Den nye slankemedisinen er her

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Slankemedisiner slutter å virke

Naturlig nok er jeg veldig opptatt av effekten av slankemedisiner, og akkurat det er jeg nok ikke alene om. Vi er mange som bruker den ene eller den andre medisinen i håp om å gå ned i vekt. Dere som følger bloggen min vet at jeg har oppnådd en stor vektnedgang det siste året, men dere vet også at akkurat nå kjemper jeg for hvert eneste gram som jeg klarer å gå ned. Kanskje er dette det berømte platået, eller er det faktisk sånn at slankemedisinene  på et punkt vil slutte å virke?

” Du går ikke ned i vekt resten av livet med Ozempic eller Wegovy ” – dette var overskriften på en artikkel jeg kom over i Illustrert vitenskap forleden dag. Artikkelen var noen måneder gammel, men det betyr lite i forhold til innholdet. At jeg ble glad for å lese den, det ble jeg ikke, men samtidig så må jeg kanskje være så ærlig å innrømme at det vel er logisk også?

Jeg er både frustrert og fortvilet over at vekten omtrent står bom stille, og jeg føler den har gjort det veldig lenge nå. Så vet vi at vi kommer til disse berømte platåene hvor vekta står bom stille, og kroppen kjemper mer og mer i mot for så plutselig å gi opp, og la kiloene gå av igjen. Er det dette jeg skal trøste meg med, at det vil løsne? Eller er sannheten en helt annen? Jeg håper jo på det første. At vekten igjen vil gå ned, men i følge artikkelen i Illustrert vitenskap, så er det kanskje ikke sånn det vil bli.

Jeg ble jo overrasket når jeg merket at vekten plutselig begynte å stå stille. Jeg har jo vært vant til at jeg har mistet både 0,5, 1 og 2 kg i disse ukene siden jeg startet min endringsreise. Når jeg bruker medisin, så forventer jeg resultater. Ikke like mye hver uke selvsagt, men noe liksom. Hadde jeg fråtset i kalorier, så hadde jeg skjønt det, men det gjør jeg ikke. Jeg er neppe alene om å ha kjent på at ting plutselig endrer seg, og vekten ikke vil rikke seg noe særlig. I følge en ledende ekspert, så finnes det visst en naturlig forklaring på dette…

Ozempic og Wegovy er begge to versjoner av semaglutid, et legemiddel som kan senke blodsukkeret og dempe appetitten ved å etterligne hormonet GLP-1, som signaliserer til hjernen at man er mett. Studier har vist at disse legemidlene kan hjelpe folk til å gå ned gjennomsnittlig 15 prosent av kroppsvekten, men det er jo ikke alle som opplever et vekttap på 15%. Eksperter er også klare på at pasienter som tar disse medisinene mot fedme, vil nå et punkt der de slutter å gå ned i vekt og medisinen slutter å virke. Dette kalles visstnok «Ozempic-platået», eller ” Wegovy – platået.” Mange leger får henvendelser fra pasienter som hevder at medisinen ikke virker etter at de har nådd stoppunktet. Selv om mange drar nytte av medisinens evne til å dempe appetitten, opplever mange at vekttapet ikke varer så lenge som forventet.

I følge overlege Jens Meldgaard Bruun, så har all vektnedgang et platå. Til Illustrert Vitenskap så sier han at man ikke kan fortsette å gå ned i vekt, for da ender man opp med å ikke veie noe. Kroppen tilpasser seg vekttapet for å bevare seg selv», sier Bruun, som er klinisk professor og leder for det nasjonale fedmesenteret i Danmark. Platået inntreffer gjerne etter at pasienten har gått betydelig ned i vekt og nærmer seg en sunn vekt. Ifølge Meldgaard inntreffer det typisk i løpet av de første 3-12 månedene hos de fleste pasienter.

Jeg ser at man ikke kan fortsette å gå ned gjennom hele livet, men hadde bare vektnedgangen stoppet når man nærmet seg en sunn vekt, så hadde det vært perfekt. Jeg er ennå ikke på en sunn vekt, og jeg håper at virkningen av medisinen vil fortsette, at det bare er et platå som jeg må gjennom. Jeg har fått mange fine kommentarer og meldinger fra lesere som har opplevd det samme som meg, men som også har opplevd at det plutselig slapp igjen, og vekta fortsatte å gå ned. Jeg håper jeg også er der. Kunne jeg klart målet, så hadde jeg vært mer en strålende fornøyd, og da kunne jeg jobbet med kun vedlikehold. Om jeg noen gang blir fornøyd? Definitivt!

