Dette kan bli krise

Hvorfor skal det være så vanvittig vanskelig å finne en trenings t-skjorte med en armlengde som man føler seg komfortabel med? Hvorfor skal det være så vanskelig for produsentene å lage både trenings t-skjorter, og ordinære t-skjorter med litt armlengde? Jeg vet at vi er veldig forskjellige, og jeg vet at ikke alle er like misfornøyde som meg, men jeg er ikke alene som er frustrert over disse armlengdene.

Jeg har fire trenings t-skjorter. Alle er fra Stormberg, og alle er like. Den ene har en annen farge enn de tre lilla. Men ellers samme modell, samme lengde, og samme armlengde. Alt av lengder er perfekt. Jeg har hatt disse t-skjortene i mange år nå, så jeg må rose Stormberg for en utrolig god kvalitet. T-skjortene har virkelig blitt brukt, og de er blitt vasket utallige ganger. Og ennå er de like fine. Likevel kjenner jeg på frustrasjonen og fortvilelsen som vil komme når jeg må kaste disse en etter en. Hva gjør jeg da? Går over til treningsjakke? Det er varmt å trene i. Jeg kan bare ikke gå i en t-skjorte som viser alt jeg vil skjule. Det er langt utenfor komfortsonen min, og det skjer ikke.

Igjen, jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å lage feks armer med litt lengde? Jeg vet mange har etterlyst det, og mange butikkansatte har gjort det samme. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor må armlengden vært kort? Produsentene har tunikaer, og topper som kan ha gode armlengder, men ikke når det kommer til t-skjorter både til trening og hverdagsbruk. Jeg fatter ikke hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe med det. Plagget vil jo være like fint i mine øyne. Det vil da ikke ødelegge designet?

5 ganger i uken, så er jeg på trening. En treningsuke akkurat nå består av både gruppetimer og egentrening. Dette er gode svetteøkter, og jeg er avhengig av gode treningsklær, og for min del, så tenker jeg da på treningsoverdeler. Gode trenings t-skjorter, eller treningsgensere som er puster godt, som er fukttransporterende og som tørker fort når man svetter som bare det. For er det noe jeg gjør når jeg trener, så er det definitivt å svette. Det å ha overdeler som ikke har disse egenskapene, det er ikke særlig behagelig. Det er grusomt å gå i overdeler som er våte av svette.

Det er ikke noe problem å finne treningsoverdeler med disse egenskapene heldigvis, men problemet er altså å finne treningsoverdeler som har god lengde, og som også har en god armlengde. Det er masse overdeler å finne, spesielt på nettet, men de er jo så korte! Og i tillegg har de så korte armer at både grevinneheng og løshud er på utstilling. Når man har en litt av begge deler, så rister det godt når man trener , og man kan fort risikere å bli sjøsyk om man tilfeldigvis er i nærheten og ser alt dette i fri bevegelse.

Noen cm med ekstra stoff, kan det være så innmari vanskelig? Dette gjelder jo også t-skjorter generelt. Produsentene fortsetter med korte armer ennå de har fått utallige tilbakemeldinger om at armene må være lengre, og da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor man ikke kan høre på de som faktisk skal kjøpe t-skjortene? Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene.

Ikke bry deg om grevinneheng og løshud. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt akkurat det, men jo, jeg bryr meg. Jeg ønsker ikke at verken den løse huden, eller grevinnehenget skal danse rundt i ellevill dans mens jeg trener. Det handler mer om mitt velvære, enn å beskytte andre mot sjøsyke.

Jeg fant altså min treningsfavoritt for noen år siden. Da hadde Stormberg en helt fantastisk trenings t-skjorte som hette Danne. På den tiden testet jeg litt for Stormberg, og testet bla denne t-skjorten hvor jeg ga tilbakemelding på at modellen måtte være lengre, og den måtte også ha lengre armer. T-skjorten ble slik jeg ønsket, så jeg husker at jeg kjøpte en del av disse for å sikre meg gode t-skjorter å trene i. I dag finnes ikke disse i sortimentet, og det er innmari synd. Denne modellen er perfekt for oss som trenger god lengde på overdelene. Strekker man feks på armene, så sklir ikke overdelen opp. Den dekker det vi ønsker å dekke.  Treningsoverdelen absorberer svetten veldig godt, og den tørker fort. Den er myk, og utrolig behagelig å ha på seg. Denne er ikke lengre å få tak i. Trenings t-skjortene som Stormberg har nå, de har veldig korte armer. Hvorfor kunne de ikke i det minste ha videreført den gode armlengden på nye t-skjorte modeller?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en en valke, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten.  Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker også å føle oss freshe – så ja takk til masse flotte farger!!

Jeg vet at det er flere som selger trenings overdeler i store størrelser, men jeg sliter med at de da ikke har den lengden jeg ønsker. Så mye som jeg nå trener, så kan jeg godt ha en del ulike treningsoverdeler. Selv om jeg har fire like, så føles det jo som om man går med den samme hele tiden. Jeg har brukt litt tid nå på nett for å kikke litt på hva som finnes, men man ser jo fort at lengden ikke er tilfredsstillende verken her, eller der, Det er så fortvilende, spesielt når man ser at der er mange fine overdeler, og mange flotte farger. Men jeg endte til slutt opp med å bestille et par t-skjorter, og den ene av disse så ut til å ha en god armlengde, men jeg er spent på virkeligheten. Begge var fra Adidas, og Adidas har et godt utvalg av treningsklær i store størrelser. Alt gikk i retur. Både lengde og vidde ble helt feil.

Jeg får lete videre, og håpe det dukker opp noe før favorittene mine er så slitt at de må kastes. Og har du noen gode tips, så tar jeg de gladelig i mot.

 

Før og etter

Det å være stor, og skulle gjøre noe med overvekten, det er ikke alltid lett om man står alene. Man skal ha vilje av stål, og man må pushe seg selv hele tiden for ikke å gå på den vanlige smellen at man gir opp for fort. Du vet hvordan det er. Starte for fullt på mandag, hårete, store mål, og i løpet av ei uke, eller to, så er man tilbake i kjelleren. Deprimert og lei seg.

Det begynner å bli noen år siden jeg fikk startet en treningsgruppe for overvektige her i Kristiansand. Lett var det ikke, det å finne noen som ønsket å gi oss et tilbud. Vi trente først i en gymsal to ganger i uken, og etterhvert, så ønsket Spring  å lage en gruppe for oss med trening to ganger i uken. Vi holdt på helt til Spring la ned sin avdeling på østsiden av byen. Etter det har vi trent crossfit, og noen holder fortsatt på med det. Jeg skulle jo ønske at flere tenkte på trening for overvektige. Behovet er stort, og det er i utgangspunktet mange som burde ønske seg et slikt tilbud, men jeg ser også at det er en vanskelig gruppe å nå frem til. Da jeg fikk dette til for de årene tilbake, så var det så mange som skulle bli med, men jeg husker at jeg slet veldig med å finne de vi måtte være for å få dette til. Vi er gode på unnskyldninger, og unnskyldninger det mange av når tilbudet plutselig var der. Jeg har vært der selv, og vet hvor lett det er å komme med all verdens unnskyldninger for å slippe å være i aktivitet. Jeg blir nesten litt flau når jeg tenker på alle unnskyldningene jeg brukte.

