Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!