Jeg er 70 modell, og med enkel hoderegning, så blir jeg 50 år i år. Det er rart å tenke på at jeg snart fyller 50. Jeg husker da jeg var barn og ungdom, så var 50 åringer gamle. Og gammel er nok ikke det første ordet jeg tenker på når jeg nå snart forlater 40 årene. Jeg er godt voksen, midtveis i livet, moden, men ikke gammel.

Jeg gruer meg ikke til å bli 50. Jeg synes det er rart å tenke på at jeg faktisk er der i alder, men gruer meg, det gjør jeg ikke. Jeg føler at jeg er på en innmari god plass i livet. Alder er bare et tall sier mange, og jeg er helt enig. Alder handler om hvordan man føler seg, og hvor man er i livet. Det som vel passer på å minne oss på alder i blant, det er kroppen. Man merker jo at ting skjer i kroppen når årene går, men her kommer også viktigheten av trening inn. Viktigheten av at jeg prioriterer trening, at fortsatt skal være et viktig fokus. Trene, og gå turer. Være aktiv. Være flink til å gjøre gode ting som gir påfyll både psykisk og fysisk. At jeg nå også har to nydelige prinser i livet mitt, det gjør også noe med fokuset mitt på helse. Jeg vil være der for dem, og jeg vil kunne være aktiv sammen med dem.

50 årsdagen min skal feires. Nå er jeg i utgangspunktet en person som elsker å stelle istand feks bursdagsselskaper. Jeg elsker å planlegge, og jeg bruker god tid. Gjesteliste, meny, borddekking, alle disse tingene liker jeg å holde på med. Jeg liker nok vel så godt å gjøre dette for andre som meg selv, det er viktig å få med. Når jeg nå nærmer meg en så stor dag som det å bli 50, så falt jeg ned på at dette skal feires. Jeg har nok byttet litt på hvordan dagen skal markeres. Skulle jeg ha flere små selskaper hjemme. Det er intimt og koselig. Eller skulle jeg leie en plass hvor jeg kunne ha alle på samme tid. Det blir det siste.

Jeg har planlagt en stund. Nå er mye klart. Stedet er klart, menyen er klar, pynten begynner å komme i boks, og gjestelisten begynner å bli ferdig. Jeg er en person som ikke liker utkledning, så selv om mange rundt meg mener jeg bør ha et tema, så skal jeg ikke ha noe tema hvor man skal kle seg ut. Jeg kunne kanskje hatt glitter og glamour, men nei, her skal alle få komme akkurat som de vil. Det blir likevel et slags tema for 50 års festen, og gjestelisten kommer til å vise at her er det en flott blanding av mennesker, og alle har de vært i livet mitt på et eller annet tidspunkt.

Tema for min 50 årsdag blir noe sånn som ” Takk for at du har betydd noe i livet mitt.” Noe sånn cirka der tenker jeg at jeg er. På en så stor dag, så ønsker jeg å invitere mennesker som alle på sin måte har betydd noe for meg. Ikke alle er en del av livet mitt i dag, men de har alle betydd noe for meg på et tidspunkt, og de har betydd såpass mye at de har satt gode spor. Kanskje vet ikke alle at de har betydd så mye for meg som de har. Mennesker som har vært der gjennom barne og ungdomsårene mine, mennesker jeg har knyttet vennskapsbånd med i voksen alder, mennesker som har vært en enorm støtte på den veien jeg har gått de siste årene. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag visst det ikke hadde vært for et par helt spesielle personer. Selv om jeg ikke har det nære forholdet til alle disse i dag, så kan jeg takke de for så mye. Det er ikke alle som følger en hele livet. Noen faller av underveis uten at det egentlig er noen grunn, andre er som en en stødig mur år etter år. Noen venner betyr mye for deg i ulike deler av livet.