Mange som opplever at virkningen avtar, de slutter ofte på medisinen. Der er ikke jeg. Jeg våger ikke å slutte. Slutter jeg, så vil jeg nok erfare det samme som så mange andre, nemlig at vekten går opp igjen. Man har lest flere artikler om at det er dette som ofte skjer når man slutter å ta sprøyten, og  Illustrert Vitenskap har vært i kontakt med flere tidligere Ozempic-brukere som følte seg «umettelige» etter at de sluttet med medisinene. Dette førte til at de stadig småspiste og tok større porsjoner når de spiste – og dermed gikk opp i vekt igjen.

Kanskje må vi bare innse at medisinen på et punkt vil slutte å virke? For min del, så håper jeg at kiloene vil slippe taket igjen, og at jeg kan nå målet mitt, men det aller viktigste er definitivt å vedlikeholde den vektnedgangen jeg har hatt til nå, og også å nyte min nye hverdag. Jeg venter også spent på at Mounjaro skal komme på det norske markedet. Mounjaro skal ha i studier ha vist en vektnedgang på 21% i løpet av 1,5 år….

I dag blir datteren min 30 år, så i dag skal hun feires litt. Tenk at det er 30 år siden hun kom til verden på Sørlandet Sykehus, en chubby baby på 4730 gram. I dag er hun mamma til to flotte gutter og i gang med ny utdannelse. Prinsene, de har begge hatt bursdag den siste uken, Henry har blitt 6 år, og Alfred har blitt 5 år, så i morgen skal vi ha familieselskap for de alle tre.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Den nye slankemedisinen er her

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Så ble det Wegovy på meg også

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

  • Pasienten må ha diabetes type 2.
  • Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
  • Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

 

Så ble det Wegovy på meg

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

  • Pasienten må ha diabetes type 2.
  • Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
  • Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

 

 

 

 

 

 

 

Wegovy på blå resept

Wegovy på blå resept. Jeg gleder meg til og kunne skrive akkurat det. Vi er ikke der riktig ennå, men nå åpnes det også politisk for at slankemedisinen Wegovy bør komme på blå resept. At også politikere ser dette behovet, det er en veldig god nyhet, for jeg synes altfor mange politikere har vært tause i denne viktige saken.

Fredag kunne NRK melde om at FRP og MDG nå åpner for statlig finansiert slankemedisin. Bård Hoksrud fra Frp og Kristoffer Robin Haug fra MDG ønsker nå å endre vurderingsgrunnlaget for hvilke legemidler man kan på blå resept. Det kan gi omkamp om slankemedisinen Wegovy. Jeg er utrolig glad for at sentrale politikere nå kommer på banen, og faktisk ser behovet for å få Wegovy over på blå resept. ” Makta ” har vært altfor stille i en så viktig sak, og jeg føler de har snakket med to tunger. Norge må slankes, men man skal ikke gjøre noe for å hjelpe.

Fedme er et økende problem også i Norge, og man ser på fedme som en folkesykdom. Man har i en årrekke håpet på medisiner som kan hjelpe fedmerammede, og nå er det endelig medisiner på markedet som gjør nettopp det. Det er ingen fornuft i at man skal betale dette selv. Det er helt ulogisk at gruppen fedmerammede ikke skal kunne få hjelp på lik linje med andre som har medisinske utfordringer. Både forskere, fagfolk og pasienter har stått på for å få Wegovy på blå resept, men til nå har Direktoratet for medisinske produkt vært avvisende til dette. Grunnen til dette er fordi de mener kostnadene er større enn effekten. FRP og MDG mener regnestykket fra direktoratet er for snevert, og at samfunnet vil spare penger ved at det offentlige finansiere slankemedisiner.

Medisiner gis på blå resept når man har en kronisk sykdom som trenger behandling minst 3 måneder i året. Begge politikerne er klare på at samfunnsøkonomiske utregninger viser at det er betydelig større kostnader man kan unngå ved å hindre at folk blir værende i kronisk overvekt i lang tid. Jeg tenker det regnestykket er veldig enkelt slik begge partiene nå går ut med. Store kostnader i starten, men på sikt er dette noe staten vil tjene på. Det er ikke bare på helsebudsjettet at staten vil spare mye penger. At fedmerammende kan gå ned i vekt betyr også mindre trygdeutgifter til folk som faller ut av arbeidslivet.

Novo Nordisk som produserer Wegovy har nå ettersendt ny dokumentasjon på den dokumenterte effekten av behandlingen nettopp i håp om å få Wegovy over på blå resept. Selskapet ønsker at personer som har sykelig overvekt og vektrelaterte tilleggslidelser skal få dekket medisinen. Sykelig overvekt er definert ved en kroppsmasseindeks (BMI) på 40 og over. Direktoratet for medisinske produkt har nå en frist på 180 dagers behandlingstid. Dersom direktoratet nå gir medhold til å innføre Wegovy på blå resept, så kommer saken trolig til Stortinget. Alle vedtak om legemiddel på blå resept med en prislapp på over 100 millioner kroner skal opp i Stortinget. VI må bare krysse fingrene for at direktoratet snur, og at politikerne er sitt ansvar bevisst om saken havner i Stortinget.