Livet mitt før var som det nok er for mange. Jeg har trent på treningsstudio mange ganger, jeg har prøvd ulike former for aktivitet. Jeg har begynt utallige mandager med mitt nye, og så mye sunnere liv. Jeg gikk ned, jeg gikk opp, og sånn var det i mange år. Jeg har følt denne enorme given, og motivasjonen, men så mistet jeg den et sted nesten før den hadde dukket opp. Jeg aner ikke hvor den forsvant, men borte var både given, og motivasjonen. Så var det å lete etter den igjen…og starte på nytt neste mandag.

Alene kan det være vanskelig. Jeg har heldigvis i løpet av de siste årene klart å finne både motivasjonen, og treningsgleden, og jeg har vært mest alene. Det har tatt tid, men det er så godt å være der. Jeg er også en som trives med å trene alene. Det fungerer veldig godt å trene alene, og jeg kommer meg på trening. Jeg har klart å holde fokus, og har klart å holde på motivasjonen fordi jeg ser at det nytter.

For en reise det har vært! Oppturer og nedturer, smil, latter og tårer. Frustrasjon og sinne. Blod og svette. En reise med et klart mål for øyet. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at jeg er så sterk og ikke gir opp. Takknemlig for de flotte menneskene som har vært en del av min endringsreise. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte bort slankeoperasjon for de årene tilbake. Jeg har blitt kjent med meg selv på et helt annet plan. Oppdaget nye sider, utfordret meg selv, dratt meg selv opp fra kjelleren mange ganger, jeg har lært, erfart og ikke minst: jeg har mestret.

Endringsreisen har vært en reise jeg ikke ville vært foruten. Jeg har vist meg selv at jeg kan og at jeg vil. Når jeg normalt har gitt opp, så har jeg fortsatt. Jeg har funnet en styrke inni meg som jeg nok aldri hadde trodd at jeg hadde. Jeg visste at jeg var en fighter på en del andre plan, men å få noe til å være når det kom til trening og endring, det har jeg hatt veldig dårlige erfaringer med. Jeg har vært som så mange andre. Startet mandag, og gitt opp på torsdag. Så har jeg jo da hatt all verdens unnskyldninger både for og ikke være aktiv, og skulle noen hatt svart belte i unnskyldninger, så burde nok jeg hatt det. Jeg kunne ha skrevet bok om alle unnskyldninger jeg brukte. Man kan jo nesten bli flau i ettertid.

Det er 6 år siden jeg ga meg selv en siste sjanse til å gjøre noe med vektutfordringene, og jeg vet jo at jeg fortsatt har en lang vei å gå. Jeg er absolutt ikke fornøyd, men for meg har det vært viktig å bruke lang tid. Jeg hadde ikke klart dette på et år, eller to. Ikke uten at jeg nå hadde vært hårløs, og frynsete i alle kanter. Og for meg, så er det en prosess. Jeg må selv være klar for å ta nye skritt, og akkurat de tingene kan ta noe tid for meg. Det nytter lite med store overskrifter, og pekefingre når man ikke selv tenker de samme tankene, eller man ikke selv er klar for å endre. Man skal hele veien gjøre ting for seg selv, og ikke alle andre. Det er så uhyre viktig.

For en liten stund tilbake, så startet jeg med PT. Dere som følger bloggen min vet at det satt langt inne. Jeg har tenkt på det i evigheter, og det er litt meg i et nøtteskall i en del ting. Jeg tenker nok av og til for mye. Jeg kan nok overtenke. Men så ble det PT, og jeg har nå hatt 10 timer. Dette er den beste investeringen jeg har gjort på veldig lenge! Jeg var spent, jeg grudde meg litt også, men disse 10 timene har betydd enormt mye for meg, og reisen jeg er på. Nå har jeg fått trent masse styrke, noe jeg ikke har trent på lenge. Jeg bodde på tredemølla, noe som har vært enormt god trening for meg, men jeg merker jo hvor mye det betyr det at jeg har fått inn så mye styrketrening som jeg nå har. Jeg blir utfordret, jeg blir pushet. Jeg har gjort masse øvelser som jeg ikke har gjort før, jeg gjør øvelser som jeg nok ikke hadde gjort om jeg trente alene, og jeg ser og merker at jeg har masse styrke. Nå som jeg har en pause fra PT timer, så tar jeg med meg alle øvelsene jeg har lært inn i min egentrening.

Utover egentreningen min, så trener jeg gruppetimer med en flott gjeng damer i alle størrelser. Dette er PT timer i gruppe. Coronatrygg trening. Eget rom med god avstand til hverandre, og hvor hver trener på sin plass. Styrke og kondisjonstrening. Å ha en PT som har ansvar for treningene, det betyr god trening, trygg trening, og trening hvor alle blir fulgt  gitt meg utrolig mye både fysisk, men også mentalt. Gruppa trener i dag mandager og onsdager.

Har du lyst til å komme i gang med trening, og har lyst til å trene i gruppe, så skal vi snart i gang med ei ny runde. Vi forplikter oss for 10 treningstimer av gangen. Når vi setter i gang igjen med en ny runde, så har vi plass til 2-3 nye i gruppa. Bor du i Kristiansands området, og har lyst til å komme i bedre form, så ta kontakt med meg. Vi er jenter i alle størrelser, så du må ikke være overvektig for å bli med, men ha et ønske om å komme i bedre form. Det er et unikt tilbud, så nå har du muligheten til ikke bare å snakke, men faktisk gjøre det du har snakket om så lenge. Kanskje vi sees 🙂

 

 

Hva ser du etter?

Reklame | Studio og Gozzip

Hva ser du etter når du skal handle nye klær? Er du ute etter det klassiske? Det trygge? Eller leter du etter det spesielle? Noe som er fargerikt? Kanskje et tøft print? Noe som skiller seg ut?

Det er ingen tvil om at vi har ulik smak, og godt er det. Klær skaper folk heter det. Noe sant er det vel i det, men det som er sant, det er at klær kan si noe om hvem du er. Noen synes nok det er vanskelig å finne klær som man føler seg vel i, at det er vanskelig å finne sin passform, og sine farger. Det er nok en av grunnene til at en del ikke liker å handle klær. Noen har klart ikke interessen overhode, men jeg tror mange er usikre, og aldri kommer i mål med de klærne som bare er deg. Setter man av litt tid, og ber butikken om hjelp, så er jeg sikker på at du vil komme i mål.