Skoleårene, barndomstiden, ungdomstiden, radiotiden, russetiden, voksentiden – jeg er så takknemlig for at jeg gjennom årene har truffet så mye flotte mennesker som har beriket livet mitt på en eller annen måte. Spesielt må jeg nok trekke frem tiden jeg hadde i nærradiomiljøet og NGU miljøet fra jeg var 14 år gammel. Jeg som den stille, beskjedne og usikre jenta som jeg var, jeg hørte at Radio Ung søkte flere frivillige. Radio, det skulle jeg begynne med. Jeg fikk med ei klassevenninne, og dro ned for å finne ut hva dette var for noe. Det ble mange år som frivillig, og radio ble jo min vei i årene fremover. Radio er min jobb i dag. Hadde det ikke vært for at jeg møtte de riktige personene da jeg kom til Radio Ung, så hadde jeg aldri drevet med radio. De så meg, og tok vare på meg, og jeg begynte å blomstre. Det samme gjelder i jobbsammenheng. Folk som har trodd på meg, og som har sett kvalitetene mine, og som har gitt meg muligheter til å få jobbe med det jeg virkelig elsker. Livsstilsendringene jeg har gjort de siste årene. Menneskene som jeg kan takke for at jeg er der jeg er i dag. Menneskene som ikke ga meg opp, men som var der, som pushet meg og støttet meg. Mennesker som jeg kunne diskutere med, søke støtte og råd hos, mennesker som trodde på meg, mennesker som så meg og ikke bare kiloene. Og ikke minst alle de flotte vennene jeg har hatt gjennom årene. Venner som har beriket meg på hver sin måte. Og jeg skal ikke glemme familien min. Vi er ikke den største familien, men for en flott gjeng!

Jeg gleder meg til å invitere til 50 års bursdag. Jeg gleder meg til å invitere alle disse flotte menneskene, og satser på at vi blir en stor, og god gjeng. Som jeg skrev innledningsvis, jeg gruer meg ikke til å bli 50. Jeg føler meg heldig som får lov til å bli 50. Noen synes kanskje det høres litt rosa ut, men vi er heldige som får lov til å feire bursdag, og bli et år eldre. Om man kunne ha stanset alderen et sted, så ville jeg nok ha vært akkurat her jeg er nå Jeg er på et utrolig godt sted. Jeg er tryggere, jeg stoler mye mer på meg selv, jeg har erfaringene, selvtilliten er på et helt annet nivå, og jeg kan sette meg selv mer i fokus uten å være egoist av den grunn. Jeg får jobbe med,  og realisere ting jeg tidligere bare har drømt om. Jeg føler meg voksen uten at det ligger noe negativt i det. Man har vært igjennom tøffe tider med sykdom, og samlivsbrudd, men disse tingene, de har iallefall gjort meg mye sterkere. Det har også gjort at jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte enn før. Jeg har en styrke jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg er tøff, og jeg mestrer. Min flotte mor fyller 79 år enste uke. Hun føler seg ikke som 79 år, hun føler seg ikke gammel en plass. Min flotte mamma sier så ofte :  ” Hadde det ikke vært for at kroppen forteller meg at jeg begynner å bli godt voksen, så hadde jeg aldri trodd at jeg faktisk blir 79. ” Det er så viktig og ikke føle på alder, viktig at man ikke føler at man blir eldre, viktig at man ikke føler seg gammel.

Det er sikkert mange av dere som leser bloggen som både har feiret store jubileer, både som jubilant, eller gjest. Da tenker jeg at jeg skal søke litt råd hos dere sånn helt til slutt. Jeg trenger nemlig litt hjelp når jeg nå planlegger den store dagen. Jeg er ikke så veldig glad i de typiske, tradisjonelle selskapslekene. Kanskje mest fordi jeg alltid har fryktet at jeg må være en av dem som driter seg ut. Derfor har jeg lyst til å høre om noen av dere har noen gode tips til morsomme leker/aktiviteter som kan favne alle, også de som er der jeg er at de ikke liker å være den alle ser på. Noe man kan gjøre flere sammen, eller noe man kan aktivisere hele gjengen på samme tid. Quiz er jo alltid moro, men har noen en festlig variant av quiz som ikke er den vanlige ” spør og svar.” ? Andre morsomme leker/aktiviteter hvor alle kan føle seg inkludert på en god måte? Noen synes jo alltid leker er moro uansett, og mange liker å drite seg ut, så jeg tar i mot alle forslag med stor takk, for jeg er sikker på at mange av dere sitter på mange gode, og artige forslag. Stikkord må jo være smil, og latter. Vi skal ha det moro i sammen, og le masse. Tips meg i kommentarfeltet, eller send meg ei melding.

Har du andre gode forslag til hvordan 50 årsdagen min kan bli en fantastisk kveld? Jeg tenker på pynt, jeg tenker på min rolle – jeg tenker egentlig på alt 🙂

5.april fyller jeg 50. Litt senere i april skal jeg feire. Jeg gleder meg, og jeg er takknemlig for hver eneste dag. Ingenting er en selvfølge, og vi vet alle hvor skjørt livet kan være. Nyt hver dag!