Sammen med fastlegen min, så har vi nå bestemt oss for at jeg skal prøve Mounjaro. Mounjaro er den nye slankesprøyta som kom på det norske markedet 1.november. Den erbare en mnd gammel på det norske markedet, og man vet lite om hvordan erfaringene er, men jeg vil prøve.

Fastlegen min har holdt litt igjen på å gi resepter på Mounjaro til pasientene sine nettopp fordi den er så ny ennå. Jeg spurte han dagen før den kom på markedet om han kunne skrive en resept. Da fikk jeg nei, og det fordi han ønsket en grundig prat rundt dette, og det hadde vi på tirsdag, og vi ble enige om at jeg skulle prøve. Kjenner jeg er spent, og litt ” nervøs.”

Hvorfor vil jeg så bytte fra Wegovy til Mounjaro? Hovedgrunnen er at jeg føler effekten av Wegovy ikke er helt der, ikke slik den var da jeg gikk på Ozempic. Wegovy og Ozempic skal være identiske medisiner i forhold til virkestoffene, men kan det likevel være andre ulikheter? Jeg er ikke alene om å føle at virkningen dabber av etter at man har brukt sprøytene rundt 1 år. Nå gikk jo jeg på Ozempic frem til de nye reglene kom. Da mistet jeg den på blå resept fordi legemiddelsjefene mente at de to medisinene jeg brukte for diabetes utenom Ozempic, at disse var god nok behandling alene. Legen kan vise til tall som sier at disse to ikke var gode nok alene, men hvem bryr seg?

Etter de nye reglene kom, så gikk jeg over på Wegovy, og har gått på 1.6 mg i noen uker nå. Jeg føler tiden etter Wegovy har vært en karusell uten like. Vekten har for det meste stått stille, noen uker opp, og noen uker ned, og sånn har vi holdt på vekten og jeg. Frustrerende for meg, og sikkert moro for vekten. Heldigvis har jeg Tanita vekten som også kan fortelle meg at jeg ikke har lagt på meg fett. Ofte har muskelmassen økt, andre ganger har jeg mye væske. Vekten kan jo variere 1-2 kg for mange. Det meste jeg har gått opp er 1 kg, og så har jeg surret rundt der. Opp og ned, og på stedet hvil. Dette har uten tvil frustrert meg, og vekta får i perioder for mye fokus. Litt sånn småangst for å veie meg selv om jeg vet at Tanita vekta vil gi meg svar på hvorfor det har gått den ene eller den andre veien. Ofte er det som nevnt en fornuftig forklaring.

Men i tillegg til frustrasjonen, så opplever jeg nok at jeg ikke blir like fort mett nå som for bare kort tid siden. Jeg er absolutt ikke tilbake der jeg var før i forhold til mengder med mat jeg spiser, men noe har endret seg i en retning jeg ikke liker. I tillegg kjenner jeg at hodet har mye fokus på mat, og det har jeg aldri hatt før. Å tenke så mye på mat, det er noe helt nytt for meg. Jeg kan kjenne på at jeg stadig har lyst på noe selv om jeg er mett. Det liker jeg ikke selv om jeg som oftest står i mot fristelsen som dukker opp i hodet, men ikke alltid. Jeg er helt klart enig med fastlegen i at man nå må ta i bruk alle verktøyene man har fått i løpet av det året man har gått ned så masse, og blitt så fort mett. Jeg har fått mange verktøy, men det er likevel vanskelig av og til å bruke de fordi fristelsen kan vinne over fornuften, og det man vet er riktig.

Så vet jeg jo også at når man går ned såpass mye som jeg har gått ned at det også handler om kalorier. Jeg kan ha mindre kalorier nå enn for 34 kg siden. Jeg prøver å loggføre, og prøve rå holde meg i underskudd. Likevel skal det mye ekstra kalorier til for å legge på seg feks en kg. Men jeg tror absolutt jeg også må redusere noe på kaloriene som kommer inn.

Hva er så forskjellen på Wegovy og Mounjaro? Man opplever nok medisinene ulikt som med de fleste andre medisiner. Det er så individuelt. Men begge medisinene skal dempe sultfølelsen og øker metthetsfølelsen. I tillegg skal de gjøre belønningssenteret mindre aktivt. Det betyr at mange som bruker medisinene mister lysten på å kose seg med mat. Jeg har ikke mistet lysten på å kose meg med mat, men har da hatt økt metthetsfølelse. Medisinene inneholder hver sin kunstige versjon av tarmhormonet GLP-1. Opprinnelig ble hormonet brukt i medisiner mot diabetes type 2, før danske Novo Nordisk – som de første i verden – bestemte seg for å bruke samme mekanisme i medisiner for vektreduksjon.