For meg er klær en stor lidenskap. Opp i gjennom årene, så har jeg gjort utallige bomkjøp. Jeg har kommet hjem med mye klær som jeg har angret på. Klær som bare har blitt hengende i skapet. Klær som jeg følte satt så fint på i butikken, men hvor speilbildet sa noe helt annet når jeg kom hjem. Klær som ansatte i butikken har skrytt langt opp i himmelen, men hvor man fort landet på jorden når man kom hjem. Jeg har brukt lang tid på å finne passformer som er til min kropp. Jeg har sett forskjellen på plagg jeg kler, og plagg jeg ikke kler. Jeg har skjønt at jeg i dag ikke må ha klær vide som telt, men heller klær som sitter mer kroppsnært. Jeg har skjønt at jeg ikke må bruke kjoler som tunika, men at jeg fint kan ha kortere plagg. Man lærer, og ofte kan det ta tid før kunnskapen sitter, eller som for min del, så har det også tatt tid å åpne øynene, og innrømme for meg selv at mye jeg har ment faktisk er feil. Det er mange som har sagt dette til meg, men jeg sta, og har trodd at jeg vet best. Det er nok ikke alltid slik….

Nå vet jeg hva jeg kler, og hvilke passformer som er ” mine.” Jeg vet hvilke farger jeg kler. Det samme gjelder lengder, og print. Jeg liker klær som skiller seg ut. Jeg liker detaljer. Jeg tror øynene mine ser godt når det kommer til klær, og jeg kjenner at det måtte være så fint og kunne hjulpet de som hater å handle klær nettopp fordi de ikke vet verken hva slags passform de skal velge, eller hvilke farger de kler.

Vi er i mai måned. Jeg fikk denne uken min første vaksinedose, og er endelig i gang. Det var med litt blanda følelser at jeg gikk til vaksinesenteret. Man leser jo så mye, men man må bare stole på myndighetene. Så første stikk er satt. Armen var bittelitt øm rundt stikkstedet en dag eller to, men ellers ingenting. Jeg er overrasket over at jeg fikk innkallelse allerede nå, men jeg skal ikke krangle på det akkurat. Man må bare føle seg heldig. I starten av juni skal jeg da ha min andre dose.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt fra sommerkolleksjonen til Studio og Gozzip i dag. I kolleksjonen fant jeg en tunika som definitivt blir en favoritt for meg. Denne tunikaen heter Ane, og er fra Studio. Er den ikke flott? Så fine farger, og stilig print. For meg er dette en perfekt lengde, og jeg synes den sitter veldig fint på meg. Dette blir en tunika jeg kommer til å bruke mye. Utrolig behagelig å ha på seg.

Den neste er en kortere overdel. Denne falt jeg også for. Men jeg måtte ta den på meg før jeg falt for den. Ofte er det sånn at man kanskje ikke liker et plagg ved første øyekast, men når man får det på, så blir inntrykket et helt annet. Sånn var det for meg med denne overdelen. Overdelen heter Emma, og er fra Studio. Tøft print, og fine farger. Så har den litt åpning på skuldrene, noe som er en veldig fin detalj synes jeg.

Den neste tunikaen er fra Gozzip. Dette er nok ikke et print som er meg, men jeg ville nå vise den likevel nettopp fordi vi ikke har samme smak. Denne heter Inge, og kommer også i kjole, og bukse med samme print.

Så skal jeg gå litt utenfor komfortsonen min i dag, og vise to kjoler. Kjoler er det ikke så mye jeg viser på bloggen, men det finnes jo så mange flotte kjoler. Jeg er ikke noe kjolemenneske. Jeg går helt klart i det når anledningen til kjole er der, men det er nok fordi jeg ikke er komfortabel med kompresjon sammen med kjole. Jeg må ha kjolen så lang om jeg skal kunne gå med den. Samme med skjørt. Det bør være så langt at jeg nesten trør på det. Det for å sikre at så lite som mulig av beina vises. Jeg har kjoler, og jeg vet jeg veldig godt kan gå med de, men så er det dette hodet da….

Den første kjolen er fra Gozzip, og heter Inga. Tøft design synes jeg. Den skal nok være litt oversized, men i denne størrelsen som jeg har her, så er den ikke det. Det er jo en smakssak hvordan man ønsker at kjolen skal være. Jeg har str. M i kjolen. Jeg har også tatt på meg en skinnjakke til kjolen. Denne skinnjakken er bare helt rålekker. Den er fra No.1 by Ox.

Den siste kjolen, den er fra Studio. Kjolen heter Henriette. En fin, og lett sommerkjole. Klassisk print og farge. Her har jeg også tatt på meg en skinnjakke over. Denne røde, den er like rålekker, og også den er fra No.1 by Ox.

Solen skinner i Kristiansand denne morraen. Jeg har ikke fått til så mye trening denne uken. 3 ganger får være bra. Allergi plager meg veldig, og ikke så populært med rennende øyne, rennende nese, og hosting blant andre i denne tiden. Jeg har fått mye trim ved å holde på ute. Satser på at jeg kan være på plass på trening igjen i morra tidlig. Nyt søndagen!

 

Her snakker vi rosa lykke dere

Rosa lykke altså? Lykke kan jo ha alle himmelens farger, eller det blir vel ikke lykke når fargene blir mørke, men alle andre farger kan vel være lykkefarger. Det er lykke jeg skal skrive om i dag, og jeg skal skrive om rosa lykke. Noen vil kanskje le litt, og ikke helt se at man kan bli så glad, og så lykkelig over en ” liten ” ting, men for meg er ikke dette en liten ting. Jeg har skrevet det mange ganger, men for meg så kan små ting for andre ofte bli store ting for meg. Det som er en selvfølge for mange, det er ikke nødvendigvis en selvfølge for meg. Dette merker man spesielt godt når man er stor både her, og der. Da kan utfordringene fort stå i kø til tider. Da kan ” små ” ting ofte bli en verden av lykke for meg.