Sett på befolkningsnivå så begynner pasienter å belaste helsevesenet når BMI er over 25, altså overvektig. I en rapport fra 2023 så estimerer Menon Economics at de totale samfunnskostnadene pga fedme og overvekt er 238 milliarder kroner årlig. Seksjonsoverlege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold er en av mange fagfolk som ønsker Wegovy på blå resept, og viser til at Wegovy har en vektreduserende effekt på mellom 12 og 13 prosent. Et av Hjelmesæths argumenter er at Wegovy er så effektivt at det blir ulogisk at samfunnet betaler for vektreduserende operasjoner og ikke for Wegovy. Og jeg er hjertens enig! Det er totalt ulogisk at man får dekket slankeoperasjoner på statens regning, men ikke medisiner.

Det blir utrolig spennende å se hva som skjer med Wegovy fremover. Jeg håper og tror at Wegovy vil komme på blå resept. Det er faktisk på tide at overvekt og fedme blir tatt på alvor. Det er på tide at ansvarlige fagfolk og politikere slutter å snakke, og starter med å handle. Mounjaro skal også være ” rett rundt hjørnet.” Den skal være godkjent i Norge, så spørsmålet er vel nå bare når den kommer på markedet. Mounjaro vil visst ikke bli mye rimeligere enn Wegovy, men den skal ha en enda større vektreduserende effekt.

Søndagen min skal tilbringes med masse familie før prinsene drar tilbake til Arendal. Grått vær over Kristiansand i dag, så den planlagte grillingen kan nok resultere i at vi griller ute og spiser inne.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Det strammes inn på ” slankemedisin “

Jeg satte Pepsi Max’en min i halsen når jeg først hørte regjeringens forslag rundt Ozempic som ble lagt frem i revidert statsbudsjett. Hva i all verden? Jeg tror det kom noen stygge gloser også. Rasjonalisere Ozempic? Stramme kraftig inn på tilgangen? Vil ikke alle diabetikere få medisinen? Skal individuell søknad bety at mange nå vil få nei? Tusen spørsmål surret rundt i hodet mitt, og jeg kjente at pumpa gikk hardt, og trykket økte. Når man har et bittelite håp om at regjeringen vil anerkjenne fedme som en sykdom og dermed gi Wegovy på blå resept, så ønsker de nå heller å stramme kraftig inn på en diabetes medisin som har vært på markedet siden 2017? Man skal heller ikke få refusjon på Ozempic dersom man får Ozempic som er importert fra utlandet. Dette fordi det koster ca 5 ganger så mye for staten når man får Ozempic fra utlandet. Det har vært såpass stor mangel på Ozempic i perioder at man har hatt behov for å medisinen fra utlandet. Dette vil staten ha slutt på.

 

Jeg ble både sint og frustrert. Mest fordi man ikke helt skjønner hva dette vil bety for oss som bruker den. Jeg skjønner individuell søknad fra fastlegen for hver enkelt pasient, og at det betyr mer arbeid for fastlegene. Men jeg håper ikke at dette betyr at vi som faktisk bruker den, og som faktisk har behov for den plutselig kan få nei når det søkes. Hva skal legges til grunn for at vi fortsatt skal få bruke den? Jeg skjønner at man ønsker å stramme inn fordi dette har blitt en medisin som også personer som ikke har diabetes fortsatt får fra sin fastlege på blå resept fordi pasienter ikke har økonomi til å betale Wegovy selv. Jeg forstår at en medisin skal være for diabetes, og en for fedme, og at man skal ha et klart skille på hvilken medisin som er til hvilken sykdom, men at man fortsatt har slappe leger som ikke følger regelverket, det må ikke gå ut over pasienter som har behov for medisinen. Men det er vel det de ønsker å endre på nå håper jeg…

Jeg tror mange som bruker Ozempic hadde tusen spørsmål når dette ble kjent, og jeg kjenner at jeg fort har behov for å prøve og få svar. Jeg liker å vite hva en ting som dette faktisk betyr for meg og alle andre som får Ozempic fordi vi har forhøyet blodsukker. Den første man bør snakke med er selvsagt fastlegen sin. Men om dette faktisk dreier seg om å få kontroll på at Ozempic kun gis til de med diabetes, så støtter jeg dette. Medisinen er til de med høyt blodsukker. Ikke for de med overvekt/fedme uten diabetes. Jeg er helt enig i at kun de som trenger medisinen skal få den, og at andre ikke skal ødelegge for tilgangen, men om dette skulle dreie seg om at de nå må sette diabetikere opp mot hverandre, så blir dette helt feil.