Studier viser at Mounjaro er mer effektiv enn Wegovy. Det som skal gjøre Mounjaro enda mer effektiv og kraftig, er at den inneholder enda et kunstig tarmhormon som heter GIP. Dette hormonet sender signal til hjernen om at du er mett. I tillegg bidrar det til å redusere «det farlige fettet». Mange fastleger holder nok litt tilbake på Mounjaro fordi det er forsket mer på Wegovy, og man har mer erfaringer å lene seg på.

Jeg har fortsatt to uker igjen på Wegovy før jeg går over på Mounjaro. Jeg starter på 2,5, og kan eventuelt øke etter 4 uker. Spent og litt nervøs. Jeg har tålt Ozempic og Wegovy veldig bra, men vil jeg tåle Mounjaro like bra? Og vil den ha ønsket effekt på meg? Jeg prøver å følge litt med på Facebook grupper hvor mange deler sine erfaringer med Mounjaro, og der er det jo delte erfaringer, men vi vet jo at inge medisiner virker 100% likt på oss. Man har ulike erfaringer med både Ozempic og Wegovy også. Noen går ned mye, noen  går ned en del og andre går ikke ned i det hele tatt. Sånn vil det også bli med Mounjaro. Den lille mnd sprøyta har vært på markedet, så er det mange med veldig gode erfaringer, men for noen så er ikke effekten der, ikke ennå ihvertfall. NÅ skal jeg bruke ferdig Wegovy. Den er altfor dyr til og ikke bruke opp, og så gir jeg Mounjaro et forsøk. Mange skriver at de mister matlysten, og jeg håper kanskje jeg kan komme dit at lysten på mat vil avta. Ikke at jeg må sette på alarm for å huske å spise, men at lysten på mat ikke får et så stort fokus, for det fokuset er min store utfordring akkurat nå.

Det er ikke et snev av rettferdighet at fedmerammede ikke skal få medisinene på blå resept. Her må det kjempes med nebb og klør. Jeg vet Wegovy skal opp til ny vurdering, men slikt tar tid. Veldig lang tid. Medisinen er rådyre, og jeg må gjøre prioriteringer for å ha anledning til å betale for den. Jeg dropper andre ting for å prioritere medisinen, og helsen min.

I dag er det treningsfri, og jeg sov helt til kl.07 i dag. Vanligvis er jeg oppe 06-06.15 for å dra på trening. Jeg elsker morraer, og fungerer aller best da. I går fikk jeg opp de røde gardinene i spisestua, lyskransene henger ved inngangsdøren, og den store stjernen har kommet opp i midt vinduet i spisestua. I dag skal det lys i busken. Jeg ga opp det i går fordi det regnet så mye. Så skal adventsstaker og julepynt opp. Så nå er det å stryke duker, og finne frem alt av julepynt. Jeg tror faktisk juletreet også kommer opp snart. Ikke i dag, men kanskje i morgen eller tirsdag.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

I 1 år har VG fulgt meg på reisen til et lettere liv. De ønsket å se nærmere på virkningen av Ozempic/ Wegovy. I 1 år har jeg sendt journalist Aslaug Tangvald-Pedersen ukentlige rapporter om vekt og om reisens oppturer og nedturer. I morgen kommer en ny reportasje om reisen min – 1 år etter jeg traff Aslaug for første gang.

Det var helt i starten av november i fjor at fikk jeg en telefon. Telefonen var fra en journalist Aslaug Tangvald- Pedersen i VG. Aslaug hadde lest bloggen min, og lest innleggene mine hvor jeg har skrevet åpent og ærlig om Ozempic på godt og vondt. Hun hadde lyst til å skrive om reisen jeg hadde startet på, og om mine erfaringer, nettopp på godt og vondt. Vi var inne i en tid hvor ingen medisiner solgte mer enn slankemedisiner, og ofte var det nok alt det rosenrøde som ble trukket frem. For selv om det for meg har vært ei fantastisk reise, så har det også vært tunge perioder, spesielt den siste tiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uken etter jeg fikk telefonen fra Aslaug, så kom to fantastiske damer på besøk til meg her i Kristiansand. Aslaug hadde også med seg Janne som var fotograf. Vi hadde en lang, god og ærlig samtale både om mine erfaringer med Ozempic, og om min vekthistorie. 1.nyttårsdag i fjor, så kom artikkelen som en pluss artikkel på VG nett, og senere i papirutgaven.