Jeg har skrevet om gode joggesko før. Jeg har funnet mine favorittmerker – feks så digger jeg mine Ascics sko! Fantastiske sko til mine føtter. Utrolig gode for mine lymfebein. Det og endelig finne joggesko som er SÅ gode, det betyr mer enn man kan ane. I min jakt etter gode joggesko, så har jeg ofte sett alle disse joggeskoene som finnes til damer i all verdens nydelige farger. Jeg har alltid måttet gå slukøret forbi alle disse fargerike joggeskoene fordi jeg måtte i herreavdelingen, og menn går nok verken med rosa, eller lilla joggesko. Jeg har vært så irritert, og frustrert over at produsenter ikke kan se at også mange kvinner har store føtter. Det er ikke så uvanlig at kvinner må ha sko som er større enn str. 42. Vi er ikke en bitteliten rase helt for oss selv. Vi er ganske mange. Vi vil og ha fine, fargerike, og gode joggesko. Frustrasjonen har vært stor, og jeg har vært ganske sinna også, men det hjelper så lite…Tilbake i 2017, så husker jeg at jeg opplevde orange lykke. Da fant jeg endelig joggesko med farge. Flotte, stilige, orange joggesko fra Nike. Det var lykke det. Orange joggesko, fargerike joggesko som jeg hadde ønsket meg så lenge.

Jeg har flere ganger på bloggen uttrykt frustrasjon over at jeg må gå i herreavdelingen når jeg skal kjøpe meg joggesko. Det er ikke gøy å gå i herreavdelingen når man er kvinne. Når jeg må gå i herreavdelingen, så ender jeg jo også opp med joggesko uten for mye farger. Dameavdelingen bugner av joggesko i flotte farger! Her er det rosa, lilla, orange, turkis – man finner alle regnbuens farger i joggesko. Til menn er det helt annerledes, og jeg ser den at menn ikke akkurat har lyst til å gå rundt med de samme fargene som oss kvinner på joggeskoene. Det er riktignok blitt litt mer spreke farger også til menn, men ofte ender jeg opp med joggesko som går i hvitt med litt farger, eller en sort med litt farge.

Disse orange som jeg har ennå, de fant jeg i Oslo. Etter det så har jeg lett og lett andre steder etter joggesko med farge. Jeg har virkelig lett etter spreke, fine farger. Jeg har etterspurt farger på joggesko til oss kvinner som må over størrelse 42. Jeg har sendt mailer til produsenter, men egentlig aldri fått noe ordentlig svar på om der finnes gode, stilige joggesko for store kvinneføtter. Ryktene har svirret, men jeg har aldri funnet ut om det har vært hold i ryktene. Det er mange kvinner som har store føtter, og som aldri kan finne sko i ordinære butikker. Jeg synes det er en skam jeg at ikke skobutikker er for alle. Alle butikker burde ha et utvalg i store størrelser så lenge det produseres. De aller fleste skobutikker slutter på størrelse 42 til kvinner. Sportsbutikker burde ta inn joggesko også til kvinner med store føtter så lenge det produseres. For jeg har funnet ut at det er et veldig godt utvalg av joggesko i spreke farger til oss kvinner som har større føtter enn str. 42.

Heldigvis finnes det nettbutikker, og jeg blir jo så glad når jeg finner en nettbutikk som har et godt utvalg av sko i store størrelser til kvinner. Det fant jeg ut da jeg plutselig en dag havnet i nettbutikken til Zalando. Zalando har også klær i store størrelser, så det var derfor jeg havnet der, og ved å søke på sko, så åpenbarte det seg masse sko i store størrelser. Mye joggesko og type fritidssko, men også mange andre skotyper.

Når innlegget i dag handler om rosa lykke, så har du sikkert skjønt det allerede. Jeg fant rosa joggesko! For en lykke! Skoene var også fra Ascics. Nå har Ascics mange ulike modeller, men håpet om at de var gode, det var stort. Jeg var kjapp med å bestille, og noen dager etter, så ankom de post i butikk her jeg bor. De var minst like fine som jeg hadde sett på bildet. Jeg var utrolig spent da jeg skulle prøve de. Det hadde jo vært typisk om de overhode ikke hadde passet når jeg først hadde funnet så flotte og fargerike sko. Men…de passet, og var så gode på føttene mine. Hadde bestilt et par i lys lilla også, men de var vonde på føttene. Akkurat det gjorde ingen verdens ting så lenge de rosa satt som et skudd. Skoene hadde både veldig god støtte, og veldig god demping. Dette er lykke damer, joggeskolykke! For meg som er vant til å gå slukøret til herreavdelingen for å finne noen joggesko som ser minst mulig herre ut, så var det virkelig lykke å finne så stilige, og flotte damemodeller som passer mine store føtter. Nå gleder jeg meg til trening på rosa joggesko.

Lykken kan også være rosa dere – rosa joggeskolykke!

Klær som sier sommer

Reklame | Gozzip og Studio

Klær gjør meg glad, men klær kan også gjøre meg utrolig frustrert. Vi har vel alle hatt mange av disse dagene hvor vi ” hater ” alle klær vi har. De dagene hvor ingenting passer, ingenting sitter fint, og man har lyst til å kaste alle klærne vegg imellom. Heldigvis er det ikke disse dagene det er flest av. De fleste dagene, da finner jeg klær som jeg føler sitter pent, og som gjør meg glad.

Det er så masse tøffe, flotte og elegante klær i butikkene. Og jeg liker klær som er alt dette. Noen ganger føler jeg for å kle meg tøft, noen ganger mer klassisk, og noen ganger elegant. Jeg har feks de flotteste selskapskjolene i garderobeskapet, og klær som jeg bruker ved de spesielle anledningene, men man trenger ikke de spesielle anledningene for å kle seg litt elegant. Det kan man gjøre i hverdagen og. Ikke at jeg tar på meg en av de elegante selskapskjolene på en helt vanlig ukedag, men elegant kan det være uten selskapskjole.

Nå er det masse vår og sommervarer i butikkene, og mer kommer det utover. Farger og flotte print er det masse av, men det er er også de klassiske plaggene. Jeg skal selvsagt vise dere en del vår og sommerklær på bloggen. Det å se plaggene på en annen måte enn på et modellbilde, det synes iallefall jeg er veldig fint. I dag skal jeg vise litt klær fra sommerkolleksjonen til Studio og Gozzip. Begge er danske merker som jeg liker utrolig godt. Begge produsentene har designere med øyet for både det elegante, det tøffe og det stilfulle. Både Studio og Gozzip har også øye for detaljer. Detaljer. Jeg elsker detaljer. Jeg liker godt klær med det lille ekstra. Jeg kan godt ha på meg helt ensfarga klær, men det er ikke mer som skal til enn en liten detalj, så er plutselig plagget et helt annet. Det kan være formen på halspartiet, noen tøffe knapper, eller detaljer på lommer. Jeg synes disse detaljene gjør så mye med et plagg. Enkelt i utgangspunktet, men med en liten detalj, eller flere, så kan det plutselig bli et skikkelig blikkfang. Farger, og fine design, det vet dere også at jeg liker veldig godt på klær jeg skal ha på meg. Heldigvis er det flere butikker rundt om i landet som selger begge merkene, og der er også flere butikker som har nettbutikker.

