Denne uken har nyhetene vist oss noe som gjør meg så utrolig sint, og så utrolig frustrert: nordmenn betaler tusenvis av kroner for å få tilgang til slankesprøyter som Wegovy og Mounjaro. Midt i alt snakket om forebygging, livskvalitet og helsetiltak, sitter staten stille i båten – og lar overvektige betale av egen lomme. Hvorfor skal de bry seg om oss. Det har de aldri gjort, og det kommer de aldri til å gjøre.

Jeg blir både sint og trist når jeg tenker på dette. Overvekt er en sykdom, en risikofaktor for en rekke alvorlige helseproblemer, og en belastning som mange prøver å håndtere hver eneste dag. Likevel får de som trenger medisinsk hjelp ikke støtte fra det offentlige. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tallene taler sitt tydelige språk: i løpet av de første månedene av 2025 har bruken av slankemedisiner økt markant fra samme periode året før – flere pakninger, flere brukere og økt omsetning. Med ca. 35 000 kr per år per bruker må de fleste betale dette selv. Dette er ikke lenger en liten gruppe eller et nisjeproblem — det har blitt en massiv utfordring, for både privatøkonomi og samfunnsøkonomi.

Hva sprøytene betyr for overvektige

For mange er disse sprøytene mer enn et medikament for vektreduksjon. De kan gi:

• Bedre helse – reduserer risiko for diabetes, hjertesykdom og leddplager.

• Bedre livskvalitet – mindre smerter, mer energi, bedre søvn.

• Psykisk støtte – når kroppen endrer seg, kan selvfølelse og sosial deltagelse øke.

Dette er ikke kosmetikk; det er helsehjelp. For mange føles det som å få en sjanse til å leve livet sitt uten den daglige belastningen av overvekt.

Stigma og psykiske belastninger

Overvekt er fortsatt sterkt stigmatisert i samfunnet. Mange opplever å bli møtt med moraliserende kommentarer om egen viljestyrke, snarere enn forståelse for at dette er en sykdom med komplekse årsaker: genetikk, hormoner, stress og sosiale faktorer.

• Mange føler skam og skyld når de ikke får hjelp.

• Psykisk belastning forsterkes av økonomiske barrierer: å måtte betale tusenvis av kroner for behandling som kunne vært livreddende, er en konstant påminnelse om at samfunnet ikke ser verdien av helsen vår.

Jeg har levd største delen av livet mitt med overvekt. Jeg vet hvordan det føles å stå i kampen – ikke bare mot kiloene, og mot hodet mitt, men også mot holdningene. For det handler ikke bare om kroppen, men om hvordan samfunnet ser på deg når du er overvektig. Når du blir møtt med blikk, kommentarer eller stillhet som forteller deg at du burde «ta deg sammen». Alle bedreviterne som hele tiden kan fortelle at det er så enkelt som å spise mindre, og trene mer. For det er det mange tror. Man tror at overvekt er et valg. At det handler om viljestyrke. Men hadde det vært så enkelt, så hadde vi vel ikke vært så mange som kjemper den samme kampen? Noe av det verste er nettopp hvordan samfunnet ser på oss. Vi blir møtt med dømming og moral. Vi ” må bare ta oss sammen”, som om dette handler om latskap.

Da jeg begynte med Ozempic, og deretter Wegovy, så endret livet mitt seg. Ikke over natten, men gradvis. Jeg fikk en ro i hodet jeg ikke hadde kjent på før. Matfokuset forsvant litt, og jeg fikk kontroll. Ikke bare over spisingen, men over livet. Det høres dramatisk ut, men det er sant. Jeg fikk en kropp som fungerte, og mer tro på meg selv. Jeg begynte å kjenne igjen den jeg egentlig er – bak vekten, bak skammen. Slankesprøyten ble et verktøy, ikke en snarvei.

Derfor gjør det vondt å se hvordan staten behandler dette temaet. I Norge gis det ikke støtte til Wegovy, eller Munjaro, og for mange betyr det at medisinen rett og slett blir uoppnåelig. Prisen er altfor høy, og mange som virkelig trenger hjelp, blir stående utenfor. Begrunnelsen fra myndighetene handler om at effekten ikke står i forhold til prisen, og at medisinen må brukes over lang tid. Men for oss som faktisk har brukt den – som har kjent forskjellen i både kropp og sinn – så vet vi at effekten handler om mye mer enn tall på vekta. Det handler om livskvalitet, om helse, om å orke å leve.

Jeg får så mange meldinger fra dere som leser bloggen min, og det er så vondt å lese om stor vektnedgang som endrer seg til det motsatte fordi man ikke lengre har råd til å betale medisinen selv. Så mange som forteller at de må prioritere sprøyten foran andre viktige ting i livet. Mange setter sprøytene foran privat økonomien, foran det å betale regninger. Sånn skal det ikke være! Kostanden for staten hadde nok vært stor i starten, men på sikt, så hadde de spart så mye mer enn hva dette hadde kostet. Overvektige er den gruppen i samfunnet som det ikke er nøye med. Det er jo vår skyld at vi er tjukke, så da får vi sannelig redde oss selv uten hjelp fra staten. Hvilke andre grupper hadde godtatt dette? Er vi for snille? Burde vi presset på mye mer for å få dekning av medisinen som kan endre så mange liv? Hvor mye ble dette temaet nevnt i valgkampen?  Vi burde rope mye høyere, og bli mange. For det er en stor skam at politikerne og helsefaglige ansvarlige ikke vil gi oss hjelpen som nå er her. Nei, de skal fortsette å snakke om kost og aktivitet som eneste løsning på et problem som bare vokser.

Så hvorfor skal nordmenn med overvekt betale av egen lomme for behandling som har dokumentert helsegevinst, mens andre sykdommer dekkes av staten? Hvor er rettferdigheten i at de som trenger hjelp mest, må klare seg selv? Klart det må være en grense for å få disse dekket. Klart det er de med alvorlig fedme som skal få disse på blå, men staten vil ikke gi de til noen. Nok et bevis på hvordan samfunnet stigmatiserer overvektige.

Vi snakker ikke om luksus. Vi snakker om helsehjelp, forebygging og rettferdighet. Det er på tide med handling. Ikke mer stillesitting. 35000 kr bruker man gjennomsnittlig på disse medisinene i året. Det er utrolig høye tall, og dette merkes godt i lommeboken til oss som må kjøpe medisinen måned etter måned. Det er på tide å vise at også våre liv er verdt noe….

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag! Da skal jeg fortelle mer om en STOR glede jeg opplevd denne uken. I dag måtte jeg ha ut litt frustrasjon.