Forrige uke var Aslaug tilbake hos meg her i Kristiansand. 1 år siden sist. Denne gangen alene som både journalist og fotograf. Det er enkelt å prate med Aslaug. Hun er direkte i spørsmålene, og det liker jeg. Når vi satt og snakket om året som har gått, så har det vært et år hvor det meste har gått på skinner, frem til de siste ukene. Jeg har fått en utrolig god drahjelp av Ozempic. Verken Ozempic eller Wegovy gjør deg slank, men de gir mange en bieffekt hvor man blir veldig fort mett. Det igjen betyr jo at man spiser mindre, og dermed kan oppleve å gå ned i vekt. Jeg føler ikke jeg har ofret noe, eller levd på en streng diett. Jeg har spist vanlig mat. Stort sett den samme maten som før jeg startet på Ozempic, men jeg spiste og spiser fortsatt mye mindre enn før. OG igjen vil jeg poengtere : jeg startet ikke på Ozempic for å gå ned i vekt. Jeg startet på Ozempic fordi jeg har diabetes 2. Vektnedgangen er en bieffekt for mange, men ikke alle opplever denne.

Jeg har også vært heldig som pr. nå ikke har hatt noen bivirkninger. Noe hard mage i perioder, men ellers ingen kvalme, oppkast eller følelsen av å være uvel. Ingen mageknip, eller magesmerter. Jeg føler vel det har gått litt på skinner, og jeg føler også at det fortjener jeg virkelig. Jeg har kjempet så mange kamper, og slitt i så mange år, så at jeg nå lykkes, det er fortjent føler jeg selv.

De siste ukene har jeg slitt mye mer. Jeg har virkelig kjempet, og jeg har opplevd å gå opp og ned, og også stått helt stille. Normalt så absolutt, men likevel frustrerende. Spesielt når jeg føler på at jeg kanskje kan spise noe mer enn bare for få uker siden. Blir jeg like fort mett? Spiser jeg noe mer? Er jeg mer kjesken? Det er litt opp og ned føler jeg. Jeg kjenner på angsten for at sprøyten skal slutte å virke. Plutselig kan vekta gå ned en god kilo, og jeg er i himmelen igjen, for så begynne å vandre frem og tilbake. Forrige uke klarte jeg å gå ned 1.2 kg, og dermed se et nytt tall på vekta. Lykke og mestring, men bak der så kjenner jeg frykten for hva som skjer neste uke lurer. Så jeg kjemper en kamp hver uke føler jeg.

Slutter Wegovy å virke? Jøran Hjelmesæth, professor ved OUS og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold, han sier litt om det i artikkelen som Aslaug nå har skrevet, og som forhåpentligvis kommer i VG nett i morgen. Jeg må nok etter et såpass stort vekttap innstille meg på at jeg må jobbe mer og mer for å miste vekt nå. Jeg må bare være klar for å brette opp armene enda mer.

Mange kjenner seg igjen i historien min. Ikke bare rundt Ozempic og Wegovy, men også hvordan det er å være overvektig. Alle negative følelser man selv har, og hvor stygge folk rundt deg faktisk kan være. Det å fortelle meg at vi ikke skal bry oss, det skal ingen si til meg. Hvor lett er det og ikke bry seg når folk sårer deg, og er stygge mot deg fordi du bærer ekstra vekt.? Jeg har ofte tatt på meg ei maske, ei maske som forteller at jeg er sterk og at ingenting når inn til meg, men det er ei maske. Jeg er sterk, uten tvil, men jeg er også sårbar. Alt preller ikke av når man blir dømt for hvordan man ser ut. Jeg tror ikke på de som sier at de ikke bryr seg. Klart man bryr seg, men så er vi forskjellige i forhold til hvordan, og i hvilken grad man lar det påvirke oss.

I følge de siste opplysningene jeg har fått, så skal artikkelen om reisen min, 1 år etter komme i morgen. Men plutselig kan dato endre seg. Det blir en pluss artikkel, altså en artikkel man må ha betalt for og kunne lese. Om den også kommer på trykk i papirutgaven, det vet jeg ennå ikke. Jeg har lest gjennom artikkelen, og er fornøyd med resultatet. Jeg kjenner jeg er veldig spent på hvordan bildene ble. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til å se de på nett, men jeg er veldig sikker på at de som leser den vil kunne se en forskjell på meg nå og da.

Jeg håper også at artikkelen vil være med å sette viktig fokus på at nå er det faktisk på tide at man hjelper overvektige til et bedre og lettere liv. Staten bør gi de som trenger det muligheten til å få Wegovy på blå resept. Nå er det på tide at vi overvektige blir tatt på alvor. Hadde halve Stortinget eller regjering vært overvektige, så hadde de satt himmel og jord i bevegelse for å gjøre noe. Da hadde de presset på. Nå er det endelig en medisin som kan hjelpe så mange, men kommer ikke denne på blå resept, så forblir det en medisin for ” de rike.” At staten ikke vil gi oss denne hjelpen, det er for meg helt ubegripelig. Fedme problematikken øker, men vi får bare beskjed om å spise mindre og trene mer. Denne moralprekenen har vi fått i mange år, men staten synes visst det er den hjelpen vi skal få. Åpne lommeboken, det skal de ikke. Altfor dyrt sier staten. Ikke bruk skattepengene våre på de feite skriker de som ikke aner hva overvekt i det hele tatt er. Visst du hadde vært syk, og hjelpen hadde vært rett foran nesen på deg, hvordan hadde du da reagert om du ble nektet hjelp?