Jeg tenker mye, og jeg spør når jeg lurer. Jeg liker klare svar. Så på torsdag var jeg innom apoteket jeg som oftest bruker, dog i et helt annet ærend, og da spør jeg hva dette forslaget egentlig vil bety for oss som bruker Ozempic. Vedkommende kunne fortelle at apotekene var veldig glade for dette forslaget, men at de sånn sett var noe spente selv fordi de heller ikke helt visste. Men vedkommende var sikker på at vi med diabetes ikke hadde noe å frykte, at vi kunne senke skuldrene. Hun mente at vi fortsatt ville få medisinen vi bruker. Individuell søknad mente hun var for å skille ut de som da ikke har diabetes, men som til nå har fått den av fastlegen sin. Hun kunne fortelle at det fortsatt er en del som fikk Ozempic på feil grunnlag. Om man fikk en bedre kontroll på dette, så ville det heller ikke være mangel på Ozempic, og man hadde da heller ikke behov for å få medisinen fra utlandet. En bedre kontroll på at medisinen ble gitt til den gruppen pasienter som skal ha den mente hun var riktig vei å gå.

Men så var det rasjoneringen da…vil det bety at diabetespasienter blir satt opp mot hverandre, og dermed får en prioritert rekkefølge? At man har de som trenger den mest øverst, og så jobber man seg nedover?  Man får Ozempic av en grunn. Joda, det finnes andre diabetesmedisiner, men ikke alle fungerer like godt. Jeg gikk ikke rett på Ozempic feks. Handler rasjoneringen om at man ikke får hente ut for 3 måneder av gangen, så er det innafor tenker jeg bare tilgangen hele tiden er god. Men jeg håper det handler om at det nå kun skal bli de som trenger Ozempic som får den.

Det er få statsråder i dagens regjering som jeg har sans for. Egentlig bare et par stykker. De fleste vet jeg heller ikke navnet på. Det er mange som er ganske så anonyme. En av ytterst få jeg har sans for, det er den nye helseministeren. Ikke at jeg tror at han vil komme til å anerkjenne overvekt og fedme som en sykdom, eller at han vil jobbe for Wegovy på blå resept. men man har jo alltid et bittelite håp, spesielt når det kommer en ny person til en ny statsrådspost. Vestre uttalte at Regjeringen mener at tidligere tiltak ikke har klart å hindre at pasienter uten diabetes har fått enorme mengder av Ozempic på blå resept. Nå skal visst nok diabetespasientene prioriteres hardere framfor de som ikke har denne alvorlige sykdommen.

At personer uten diabetes får Ozempic av fastlegen sier også noe om desperasjonen, og fortvilelsen som finnes blant overvektige og fedmerammende. Endelig er det noe på markedet som kan fungere. Endelig er det hjelp å få for veldig mange. Endelig ser mange et håp om et bedre liv. Alle som sliter med overvekt skjønner desperasjonen, ønsket og håpet…men Wegovy er Altfor dyr for veldig mange.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket for hva det faktisk vil koste staten å gi Wegovy på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få Wegovy på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale Wegovy av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke Wegovy – det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok….

Her i sør har jeg vært på trening på morraen. Jeg har hatt ei god styrkeøkt. Resten av dagen skal jeg bruke ute. Vaske bua på terrassen, vaske søppelbua, sette på plass noen flere møbler – herlig arbeid i nydelig vær. Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen!

Ny slankemedisin på vei

Man må av og til klype seg i armen for å skjønne at det faktisk har skjedd. Og når det endelig skjer, så opplever man at det skjer en voldsom utvikling på kort tid. Drømmen og håpet man har hatt så lenge, det er ikke lenger en drøm, og håpet er der rett foran ansiktet vårt.

 

Jeg snakker om slankemedisinen Wegovy, men nå er også Mounjaro på vei inn på det norske markedet. Vi vet at det også vil komme flere slankemedisiner etter Mounjaro, og i følge Direktoratet for medisinske produkter, så har Mounjaro nå fått brukstillatelse, men det er ikke startet salg av medisinen ennå. Man antar at dette vil skje i løpet av året. At Wegovy nå snart får konkurranse, det kan også bety at vi kan få en medisin som er billigere å bruke. Det skrives mye, og man vet jo aldri med sikkerhet før medisinen er i salg, men mange antar at den vil ligge 20 % under Wegovy. Med flere aktører på markedet, så kan det kanskje også bety en bedre mulighet til å få slankemedisin på blå resept. Mangel på slankemedisiner vil heller neppe bli et stort problem i tiden fremover.

