Forrige helg skrev jeg om den store oppturen jeg opplevde når jeg etter så mange år faktisk fikk kjøpt meg snekkerbukse. Jeg har alltid likt snekkerbukser, både fordi jeg liker utseende og også fordi jeg mener å huske at de var innmari gode å ha på seg. Det å kunne få på seg ei snekkerbukse etter sikkert nesten 40 år, det var ubeskrivelig gøy. Det å kjenne på en slik god følelse, det kan ikke beskrives med ord.

Det har vært mange oppturer de siste 1,5 årene, både små og store. Det å kunne kjøpe seg ei snekkerbukse er faktisk en av de store oppturene. For de årene tilbake når jeg sist eide en snekkerbukse, så husker jeg at jeg hadde ei mørkegrønn, stilig snekkerbukse som jeg var så innmari glad i. Jeg brukte den til den var totalt utslitt over det meste. Det var så tynnslitt mellom lårene husker jeg. Etter denne mørke grønne snekkerbuksen, så begynte jeg å slite med å finne snekkerbukser som jeg passet. Så er det jo også sånn at snekkerbukser, det er ikke på mote hvert år, så det kan gå tid mellom hver gang den dukker opp. Etter jeg fikk lymfødem, og leggene mine ble tømmerstokker, og jeg ble en størrelse eller flere for stor, så kunne jeg bare drømme om å passe en snekkerbukse. Men lysten på og kunne gå med snekkerbukse igjen, den har alltid vært der. Jeg vet ikke hva det er med snekkerbukse, men jeg bare digger ei fin snekkerbukse.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På bloggen forrige uke, så lovet jeg dere et bilde av meg i den nye snekkerbuksen. Det er greit å se den på meg, og ikke bare modellbilder. Jeg føler selv at den sitter veldig fint, og jeg elsker å gå i den. Det var litt utenfor komfortsonen i starten. Det kjente jeg på. Det at jeg ikke hadde en overdel som dekket magen, det er jo der jeg følte meg ukomfortabel i starten, men det går seg til kjenner jeg. Den strammer jo heller ikke over magen. Jeg mener at jeg ga noe over 400 kr for buksen på nettbutikken Cider. Jeg har størrelse 50 i snekkerbuksen.

På Cider så kjøpte jeg også to stk jumpsuits. Jumpsuits er også noe jeg synes er veldig fint, og som jeg i så mange år har hatt lyst til å gå med. Jeg kunne kanskje ha funnet en som passet, men før jeg begynte å gå ned i vekt, så hadde jeg absolutt ikke følt meg komfortabel med å ha det på meg. Jeg synes så mange plus size kvinner er utrolig flotte i jumpsuits, men personlig, så hadde jeg ikke klart å gå med det pga alle mine negative tanker rundt egen kropp. Nå som jeg har mistet mye vekt, så er jeg der at jeg nå føler meg vel i det. Så på Cider bestilte jeg meg to ulike jumpsuits, og til begge så fulgte det med en utrolig lekker meshbluse til å ha under. En med kort arm og en med lang arm. Jeg kommer nok til å kun bruke den med lang arm, da den andre har altfor korte armer.

Jeg viser den ene jumpsuiten på bloggen i dag. Den andre er i velour, og har tynne stropper, og så skal man da ha den flotte meshblusen under. Utrolig fin, og den passet så fint. Den jumpsuiten jeg viser her, den er også utrolig fin. Den har et meshparti i front, noe som gjør utrolig mye med plagget synes jeg. Jeg slet litt med å få glidelåsen helt opp bak. Ikke fordi den ikke ville opp, men å klare slikt alene, det er ikke alltid like lett gitt. Så av den grunn så blir ikke halspartiet like fint som det hadde sett ut om jeg hadde fått glidelåsen helt opp. Det runde halspartiet på denne jumpsuiten er utrolig fint. Jeg mener at jeg ga rundt 400 kr stk for jumpsuitene, og jeg kjøpte størrelse 48/50 i disse.

I dag startet jeg søndagen med ei veldig god styrkeøkt, etterfulgt av ei god kondisjonsøkt. Jeg skal senere i dag besøke graven til pappa’en min. Der skal jeg sette ned roser og tenne lys.

I dag er det 19 år siden pappa reiste fra oss. 19 år siden jeg sist så han og pratet med han. 19 år siden han bodde her i samme huset som meg. 19 år siden jeg fikk den brutale beskjeden om at han hadde dratt fra oss. 19 år er mange år, men det føles ikke som om det har gått så mange år. Tiden leger alle sår, og heldigvis, så er det sant, men jeg har tenkt på han nesten hver dag i en eller annen sammenheng i alle disse årene. Savnet han, snakket med han, minnet han, og felt mange tårer. Pappa betydde så mye for meg. Jeg tok det vel som en selvfølge at han skulle leve, og nå en god alder. Han døde det året han skulle ha fylt 65 år. Vi mistet han så altfor tidlig. Det er veldig mye av pappa i meg, og jeg er glad jeg har arvet mange av hans gode egenskaper.

Vi blogges til lørdag!