Jeg er ubeskrivelig takknemlig for dette året som har gått. Året har gitt meg en ny hverdag og et helt nytt liv. Denne muligheten burde så langt flere få, så noe må skje, og det kjapt.

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Naturlig nok er jeg veldig opptatt av effekten av slankemedisiner, og akkurat det er jeg nok ikke alene om. Vi er mange som bruker den ene eller den andre medisinen i håp om å gå ned i vekt. Dere som følger bloggen min vet at jeg har oppnådd en stor vektnedgang det siste året, men dere vet også at akkurat nå kjemper jeg for hvert eneste gram som jeg klarer å gå ned. Kanskje er dette det berømte platået, eller er det faktisk sånn at slankemedisinene  på et punkt vil slutte å virke?

” Du går ikke ned i vekt resten av livet med Ozempic eller Wegovy ” – dette var overskriften på en artikkel jeg kom over i Illustrert vitenskap forleden dag. Artikkelen var noen måneder gammel, men det betyr lite i forhold til innholdet. At jeg ble glad for å lese den, det ble jeg ikke, men samtidig så må jeg kanskje være så ærlig å innrømme at det vel er logisk også?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er både frustrert og fortvilet over at vekten omtrent står bom stille, og jeg føler den har gjort det veldig lenge nå. Så vet vi at vi kommer til disse berømte platåene hvor vekta står bom stille, og kroppen kjemper mer og mer i mot for så plutselig å gi opp, og la kiloene gå av igjen. Er det dette jeg skal trøste meg med, at det vil løsne? Eller er sannheten en helt annen? Jeg håper jo på det første. At vekten igjen vil gå ned, men i følge artikkelen i Illustrert vitenskap, så er det kanskje ikke sånn det vil bli.

Jeg ble jo overrasket når jeg merket at vekten plutselig begynte å stå stille. Jeg har jo vært vant til at jeg har mistet både 0,5, 1 og 2 kg i disse ukene siden jeg startet min endringsreise. Når jeg bruker medisin, så forventer jeg resultater. Ikke like mye hver uke selvsagt, men noe liksom. Hadde jeg fråtset i kalorier, så hadde jeg skjønt det, men det gjør jeg ikke. Jeg er neppe alene om å ha kjent på at ting plutselig endrer seg, og vekten ikke vil rikke seg noe særlig. I følge en ledende ekspert, så finnes det visst en naturlig forklaring på dette…

Ozempic og Wegovy er begge to versjoner av semaglutid, et legemiddel som kan senke blodsukkeret og dempe appetitten ved å etterligne hormonet GLP-1, som signaliserer til hjernen at man er mett. Studier har vist at disse legemidlene kan hjelpe folk til å gå ned gjennomsnittlig 15 prosent av kroppsvekten, men det er jo ikke alle som opplever et vekttap på 15%. Eksperter er også klare på at pasienter som tar disse medisinene mot fedme, vil nå et punkt der de slutter å gå ned i vekt og medisinen slutter å virke. Dette kalles visstnok «Ozempic-platået», eller ” Wegovy – platået.” Mange leger får henvendelser fra pasienter som hevder at medisinen ikke virker etter at de har nådd stoppunktet. Selv om mange drar nytte av medisinens evne til å dempe appetitten, opplever mange at vekttapet ikke varer så lenge som forventet.

I følge overlege Jens Meldgaard Bruun, så har all vektnedgang et platå. Til Illustrert Vitenskap så sier han at man ikke kan fortsette å gå ned i vekt, for da ender man opp med å ikke veie noe. Kroppen tilpasser seg vekttapet for å bevare seg selv», sier Bruun, som er klinisk professor og leder for det nasjonale fedmesenteret i Danmark. Platået inntreffer gjerne etter at pasienten har gått betydelig ned i vekt og nærmer seg en sunn vekt. Ifølge Meldgaard inntreffer det typisk i løpet av de første 3-12 månedene hos de fleste pasienter.

Jeg ser at man ikke kan fortsette å gå ned gjennom hele livet, men hadde bare vektnedgangen stoppet når man nærmet seg en sunn vekt, så hadde det vært perfekt. Jeg er ennå ikke på en sunn vekt, og jeg håper at virkningen av medisinen vil fortsette, at det bare er et platå som jeg må gjennom. Jeg har fått mange fine kommentarer og meldinger fra lesere som har opplevd det samme som meg, men som også har opplevd at det plutselig slapp igjen, og vekta fortsatte å gå ned. Jeg håper jeg også er der. Kunne jeg klart målet, så hadde jeg vært mer en strålende fornøyd, og da kunne jeg jobbet med kun vedlikehold. Om jeg noen gang blir fornøyd? Definitivt!

