss til. Det går for eksempel på kondisjon, fysisk form og magefett. Man kan gå til legen å måle de viktige verdiene. Hvordan er sukker, kolestrol, blodtrykk? Er andre verdier som de skal være? Ta en prat med legen din rundt helsen din, og ikke vær for opphengt i BMI’en. BMI skiller heller ikke fett og muskler, og det er en klar svakhet. En veltrent person med mye muskler kan få en for høy BMI fordi muskler veier mer enn fett. BMI sier heller ikke noe om hvor fettet sitter på kroppen. Det er helsemessig mer farlig å ha mye fett på magen enn for eksempel på lårene. Denne forskjellen får man ikke frem på BMI.

Jeg trener mye, og jeg har tatt av meg 50 kg. Jeg er fortsatt altfor stor, og har garantert en altfor høy BMI, men samtidig, så må jeg se på verdiene mine. En slank kropp, og en god helse går ikke hånd i hanske, det har jeg skrevet om mange ganger.

Det kom for en god tid tilbake et forslag om å øke BMI grensen fordi nordmenn stadig blir tyngre. En svært dårlig ide mente spesialister innen fedme. Igjen, jeg synes vi er for opphengt i BMI skalaen. Vi som er overvektige, vi vet det, og vi vet i tillegg hvilken risiko vi løper ved og ikke ta de nødvendige takene man må for å få helsen på rett gli. For meg er BMI skalaen bare ett ekstra stressmoment, og jeg har valgt og ikke henge meg opp i den. Og så er det skremmende at unge, slanke mennesker bruker BMI skalaen for å hele tiden ligge i den nedre delen.

Rapporten som nå er lagt frem sier klart at noe må gjøres for å få ned overvekt og fedme i Norge. Til nå har man ikke fått dette til. Målet med å begrense fedme har man ennå ikke klart. Differensiert sukkeravgift er en av de tingene man ønsker å innføre. Det skal feks bli billigere å kjøpe sukkerfri brus som Pepsi Max enn sukkerholdig brus som feks Coca Cola. Det å skape sunne matomgivelser, og det å gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger, er også en veldig viktig ting i rapporten. Innføring av en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen, det er et annet viktig punkt.

En viktig rapport, og det er viktig at vi prater om dette. Men når eksperter snakker så høyt om å spise sunnere, og være i mer aktivitet for at nordmenn ikke skal bli tjukkere, så glemmer man et uhyre viktig fokus, nemlig det mentale. Hvorfor blir vi tjukke? Hvordan skal vi få nordmenn ned i vekt? Mat er klart uhyre viktig. Det samme er økt aktivitet, men uten å rydde i hodet, uten å finne grunnen til at vi spiser for mye og for usunt, så vil man ikke komme i mål. Man må finne årsaken til problemet for å lykkes med en vektnedgang. De færreste overspiser kun fordi man har lyst til det. All overvekt har en årsak, all overvekt sitter i hodet, så hvorfor prater man da så altfor lite om den mentale helsen vår?