Både Studio og Gozzip har mye blomsterprint i sin sommerkolleksjon i år. Stylen som heter Gudrun er plagg med blomsterprint. Under den orange storskjorten, så har jeg på meg Gudrun tunika uten armer. I serien Gudrun, så får man også en lang skjortekjole, og man får 7/8 bukser. Blusen jeg har på meg, den har det samme printet, og heter Mona. Akkurat denne blusen, den ville jeg nok hatt en størrelse større. Alle plagg jeg har på meg med dette blomsterprintet er i str. M. Storskjorten, som også er utrolig flott, og i en utrolig lekker farge, den er fra Gozzip, og heter Gerda.

Gozzip har mange flotte tunikaer i sin sommerkolleksjon. En av disse er tunikaen som heter Amalie. I utgangspunktet, så er dette en tunika jeg nok kanskje ikke hadde stoppet opp ved. Jeg trodde kanskje ikke det var helt min stil, men der tok jeg veldig feil. Ofte er det sånn at man må ha på seg et plagg før man kan avgjøre om man kler det. Sånn var det med denne tunikaen for meg. Når jeg fikk den på meg, så ble jeg glad i den med det samme. Så lett, og deilig å ha på seg, og dette småblomstrete printet. Veldig fin.

Gozzip sine Johanne skjorte tunikaer ( shirt tunic ), de er jeg veldig glad i. Også disse så utrolig behagelige å ha på seg, og med flotte print og farger. Jeg har på meg størrelse M, og er noe usikke rpå om jeg kunne ha godt ned en størrelse, men da kan det være at den hadde blitt noe trang over brystpartiet.

Til slutt på bloggen i dag, så skal jeg vise et plagg som virkelig sier sommer med sin flotte farge. Sjekk denne flotte, gule kjolen fra Studio. Gul er en farge jeg har svært lite av i mine garderobeskap. Noe har jeg, men ingenting i denne gulfargen her. Dette er uten tvil en sommerfarge. Kjolen heter Pernille. Den er todelt. Det følger med en underkjole i samme fargen, og så flotte kjolen man da skal ha over. Kjolen hadde nok blitt veldig gjennomsiktig uten underkjolen. For min egen del, i forhold til kjolen jeg har på meg, så ville jeg hatt den i en størrelse mindre. Jeg har på meg str. L, og vil nok ha str. M i denne. Kanskje er det flere av dere som kommer til å  gå rundt i denne flotte, gule kjolen i sommer.

Utvilsomt plagg som sier sommer dette her, og det blir mer sommerplagg på bloggen fremover.

https://www.facebook.com/gozzipwoman

https://www.facebook.com/Studio-Clothing-280900955328156

 

Dette bør du få med deg

Reklame | Cutie

For meg er bloggen en viktig arena for å sette fokus på hverdagen på godt og vondt for oss som er en størrelse for store. Det å fortelle hvordan jeg opplever mitt liv med mine ekstra kilo, det er viktig for meg, og jeg vet at det er viktig for veldig mange av dere som følger bloggen min. Det å sette fokus på stigmatisering av overvektige, det å sette fokus på det personlige og ikke kropp og vekt, det er viktige ting for meg. Det at vi skal se oss selv for de flotte personene vi er. Det er viktig for meg å fortelle om min endringsreise, om mine små og store skritt. Det er fint og kunne fortelle om følelser, om tanker, og opplevelser både på godt og vondt. Det at jeg også kan tipse dere om ting som fort kan være utfordrende for oss med ekstra kilo, det er også noe som er viktig for meg. Jeg håper jeg med mine tips om både klær, sko, tilbehør, og velvære også hjelper mange av dere med samme utfordringer som meg. Når jeg finner noe jeg er fornøyd med, så gleder jeg meg alltid til å fortelle om det til dere på bloggen.

Jeg blir overlykkelig når jeg finner ulike ting jeg har lett lenge etter som feks strømpebukser som faktisk sitter perfekt på mine tømmerstokker. Jeg har et par ganger skrevet om mine favoritt strømpebukser og stay ups på bloggen, og jeg vet at det er flere av dere som også har blitt veldig glad for tipsene mine. Så er det dessverre også slik at gleder ikke alltid varer evig. Stay Up’ene mine, de bestiller jeg fra London. Først kunne man ikke få varer fra England pga pandemien, og nå er stay up’ene gått ut av salg. Man blir jo lettere deprimert av slikt. Nå skal man begynne letingen på nytt for å finne stay ups som er like gode som de jeg har brukt lenge nå. Firmaet har fått inn en ny serie som de mener skal være like god, men der er jeg ikke helt optimist. Men prøve de, det skal jeg.

Etter lang leting fant jeg også den perfekte strømpebuksen. Strømpebuksen jeg aldri hadde trodd jeg noen gang skulle finne. Jeg kan ikke få rost denne nok. Så perfekt. Strømpebukser har vært et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene.

Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du de strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerte ikke de heller. Når man da faktisk finner den perfekte strømpebuksen, så er man helt i himmelen, og jeg jubler i alle fall høyt.

Cutie er en norsk nettbutikk som har spesialisert seg på strømpebukser. I nettbutikken er det også en avdeling med et stort utvalg av strømpebukser i store størrelser. Cutie har solgt min store strømpebukse favoritt, Pamela Mann super stretch. De kommer greit over både legger og lår, de sitter godt i skrittet, de går høyt opp i livet, og de sitter der de skal. Helt fantastiske!

Nå er det dessverre sånn at ikke alt varer evig. Det gjør heller ikke nettbutikken til Cutie. Nå ønsker eierne å gi seg, og hva som skjer med butikken, det er det ingen som vet. Det er utrolig synd. Et så godt utvalg av strømpebukser i store størrelser, og strømpebukser generelt, det er det ikke mange som har. Mine ben krever mye plass, men de fleste kan finne flere enn en favoritt strømpebukse blant utvalget som nettbutikken har.

Cutie tømmer nå lageret sitt, og nå har du muligheten til å sikre deg flotte strømpebukser, eller stay ups til gode priser. Alle varer i nettbutikken selges nå ut med 50%. Jeg vet hvor mange av mine lesere som sliter med å finne gode strømpebukser, så da er det fint og kunne fortelle dere om dette gode tilbudet. For deg som ikke trenger store størrelser, så er det selvsagt også mange gode og flotte produkter. Min favoritt strømpebukse fra Pamela Mann, den finner du her : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-90-denier-pamela-mann. Denne finnes også i 50 denier : https://www.cutie.no/products/curvy-super-stretch-50-denier-pamela-mann 

 

I samme super stretch serie, så finner man også denne : https://www.cutie.no/products/super-strech-star-strompebukse-pamela-mann  Denne har ikke jeg prøvd, men det skal være like god stretch i denne som i min favoritt. Utvalget i stormote finner du her : https://www.cutie.no/categories/stormote  Bruk koden: supersalg, og få 50% på det du kjøper. Det er veldig trist at nettbutikken nå forsvinner, men når avgjørelsen er tatt, så er det fint at du og jeg kan sikre oss gode, og flotte strømpebukser til fine priser. Mine strømpebukser bestiller jeg i 5 XL, men hvert produkt har en størrelsesguide slik at du kan finne frem til den størrelsen du trenger.