Mange som opplever at virkningen avtar, de slutter ofte på medisinen. Der er ikke jeg. Jeg våger ikke å slutte. Slutter jeg, så vil jeg nok erfare det samme som så mange andre, nemlig at vekten går opp igjen. Man har lest flere artikler om at det er dette som ofte skjer når man slutter å ta sprøyten, og  Illustrert Vitenskap har vært i kontakt med flere tidligere Ozempic-brukere som følte seg «umettelige» etter at de sluttet med medisinene. Dette førte til at de stadig småspiste og tok større porsjoner når de spiste – og dermed gikk opp i vekt igjen.

Kanskje må vi bare innse at medisinen på et punkt vil slutte å virke? For min del, så håper jeg at kiloene vil slippe taket igjen, og at jeg kan nå målet mitt, men det aller viktigste er definitivt å vedlikeholde den vektnedgangen jeg har hatt til nå, og også å nyte min nye hverdag. Jeg venter også spent på at Mounjaro skal komme på det norske markedet. Mounjaro skal ha i studier ha vist en vektnedgang på 21% i løpet av 1,5 år….

I dag blir datteren min 30 år, så i dag skal hun feires litt. Tenk at det er 30 år siden hun kom til verden på Sørlandet Sykehus, en chubby baby på 4730 gram. I dag er hun mamma til to flotte gutter og i gang med ny utdannelse. Prinsene, de har begge hatt bursdag den siste uken, Henry har blitt 6 år, og Alfred har blitt 5 år, så i morgen skal vi ha familieselskap for de alle tre.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

Wegovy på blå resept. Jeg gleder meg til og kunne skrive akkurat det. Vi er ikke der riktig ennå, men nå åpnes det også politisk for at slankemedisinen Wegovy bør komme på blå resept. At også politikere ser dette behovet, det er en veldig god nyhet, for jeg synes altfor mange politikere har vært tause i denne viktige saken.

Fredag kunne NRK melde om at FRP og MDG nå åpner for statlig finansiert slankemedisin. Bård Hoksrud fra Frp og Kristoffer Robin Haug fra MDG ønsker nå å endre vurderingsgrunnlaget for hvilke legemidler man kan på blå resept. Det kan gi omkamp om slankemedisinen Wegovy. Jeg er utrolig glad for at sentrale politikere nå kommer på banen, og faktisk ser behovet for å få Wegovy over på blå resept. ” Makta ” har vært altfor stille i en så viktig sak, og jeg føler de har snakket med to tunger. Norge må slankes, men man skal ikke gjøre noe for å hjelpe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fedme er et økende problem også i Norge, og man ser på fedme som en folkesykdom. Man har i en årrekke håpet på medisiner som kan hjelpe fedmerammede, og nå er det endelig medisiner på markedet som gjør nettopp det. Det er ingen fornuft i at man skal betale dette selv. Det er helt ulogisk at gruppen fedmerammede ikke skal kunne få hjelp på lik linje med andre som har medisinske utfordringer. Både forskere, fagfolk og pasienter har stått på for å få Wegovy på blå resept, men til nå har Direktoratet for medisinske produkt vært avvisende til dette. Grunnen til dette er fordi de mener kostnadene er større enn effekten. FRP og MDG mener regnestykket fra direktoratet er for snevert, og at samfunnet vil spare penger ved at det offentlige finansiere slankemedisiner.

Medisiner gis på blå resept når man har en kronisk sykdom som trenger behandling minst 3 måneder i året. Begge politikerne er klare på at samfunnsøkonomiske utregninger viser at det er betydelig større kostnader man kan unngå ved å hindre at folk blir værende i kronisk overvekt i lang tid. Jeg tenker det regnestykket er veldig enkelt slik begge partiene nå går ut med. Store kostnader i starten, men på sikt er dette noe staten vil tjene på. Det er ikke bare på helsebudsjettet at staten vil spare mye penger. At fedmerammende kan gå ned i vekt betyr også mindre trygdeutgifter til folk som faller ut av arbeidslivet.

Novo Nordisk som produserer Wegovy har nå ettersendt ny dokumentasjon på den dokumenterte effekten av behandlingen nettopp i håp om å få Wegovy over på blå resept. Selskapet ønsker at personer som har sykelig overvekt og vektrelaterte tilleggslidelser skal få dekket medisinen. Sykelig overvekt er definert ved en kroppsmasseindeks (BMI) på 40 og over. Direktoratet for medisinske produkt har nå en frist på 180 dagers behandlingstid. Dersom direktoratet nå gir medhold til å innføre Wegovy på blå resept, så kommer saken trolig til Stortinget. Alle vedtak om legemiddel på blå resept med en prislapp på over 100 millioner kroner skal opp i Stortinget. VI må bare krysse fingrene for at direktoratet snur, og at politikerne er sitt ansvar bevisst om saken havner i Stortinget.