I følge produsenten bak Mounjaro, så viser tester at medisinen har høyeste vektreduksjonen som er sett i en klinisk studie så langt. Mounjaro inneholder stoffet tirzepatid, som ifølge studier gir et enda større vekttap enn semaglutid, som finnes i Wegovy og Ozempic. I den nyeste studien, kalt Surmount 4, ble over 600 personer evaluert over to perioder. Vekttapet var på 26 prosent etter 88 uker. Kliniske studier viser at tallene for Wegovy er at en tredjedel av de som hadde brukt Wegovy opplevde en vektreduksjon på 20 prosent. Her er det selvsagt mange som også opplever et større vekttap enn dette.

Mounjaro (tirzepatid) er den første slankemedisinen som kombinerer effekten av to hormoner kalt GLP-1 og GIP. Disse hormonene er involvert i å regulere blodsukkernivået og appetitten. Dette gir en kraftigere vektreduserende effekt hos pasienter enn Wegovy. Mounjaro virker også ved å redusere appetitten slik at man ikke spiser så mye og derfor inntar færre kalorier. Det bremser også tømmingen av magen, og holder deg mett enda lenger.

Forskning på Mounjaro viser nå også at medisinen har en effekt på søvnapne, og veldig mange overvektige, også her i Norge har søvnapne. Det er sikkert også mange av mine lesere som sover med maske om natten fordi man har pustestopp. Søvnapné vil si at svelget klapper sammen under søvn, og man slutter å puste eller får svært lav pust. Pustestoppene kan vare i noen sekunder til minutter. De kan forekomme et stort antall ganger i løpet av en natt. Når man slutter å puste om natten, så sliter også hjertet hardt. På lang sikt kan søvnapné trolig bidra til lidelser som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneslag og diabetes 2. Mange med søvnapné er trøtte og uopplagte på dagtid.Frekvensen av søvnapné ble i gjennomsnitt redusert med to tredeler hos pasientene som deltok i den nye forskningen på Mounjaro i følge produsenten.  Dette var etter ett års bruk. Pasientene fikk i gjennomsnitt 30 færre episoder med pustestopp hver av timene når de skulle sove.

Mens Mounjaro er på vei inn på det norske markedet, så går flere medisiner nå gjennom tester. Vi vil i fremtiden flere slankemedisiner å velge mellom. Novo Nordisk som står bak Wegovy er på vei med en ny type slankemedisin som kombinerer stoffet semaglutid fra Wegovy og Ozempic med et av deres andre legemidler kalt cagrilintid. Cagrisema har vist betydelig større vektreduksjonsresultater enn Wegovy og også større enn Zepbound i studier. I en studie viste Cagrisema et vekttap på 15,6 prosent på bare 32 uker hos pasienter med type 2-diabetes, som vanligvis har vanskeligere for å gå ned i vekt med medisiner. Cagrisema gjennomgår nå en rekke testfaser før det kan bli godkjent for behandling.

Amerikanske Eli Lily som også står bak Mounjaro er i gang med å teste ut et medikament for vekttap og diabetesbehandling som visst nok feier alle konkurrenter av banen i foreløpige studier. I en såkalt Fase II studie, så ga medisinen et rekordstort vekttap på 17,5 prosent etter 24 uker hos pasienter med diabetes 2. En fjerdedel av deltakerne i studien gikk ned mer enn 30 prosent av vekten, noe som nærmer seg effekten av fedmekirurgi. Bivirkningene skal være de samme som for Ozempic og Wegovy. Det kan imidlertid ta flere år før retatrutid blir godkjent for markedet.

Det er ingen tvil om at mye skjer når det kommer til slankemedisiner. Endelig vil mange si. Hvem hadde trodd dette for noen år tilbake? Mange norske leger er spente på Mounjaro, og tror etterspørselen vil bli veldig stor. Mange pasienter og leger vil tenke at dette blir den foretrukne medisinen for overvekt.

Endelig sier jeg bare. Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er dette fantastisk.

Jeg skal følge spent med på lik linje med garantert mange andre. Man kan mene det man vil om disse slanke sprøytene, men husk at hver enkelt bestemmer over eget liv. Om noen vil bruke slankesprøyte, så er det vedkommende sitt valg sammen med fastlegen sin. Ingen andre har noe med hva andre velger å gjøre i kampen mot sin overvekt. Mene noe, det kan man, men å hakke ned på de som velger noe annet enn hva en selv måtte velge, det blir så feil. Jeg føler mange snakker disse sprøytene ned, men for mange så har sprøytene endelig vært det som skulle til for at man har klart å gå ned i vekt. Vet man hva sprøytene inneholder? Vet man hva de gjør med kroppen? Kanskje ikke, men å ta en slankeoperasjon kan neppe være en bedre løsning. Og de aller største kritikerne, det er de som overhode ikke vet hva overvekt faktisk er….

