Stor, flott, og fresh

Jeg elsker klær! De varme dagene vi har hatt i det siste frister vel ikke til å vandre timer rundt i butikker, men i små porsjoner, så er det spennende å gå inn i ulike butikker for å kikke, og kanskje shoppe. I tillegg til klær, så må jeg også innom butikker som selger tilbehør. Jeg elsker jo også klokker, smykker, armbånd, og alt det nydelige som vi kan pynte oss med. Jeg er opptatt av hudpleie, og renser huden morgen, og kveld. Jeg liker å sminke meg, men akkurat når det gjelder sminke, og hudpleieprodukter, så bruker jeg stort sett faste produkter, og de bestiller jeg oftest på nett, så akkurat de butikkene er det ikke så ofte jeg bare må inn i 🙂 Interiør er også en stor interesse, så det kan fort bli slitsomt å være mann sammen med meg på shopping om jeg virkelig har shoppinggnisten 🙂 Heldigvis har shoppinglysten dempet seg noe med årene. Kanskje også fordi at nettet er blitt en stor, og flott butikk å handle i, og selv om jeg passer på å støtte det lokale næringslivet også, så må jeg innrømme at nettet blir brukt mye til å handle.

Når det kommer til klær, så er det ikke alltid like lett å handle på nettet. Her må man ofte prøve før man kjøper. Jeg har jo utallige ganger bestilt klær hos Cellbes, eller Ellos, og gjort skikkelige bomkjøp. Jeg lærer aldri, og tror at neste gang, da klaffer det mye bedre. Jeg tror både Ellos, og Cellbes har en del å lære når det kommer til passform. Det er ofte en del som ikke helt stemmer. Man kan ikke tre på oss store hva som helst, og så skal vi være fornøyde. Klærne skal sitte fint, og man skal føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel i pølseskinn som viser alt av bulker, og valker, og jeg liker heller ikke telt som får meg til å føle meg mye større enn det jeg er. Lengden er ofte feil, og stoffene en del bruker blir også veldig feil. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen : det er ikke bare å ta et plagg i en ordinær størrelse, og så legge på litt ekstra stoff, og så har man det perfekte plagg i en stor størrelse. Jeg må innrømme at jeg blir mye oppgitt, men går på limpinne igjen, og igjen ved å bestille når noe frister meg 🙂 Men for all del : jeg er veldig glad for at det finnes firmaer som også selger stormote på nett, og som har greie priser, og selv om ikke jeg som regel finner noe, så er det jo absolutt mange som gjør det.

Før handlet jeg nok veldig på impuls, og kjøpte nok mange plagg som jeg ikke burde ha kjøpt. Plaggene som virket så fine på når jeg prøvde de i butikken, eller plagg jeg ble fortalt at jeg var så fin i, og som faktisk ikke så ut når jeg fikk de på meg hjemme. Jeg tror mange kjenner seg igjen i akkurat dette. For en tid tilbake, så ble det nesten litt sånn ” panikkshopping ” – fant man noe som passet, så kjøpte man det, kanskje til og med ett i hver farge, men for min del ble slike plagg bare hengende, og jeg kastet masse penger rett ut av vinduet. Nå er jeg heldigvis mye flinkere til og kun kjøpe det jeg føler jeg passer, og kler. Jeg shopper ikke lengre kun for å shoppe, og jeg er blitt mer bevisst på hva jeg kjøper. Jeg tenker at vi som er store absolutt kan kle oss fint fordi om vi bærer ekstra vekt – hvorfor skal vi ikke kunne det? Hvorfor skal vi gjemme oss i store joggebukser, og hettegensere, eller hvorfor må vi kle oss i klær som er altfor trange, og altfor små? Fordi om vi er store, så skal vi ikke gjemme oss bort, og istedenfor å bruke penger på en ny joggebukse, og en ny hettegenser, så bruk heller pengene på klær som får frem det flotte i deg! I dag er det mange muligheter i forhold til pris på klær, så det er muligheter for de fleste til og kunne kjøpe seg klær ut i fra hva hver enkelt har anledning til. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser flotte mennesker gjemme seg bort i klær de absolutt ikke skulle hatt på seg, og jeg blir lei meg når jeg vet at noen føler de ikke er fine nok, eller gode nok fordi om de bærer ekstra kilo. Jeg tror mange ville ha følt seg helt annerledes dersom de hadde fått kjenne på følelsen av å være velkledd, det å føle seg flott, og visst man kunne slippe å føle på at man må gjemme seg bort….