Sett på befolkningsnivå så begynner pasienter å belaste helsevesenet når BMI er over 25, altså overvektig. I en rapport fra 2023 så estimerer Menon Economics at de totale samfunnskostnadene pga fedme og overvekt er 238 milliarder kroner årlig. Seksjonsoverlege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold er en av mange fagfolk som ønsker Wegovy på blå resept, og viser til at Wegovy har en vektreduserende effekt på mellom 12 og 13 prosent. Et av Hjelmesæths argumenter er at Wegovy er så effektivt at det blir ulogisk at samfunnet betaler for vektreduserende operasjoner og ikke for Wegovy. Og jeg er hjertens enig! Det er totalt ulogisk at man får dekket slankeoperasjoner på statens regning, men ikke medisiner.

Det blir utrolig spennende å se hva som skjer med Wegovy fremover. Jeg håper og tror at Wegovy vil komme på blå resept. Det er faktisk på tide at overvekt og fedme blir tatt på alvor. Det er på tide at ansvarlige fagfolk og politikere slutter å snakke, og starter med å handle. Mounjaro skal også være ” rett rundt hjørnet.” Den skal være godkjent i Norge, så spørsmålet er vel nå bare når den kommer på markedet. Mounjaro vil visst ikke bli mye rimeligere enn Wegovy, men den skal ha en enda større vektreduserende effekt.

Søndagen min skal tilbringes med masse familie før prinsene drar tilbake til Arendal. Grått vær over Kristiansand i dag, så den planlagte grillingen kan nok resultere i at vi griller ute og spiser inne.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Jeg satte Pepsi Max’en min i halsen når jeg først hørte regjeringens forslag rundt Ozempic som ble lagt frem i revidert statsbudsjett. Hva i all verden? Jeg tror det kom noen stygge gloser også. Rasjonalisere Ozempic? Stramme kraftig inn på tilgangen? Vil ikke alle diabetikere få medisinen? Skal individuell søknad bety at mange nå vil få nei? Tusen spørsmål surret rundt i hodet mitt, og jeg kjente at pumpa gikk hardt, og trykket økte. Når man har et bittelite håp om at regjeringen vil anerkjenne fedme som en sykdom og dermed gi Wegovy på blå resept, så ønsker de nå heller å stramme kraftig inn på en diabetes medisin som har vært på markedet siden 2017? Man skal heller ikke få refusjon på Ozempic dersom man får Ozempic som er importert fra utlandet. Dette fordi det koster ca 5 ganger så mye for staten når man får Ozempic fra utlandet. Det har vært såpass stor mangel på Ozempic i perioder at man har hatt behov for å medisinen fra utlandet. Dette vil staten ha slutt på.

Jeg ble både sint og frustrert. Mest fordi man ikke helt skjønner hva dette vil bety for oss som bruker den. Jeg skjønner individuell søknad fra fastlegen for hver enkelt pasient, og at det betyr mer arbeid for fastlegene. Men jeg håper ikke at dette betyr at vi som faktisk bruker den, og som faktisk har behov for den plutselig kan få nei når det søkes. Hva skal legges til grunn for at vi fortsatt skal få bruke den? Jeg skjønner at man ønsker å stramme inn fordi dette har blitt en medisin som også personer som ikke har diabetes fortsatt får fra sin fastlege på blå resept fordi pasienter ikke har økonomi til å betale Wegovy selv. Jeg forstår at en medisin skal være for diabetes, og en for fedme, og at man skal ha et klart skille på hvilken medisin som er til hvilken sykdom, men at man fortsatt har slappe leger som ikke følger regelverket, det må ikke gå ut over pasienter som har behov for medisinen. Men det er vel det de ønsker å endre på nå håper jeg…

Jeg tror mange som bruker Ozempic hadde tusen spørsmål når dette ble kjent, og jeg kjenner at jeg fort har behov for å prøve og få svar. Jeg liker å vite hva en ting som dette faktisk betyr for meg og alle andre som får Ozempic fordi vi har forhøyet blodsukker. Den første man bør snakke med er selvsagt fastlegen sin. Men om dette faktisk dreier seg om å få kontroll på at Ozempic kun gis til de med diabetes, så støtter jeg dette. Medisinen er til de med høyt blodsukker. Ikke for de med overvekt/fedme uten diabetes. Jeg er helt enig i at kun de som trenger medisinen skal få den, og at andre ikke skal ødelegge for tilgangen, men om dette skulle dreie seg om at de nå må sette diabetikere opp mot hverandre, så blir dette helt feil.

Jeg tenker mye, og jeg spør når jeg lurer. Jeg liker klare svar. Så på torsdag var jeg innom apoteket jeg som oftest bruker, dog i et helt annet ærend, og da spør jeg hva dette forslaget egentlig vil bety for oss som bruker Ozempic. Vedkommende kunne fortelle at apotekene var veldig glade for dette forslaget, men at de sånn sett var noe spente selv fordi de heller ikke helt visste. Men vedkommende var sikker på at vi med diabetes ikke hadde noe å frykte, at vi kunne senke skuldrene. Hun mente at vi fortsatt ville få medisinen vi bruker. Individuell søknad mente hun var for å skille ut de som da ikke har diabetes, men som til nå har fått den av fastlegen sin. Hun kunne fortelle at det fortsatt er en del som fikk Ozempic på feil grunnlag. Om man fikk en bedre kontroll på dette, så ville det heller ikke være mangel på Ozempic, og man hadde da heller ikke behov for å få medisinen fra utlandet. En bedre kontroll på at medisinen ble gitt til den gruppen pasienter som skal ha den mente hun var riktig vei å gå.

Men så var det rasjoneringen da…vil det bety at diabetespasienter blir satt opp mot hverandre, og dermed får en prioritert rekkefølge? At man har de som trenger den mest øverst, og så jobber man seg nedover?  Man får Ozempic av en grunn. Joda, det finnes andre diabetesmedisiner, men ikke alle fungerer like godt. Jeg gikk ikke rett på Ozempic feks. Handler rasjoneringen om at man ikke får hente ut for 3 måneder av gangen, så er det innafor tenker jeg bare tilgangen hele tiden er god. Men jeg håper det handler om at det nå kun skal bli de som trenger Ozempic som får den.

Det er få statsråder i dagens regjering som jeg har sans for. Egentlig bare et par stykker. De fleste vet jeg heller ikke navnet på. Det er mange som er ganske så anonyme. En av ytterst få jeg har sans for, det er den nye helseministeren. Ikke at jeg tror at han vil komme til å anerkjenne overvekt og fedme som en sykdom, eller at han vil jobbe for Wegovy på blå resept. men man har jo alltid et bittelite håp, spesielt når det kommer en ny person til en ny statsrådspost. Vestre uttalte at Regjeringen mener at tidligere tiltak ikke har klart å hindre at pasienter uten diabetes har fått enorme mengder av Ozempic på blå resept. Nå skal visst nok diabetespasientene prioriteres hardere framfor de som ikke har denne alvorlige sykdommen.

At personer uten diabetes får Ozempic av fastlegen sier også noe om desperasjonen, og fortvilelsen som finnes blant overvektige og fedmerammende. Endelig er det noe på markedet som kan fungere. Endelig er det hjelp å få for veldig mange. Endelig ser mange et håp om et bedre liv. Alle som sliter med overvekt skjønner desperasjonen, ønsket og håpet…men Wegovy er Altfor dyr for veldig mange.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket for hva det faktisk vil koste staten å gi Wegovy på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få Wegovy på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale Wegovy av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke Wegovy – det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok….

Her i sør har jeg vært på trening på morraen. Jeg har hatt ei god styrkeøkt. Resten av dagen skal jeg bruke ute. Vaske bua på terrassen, vaske søppelbua, sette på plass noen flere møbler – herlig arbeid i nydelig vær. Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen!

Man må av og til klype seg i armen for å skjønne at det faktisk har skjedd. Og når det endelig skjer, så opplever man at det skjer en voldsom utvikling på kort tid. Drømmen og håpet man har hatt så lenge, det er ikke lenger en drøm, og håpet er der rett foran ansiktet vårt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg snakker om slankemedisinen Wegovy, men nå er også Mounjaro på vei inn på det norske markedet. Vi vet at det også vil komme flere slankemedisiner etter Mounjaro, og i følge Direktoratet for medisinske produkter, så har Mounjaro nå fått brukstillatelse, men det er ikke startet salg av medisinen ennå. Man antar at dette vil skje i løpet av året. At Wegovy nå snart får konkurranse, det kan også bety at vi kan få en medisin som er billigere å bruke. Det skrives mye, og man vet jo aldri med sikkerhet før medisinen er i salg, men mange antar at den vil ligge 20 % under Wegovy. Med flere aktører på markedet, så kan det kanskje også bety en bedre mulighet til å få slankemedisin på blå resept. Mangel på slankemedisiner vil heller neppe bli et stort problem i tiden fremover.

I følge produsenten bak Mounjaro, så viser tester at medisinen har høyeste vektreduksjonen som er sett i en klinisk studie så langt. Mounjaro inneholder stoffet tirzepatid, som ifølge studier gir et enda større vekttap enn semaglutid, som finnes i Wegovy og Ozempic. I den nyeste studien, kalt Surmount 4, ble over 600 personer evaluert over to perioder. Vekttapet var på 26 prosent etter 88 uker. Kliniske studier viser at tallene for Wegovy er at en tredjedel av de som hadde brukt Wegovy opplevde en vektreduksjon på 20 prosent. Her er det selvsagt mange som også opplever et større vekttap enn dette.

Mounjaro (tirzepatid) er den første slankemedisinen som kombinerer effekten av to hormoner kalt GLP-1 og GIP. Disse hormonene er involvert i å regulere blodsukkernivået og appetitten. Dette gir en kraftigere vektreduserende effekt hos pasienter enn Wegovy. Mounjaro virker også ved å redusere appetitten slik at man ikke spiser så mye og derfor inntar færre kalorier. Det bremser også tømmingen av magen, og holder deg mett enda lenger.

Forskning på Mounjaro viser nå også at medisinen har en effekt på søvnapne, og veldig mange overvektige, også her i Norge har søvnapne. Det er sikkert også mange av mine lesere som sover med maske om natten fordi man har pustestopp. Søvnapné vil si at svelget klapper sammen under søvn, og man slutter å puste eller får svært lav pust. Pustestoppene kan vare i noen sekunder til minutter. De kan forekomme et stort antall ganger i løpet av en natt. Når man slutter å puste om natten, så sliter også hjertet hardt. På lang sikt kan søvnapné trolig bidra til lidelser som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneslag og diabetes 2. Mange med søvnapné er trøtte og uopplagte på dagtid.Frekvensen av søvnapné ble i gjennomsnitt redusert med to tredeler hos pasientene som deltok i den nye forskningen på Mounjaro i følge produsenten.  Dette var etter ett års bruk. Pasientene fikk i gjennomsnitt 30 færre episoder med pustestopp hver av timene når de skulle sove.

Mens Mounjaro er på vei inn på det norske markedet, så går flere medisiner nå gjennom tester. Vi vil i fremtiden flere slankemedisiner å velge mellom. Novo Nordisk som står bak Wegovy er på vei med en ny type slankemedisin som kombinerer stoffet semaglutid fra Wegovy og Ozempic med et av deres andre legemidler kalt cagrilintid. Cagrisema har vist betydelig større vektreduksjonsresultater enn Wegovy og også større enn Zepbound i studier. I en studie viste Cagrisema et vekttap på 15,6 prosent på bare 32 uker hos pasienter med type 2-diabetes, som vanligvis har vanskeligere for å gå ned i vekt med medisiner. Cagrisema gjennomgår nå en rekke testfaser før det kan bli godkjent for behandling.

Amerikanske Eli Lily som også står bak Mounjaro er i gang med å teste ut et medikament for vekttap og diabetesbehandling som visst nok feier alle konkurrenter av banen i foreløpige studier. I en såkalt Fase II studie, så ga medisinen et rekordstort vekttap på 17,5 prosent etter 24 uker hos pasienter med diabetes 2. En fjerdedel av deltakerne i studien gikk ned mer enn 30 prosent av vekten, noe som nærmer seg effekten av fedmekirurgi. Bivirkningene skal være de samme som for Ozempic og Wegovy. Det kan imidlertid ta flere år før retatrutid blir godkjent for markedet.

Det er ingen tvil om at mye skjer når det kommer til slankemedisiner. Endelig vil mange si. Hvem hadde trodd dette for noen år tilbake? Mange norske leger er spente på Mounjaro, og tror etterspørselen vil bli veldig stor. Mange pasienter og leger vil tenke at dette blir den foretrukne medisinen for overvekt.

Endelig sier jeg bare. Endelig har det kommet medisiner på markedet som kan hjelpe så mange overvektige i kampen de fleste av oss har kjempet i evigheter. Nei, ikke alle ønsker å ta medisinen, og ikke alle tåler den, men for de som ønsker den, tåler den, eller bare vil kjempe seg gjennom det som måtte komme av bivirkninger, for alle disse, så er dette fantastisk.

Jeg skal følge spent med på lik linje med garantert mange andre. Man kan mene det man vil om disse slanke sprøytene, men husk at hver enkelt bestemmer over eget liv. Om noen vil bruke slankesprøyte, så er det vedkommende sitt valg sammen med fastlegen sin. Ingen andre har noe med hva andre velger å gjøre i kampen mot sin overvekt. Mene noe, det kan man, men å hakke ned på de som velger noe annet enn hva en selv måtte velge, det blir så feil. Jeg føler mange snakker disse sprøytene ned, men for mange så har sprøytene endelig vært det som skulle til for at man har klart å gå ned i vekt. Vet man hva sprøytene inneholder? Vet man hva de gjør med kroppen? Kanskje ikke, men å ta en slankeoperasjon kan neppe være en bedre løsning. Og de aller største kritikerne, det er de som overhode ikke vet hva overvekt faktisk er….

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.