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Kjære helseminister

Ja, sånn kunne man jo ha startet en henvendelse til vår nye helseminister. Hadde man visst at man nådde frem direkte, og hadde man visst at man ble hørt, så skulle jeg gitt mye for å snakke de overvektiges sak til helseministeren, men jeg tror det hadde vært som å snakke til døve ører. Jeg tror alt som omhandler oss overvektige går inn det ene øret og rett ut det andre. Og når vår nye helseminister visste at dette dreier seg om slankesprøyta som vil koste staten store penger, så lukker han garantert ørene.

I juli i fjor så uttalte Krf leder, Olaug Bollestad til E24 at hun er positiv til en ny vurdering av slankemedisinene. Dette er dyre medisiner sier Bollestad, men tenk på effekten. Det kan være et infarkt som aldri kommer, bedre psykisk helse eller evne til å stå i jobb. Slankemedisinen er effektive medisiner, som vi vet fungerer sier hun. Også Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp støtter at disse legemidlene bør fås på blå resept. Hoksrud mener norske pasienter bør tilbys de beste medisinene mot overvekt, særlig når de faglige anbefalingene er så sterke. Hva har Bollestad og Hoksrud gjort siden i fjor når artikkelen ble skrevet? Har de presset på, og brukt den påvirkningskraften de har for å få en ny vurdering? Kanskje i det stille, men jeg tenker de hadde gått ut med det dersom de virkelig hadde forsøkt å presse på.

I Nettavisen denne uken, så kunne vi lese om SP politiker, Fredrick Bjerke fra Oslo som forteller om sin vektnedgang ved bruk av slankesprøyten Wegovy. På 3 mnd gikk Bjerke ned 21 kg. 3 mnd tidligere klarte han knapt komme seg ut av leiligheten sin. I tillegg til fibromyalgi så hadde vekten skutt i været, og han hadde en vekt på 110 kg da han startet med Wegovy. For Bjerke kom resultatene umiddelbart. Fra 5. januar og til starten av april gikk han ned 21 kilo. Bjerke opplevde det samme som jeg har hatt på min vektnedgang frem til nå : ” Der jeg er i dag, og de mulighetene jeg har nå, var en fjern drøm.”  Bjerke føler at han har fått livet sitt tilbake, og jeg føler jeg er på god vei til å få livet slik jeg ønsker det. Bjerke er ikke i mål, noe heller ikke jeg er. Men vi er begge på vei, og det føles fantastisk.

Debatten rundt Wegovy, den har virkelig rast. De som har mest meninger om slankesprøyta det er selvsagt helst de som aldri har kjent overvekt på kroppen. De som vet hva som er best for oss. De som mener at vi skal klare oss selv fordi vi selv er skyld i at vi er tjukke. De med den enkle løsningen om å spise mindre og trene mer. Samtidig som fedme er den raskest voksende og det største folkehelseproblemet i Norge, så valgte Direktoratet for medisinske produkter i januar 2023 at slankesprøytene ikke skulle tilbys på blå resept til de i Norge med sykelig overvekt. En rapport fra Menon Economics i fra 2023 viser at fedme koster samfunnet 238 milliarder kroner årlig. Dette tallet mener SP politikeren og mange med han at kan gå betydelig ned, dersom regjeringen endrer på vedtaket fra direktoratet. I likhet med Bjerke så mener også jeg at det er en selvfølge at Staten bør tilby Wegovy på blå resept til alle med sykelig fedme i Norge.

Bjerke kom med et regnestykke i Nettavisen som viser at Wegovy koster 18.000 kroner i året. Dersom én million nordmenn får Wegovy koster det 18 milliarder. Om fedme koster samfunnet 238 milliarder kroner årlig, så vild et bli en besparelse på 200 milliarder kroner. Kanskje et for enkelt regnestykke, men at staten vil tjene på dette både årlig og på sikt, det er det ingen tvil om.