Jeg digger når jeg ser velkledde, store personer! Jeg digger når man våger seg både på farger, og ulike design selv om man bærer noen, eller flere kilo for mye. De fleste ” gjemmer ” seg bort i det sorte, og det er ingen tvil om at jeg også har flest sorte plagg i klesskapet mitt, men jeg elsker farger, og jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og vise verden at her kommer jeg, men jeg kjøper akkurat det jeg vil, og jeg elsker flotte farger! Jeg har helt klart mine favorittmerker, og da må jeg på stormote butikker, eller handle på stormote butikker som har nettbutikk. Jeg handler mye på Alexis. De har nettbutikk i tillegg til butikker i Oslo, og Moss. Det er så enkelt å bestille, og en eventuell retur går som en lek. Der følger med returseddel, så da er det bare å klistre den på pakken, og levere den inn på post i butikk. Billig frakt er det også. Enkel bestilling, enkel retur, og en grei pris på frakt, det betyr mye for folk.

Jeg har som sagt mine favoritter når det kommer til klær, og min store favoritt er utvilsomt danske Pont Neuf. Klassiske, og enkelt i utgangspunktet, men moderne med en herlig sammensetning av mønster, og farger. Modellene er laget for oss med former. De er laget for kvinner. Passform, og kvalitet er utvilsomt det som står i fokus hos designerne hos Pont Neuf. Pont Neuf er ikke kun for kvinner som trenger store størrelser. Klærne er designet for kvinner fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer vel en 54/56. Pont Neuf koster litt, men man får det man betaler for, og i dette tilfellet, kvalitet. Vårens kolleksjon inneholder så utrolig mye fint! Friske farger, stilig design. Mye rosa, både cerise, og lys rosa, der er turkis, rosa med rødt, blomster – jeg kunne gjerne hatt hele vårkolleksjonen, for her er det ingenting som jeg ikke ville hatt 🙂

Jeg har tidligere i vår handlet en del Pont Neuf fra Alexis Mote, og jeg har inntrykk av at dette er et merke som det går mye av. Selv om jeg har en del fra før, så måtte jeg ha ett lite påfyll, og denne gangen ble det den nydelige Maya kjolen i turkis, og sort, og det ble den beige Pont Neuf tunikaen. Maya kjolen har halvlang arm, og den beige har 3/4 arm. Jeg er alltid litt skeptisk til halvlange armer, for som regel, så dekker de ikke det jeg ønsker, men Maya kjolen har en helt perfekt armlengde. Den gikk liksom akkurat der komfortsonen min er. Nydelige tunikaer begge to. Den turkise blir nok den som kommer til å bli mest brukt i sommer, og den er veldig god på varme dager. Den ser kanskje noe varm ut, men det er den ikke. Friske farger, og man føler seg fresh, og fin. Maya kjolen som jeg kjøpte i turkis, den finnes også i rødt. Du kan lese mer om disse, og Alexis Mote her : http://www.alexismote.no/


Maya kjole i turkis :

http://www.alexismote.no/products/pont-neuf-maya-kjole-turkis-v8342-col-885


Pont Neuf tunika, beige : http://www.alexismote.no/products/pont-neuf-tunika-beige-v2093-col-818

 