 

 

 

Noe å se frem til

Reklame | Studio, Gozzip, Alexis Mote

Jeg er nok ikke alene om å ha lengtet til den gode, trygge og ordinære hverdagen. A4 livet. Rutinene. De trygge rammene. Friheten til å lage dagene slik man selv ønsker. Friheten til å gjøre det man vil når man vil. Besøke de man vil. Norge åpner litt og litt, og jeg tror nok de fleste av oss holder pusten. Vil smitte fortsette å gå nedover, eller vil det snu, og gå den motsatte veien. Mange har blitt vaksinert, og mange venter på sin første dose.

En ting kan ingen ta fra oss, og det er gleden ved å være ute. Alle fine turer man kan gå. Enten alene, eller sammen med venner. Jeg gleder meg til gode morgenstunder på terrassen, eller å nyte morrasolen på trappen. Om ikke med en kopp kaffe, så frokost. Eller bare sitte og nyte, og la tankene vandre. Jeg er spent på hvordan våren vil bli, og hvordan sommeren vil bli. Hvordan blir smittevernreglene. Jeg er sikker på at det vil vare lenge ennå.

Nettshopping har økt masse under coronapandemien. Vi bestiller mer på nett, og det er selvsagt fordi vi tilbringer her tid hjemme. Kanskje har mange også merket at man ikke bruker like mye penger når man for det meste er hjemme. Da føler man kanskje at man kan ta seg råd til å shoppe litt. Man føler kanskje man fortjener det. Jeg tenker det å shoppe er helt ålreit så lenge man har full kontroll over egen økonomi, og får betalt fakturaene i tide. Jeg har aldri tatt et forbrukslån, og det skal jeg også styre unna. Det å se Luksusfellen, det er nok for meg til å styre langt unna disse lette, men dyre lånene. Jeg skal ha penger til å kjøpe. Visst ikke, så kjøper jeg ikke.

Våren er her, og forhåpenligvis kan man også veldig snart kjenne duften av sommer. Vår og sommer betyr også litt nye klær i garderoben. Jeg vet ikke om du har kjøpt noe nye vårplagg, eller noen plagg som er beregnet til sommeren, men jeg skal vise litt plagg fra Studio og Gozzip sine vår/sommer kolleksjoner for 2021. Jeg starter med noen plagg i dag, og så skal du får se flere plagg i ukene som følger.

Det første plagget er en nydelig tunika fra Gozzip. Dette er vel egentlig en kjole, for meg blir det nok en tunika. Er du høy, så kan man bruke den som en tunika. Modellen heter Olga, og jeg synes denne sier sommer. Hvit, blonder, lett og veldig behagelig å ha på. Jeg liker veldig godt Gozzip sine design. De er flinke til å tenke at klærne skal skille seg ut. Denne modellen får man også i sort, og i en fin grønnfarge. Det er også fint å ha en tynn , kort jakke over denne kjolen/tunikaen.

 

 

 

Så til en kjole fra Studio, men her snakker vi lang t-skjorte for meg. Ikke går jeg særlig mye i kjole, men hadde jeg gått i kjole, så tror jeg nok likevel at jeg hadde brukt den som en lang t-skjorte. Sjekk den nydelige rosa fargen! Denne sterke rosafargen, den elsker jeg. Jeg skulle gjerne hatt masse plagg i garderoben i denne fargen. Modellen heter Ane, og akkurat i denne modellen, så kommer den kun i denne rosafargen. Du kan få samme modell med print, og da kommer den i litt flere farger. Da kommer den i sort, dusty blue, rosa og turkis. Jeg synes denne modellen er tøff. Armene er også innafor. Bare såvidt, men innafor. Jeg kan gå med den armlengden, og føle meg vel.

 

 

Det er mange butikker som fører Studio og Gozzip, og skulle ikke butikken ha disse plaggene inne, så kan du høre om de kan bestille til deg. Er de på lager, så vil jeg tro at mange butikker vil yte den servicen.

Jeg viste dere i går en flott, rød veske fra Rosenvinge som du kan kjøpe hos Alexis Mote. I dag har jeg to andre crossbags fra Rosenvinge. Begge disse kan du også kjøpe hos Alexis Mote. Er de ikke flotte? Rosa, og lyseblå, det er farger som passer til mange farger. Det er jo en del av dere som ikke blir helt fortrolige med farger på klær, men som har lyst til å bruke litt farger. Da kan det være fint å velge farge på vesken. Du kan også få kjøpt ” trygge ” farger som brun, og marineblå på disse veskene. Crossbag’ene er utrolig fine, og veldig praktiske. Det er faktisk veldig deilig å slippe og bære vesken. De finnes i små, og store modeller, og jeg har den store. Kanskje er det tiden for litt nettshopping i dag, og kanskje er det tiden for å investere i en flott veske med din favorittfarge. Du kan se veskene som Alexis Mote selger her : https://www.alexismote.no/collections/tilbehor-1


Neste helg, så skal jeg vise dere mer av sommerens plagg. Bare å glede seg! Jeg skal ha ei god treningsøkt på morraen, og så håper jeg på sol i dag, så jeg kan få vasket ferdig mitt 40 m lange gjerde. Jeg er nesten halvveis.

God søndag!

Den lille, viktige detaljen

Reklame | Alexis Mote

At jeg elsker klær, det vet alle som leser bloggen min. I tillegg til å elske klær, så elsker jeg også det meste av tilbehør. Tilbehør, det er noe jeg ikke har skrevet så mye om på bloggen min, men det er tilbehør jeg skal skrive om i dag. Tilbehør er ofte prikken over i’en. Jeg har som dere vet over snittet mye klær, men det har jeg også av en del tilbehør. Jeg er veldig glad i smykker. Jeg har også veldig mye klokker. Ingen dyre klokker. Jeg kjøper heller flere rimelige sånn at jeg kan bytte ofte. Jeg er veldig glad i øredobber, og armbånd. Et fint skjerf gjør mye med antrekket, og så er jeg veldig glad i det tilbehøret som jeg skal blogge om i dag, vesker….

Jeg har nok ofte vært veldig klassisk på vesker når det kommer til å velge farge. Jeg har alltid hatt mange sorte vesker, og har også hatt vesker i grått, og beige. Jeg gikk nok lenge for de trygge fargene, men jeg elsker jo farger, så etter hvert, så begynte jeg også å kjøpe vesker med farger. Ei tøff veske gjør mye med antrekket man har på seg, og visst man feks har et sort antrekk, så er det utrolig flott å velge ei veske med farge. Jeg tror den første vesken jeg kjøpte var ei rosa veske. Når jeg ser bilde av den i dag, så hadde jeg nok ikke valgt å kjøpe akkurat den, men akkurat da, så var vesken lekker.  Nå er jo jeg glad i farger generelt, men for de av dere som synes farger på klær er litt skummelt, så er det jo en ide å starte med farge på feks vesken.

Vesker. Ja, jeg har en del vesker. Her kjøper jeg også sjeldent veldig dyre vesker. Har et par vesker fra Guess, men ellers er det levelige priser som igjen gjør at jeg kan kjøpe flere. Jeg synes det er fint å ha noen å bytte på. Skifte vesker etter antrekk, og humør, det liker jeg. Jeg har nok alltid vært glad i vesker som jeg enten holder i hånden, eller kan ta opp på skulderen. Jeg var tidligere ikke så glad i crossovers, men det var før jeg ble kjent med de lekre crossover veskene fra Rosenvinge. Crossbag er det riktige navnet på veskene. De er så flotte! Fantastiske farger på veskene, og utrolig flotte skulderremmer. Jeg har jo også skjønt hvor praktiske disse crossover veskene er. Det å slippe å bære vesken, det er jo utrolig kjekt. Etter jeg kjøpte min første crossover, så har jeg ikke brukt andre vesker. Og den ene jeg startet med å kjøpe er blitt til flere, og jeg elsker de. De finnes som oftest i to størrelser. Jeg liker best de store, men jeg har et par av de små også. Man har ofte så mye man skal ha med seg, så da faller valget som regel på de store.

Alexis Mote har tatt inn crossbag vesker fra Rosenvinge. Her er det så utrolig mange flotte farger å velge blant, og her kan du få både de store, og de små. Det er lite som skiller i pris på de, så her går det vel mer å velge den størrelsen som du liker best. Disse crossover veskene er også flotte for oss kvinner med litt ekstra kilo. Remmene er også regulerbare sånn at man kan få en fin lengde på vesken. Noen crossover vesker er så små at de nesten forsvinner når man tar de på. Det gjør ingen av disse, heller ikke om du skulle velge den minste størrelsen. I den minste, så får du god plass til lommebok, mobil, og litt småting. I den store får du plass til det meste, og har man en stor veske, så vet man at man fyller den med masse, men for meg blir den store den riktige størrelsen.

Foto: Alexis Mote

 

Alexis Mote har på både hjemmeside fine bilder av veskene : https://www.alexismote.no/collections/annet og Facebook kan du også se videoer av veskene : https://www.facebook.com/plus.size.norge  Alexis Mote er også veldig flinke til å vise veskene sammen med klær som matcher.

Foto: Alexis Mote

 

Det er ikke så lett å velge blant alle de lekre fargene, men jeg falt jo veldig for den røde som du ser på bildene. Fantastisk farge! Denne er så lekker! Du finner den her : https://www.alexismote.no/collections/annet/products/5905349-rosenvinge-veske-anna-stor-crossbag-rod

 

Jeg skal i morgen vise dere flere go’biter både når det gjelder vesker og klær. I mellomtiden kan det være at det frister å ta en tur innom nettbutikken til Alexis Mote både for å kikke på veskene, og kanskje bestille deg ei veske i din favorittfarge.

 

 

Go’ lørdag!

Hva skjedde?

Det er jo nesten ikke til å tro. Hva har skjedd liksom? Og hvordan skjedde det?

 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gi slipp på min største avhengighet. Jeg har jo heller ikke gått inn for å gi slipp på den. Det skjedde liksom bare. Jeg vet ikke om det er andre enn lommeboken som sånn sett merker endringen, men det er vel bare en fin ting uansett. Og så lenge dette har skjedd uten at noen har stått over meg, og truet meg til å endre på denne avhengigheten, så er det en god ting.

Dere som har fulgt bloggen min, dere vet at jeg har hatt en stor avhengighet, og den avhengigheten, den heter Pepsi Max. Nå skal ikke jeg sitte her å skryte av at jeg ikke drikker Pepsi Max lengre, for det gjør jeg absolutt, men jeg har redusert veldig mye. Det at jeg har redusert så mye, det er veldig ubevisst. Det er som jeg skrev innledningsvis: hva skjedde, og hvordan?

Jeg nyter fortsatt iskald Pepsi Max. Den må være kald. Gjerne iskald. All drikke må være kald. Jeg er jo rar på mye, men jeg drikker ingenting som er varmt. Jeg husker veldig godt utedagene på barneskolen hvor jeg hadde med meg varm kakao. Allerede da mislikte jeg alt varmt, og kakaoen på termos ble neppe drukket.

Tilbake til Pepsi Max’en. Den har vært min store avhengighet, og den har vært fin å ha som kos når jeg har prøvd å styre unna alle andre fristelser som kanskje ikke har vært så gode for meg. Jeg tror nok jeg drakk rundt 2-2,5 liter hver dag. I tillegg elsker jeg melk, så det var stort sett Pepsi Max og melk. Lite vann. Veldig lite vann. Jeg lukket vel egentlig ørene når noen nok en gang skulle holde den vanlige ” vann er så sunt og viktig for kroppen ” talen. Vi tar våre egne valg, og jeg er ingen stor fan av at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre, og hvilke valg vi skal ta. Det gjelder det meste.

Pepsi Max, min store lidenskap. Hvem skulle vel ha trodd at jeg i løpet av en dag nesten ikke drikker Pepsi Max lengre ? Jeg tror det nesten ikke selv, men det er faktisk tilfelle. Jeg som har tviholdt på Pepsi Max’en min. Jeg som før glatt kunne drikke 2 – 2,5 liter til dagen. Det ble handlet inn mye Pepsi Max for å si det sånn. Nå har jeg en 1,5 liters flaske i 2-3 dager, så her har jeg redusert veldig. Jeg har ikke lagt meg i selen for å redusere. Jeg har ikke tvunget meg selv til å redusere. Det har bare blitt sånn, og det er ikke noe svar å bli klok av. Lysten på å drikke så mye Pepsi Max, den er borte. Nå drikker jeg kun Pepsi Max til middag, og om jeg har besøk. Resten av dagen, så drikker jeg faktisk vann. Ja, du leste riktig: jeg drikker vann, og jeg drikker ca 2,5- 3 liter vann til dagen. Det er ikke til å tro. Jeg som ” hatet ” vann, og som kun drakk det når jeg skulle ta tabletter.

Endringen kom etter jeg fikk PT, for PT’en maste veldig på dette vannet. Nesten litt sånn irriterende hvor mye han maste om dette vannet. At jeg drakk altfor lite, og at det bare var å øke vannmengden. Jeg er jo ikke alltid den som hører på andre når det er noe jeg ikke vil, men her må jeg rett og slett ha hørt på han. Ganske ubevisst. Nå får jeg snart finner, så mye vann drikker jeg. Jeg gikk ikke inn for å redusere det ene, og øke det andre. Når vannmengden økte, så må det ha skjedd noe. Jeg skal innrømme at jeg ” fusker ” litt for å få til å drikke såpass mye vann. Når jeg tar vann i vannflasken min, så tar jeg til slutt noen dråper med Zeroh i vannet for å få litt smak. Det er jo ikke kalorier i denne saften, og noen få dråper av denne gjør at jeg føler litt smak, og da kan jeg drikke masse vann. Dette vet PT’en min, og det er helt innafor å gjøre det sånn for å klare å øke mengden vann jeg drikker. Så nå har jeg med meg vannflasken nesten overalt, og med disse få dråpene av Zeroh, så smaker vann nå helt fortreffelig.

Det vil alltid være en stor diskusjon omkring lettbrus, og alle vil helst ha rett. Det er mange som mener mye, og det spekuleres mye. Jeg har ikke redusert inntaket av lettbrus på bakgrunn av snakk om negative helseeffekter. Jeg tror nok heller ikke at reduksjonen av Pepsi Max har gjort noe utslag på at vekta mi har gått drastisk ned. Det har bare blitt sånn at jeg drikker mindre, og det kan jo ikke være annet enn positivt at det kommer mer vann inn i kroppen enn andre ting. Og lommeboken, den er også jublende glad.

Yess!

Yess! Dette var en en fantastisk beskjed å få!

 

Det er nok en del som ikke skjønner jubelen min, men for meg var gårsdagens melding en fantastisk nyhet å få. Nå kan jeg ta rutinene tilbake, og komme tilbake der jeg var, og det betyr masse for meg personlig. Mandag åpner treningssentrene igjen her i Kristiansand, og nå håper jeg at smittetallene fortsetter å gå nedover slik at kommunen slipper å ta slike grep på nytt.

Jeg er ærlig på at stengte treningssentre, det har vært en utfordring for meg. Så er det mange som har sagt at jeg da bare må gjøre andre ting, og at jeg må tenke nytt. Joda, man må jo det når man faktisk ikke har muligheten til å trene på et senter. Men det å bryte rutinene, og finne motivasjonen til å gjøre andre ting, det har vært utfordrende for meg. Jeg har alt jeg trenger for å trene styrke her hjemme. Jeg har vektstang, manualer, strikk, stepkasse, kettlebell….så utstyret har vært rett foran nesen på meg. Men hvor mye jeg har brukt det? Ca 2 ganger i løpet av disse ukene. Ikke akkurat imponerende.

Selv om eget utstyr hjemme har blitt brukt lite, så har jeg trent og vært i aktivitet. Jeg har sparket meg selv ut på tur dag etter dag. Så turer har det blitt nesten hver dag, så jeg tror jeg har kommet meg ganske greit gjennom perioden hvor treningsstudioet har vært stengt. Det har vel blitt litt for lite styrketrening, men jeg satser på at musklene fortsatt er der, og at styrken fortsatt er der.

Det er rart hvor vanskelig det er å motivere seg i blant. Går man mange år tilbake, så var jeg jo der at jeg ikke fant motivasjonen. Det resulterte i 0 trening, og ei vekt som økte. De siste årene har jo alt dette endret seg. Nå er trening blitt en veldig viktig del av hverdagen min. Da skulle jeg tro at det å gå over til annen treningstype en periode når treningssenteret var stengt skulle være lett, men det var det altså ikke.

Turer er blitt min aktivitet når treningsstudioet har vært stengt. Jeg har aldri hoppet ut av sengen glad og  fornøyd fordi jeg skulle ut på tur. Neida, jeg har jo nesten ligget og kjent etter om jeg har hatt en unnskyldning for ikke å gå på tur. Heldigvis har det vært noe i meg som har vært sterkere og staere enn styggen på ryggen, for streng prat til meg selv, og noen harde spark bak, det har hjulpet. Jeg har gått mange turer, peset meg opp harde bakker, småløpt litt på flate partier, og virkelig satt pris på de fine morraene, og solen som nettopp har stått opp. Jeg er jo så heldig som har så mange flotte turområder i nærheten av meg, og jeg har også vært flink til å velge turområdene med mest utfordringer de fleste gangene. Og når jeg bare kommer meg ut, så er det jo en super opplevelse. Det var jo dette jeg gjorde da jeg startet med endringsreisen. Jeg gikk og gikk.

Noe av utfordringene med å komme seg ut på tur, det har jo vært lymfebeina mine. De har ikke spilt helt på lag med meg den siste tiden. Og sånn er det jo med lymfødem. Det er en berg og dalbane. Noen dager samarbeider de, og det føles som jeg går på skyer. Andre ganger de beina tunge som bly. De dagene beina er som bly, da kan du tenke deg hvor moro det er å starte en tur når det føles som om man har melkesyre etter to skritt. Man drar beina med seg opp bakkene. Litt sånn har beina vært den siste tiden, så da er det ekstra tungt å komme seg ut på tur. Så har man disse gode dagene i blant, og man flur gjennom turløypa. Iallefall føles det slik.

Til mandag åpner altså treningssentrene igjen. Jeg skal være på plass tidlig mandag morgen. Jeg gleder meg til å sette meg på sykkelen igjen, og jeg gleder meg til å trene styrke igjen. Jeg gleder meg til å være tilbake i treningsboblen min igjen. Tilbake til treningsrutinene, og treningsgleden. Jeg er samtidig veldig sikker på at jeg kommer til å fortsette med turer om morraen. Jeg kommer til å gå turer de morraene som jeg ikke skal på trening. Nå som våren er her, så er det jo fint og kunne kombinere studiotrening med fine morraturer. Om jeg legger inn gode turer også, så kan jeg få trening hver dag, så det er målet mitt. Kanskje kan vi også få samlet jentene som har trent i gruppe sammen på Rona til en ny treningsrunde. Bor du i Kristiansandsområdet, og har lyst til å starte med gruppetrening, og i tillegg har noen kilo for mye, så ta gjerne kontakt med meg.

Jeg kjenner at motivasjonen kom tilbake i det jeg fikk melding fra treningssenteret om at de nå kunne åpne igjen. Jeg er så klar for trening!!!