Marte Kvittum Tangen er leder for Norsk forening for allmennmedisin, og hun tilbakeviser regnestykket og kaller det for enkelt. Det er det sikkert, men uansett riktighet eller ikke, Kvittum Tangen skuffer meg gang på gang når hun uttaler seg om slankesprøytene. Det skinner godt igjennom at hun ikke er tilhenger av sprøytene, og mener at det er gal bruk av helsepengene å gi overvektige Wegovy på blå resept. Jeg tåler at folk er uenige med oss som kjemper for å få den på blå, men hun er leder for allmennlegene, hun burde vite hvor viktig denne medisinen er for veldig mange overvektige, og hører hun egentlig på hva allmennlegene sier og mener? Jeg er selvsagt enig med henne i at det skal stilles krav til hvem som får Wegovy på blå. ” Alle ” skal selvsagt ikke kunne hente den ut. Dette må i første omgang gjelde de med sykelig overvekt. Kvittum Tangen tror jeg ikke tenker på hjelpen som er i medisinen, men på hva det koster. Hun sier at trengs flere uavhengige studier på langtidseffektene av Wegovy. Så langt ser de at de fleste kommer tilbake til utgangsvekten sin, når de slutter å bruke medisinen uttaler hun. Om så det er tilfelle, hva så? Hvor mange medisiner må man ikke bruke livet ut? Og bør ikke dette være opp til hver enkelt og deres fastlege og ta en stilling til om man ønsker å stå på en medisin livet ut? Jeg føler lederen av foreningen for allmennmedisin kjemper altfor lite for de overvektige.

Tilbake til SP politiker Bjerke. Han ønsker nå å utfordre vår nye helseminister, Jan Christian Vestre på å ta en ny runde på slankesprøyta. Selv om beslutningsforum har sagt nei til Wegovy på blå resept, mener Bjerke politikerne bør utrede muligheten skikkelig. Og jeg kunne ikke ha vært mer enig. Medisinen vi overvektige har håpet på så lenge, den er her. Den kan hjelpe så mange mennesker til et bedre liv, men neida, den skal vi betale selv. Tykkelsen på lommeboka vår skal avgjøre om vi kan få denne hjelpen eller ikke. Staten gir oss muligheten til å få Mysimba på blå resept. En medisin med dårligere effekt, og en medisin så mange må slutte på fordi man blir så dårlige av å ta den. Staten gnir seg selvsagt i hendene over at et fåtall bruker Mysimba fordi det betyr at de må ut med mindre penger.

Vi er mange som burde presse på for å få Wegovy utredet skikkelig. Helseministeren burde vise at det er dette faktisk er en viktig sak. Nettavisen, har de fulgt opp saken med SP politiker Bjerke? Har de tatt saken med Vestre? Hvor er Hoksrud, Bollestad og alle andre politikerne som har uttalt seg positivt om ny utredning?

Søndag i sør, og en regnsværsdag her hos meg. Jeg har hatt besøk av datter og prinsene mine siden torsdag. I dag skal de hjem til Arendal. Jeg føler meg så heldig som får lov til å være mommo til disse to fantastiske guttene. Og selv om kropp og hode er dønn sliten når de drar hjem etter noen dager her, så kjenner jeg på en stor takknemlighet fordi jeg er så heldig.

Nyt søndagen. Vi blogges til lørdag.

Wegovy eller ikke?

Wegovy eller ikke, det er det store spørsmålet som er i hodet mitt akkurat nå. Skal jeg gå over på Wegovy, og betale medisinen selv, eller skal jeg fortsette å stå på Ozempic? Wegovy og Ozempic har de samme virkestoffene, men går jeg over på Wegovy, så kan jeg gå på høyere dose, og dermed kanskje oppleve et større vekttap. Blodsukkeret som absolutt er det viktigste her, det vil jo bli ivaretatt uansett hva jeg velger.  Jeg sliter med å ta en avgjørelse. I visse situasjoner så sliter jeg med beslutningsvegring.

Fordelen med å kunne gå på en høyere dose, det er jo utvilsomt det at jeg kan oppleve et større vekttap. Jeg vet ikke om jeg gjør det, men mulighetene er større. Jeg må bare understreke at jeg er kjempe fornøyd med det vekttapet jeg har hatt til nå, og jeg vet også at det er sunt at man ikke raser ned i vekt for fort . Samtidig så kjenner jeg på hvor mye vekttapet betyr for meg. Hverdagen min er helt annerledes. Dette er jo det jeg har drømt om. Jeg har fått en helt ny hverdag, og jeg har blitt kjent med kroppen min på en ny måte. Det å kjenne på hvor mye bedre kroppen fungerer. Det å kjenne på hvor mye mer kroppen orker og kan, og hvor mye mer den spiller på lag med meg, for en følelse! Små ting som er en selvfølge for mange, men som aldri har vært det for meg, de åpner seg opp en etter en.