Denne uken har vi en flott ” giveaway ” på bloggen. Vi gir bort en flott, og fargerik lommebok , og ett flott, fargerikt skjerf fra spanske Desigual. Både lommebok, og skjerf er gitt av MYE FINT I GRIMSTAD. Verdien på skjerfet, og lommebok er 499 kr stk. Vi trekker to vinnere. Hva vil du vinne? Skjerf, eller lommebok? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell hva du helst kunne tenke deg å vinne, så kan det være du er den heldige 🙂 Husk å legge igjen epostadresse slik at jeg kan få kontakt med deg om du er den heldige 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

På riktig spor

Jeg var skikkelig stolt forrige uke. Forrige uke fikk nemlig ” hele ” Norge lese om treningsgruppen vår i VG. Det var nok en del av bloggens lesere som kjøpte papirutgaven forrige mandag i håp om å lese artikkelen i papirutgaven, men ” dessverre “, så var det kun de som abonnerer på VG+ på nett som fikk lese om oss. Kanskje kommer artikkelen om oss også i papirutgaven, men foreløpig, så var det abonnenter som kunne lese om denne fantastiske treningsgruppen vår. Endelig så også riksmedier hvor unik denne treningsgruppen er, og hvor viktig ett slikt treningstilbud kan være for overvektige. Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth, berømmet tiltaket vårt her i Kristiansand, men det er alltid en men hos slike eksperter. Hjelmesæth mente at trening av denne typen ikke passet for alle, og at da gågrupper kunne være ett mer aktuelt tiltak for disse. Om 20 % ikke liker tanken på den type trening vi holder på med, så er det 80 % igjen, og hvor er alle disse tenker jeg? Kanskje er ikke denne type trening i utgangspunktet noe for alle overvektige, men så kommer ett annet viktig perspektiv inn her, nemlig samholdet. Gleden og motivasjonen i å drive aktivitet sammen med andre i samme situasjon. Dette er en utrolig viktig del av å mestre en livsstilsendring.


Foto : Børre Eskedahl, VG
 

Forrige uke delte vi vår historie med VG+ sine lesere. Flotte Helene som for 5-6 år siden holdt på å dø av fedme. Vekten hadde bikket godt over 200 kg, og Helene klarte omtrent ikke å puste eller bevege seg uten hjelp. Til slutt innså hun at hun måtte ta tak i sin egen situasjon, og fortalte i VG+ at treningen sammen med andre overvektige er et livsviktig fellesskap som er avgjørende i kampen for en bedre livsstil. Helene har nå slanket bort vekten til et voksent menneske. Vekten er fortsatt høy, men det er ikke så viktig fordi hun har fått mye bedre helse enn før. Hun kan bevege seg fritt, og er blitt sjef, både fysisk og mentalt, i sitt eget liv igjen. Dette er så utrolig viktig!!! Drit i hva vekten viser! Det viktigste er å ha det godt, og være sjef over seg selv!  i VG+ fortalte Siri om sin stoffskiftesykdom, en stoffskiftesykdom som gjør det vanskelig å holde vekten nede. Siri som elsker å svømme i sjøen til langt utpå høsten, og som trives med å bevege seg. Etter hvert som hun ble eldre, snek seg kiloene på, og hun var i ferd med å miste motet. Så fikk jeg overtalt henne til å bli med på treningen her, og det har vært redningen for Siri. Så er det min historie. Jeg som har alltid har slitt med vekten. I perioder har det plaget meg så mye at det har surret i hodet konstant. Djevelen på skulderen som har fortalt meg hvor tykk jeg har vært, har innimellom gitt en solid knekk på selvtilliten min. Livet mitt med alle kiloene, livet med lymfeødem, og lipødem. Jeg som på mitt største vurderte slankeoperasjon som siste utvei. Dette er bare tre av historiene til oss som trener på gruppen for overvektige. Vi har alle en historie, og for hver, og en av oss, så er det en grunn til at vi bærer alle disse ekstra kiloene. Jeg har aldri ønsket noen slankeoperasjon, og skal jeg klare å endre livsstil må jeg finne en måte å leve på som holder over tid. For meg er det treningsgruppen. På treningen vet jeg at jeg er ventet ? og savnet om jeg ikke kommer. Treningen har gitt resultater og en ny livsglede det nesten var for mye å håpe på. Siri, Helene, og meg, vi er på rett vei, men bare tiden vil vise om det er begynnelsen på en varig livsstilsendring. Jeg føler meg trygg på at jeg er på rett spor, og har merket enorm mental og fysisk endring etter at vi begynte å trene jevnlig sammen.

VG ba meg om å skrive ned mine råd til en livsstilsendring, og de har jeg tenkt å dele med bloggens lesere i dag. For meg har disse punktene vært langt mer viktig enn dietter, og tøffe regimer som er fortere over enn de har startet. Håper også du kan ha stor glede av det som har hjulpet meg så godt på vei til et liv jeg endelig føler er så deilig å leve 🙂

 

Heidis råd til livsstilsendring

1. Rydd i hodet. Ta tak i det mentale og søk profesjonell hjelp.

2. Man må ville, ikke bare ønske.

3. Sett deg realistiske mål. Du kan ikke gjøre alle endringene på en gang.

4. Vær tålmodig. Det tar tid å bygge opp igjen en ødelagt kropp.

5. Lag en plan du kan leve godt med resten av livet.

6. Prioriter deg selv, og gjør endringene fordi du selv ønsker og fortjener det.

7. Små endringer kan gi store resultater.

8. Glem slankekurer, dietter og jaget etter den perfekte kroppen ? du har bare ett liv.

9. Husk hvor viktig hverdagsaktiviteten er.

10. Godta at en varig endring er livslang.


Foto : Børre Eskedahl, VG
 

Treningssentre har ofte vært skumle, og jeg har sjeldent følt at jeg har passet inn. Det har vært blikk, og kommentarer istedenfor  at enkelte heller hadde vært med på å heie meg frem. Istedenfor å snakke bak ryggen min, og le, så burde det stått respekt av at jeg faktisk ønsket å gjøre noe med det. At jeg trengte trening, og mer fysisk aktivitet, det er det jo ingen som hadde trengt å tre nedover ørene mine ved stygge kommentarer, eller hånlige smil – jeg var fullstendig klar over at jeg trengte å komme i form, ellers hadde jeg vel ikke vært der! Jeg har hatt denne vonde klumpen i magen mange ganger når jeg har prøvd meg på ulike treningssentre, og mange ganger har jeg hatt lyst til å snu når jeg var på vei mot inngangsdøren. Vonde kommentarer har gjort at tårene mange ganger har presset på, og sånn vet jeg at mange har opplevd det å gå på treningssentre. Mange har skrekk for å gå inn døren på et treningssenter. Det vrenger seg innvendig fordi man har hatt  vonde opplevelser. Så prøver man andre treningsmåter, men går på trynet gang etter gang. En ting vet jeg iallefall : hadde det vært et treningstilbud beregnet på oss overvektige, så hadde jeg garantert benyttet meg av det. Jeg har opp igjennom årene alltid lurt på hvorfor det ikke har vært egne, tilrettelagte treningstilbud for oss som trenger å gå ned i vekt. Der finnes jo så mange tilbud til andre grupper. Man har kanskje kunnet gå et kurs, eller fått ett kortere treningstilbud, men hva hjelper det å gi oss en mnd, eller 6? Det kan hjelpe oss i en start, men så står vi alene, og utfordringene kommer for alvor. Hvorfor er det ingen som har tenkt langsiktig? Å gå ned i vekt er ett langstidsprosjekt, og her snakker vi år.  Det er i hverdagen vi trenger hjelpen, og det er i hverdagen kampen er hver eneste dag.

I dag har jeg en ny ” Gi Bort ” på bloggen min! I dag har du muligheten til å vinne en flott, fargerik lommebok, eller ett flott fargerikt skjerf fra spanske Desigual. Begge er  gitt av MYE FINT som ligger i Grimstad. Lommeboken har en verdi på 499 kr, det samme har skjerfet. Mye Fint er en butikk med både klær, tilbehør, og interiør. Navnet på butikken sier mye om innholdet man finner der, nemlig Mye Fint 🙂 Butikken selger også noe klær for oss som bruker store størrelser. Lommebok, og skjerf er som nevnt av merket Desigual. Dette er et verdenskjent merke, og det er farger som kjennetegner dette merket. Visst du vil vinne lommebok, eller skjerf, så legg igjen en kommentar på bloggen. Du kan lese mer om Mye Fint her : https://www.facebook.com/MyeFint321/?fref=ts  Skriv om du ønsker lommebok, eller skjerf, så er det kanskje du som er en av de to heldige 🙂 Nyt mandagen, og nyt sommeren!! 

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new
 

Jeg nyter livet på min måte

Jeg har en STOR avhengighet, og selv om den er stor, og sikkert ikke bare bra, så tviholder jeg på den. Ingen skal rokke med min avhengighet, og det kommer ikke på tale å gjøre noe med den heller. Der er jeg sta som et esel. I alle kampene som jeg kjemper for å gå ned i vekt, og for å endre livet mitt, så skal jeg sannelig få lov til å beholde denne daglige gleden. Jeg er helt avhengig, og får abstinenser om jeg ikke har gode mengder her hjemme. Lenge har jeg hørt at den ikke er bra denne avhengigheten min, men ennå er det vel ingen som har slått harde fakta i bordet som et resultat etter flere års forskning? Nå i det siste har mange av mine venner på Facebook delt artikkelen om at avhengigheten min gir magefett, og at det er vanskelig å gå ned i vekt om man ikke klarer å kutte avhengigheten. Ennå savner jeg grundig forskning på området. Ikke bare at de ” har grunn til å tro “, eller ” har lagt merke til.” Hvorfor blir ikke ting ulovlig dersom det har så stor skade?

Vi har sikkert alle en, eller flere avhengigheter, og når man er stor, så er det sikkert mange som tror at en av mine er mat, eller søtsaker, men det er det ikke. Jeg er veldig glad i mat, men jeg har aldri vært der at jeg har sittet og proppet i meg, og det i svære mengder. Klart jeg garantert spiser for store måltider, og at jeg spiser mer usunne ting enn jeg sikkert bør, uregelmessige måltider har jeg også, men jeg er ingen overspiser på noen måte, og har heller aldri vært det. Jeg har aldri sittet i sofaen og trøkket i meg en stor pose chips sammen med både sjokolade, og smågodt. Jeg var nok heller der en periode at jeg spiste for mye usunne ting uansett hvilken ukedag det var. Aldri i store mengder, men i perioder var nok hele uken helg når det kom til usunne ting. Kaker kjøper jeg veldig sjeldent, verken for å ta med meg hjem, eller ute på kafe. Jeg baker sjeldent. Ikke fordi jeg ikke kan bake, men fordi jeg helst vil unngå alle kaloriene. Akkurat bakingen tror jeg nok min bedre halvdel skulle ønske det hadde vært noe mer av 🙂 Jeg tror jeg kan telle på to hender de gangene jeg har kjøpt med meg en sjokolade fra butikken som jeg bare måtte ha. Godteri handler jeg i helgene, men i en periode, så var det godt med reserver igjen etter ei helg som jeg kunne spise litt av også i ukedagene. Så jeg er ingen overspiser med unntak av lørdagskvelden..og jeg lærer sannelig aldri heller…om lørdagen er det som regel biff på menyen med masse deilig tilbehør, og dette er ukens beste måltid, og som regel, så er magen lite fornøyd etter jeg har spist ferdig. Da sliter den alltid, og jeg kjefter, og smeller på meg selv fordi jeg aldri kan lære….jeg må jo bare le litt for meg selv.. jeg vet veldig godt at det ikke er bra i det hele tatt og bli så mett, man blir jo nesten julematmett, og det er sjeldent behagelig, men jeg lar det skje gang på gang, Da kan jeg egentlig bare ha det så godt der jeg sitter med en mage som er altfor mett… Jeg har på kurs lært meg at jeg skal spise før magen skriker, og slutte før magen verker av metthet….utover lørdagene, så er jeg absolutt ingen overspiser, jeg spiser sunn, og god mat som regel, men jeg ser likevel feilene jeg har gjort opp igjennom som sikkert har vært med på å gjøre meg overvektig, og jeg ser feilen jeg ennå gjør som igjen resulterer i at vekten ikke går ned like fort som jeg hadde ønsket.

Avhengigheten min er ikke mat. Jeg røyker heller ikke, og har aldri gjort det. Jeg er også avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Noen venninner skjønner ennå ikke hvorfor jeg ikke kan ta meg et glass vin, eller 5 ennå jeg har vært avholds siden for alltid egentlig. Jeg var en lang periode var medlem i NGU som i dag heter Juvente, og som er en avholdsorganisasjon. Jeg holdt kurs for ungdomsskoleelever i Agder fylkene om rus, og farene med rusmidler, og jeg har aksjonert i bystyret i Kristiansand for å få ølmonopol…dette var riktignok i min ungdom, og selv om jeg i dag nok ikke ser på alkohol på den helt samme måten som jeg gjorde da, så er jeg avholds, og stolt av det. Med en pappa som i alle år jobbet med produksjon av øl på Christiansands Bryggeri, så har det vært mang en god latter opp i gjennom. Jeg har fortsatt samme syn på en del av det jeg frontet i ungdomsårene, men jeg er ingen motstander som ser rødt fordi andre drikker alkohol. Jeg tok et valg de årene tilbake, et valg jeg har stått for, og dessuten skal jeg være ærlig å si at jeg har smakt på en del etter min tid i NGU, men det er ingenting har fristet til gjentakelse for å si det sånn 🙂 Det meste smaker ikke godt ….Min bedre halvdel synes av og til det kan være kjedelig at vi ikke deler ei flaske vin, men han ser at fordelen er mye større, nemlig at han alltid har sjåfør 🙂

Avhengigheten min heter Pepsi Max…. og jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om å ha denne avhengigheten 🙂 Jeg er ikke så glad i verken Cola light, eller Cola Zero – det må liksomvære Pepsi Max 🙂 Smaken av iskald Pepsi Max er jo himmelsk! En dag uten vet jeg ikke helt hvordan hadde vært.. Jeg  må vite at jeg har Pesi Max i nærheten, og jeg må vite at jeg har mer enn jeg drikker sånn at jeg hele tiden har nok inne. Jeg må jo bare le når jeg tenker på hamstringen min av Pepsi Max når vi for eksempel er i Sverige, eller Tyskland. Med de prisene som er der, så hamstrer jeg inn, og her snakker vi virkelig om å hamstre 🙂 Jeg har alltid ett godt lager stående sånn at jeg ikke skal kjenne på panikken om jeg plutselig skulle gå tom. Jeg ler, alle her hjemme ler, og sikkert alle andre også, så avhengigheten er stor. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men at jeg i alle fall drikker 1,5 – 2 liter til dagen, det gjør jeg. Jeg drikker andre ting og i løpet av en dag, så jeg lever ikke kun på brus som drikk. Jeg drikker både melk, vann og juice i løpet av en dag, men jeg ser også at jeg garantert burde ha drukket mye mer vann. Det blir ofte litt vann på starten av dagen, og så har jeg alltid med 0,5 eller 1 liter vann på trening. Her jukser jeg alltid litt, for jeg må alltid ha noen dråper Zeroh i vannet på trening – for smakens skyld 🙂 Datteren min prøver å få meg til å forstå at har jeg Zeroh i vannet, så er det liksom ikke vann, men der er jeg som ungene, og lukker ørene 🙂  I mitt hode er det vann! Vann smaker jo ingenting, så da er det godt å gjøre det litt mer fristende. 

Denne uken kunne man lese at fedmeforsker, Grethe Støa Birketvedt mener at aspartam kan gi økt magefett, og hun mener at alle overvektige bør kutte ut lettbrusen. Forskning viser ifølge Støa Birketvedt at produkter som inneholder aspartam er med på at man legger på seg, og at fettet da legger seg rundt magen. Hun mener at det kan forklares ut fra at insulinet i kroppen vår ikke greier å skille mellom sukker og kunstig søtningsstoff, og at det dermed øker fettvekta vår.Fedmeforskeren mener også at aspartam gir ett sterkt behov for raske karbohydrater, som boller og sjokolade – karbohydrater du blir fet av. En av Støa Birketvedts pasienter skal ha tatt av seg 56 kg ved å kutte ut lettbrusen.

Jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til at noen tar av seg 56 kg KUN ved å kutte lettbrus. Her må det være snakk om en generell livsstilsendring hvor det å kutte ut lettbrusen var en del av mye. Som en del av av en livsstilsendring, så kan det veldig godt være at man ville tatt av seg mer om man hadde kuttet ut produkter med aspartam. At man legger på seg av aspartam kan vel heller ikke være riktig i mange tilfeller når man ser at mange som klarer en vektnedgang ofte har holdt fast på lettbrusen. Selv kunne jeg sikkert ha gått ned mye mer enn jeg har gjort ved å ta flere kostholdsgrep, og ved å kutte, eller redusere på Pepsi Max’en min, men jeg vil ikke kutte den ut. Ikke før de store, røde alarmklokkene virkelig ringer, og ikke før helsemyndigheten går ut å sier at det er svært farlig. Jeg vet at aspartam er omstridt, men jeg vet også at Mattilsynet i Norge mener at mengdene vi får i oss ikke medfører helserisiko. Dette er basert på konklusjonen til De europeiske matmyndighetene (EFSA). Nesten ingen norske leger vet noe om mulige bivirkninger av aspartam.Det finnes uhyggelig lite erfaring og forskning på dette, og så kan det selvsagt føles ugreit at man vet så lite, men inntil man vet mer, så drikker jeg Pepsi Max med verdens beste samvittighet. EFSA gikk gjennom det meste av forskningen gjort på aspartam i 2005. Konklusjonen var at den kritiske forskningen ikke var godt nok gjennomført, og at de fleste studiene fortsatt forteller oss at aspartam er ufarlig. Skulle jeg få vondter i skjelettet, så er det slettes ikke sikkert det er lettbrusen som er årsaken. Inntil man vet mer, så er det vel sånn at det får være opp til enhver å bestemme hva de ønsker å ta inn i kroppen. De som ikke inntar aspartam får være fornøyd med at de ikke gjør det, og så får de la oss avhengige få lov til å drikke så mye lettbrus vi bare vil. Så lenge helsemyndighetene friskemelder søtningsmidlene, så kommer jeg også til å drikke det. Kanskje snevert tenkt, men den lasten gir jeg ikke opp.  At lettbrus er avhengighetsskapende, det er vel noe jeg heller aldri vil protestere på. Skulle jeg slutte å drikke Pepsi Max, så ser jeg for meg at dagene hadde blitt ett sant mareritt…..Jeg nyter livet på min måte, så kan andre nyte livet på den måten de vil. Vi synder alle sammen, og vi skal være forsiktig med å kaste stein i glasshus.

Denne uken har vi vært noen dager på Østlandet, og da er det korte veien over til harryland 🙂 Det betyr bla ny ladning med Pepsi Max, og det kjennes godt med ett skikkelig påfyll av den deiligste drikken jeg vet om 🙂 Nå kan jeg senke skuldrene, og vite at jeg har nok for en god stund fremover. Jeg våger ikke tenke på hvor lenge i forhold til hvor mye som ble handlet, men jeg drikker med verdens beste samvittighet 🙂

I morgen blir det en ny ” Gi Bort ” på bloggen min – to nye lesere skal få hver sin flotte gave – det er bare å glede seg!! NYD SOMMEREN !!!!