Selvfølelsen, den har også blitt så mye bedre. Jeg ser på meg selv med andre øyne. Jeg føler meg så mye mer vel med det vekttapet jeg har hatt til nå, og mer komfortabel med kroppen min, selv med masse løshud. Jeg som aldri har vært komfortabel med kroppen min begynner faktisk å se på kroppen på en noe bedre måte. Jeg ser at jeg er på vei mot det jeg har drømt om og håpet på så lenge. Jeg mener fortsatt at man skal være den man er, og elske seg selv med den kroppen man har, men dere som har lest bloggen en stund, dere vet at jeg alltid har slitt med det. Jeg drømmer ikke om å bli en barbiedukke, jeg vil bare ha en lettere kropp, og føle meg mer vel med den kroppen jeg lever med. Ikke fordi andre mener jeg bør det, men fordi JEG ønsker dette. Man aksepterer, men jeg vet at jeg vil få det bedre med meg selv både fysisk og psykisk om jeg klarer å gå ytterligere ned i vekt. En god venn av meg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle ned enda mer, for kvinner med former var så flott. Og ja, det synes jeg også, og jeg digger formfulle kvinner som oser av selvtillit og trygghet på seg selv, men jeg er ikke der. Hadde en mann jeg var i et forhold med sagt til meg at jeg ikke måtte gå mer ned i vekt, da hadde jeg bedt han dra et visst sted. Dette handler om meg, min helse og min kropp. Det er jeg som skal være fornøyd, ikke alle andre. Og jeg, jeg vil bli enda mer fornøyd om jeg klarer å gå ned en del kilo til.

Så her sitter jeg da. Jeg funderer og tenker. Wegovy eller ikke? Jeg må jo ikke bestemme meg nå, men jeg har allerede tenkt en stund. Fastlegen min tror jeg vil ha en enda bedre effekt om jeg går over på en høyere dose Wegovy, men samtidig så er han utrolig fornøyd med at jeg går ned som jeg gjør, og tenker nok at jeg bør være noe mer tålmodig. Jeg har jo heller ingen garanti for at jeg vil gå mer og raskere ned med Wegovy. Blodsukkeret mitt vil som nevnt tidligere bli godt ivaretatt uansett hva jeg velger fordi begge har de samme virkestoffene.  Wegovy koster , og den koster mye. Man sparer ikke inn dette fordi man har et noe mindre matbudsjett, og jeg er alene med en inntekt. Men så er det helsen da, den bør jo prioriteres, men kan jeg ta meg råd til det…..

Er det noen av dere flotte lesere som har gått fra Ozempic til Wegovy, og da på en høyere dose? Om det er noen som har det. så ville jeg satt så stor pris på om dere vil dele deres erfaringer med meg og andre som leser bloggen og som står i samme situasjon. Merket dere stor forskjell på vekten ved overgang til Wegovy? Og dere som går på høyeste dose Wegovy, merket dere stor forskjell på vekten fra starten og til høyeste dose?

Legen min har lenge tvilt på om Wegovy kommer på blå resept. Han mener at dette vil bli for dyrt for staten, og at de ser utgiftene, men ikke hva de vil spare på sikt ved å gi overvektige denne hjelpen som nå finnes. Samtidig så er det faktisk sånn at Mysimba fortsatt gis på blå resept. Dette er tabletten som veldig mange blir veldig dårlige av, og som mange da velger bort. Staten opprettholder blå resept på denne fordi det ikke er den store utgiften for de. Når så mange blir dårlige av Mysimba, så er det færre som bruker den, og lavere utgifter for staten. Sleipt som fy. Det vil nå fremover komme flere aktører på markedet, og det betyr større konkurranse. Det kommer nye sprøyter, og det kommer en tablett. Med større konkurranse, så vil kanskje også prisene på medisinen bli presset nedover.

Vekten stod helt stille denne uken. Ikke et gram verken opp, eller ned. Jeg føler på kroppen hver uke om jeg har gått opp, eller ned når jeg går på vekta, og jeg har hatt rett hver gang. Denne gangen følte jeg nok at resultatet ikke ville vise nedgang, og det stemte. Jeg går litt i kjelleren med en gang, for jeg føler at jeg har vært så flink på alle områder, men jeg kommer meg ganske kjapt opp igjen fra kjelleren i forhold til før. . Så vekten viser fortsatt minus 23 kilo, så det er bare å jobbe på for å få nedgang igjen. Jeg vet jo også at mye påvirker tallene på vekta. Dette kan jeg skrive mer om en annen dag. Jeg har satt meg et vektmål, og det målet håper jeg virkelig at jeg når en dag.

I dag var løpedag på treningen, så jeg har hatt intervalltrening hvor jeg løper og går. Går mest, og løper litt. Nå er det dusjen, litt jobbing i nettbutikken, og så ut å feie og spyle gårdsplassen. Kanskje også rake litt på plenen så jeg kan få gjødslet neste regnsværsdag. Jeg ønsker meg terrasse over hele plenen min. De siste årene har jeg ikke vært fornøyd med plenen som alltid har vært så grønn og fin. Nå er det mye ugress i den, og den er ikke som før, og det kjenner jeg frustrerer meg…jaja, en dag kanskje 🙂 Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag.