Lykken er heldigvis så mye, men de siste dagene har jeg kjent veldig på at lykken også kan være beina mine. Hvem hadde vel trodd det? Mine tømmerstokker som alltid dreier seg om frustrasjon, eller irritasjon. Tømmerstokkene mine som er harde, vonde, og fylt med en haug av væske, hvordan kan ordet lykke havne her? Er lykken å vandre rundt med digre tømmerstokker som gjør at jeg sliter med å få bukser på ordinære butikker? Er lykken å kjenne på følelsen av å være sprengt, og hard, og væskefylt med det samme jeg tar av meg kompresjon, og kaster strømpene vegg i mellom? Har det rett, og slett tørnet for meg?Vel, det har heldigvis ikke tørnet for meg. Det føles ikke sånn når jeg sitter her, og smiler, og føler at håpet kanskje har kommet bittelitt tilbake. Å kaste kompresjonen vegg i mellom etter en hel dag med disse tykke strømpene på, det er jo faktisk en deilig lykkefølelse, men lykken kan være noe mer..

Reisen jeg er i gang med gir resultater. Hva vekta sier, det vet jeg ikke. Vi er fortsatt verken bestevenner, venner, eller bekjente vekta, og jeg. Jeg har nesten kjøpt vekt mange ganger, men så setter jeg den på plass igjen fordi jeg vel ennå ikke har helt troen på dette vennskapet. Likevel har jeg en trofast venn i målebåndet, og målebåndet forteller meg status når jeg ønsker en oppdatering. Jeg mister hele tiden cm, så det må jeg jo være veldig fornøyd med. Et problem som har dukket opp i det siste er at når jeg mister på overkroppen, så føler jeg at magen synker mer nedover. Jeg har ei sånn fin ” pølse ” nederst på magen, og der føler jeg at mye samler seg for tiden…eller om det ikke samler seg der, så føler jeg at den stadig synker, og henger mer. Den fine pølsa er ikke blitt større, men den henger liksom mer. Fryktelig irriterende, og jeg skal juble, eller kanskje skrike av glede den dagen den irriterende hengepølsa forsvinner. Den vil neppe forsvinne av seg selv, for her snakker vi nok om mye hud, MEN jeg håper jeg kan få det fjernet etterhvert. Er det noe som jeg går, og kjenner på, og irriterer meg over, så er det nettopp denne hengepølsa.

Tilbake til lykken, for ei irriterende hengepølse er neppe lykken for verken meg, eller dere andre som kjenner til problemet. Lykken er utvilsomt når man ser at målebåndet viser at man stadig mister cm. Lykken er også når håpet som var slukket blir tent igjen, og det har altså skjedd 🙂 Dere som følger bloggen min vet at jeg etter en større kreftoperasjon i 2002 utviklet lymfeødem. Jeg visste at ødem var hevelse i kroppen, men mer enn det visste jeg ikke. Lymfeødem er kronisk, og dette vil følge meg livet gjennom. Jeg kan bli bedre, ødemene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet vårt jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon. Hos meg var operasjonen årsaken. Legen visste lite. Jeg leste, og leste. Jeg brukte en haug av timer på å lete etter informasjon på nettet, og takket være meg selv, så fant jeg en fysioteraput her i Kristiansand som var spesialutdannet innen lymfedrenasje.

Etter å ha tatt av meg ganske så mange kilo, så føler jeg at ingenting vil bort fra leggene. Jeg synes de er like stor som de alltid har vært, og det er klart deprimerende å se seg selv gå ned i vekt, men da for det meste på overkroppen. Fra livet, og ned, så ser alt helt likt ut. Like stort. Jeg er lei av leger som sier at kroppen selv bestemmer hvor den vil at fett skal fjernes, og at det aldri er der man selv ønsker det. For meg, og sikkert mange med meg, så får brystene gjennomgå, og det er jo kanskje den eneste plassen jeg ikke ønsker å miste noe. Men kroppen driter i hva jeg ønsker! Kroppen er nok provosert over at jeg ønsker å fjerne mest mulig fett, og da skal den jaggu ikke samarbeide! Så med mindre bryster, og mindre overkropp, så har jeg vel egentlig forsont meg med at ikke mye vil skje med beina, men det var før jeg fikk målt beina fordi jeg skulle ha nye nattstrømper!

Mellom 3-8 cm har forsvunnet fra legger, og føtter siden siste måling! WOW! JIPPI! YESS! Det nesten umulige er faktisk mulig!! Jeg er sååå utrolig glad!!!Det er mulig, men når jeg verken kunne se, eller føle det, så har jeg ikke brydd meg om å måle legger. Man prøver å unngå skuffelsene. Beina blir målt på ulike steder, og jeg har mistet ulike antall cm på de ulike stedene, men det er helt uvesentlig. NÅ skal jeg bare kjenne på lykken over at det jeg så på som umulig faktisk er mulig, og så skal jeg kjenne på den gode følelsen en sånn måling faktisk gir meg. Jobben jeg gjør, den gir resultater, også på tømmerstokker.

Æ har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der. En del med samme utfordringer som meg reiser nå utenlands for medisinsk fettsuging av armer, eller bein. Det er fantastisk å se at selv tømmerstokker kan bli tilnærmet normale igjen. Jeg husker ikke følelsen av hvordan det var når beina mine var som de fleste andres, og jeg skulle ha gjort mye for å oppleve nettopp det. Foreløpig er det for kostbart. Man regner med at utgiftene for to bein fort kan komme opp i 500000 kr. Norge anser medisinsk fettsuging som for eksprimentelt, så her gjøres det ikke, og man får det heller ikke dekket. Det stikker ganske dypt, og det er sårt når man ser etterbilder av mennesker som er blitt operert, og som har hatt tømmerstokker som mine…da ønsker man virkelig at man bodde i et av landene som dekker denne type inngrep. Kanskje en dag….

Mens jeg venter på at Norge skal våkne, så skal jeg ikke gi opp håpet om at jeg kanskje vil få kjenne på følelsen av ” normale ” bein en dag. Jeg skal kjenne på den gode følelsen av at jobben jeg gjør hver eneste dag, den har gitt veldig gode resultater også på det vanskeligste stedet på kroppen min, beina 🙂

Vanligvis når jeg har  giveaways på bloggen, så er det veldig god respons. Da legges det ned masse kommentarer, men på den siste nå, så har det vært litt laver deltakelse, så jeg håper det tar seg opp denne uken her. Søndag trekker vi nemlig en heldig vinner som får en valgfri Dia Dia bluse gitt av Nice Size i Drøbak. Blusen blir selvsagt sendt hjem til deg i postkassen om du ikke bor i nærheten av Drøbak. Dia Dia har veldig mye flott i alle størrelser, bla stormote som går fra 42-52/54 valgfri, flott bluse kan bli din om du legger igjen en kommentar på bloggen min. Du kan kommentere med hav du vil…et ja, et hjerte, at du gjerne vil ha ny bluse – hva som helst  🙂 Husk navn, og epostadresse!

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Hører man ordet kreft, så tenker man på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse. I forrige uke leste jeg Lene Wikander sin kronikk på NRK Ytring. Kronikken som satte ett utrolig viktig søkelys på livet etter en kreftsykdom. Jeg ble sittende lenge etter å ha lest kronikken. Endelig var det noen som våget å fortelle hvordan livet etter kreftsykdommen kan være for veldig mange. Man er evig takknemlig for å være frisk, for å være en overlever. Jeg har lært meg å sette helt andre fokus, og ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er fordi jeg var en av de heldige som fikk livet i gave på nytt. Likevel er det veldig få som snakker om livet etter sykdommen, for den kan også ha sine utfordringer. Man er ikke utakknemlig fordi man sier det…men hadde man sagt det når noen spurte hvordan det gikk, så hadde de vel sett på deg med litt sinte øyne, øyne som klart sa i fra at det kun er takknemlighet som gjelder? Hvorfor er noen overhodet i tvil om hvor takknemlige man er selv om man forteller om utfordringene i ettertid?

Kraftige blødninger fikk alarmklokkene til å ringe hos meg. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på. Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk – da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet <3

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

I sin kronikk på NRK Ytring, så setter Lene Wikander ett viktig søkelys på tiden etter sykdommen. For det er ikke til å legge skjul på at sykdommen har sine senskader, kanskje spesielt for de som går igjennom cellegift, og strålebehandling. Mange sliter med kronisk utmattelsessyndrom, mange kommer i tidlig overgangsalder, man orker lite, man blir fort utslitt – man blir ofte kronisk syk. Fedme er ofte en del av senskadene, det samme er depresjon, lymfeødem er det mange som får , og disse tingene hører vi sjeldent, eller aldri noe om. Lene Wikander føler at vi skammer oss om vi klager over senskader når vi tross alt er en overlever….Mange kreftoverlevere plages av skam over å ikke strekke til, og forventningspress om og hele tiden vise sin takknemlighet. Det er store tilleggsbelastninger i en ellers tøff hverdag. Det skal ikke være sånn at noen går rundt og tror at man ikke er takknemlig over å være frisk, at man var en av de heldige – jeg for min del kan ikke få understrekt nok hvor takknemlig jeg er. Mine senskader kan jeg fint leve med, men det er klart at det i blant er tøffe dager. I blant er jeg så utrolig lei av bein som tømmerstokker, jeg er drittlei kompresjonsstrømper, og nattstrømper, og de gangene jeg er der, så klager jeg! Når jeg ikke får bukser i ordinære butikker fordi man ikke syr bukser til tømmerstokker, da klager jeg også!De store lymfebeina var prisen jeg måtte betale for å bli frisk, og den første tiden, så følte jeg vel at dette var en stor pris å betale. Jeg følte på at dette var så forferdelig urettferdig! Jeg har vært så sinna, så frustrert, og så lei meg..men det var kun de nærmeste som hørte klagingen min. For selv om jeg er takknemlig for livet, så har man lov til å være frustrert over det som kan komme i kjølevannet…å klage er ikke ensbetydende med å være utakknemlig.

Jeg har tatt meg selv i nakken mange ganger, og lurt på hva i huleste jeg drev på med når jeg klager? Jeg ble frisk, og fikk lov til å leve, og så sutret jeg over størrelsen på beina mine! Hvordan er det mulig å være så utakknemlig? Jeg fikk lov til å leve! Utfallet kunne fort ha blitt ett helt annet om jeg ikke hadde reagert som jeg gjorde, og så klager jeg over ett par tømmerstokker! Hvor er fornuften i dette??? Visst valget stod mellom livet, og døden, så hadde vi vel alle valgt livet? Det som er mest utfordrende er absolutt som Lene Wikander skriver, forventningene til de rundt oss. Forventningene om at alt skal være som før hele tiden, og at man skal fungere akkurat som før. Mange vil klare å fungere som før, andre vil ikke. Jeg har mine tømmerstokker som byr på store utfordringer. Beina er hovne, vonde, og huden er veldig hard der ødemet sitter. Infeksjoner setter seg fort, og huden klør mye pga kompresjonen. Fulltidsjobb er for meg helt uaktuelt – jeg klarer det ikke. Dette er det mange som sliter med å forstå. Jeg som trener masse, og som prøver å være så aktiv som jeg kan, hvorfor kan ikke jeg jobbe? Er det fordi jeg ikke vil? Er jeg arbeidssky? Det er sårende når man merker at folk er kritisk, og det er sårende når folk lager sine egne historier om hvorfor ting er som de er. Jeg låner veldig villig ut beina mine til de som ønsker å kjenne hvordan mine dager er, og hvor utfordrende ting kan være. Det er ikke en sjel som trenger å misunne meg at jeg sliter med å jobbe fullt – jeg skulle gjerne ønsket at ting var annerledes..men når det er som det er, så er jeg flink til å gjøre dagene mine fine. Jeg kjeder meg aldri, og fyller dagene med gode ting. Fokuset må bort fra det som er utfordringene, og så må man bare ikke bry seg om alle onde tunger som tror de vet alt om deg, og som lager sine egne meninger basert på det de selv tror. Det at man ikke kan jobbe fullt, det er en sorg i seg selv, og man må gjennom en slags sorgprosess. Ingen ønsker å være ute av arbeidslivet. Man ønsker å bidra om man kan. Jeg er så lei av dømmende mennesker. Mennesker som dikter opp historier basert på helt feil informasjon. Jeg er lei av de som mistror meg, og som tror at alt skal være som før så lenge man er frisk. Det er få som tenker på senskadene som veldig mange opplever etter en alvorlig sykdom. Ikke la det være tabu å snakke om tiden etter en tøff sykdom. Livet blir ikke alltid som før, og ingen skal skamme seg over å fortelle hvordan man faktisk har det – og ikke vær i tvil : selv på tøffe dager er man evig takknemlig for livet <3

De siste dagene har vært litt tunge, men det er i hodet jeg har hatt det tungt, det er i hodet jeg har slitt litt. Jeg har vært nødt til å ta frem de fleste verktøy som jeg har fått i den mentale jobben, og jeg har skrudd, og skrudd. Jeg har brukt masse tid på å tenke, og mye tid på å snakke meg selv til fornuft. Det følger så mye med når man er overvektig, og det er liksom ikke bare en ting. Hele tre ting skal man ha kontroll på : Hodet – Trening – Kosthold.

Alle vet at det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg blir ennå sykt provosert når overvektige ikke gidder, og når overvektige bare sitter på rompa, og tror at alle andre skal løse problemene for de. Jeg blir fortsatt veldig provosert når overvektige snakker, og snakker, men aldri gidder å gjøre noe med det. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. Jeg kunne klage jeg også, gjett om jeg kunne, og det gjorde jeg ofte, men det var nok helst når vi var ute på turer, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, da ble jeg også sur, og vanskelig. Da kom denne tordenskyen over hodet mitt, og det lureste da var nok å la meg være alene. Jeg kunne bjeffe godt om noen snakket til meg når jeg var dønn sliten. Ofte valgte jeg de letteste turen, de uten for mye bakker. I lett terreng, så skinte jeg om kapp med solen. Det var liksom ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem. Når de syntes det gikk litt treigt, og gikk i eget tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, men jeg sa aldri nei til å være med. Jeg visste det ville bli tungt, og jeg visste at jeg ville bjeffe, men jeg deltok, og var alltid glad for det når jeg bare fikk pustet ut 🙂 Jeg kan fortsatt slite både i bakker, og tunge partier, men nå er det på en helt annen måte. Det er en annen type slit liksom. Jeg går bakker uten å grue meg, jeg bjeffer ikke lengre, og jeg vet at hjertepumpa, og hele kroppen fryder seg når jeg bruker kroppen. Det er utrolig godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De siste dagene, så har jeg kjent på panikken for og ikke trene så godt som jeg bør gjennom sommeren, og jeg har kjent på frykten for å ødelegge alt jeg har jobbet for. Heldigvis, så er ikke hodet så spinnvilt som det var før, og fornuften kommer fortere frem enn den gjorde før. Jeg har også en stor, og flott heiagjeng blant dere som leser bloggen min, og dere skal vite at den støtten setter jeg uendelig stor pris på! En leser skrev i går at hun trodde jeg hadde full kontroll, men jeg måtte bare tro på det…det er veldig sant. Jeg har egentlig kontroll, men jeg klarer ikke helt å tro det, og slå meg til ro med det. Jeg orker ikke tilbake til årene hvor jeg snakket meg selv ned hele tiden, men jeg vet at dit kommer jeg ikke…jeg har egentlig kontroll….En annen leser skrev at jeg må fokusere på hvor flink jeg har vært, og der er jeg nok ikke flink nok. Jeg tror aldri jeg vil bli helt ” frisk “. Jeg tror alltid hodet vil utfordre meg, og yppe seg til kamp…men jeg er mye bedre rustet til å ta kampen, og til å vinne den enn jeg var før. Min bedre halvdel er veldig flink til å sette meg på plass om jeg skulle furte, og klage over den store jobben som gjenstår. Det er da han tar frem bildet som nok er 15 år gammelt. Bildet hvor jeg er i bassenget sammen med datteren vår. Jeg skal bare kikke på bildet ett par sekunder før jeg smiler, og klapper meg selv på skulderen – jeg har virkelig gjort en stor jobb! 

Sommerkroppen 2016 har jo vært veldig i fokus den siste tiden. Sommerkroppen – jeg hater egentlig begrepet! Det er jo egentlig å strebe etter noe som ikke finnes. At det er en slags sommerkropp-mal vi alle vet hvordan ser ut, og har et ønske om å passe inn i. Jeg klarer å se noe nydelig og vakkert ved alle kvinnekropper, men jeg sliter så heftig med min egen. Samtidig, så er det  så utrolig tøft å se flotte, frodige kvinner kaste klærne, og vise hvor flotte de er i badedrakt, og bikini. Jeg tror nok den mentale jobbingen min ikke resulterer i at jeg sprader stolt rundt i badedrakt i sommer, men det er så utrolig bra at man våger. Hvorfor skulle man ikke våge vil vel noen spørre, og egentlig burde det ikke være et spørsmål om å våge, eller ikke, men det er nå sånn samfunnet er i dag. Kan man klare å endre fokus, så er det fantastisk. Jeg tror nok det alltid vil være negativitet knyttet til store kropper, men jeg blir både glad, og stolt når jeg ser at så mange nå ønsker å vise at man som stor har like stor rett til å vise kropp, og sprade rundt i badedrakt som alle andre. Jeg blir utrolig glad når jeg ser så mange stolte, store kvinner vise seg frem! Opp i all iveren, og gleden, så må jeg også stille et spørsmål som jeg aldri helt får svar på: Hvorfor er det ingen som hyler, og skriker, og blir kvalme når store menn med gode mager går rundt i sin lille badebukse på stranden? Hvorfor er det helt ålreit, og akseptert å se en stor mann i badebukse mens man gremmes når store kvinner går i bikini, eller badedrakt? Hvor er forskjellen? Generelt så er det mye mer akseptert å være stor mann, men ikke en stor dame? Det er mye mer akseptert at ” normalvektige ” kvinner er sammen med store menn enn at ” normalvektige ” menn er sammen med store kvinner….skjønn det den som kan – jeg skjønner det ikke…egentlig skulle man ikke ha stilt spørsmålstegn verken med det ene, eller det andre, men når det først er sånn, så ser jeg ikke helt hvorfor store menn er mer akseptert enn kvinner….Kroppen vår er tross alt en gave, uansett hvilken form og fasong den kommer i

En sommer får nok jeg også min sommerkropp, men min sommerkropp er nok ikke den sommerkroppen samfunnet mener man skal ha for å definere det som nettopp det. Samtidig kan man jo bare tenke seg hvem det er som har laget begrepet sommerkropp….for et tullete, og idiotisk begrep! For meg er kanskje sommerkroppen å være trygg på å ha på meg badedrakt der flere mennesker er samlet. Kanskje er min sommerkropp å våge å gå i svømmehallen. For meg er nok sommerkroppen å våge slik så mange store, frodige kvinner nå gjør. Sommerkroppen er når alt kommer til alt et begrep som ikke burde ha eksistert. En kropp handler om så mye, mye mer…..Tommelen opp for alle dere som våger – jeg kommer nok etter om en sommer, eller fler 🙂

Du har fortsatt mulighet til å vinne en valgfri bluse fra Dia Dia på bloggen min. Hvem har vel ikke lyst på en ny bluse å sprade rundt med i sommer. Det tas forbehold om at størrelsen er i butikk. Det er Nice Size på Drøbak Amfi som har gitt en leser muligheten til å vinne en flott bluse! Kommenter på bloggen at du har lyst på en ny bluse, og du er med i trekningen 🙂 Du finner Nice Size her : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new&from=autosaved&ar_uid=10D646CA4895438CAE3C781C5D646E6E

Jeg er kommet veldig langt i den mentale prosessen, men ferdig blir man aldri. Fortsatt vil det lure dumme, og negative tanker oppe i topplokket, og fortsatt vil jeg ta dumme valg som jeg angrer på. Fortsatt kan jeg sitte, og tenke på alt jeg planlegger å gjøre, og som jeg er klar for å gjøre, men som jeg likevel ikke får gjort fordi jeg tok ett annet valg som var mer fristende. Jeg kjenner at jeg kan bli så sint, og forbanna på meg selv noen ganger! Selv om jeg er blitt veldig mye flinkere, og som regel tar de gode valgene for meg selv, så har jeg de siste dagene tatt valg jeg ikke er fornøyd med. Så sitter jeg å kjenner på den dårlige samvittigheten, og ikke helt skjønner hvorfor jeg liksom er der at jeg har nedprioritert de tingene som er så uhyre viktig for meg. Jeg vet at det kun er en person som kan gjøre noe for å komme meg ut av hengemyra, og det er meg selv, ene, og alene meg selv. Jeg kan ikke skylde på en eneste en, og jeg kan ikke unnskylde meg med noen verdens ting. Døgnet har 24 timer, så ikke prøv en gang, Heidi. Tiden hadde vært det i løpet av døgnets 24 timer, det er kun jeg som tok feil valg.

Jeg kjenner panikken sprer seg. Treningene for overvektsgruppen har tatt ferie, og så står jeg her ensom, og alene , og skal klare meg gjennom sommeren. Som om det burde vært noe problem! Herregud, så idiotisk! Ensom, og alene lissom? For det første, så har jeg mange i gruppen som jeg kan spørre om vil være med å trene. Jeg har treningsprogram på Spring, så det er bare å ta den bittelille turen ned til Rona. Om jeg ikke våger meg i løypa fordi en ilter, og sur elg vandrer omkring der i disse dager, så finnes det andre løyper. Det gjelder jo egentlig bare å komme meg ut av døra, og gå! Jeg har treningsprogram jeg kan trene hjemme, så der finnes ikke en eneste unnskyldning for ikke å trene, ikke en eneste i hele verden! Denne uken har liksom alt annet vært så mye mer viktig, og noe har vært viktigere i forhold til å trene på bestemte klokkeslett, men resten av dagen da? Jeg har tusen ting i hodet, tusen baller i luften, men likevel, jeg har da tid til å trene. Akkurat nå sitter jeg her litt lei meg, litt frustrert, men mest sååå sinna på meg selv. Jeg sitter her, og vet at jeg må ta tak, jeg må være flink i sommer, så her er det bare å finne frem verktøyene jeg har fått av teraputen på sykehuset, og snu om tankene. Jeg vet jeg kan, og jeg vet jeg er veldig flink, så det er best å få skrudd litt oppe i topplokket før jeg begynne rå tenke gamle tanker…de skal bort, og vekk, men samtidig, så er de en del av fortiden, og jeg må akseptere at de dukker opp i blant. Det er hvordan man løser ting som betyr noe, og jeg må bruke sommeren til å vise meg selv at jeg kan fortsette å være flink istedenfor å sitte å kjenne på mage, og valker om de er blitt noe større den siste uken….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kanskje kjenner du også på at sommeren kan være noe utfordrende. Sommer er jo mye avslapning, og det er mye kos, og sånn skal sommeren få lov til å være tenker jeg. Ikke at man må ha et etegilde hver dag, men det skal være lov med både grillmat, is, og god sommersnacks. En ide kan jo også være å lage gode fruktfat. Jeg merker veldig godt hvor mye jeg koser meg når jeg får servert fruktfat av min kjære datter. Det er ikke så ofte jeg gidder selv, men får jeg det servert, så smaker det himmelsk. Vi kan også være flinke til å lage gode salater til grillmaten, og vi kan ha gode grønnsaker på grillen. Det er godt å ha en god balanse, og ikke bare spise det med mest kalorier selv om det er sommer, men man skal ha lov til å kose seg. Samtidig med de gode sommerdagene, så skal man også være i aktivitet. Man skal trene, eller gå turer, hverdagsaktiviteten er viktig. Jeg tror rett, og slett jeg må skrive en kontrakt med meg selv som skal gjelde for sommeren. En forpliktende kontrakt med vitner, og det hele, og en kontrakt som må få noen konsekvenser om jeg ikke følger den opp. Lene på Spring skrev til overvektsgruppen etter siste gruppe time på onsdag at man ikke må ta ferie fra treningen. Tar man ferie for lenge, så blir det så innmari tungt å komme tilbake igjen. 2 økter med trening pr uke er bra vedlikehold i følge Lene. 2 treningsøkter pr.uke er det minste jeg kan klare, og jeg tror de fleste kan klare det. 2 økter SKAL jeg klare, og 2 økter SKAL gjennomføres! Noe skal vi bort i sommer, og vi skal bla ett par turer til fjells, og det igjen betyr fine muligheter til å gå turer. Treningsprogrammet mitt på Spring skal trenes i sommer, og jeg ser for meg ett par tidligere treningsøkter der i uka sommeren igjennom. Dette skal jeg klare, og dette må jeg klare. Istedenfor å sitte og føle at det går gal vei, så må jeg jaggu heller gjøre noe med det, og sørge for at den positive trenden fortsetter. Jeg skal sannelig ikke tilbake til alt det negative som jeg nå har klart å komme meg bort i fra! Nå er det frem med papir, og penn – kontrakten med meg selv skal skrives!!

Jeg er kommet veldig langt i den mentale prosessen, men ferdig blir man aldri. Fortsatt vil det lure dumme, og negative tanker oppe i topplokket, og fortsatt vil jeg ta dumme valg som jeg angrer på. Fortsatt kan jeg sitte, og tenke på alt jeg planlegger å gjøre, og som jeg er klar for å gjøre, men som jeg likevel ikke får gjort fordi jeg tok ett annet valg som var mer fristende. Jeg kjenner at jeg kan bli så sint, og forbanna på meg selv noen ganger! Selv om jeg er blitt veldig mye flinkere, og som regel tar de gode valgene for meg selv, så har jeg de siste dagene tatt valg jeg ikke er fornøyd med. Så sitter jeg å kjenner på den dårlige samvittigheten, og ikke helt skjønner hvorfor jeg liksom er der at jeg har nedprioritert de tingene som er så uhyre viktig for meg. Jeg vet at det kun er en person som kan gjøre noe for å komme meg ut av hengemyra, og det er meg selv, ene, og alene meg selv. Jeg kan ikke skylde på en eneste en, og jeg kan ikke unnskylde meg med noen verdens ting. Døgnet har 24 timer, så ikke prøv en gang, Heidi. Tiden hadde vært det i løpet av døgnets 24 timer, det er kun jeg som tok feil valg.

Jeg kjenner panikken sprer seg. Treningene for overvektsgruppen har tatt ferie, og så står jeg her ensom, og alene , og skal klare meg gjennom sommeren. Som om det burde vært noe problem! Herregud, så idiotisk! Ensom, og alene lissom? For det første, så har jeg mange i gruppen som jeg kan spørre om vil være med å trene. Jeg har treningsprogram på Spring, så det er bare å ta den bittelille turen ned til Rona. Om jeg ikke våger meg i løypa fordi en ilter, og sur elg vandrer omkring der i disse dager, så finnes det andre løyper. Det gjelder jo egentlig bare å komme meg ut av døra, og gå! Jeg har treningsprogram jeg kan trene hjemme, så der finnes ikke en eneste unnskyldning for ikke å trene, ikke en eneste i hele verden! Denne uken har liksom alt annet vært så mye mer viktig, og noe har vært viktigere i forhold til å trene på bestemte klokkeslett, men resten av dagen da? Jeg har tusen ting i hodet, tusen baller i luften, men likevel, jeg har da tid til å trene. Akkurat nå sitter jeg her litt lei meg, litt frustrert, men mest sååå sinna på meg selv. Jeg sitter her, og vet at jeg må ta tak, jeg må være flink i sommer, så her er det bare å finne frem verktøyene jeg har fått av teraputen på sykehuset, og snu om tankene. Jeg vet jeg kan, og jeg vet jeg er veldig flink, så det er best å få skrudd litt oppe i topplokket før jeg begynne rå tenke gamle tanker…de skal bort, og vekk, men samtidig, så er de en del av fortiden, og jeg må akseptere at de dukker opp i blant. Det er hvordan man løser ting som betyr noe, og jeg må bruke sommeren til å vise meg selv at jeg kan fortsette å være flink istedenfor å sitte å kjenne på mage, og valker om de er blitt noe større den siste uken….

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Kanskje kjenner du også på at sommeren kan være noe utfordrende. Sommer er jo mye avslapning, og det er mye kos, og sånn skal sommeren få lov til å være tenker jeg. Ikke at man må ha et etegilde hver dag, men det skal være lov med både grillmat, is, og god sommersnacks. En ide kan jo også være å lage gode fruktfat. Jeg merker veldig godt hvor mye jeg koser meg når jeg får servert fruktfat av min kjære datter. Det er ikke så ofte jeg gidder selv, men får jeg det servert, så smaker det himmelsk. Vi kan også være flinke til å lage gode salater til grillmaten, og vi kan ha gode grønnsaker på grillen. Det er godt å ha en god balanse, og ikke bare spise det med mest kalorier selv om det er sommer, men man skal ha lov til å kose seg. Samtidig med de gode sommerdagene, så skal man også være i aktivitet. Man skal trene, eller gå turer, hverdagsaktiviteten er viktig. Jeg tror rett, og slett jeg må skrive en kontrakt med meg selv som skal gjelde for sommeren. En forpliktende kontrakt med vitner, og det hele, og en kontrakt som må få noen konsekvenser om jeg ikke følger den opp. Lene på Spring skrev til overvektsgruppen etter siste gruppe time på onsdag at man ikke må ta ferie fra treningen. Tar man ferie for lenge, så blir det så innmari tungt å komme tilbake igjen. 2 økter med trening pr uke er bra vedlikehold i følge Lene. 2 treningsøkter pr.uke er det minste jeg kan klare, og jeg tror de fleste kan klare det. 2 økter SKAL jeg klare, og 2 økter SKAL gjennomføres! Noe skal vi bort i sommer, og vi skal bla ett par turer til fjells, og det igjen betyr fine muligheter til å gå turer. Treningsprogrammet mitt på Spring skal trenes i sommer, og jeg ser for meg ett par tidligere treningsøkter der i uka sommeren igjennom. Dette skal jeg klare, og dette må jeg klare. Istedenfor å sitte og føle at det går gal vei, så må jeg jaggu heller gjøre noe med det, og sørge for at den positive trenden fortsetter. Jeg skal sannelig ikke tilbake til alt det negative som jeg nå har klart å komme meg bort i fra!

For dere som har lyst til å trene i sommer, og være flinke med aktiviteten, så tenkte jeg at jeg på nytt skulle legge ut bloggens eget treningsprogram som vi publiserte i januar. Treningsprogrammet skal være et program på lavterskel nivå, det skal være noe de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme, på hytta, på ferieturen, og det uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke å trene? For de av dere som lurer på om det er meg som har satt sammen treningsprogrammet, så kan jeg berolige dere, det er det ikke. Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av PT, Inger Lise Lund. Inger Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen, og driver i dag Fitness-Akademiet. Inger Lise kurser instruktører, hun er instruktør ved treningssentre, og er PT. Inger Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne. Du kan lese mer om Inger Lise, og Fitness-Akademiet her : www.fitness-akademiet.no  Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen. Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Inger Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!

TRENINGSPROGRAM

Knebøy

Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.

Armheving

Armheving, eller push ups  er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer.  Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.

Kneløft, foran

Jeg shopper ikke lengre kun for å shoppe, og jeg er blitt mer bevisst på hva jeg kjøper. Jeg tenker at vi som er store absolutt kan kle oss fint, stilig, og til og med sexy fordi om vi bærer ekstra vekt – hvorfor skal vi ikke kunne det? Hvorfor skal vi gjemme oss i store joggebukser, og hettegensere, eller hvorfor må vi kle oss i klær som er altfor trange, og altfor små? Fordi om vi er store, så skal vi ikke gjemme oss bort, og istedenfor å bruke penger på en ny joggebukse, og en ny hettegenser, så bruk heller pengene på klær som får frem det flotte i deg! I dag er det så mange muligheter i forhold til pris på klær, så det er muligheter for de fleste til og kunne kjøpe seg klær ut i fra hva hver enkelt har anledning til. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser flotte mennesker gjemme seg bort i klær de absolutt ikke skulle hatt på seg, og jeg blir lei meg når jeg vet at noen føler de ikke er fine nok, eller gode nok fordi om de bærer ekstra kilo. Jeg tror mange ville ha følt seg helt annerledes dersom de hadde fått kjenne på følelsen av å være velkledd, og kjenne på det å føle seg flott. Jeg skulle ønske at flere kunne slippe å føle at de må gjemme seg bort.

Jeg liker å gå i spennende butikker med ett godt utvalg av klær, butikker med øye for form, og fasong, med øye for det lille ekstra, og butikker som kan stormote. Jeg liker butikker som ser meg. Jeg blir også  utrolig glad når jeg kommer inn i stormotebutikker hvor betjeningen selv er store. Da vet jeg at de selv er i samme situasjon som meg,  de vet hvor skoen ofte trykker, og de kan mye lettere hjelpe meg til å finne de klærne som passer min kropp. Ikke alle har øye for hva som kler en, og da er det viktig med disse spesialbutikkene som kan det de driver med, og som ikke gir seg før kunden er fornøyd. De som føler at de ikke føler de passer noe som helst, de vil jeg anbefale at tar en tur til en spesialbutikk på stormote. Der vil du få hjelpen du trenger. For de fleste innen stormote, så er butikkjobben mer enn ” bare ” en jobb.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det finnes mange spennende stormotebutikker rundt forbi i landet, og når jeg er på farta her, eller der, så prøver jeg alltid å sjekke om der er en butikk for meg i nærheten av dit vi skal. Jeg liker butikker med godt utvalg av merker, fasonger, og farger. Jeg liker butikker som tar inn litt for enhver smak, og som tenker både klassisk, tradisjonelt, og spenstig. Fordi om vi er store, så liker mange av oss farger, vi liker stil, og mange av oss liker klær som skiller seg ut i mengden. Kanskje burde jeg ha valgt klær hvor jeg er en i mengden, men det har jeg sjeldent gjort. Jeg liker farger, og jeg liker å skille meg ut på en fin måte. Jeg velger mye sort, men jeg liker å brekke av med flotte farger, og kanskje noe mønster. Jeg er nok heldig som kler veldig mange farger, og jeg velger ofte farger om det er et alternativ. Jeg liker også klær som er litt pyntet, jeg har sans for bling, men alt med måte 🙂 Jeg liker å være feminin, og jeg liker å være kvinne. Heldigvis har vi mange spesialbutikker på stormote, og disse tenker jeg at det er uhyre viktig at vi bruker. Kjedebutikkene ligger ofte lavere i pris, men så kommer vi til dette med kvalitet, og holdbarhet i tillegg til at klærne har riktige fasonger. På spesialbutikkene finner vi klær som er spesialdesignet for store kropper, ikke telt som er sydd rett opp, og ned, eller pølseskinn som antagelig er havnet i feil avdeling. For meg å komme inn på en klesbutikk er som å komme inn på en godtebutikk – jeg storkoser meg, og kan bruke lang tid både på å kikke, og prøve.

En av butikkene jeg har veldig stor sans for, det er Nice Size som ligger i Drøbak, nærmer bestemt på Drøbak Amfi. Dessverre ett godt stykke unna meg, så jeg har kun fått besøkt butikken to ganger. Jeg håper det blir en ny mulighet i høst. Jeg føler butikken på Facebook, og jentene der er veldig flinke til å velge ut klær, og sortimentet er spennende, smakfullt, og ofte fargerikt. De velger gode merker. De selger klær fra str. 38-56 med hovedvekt på stormote. NIce Size har ikke nettbutikk, men sender gjerne om kundene ønsker det. Det er mye jeg liker med Nice Size, og en av tingene er utvilsomt at de bruker seg selv som modeller når de legger ut bilder på Facebook. Dette er flotte damer som er stolte av seg selv, og jeg blir så innmari glad når jeg ser klærne på kropper som de er beregnet for! Det at man ikke bruker en str. 38 for på vise klær som er beregnet for oss som må opp i størrelse, det liker jeg! Det er jo sånn det skal være! Når stormote klær vises på kropper som de er beregnet for, så kan man mye lettere forestille seg hvordan klærne vil se ut på egen kropp. Store klær skal vises på store kropper, så tommelen opp for Nice Size som gjør nettopp det!

Nice Size drives av Stine, og på bloggen i dag, så skal Stine vise noen av sine sommerfavoritter. Kanskje er det ennå noen klær som mangler i sommergarderoben din, og nå som mange venter feriepenger, og kanskje skattepenger, så kan det kanskje friste med litt shopping. I tillegg til at Stine skal vise sine sommerfavoritter fra butikken, så skal hun også dele ut en flott gave til en av bloggens lesere 🙂 Her er Stines sommerfavoritter :

” Første sommerfavoritt hos oss kommer fra DNY, både kjole/tunika og jeans jakken. Kjole/tunikaen koster 599,95 og er super både til hverdags og fest da den kan pyntes både opp og ned. Den har også en veldig flatterende A fasong som mange av oss liker. Jeans jakken koster 999, og er super både i farge og passform. Jo mer du bruker den jo bedre er den. Alle bør ha en jeans jakke i skapet “

“Sommerfavoritt nummer 2 kommer fra Pont Neuf og LauRie. Pont Neuf er kjent for sine supre passformer både i kjoler og overdeler, og de lager gjerne passformer med A fasong. Denne toppen er inget unntak med det nydelige printet og en herlig A fasong. Veldig mange kunder har lagt sin elsk på denne. Prisen er 899. Shortsen kommer fra LauRie, som er kjent for sine bukser med super passform. Shortsen er inget unntak, den sitter super behagelig på med masse stretch, samt at det er en god lengde på den. Prisen er 799”

“Sommer Favoritt nummer tre. Blusene fra Dia Dia er bare så lekre, og har en passform som kler de fleste 🙂 Blusene har vi inne i mange print, og nesten alle kunder som prøver disse ender opp med å kjøpe en. Blusene er lette og gode å ha på om sommeren, og kan brukes både til hverdags og fest. Prisen er 599. Shortsen her er fra No Secret, og har en god passform med masse stretch og lekre detaljer. Prisen er 799.”

” Sommer Favoritt nummer 4. Dette antrekket er fra Pont Neuf og DNY. Overdelen fra Pont Neuf er en litt oversized tunika i en herlig knall rosa farge. Flatterende passform og ikke minst luftig og god i sommervarmen. Prisen er 899. Buksene er en capri variant fra DNY med god strikk oppe, og en behagelig passform. Prisen på denne er 399,95.”

Lekre klær til sommergarderoben, ikke sant? Dette var sommerfavorittene til Stine på Nice Size, og som jeg skrev tidligere, så har de ingen nettbutikk pr. i dag, men sender gjerne om du bor et stykke unna. Du finner mer informasjon om Nice Size her : https://www.facebook.com/Nice-Size-277638359083451/?fref=ts

På bloggen denne uken, så skal Nice Size gi bort en flott gave til en av bloggens lesere. Butikken gir bort en valgfri Dia Dia bluse, og på bildet, så ser du hvilke bluser du kan velge blant. Det tas forbehold om at de har riktig størrelse i butikken. Hvilken Dia Dia bluse kunne du tenke deg å vinne? Fortell hvilken bluse som er sin favoritt ved å legge igjen en kommentar på bloggen. Du må huske at du også legger ved epostadressen din slik at jeg får kontaktet deg om du vinner. En del gjør ikke det, og visst det da er noen med samme navn, så sliter jeg 🙁

Vinneren av treningsklærne fra Stormberg er trukket, og den heldige som får Danne trenings t-skjorte, og tights, det ble : SYLVI LARSEN !!! GRATULERER SÅ MASSE MED NYTT TRENINGSTØY, SYLVI! Håper du får stor glede av treningstøyet. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47316499

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen? Vet vi hvor heldige vi er som våknet opp til en ny dag i dag? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, men jeg tror vi må bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste negative tanker på båten. Tenk hvor mye tid vi bruker på alt av negative tanker, og stress. Har du noen gang tenkt over hvor mye bedre dagen ville bli dersom du ikke brukte så mye tid på å bry deg om hva alle andre mente, og heller brukte tiden på det som virkelig betyr noe? Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg kan stå opp av sengen hver morgen, frisk, og rask ( etter forholdene i alle fall hehe ), og jeg har ett utrolig godt liv. Hvorfor skal jeg da bry meg om hva fremmede mennesker mener om meg, og min kropp? Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå begynner å jobbe i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg gjør akkurat det jeg føler for uten å tenke på hva andre måtte mene, og tenke, for dere som følger bloggen vet at jeg ikke er kommet så langt ennå, men jeg kjenner likevel at jeg tar disse små stegene som jeg vet at tilslutt vil være veldig store. Jeg vil mer, og mer trø utenfor denne berømte komfortsonen, og da kan jeg jo være stolt, eller hva?

Som på fredag for eksempel. Det var veldig varmt i Kristiansand på fredag. Jeg hadde vært i begravelse, og fulgt faren til min aller beste barndomsvenninne til sitt siste hvilested. En slik sorgfull dag gir en mye tanker. Det er så innmari vondt å miste. Jeg har selv mistet pappaen min, og jeg vet hvor vondt det er. Jeg er livredd for døden, og kjenner at jeg nesten ikke får puste når jeg tenker på at en dag er alt borte, det er slutt for alltid. Nå spørs det jo også hvor man er i livet i forhold til å tro. Noen tror på himmelen, noen tror på den andre siden, noen tror på at når det er slutt, så er det slutt. Vi har alle våre tanker rundt hva som skjer etterpå. Jeg tror ikke det er slutten, men likevel, så hyperventilerer jeg ved å tenke på at tenk om det er nettopp slutten… Huff, nå skulle ikke dette være et blogginnlegg av det triste typen, men det å leve, det er så utrolig viktig. Det å nyte livet, og fokusere på å ha det best mulig, det er noe vi bør tenke over alle sammen. Vi tenker at livet skal nytes når barna blir større, eller når det er mindre å gjøre på jobben…eller når vi blir pensjonister. Livet kommer ikke med noen garantier. Vi må ikke utsette, og utsette, for plutselig, så kan det være for sent.

For min del, så handler det å leve mer også om å bry meg mindre om hvordan jeg ser ut. Visst jeg klarer å slippe alle de idiotiske tankene på at kroppen min er stor, og heller fokusere på hvem jeg er, hva jeg står for, og hva jeg er god på, så vil jeg kunne nyte livet mye mer, og det å kjenne at jeg smått kaster en del dumme tanker bort, det er en innmari god følelse! Mange vil sikkert trekke på smilebåndet av mine utfordringer, men for meg er de store, for andre er det absolutt ikke en utfordring i det hele tatt. En av mine store utfordringer, det er å vise armer. Jeg skal helst ha armlengde som dekker ned til ca midten av armen. Grevinneheng, og løshud er ikke pent, i alle fall ikke på meg selv 🙂 Jeg har ett par tunikaer som er uten arm. De er sånn singlet type. Veldig deilige å gå i. Den ene er blitt brukt til å male i fordi jeg ikke så noe håp for den i forhold til at den ville bli vist i offentlighet noen gang, så den ligger blant arbeidstøyet..men jeg har også en turkis en, og den har jeg tatt på meg når jeg sitter på terrassen, og jeg sånn sett er ganske for meg selv. På fredag når det var så varmt, så trødde jeg utenfor komfortsonen, og gikk med helt bare armer i boligfeltet når jeg luftet pelsballen. Wohoo! Nå vet jeg at noen trekker på smilebåndet, men dette har jeg ikke gjort før, og jeg gjorde det ikke bare en gang, men jeg gikk sånn hele dagen, og glemte vel egentlig at jeg hadde den på. Vel, jeg gikk ikke på butikken altså, eller til byen, her snakker vi et skritt om gangen 🙂 Et steg i riktig retning, så får vi se om vi våger oss utenfor boligfeltet med bare armer i løpet av sommeren 🙂

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke lengre å se tilbake på dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som sier mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som kanskje ikke er som hodet vil ha det til å være. Jeg har mange ganger på forhånd bestemt meg for hva andre tenker om meg fordi jeg er større enn mange andre, og det selv om ingen overhode har antydet at mine tanker er de rette. Jeg føler meg veldig ferdig med den tiden hvor alt fokuset var på vekten. Jeg vet at jeg ikke er 100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg, og tenke tanker, men jeg har innsett at jeg er god nok som jeg er, og at jeg skal bruke tiden på det som virkelig gir meg noe. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, men hvorfor skal meningene til vilt fremmende mennesker bety noe for hvordan jeg skal føle meg? De kjenner ikke meg, og de kjenner ikke min historie, så hvorfor la dem ødelegge for meg? Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er årsaken til så mye av vekta mi, så tenker jeg i dag at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare så veldig synlig.

Når alt kommer til alt, så tror jeg vi må spørre oss selv hva som er viktig? Er det viktigste å ha den ” perfekte ” kroppen, og hva i all verden er den perfekte kroppen? Er det vekta som gjør oss lykkelig? Jeg tror ikke de slanke, og veldreide er de som er mest lykkelige. Alle sliter med sitt, men man tror automatisk at dersom man er normalvektig, så har man kun lykke i livet. Lykken kan ikke leses av på badevekta. Klart man har en del flere utfordringer når man er overvektig, og disse har man jo færre av med en lettere kropp, men vekt, og lykke går ikke hånd i hånd. Sunnhet, og god helse finner man heller ikke i alle slanke kropper. Kunne man ha sett på innsiden av oss alle, så tror jeg mange ville ha blitt overrasket. Om ting ikke legger seg på utsiden hos alle, så er der mye man ikke kan se.

Det er mye snakk om sommerkroppen denne sommeren. Hva er sommerkroppen, og hvorfor skal alle hige etter den? Hvem er det som har bestemt hvordan en perfekt sommerkropp skal se ut? Dette skaper ett så utrolig negativt fokus, som igjen resulterer i at flere pakker seg inn i frykt for å vise sin egen kropp. Fokuset har vært enormt stort den siste tiden på hvordan kroppen skal være, og hvordan man skal komme ned i vekt for å få kroppen alle drømmer om. Magen, og rompa skal frem i lyset, og jeg synes det hele bare er utrolig trist. Det er ingen som liker lange bukser, og topper med halvlange armer på virkelig varme dager. Det er da man drømmer om å finne frem shorts, og singlet, og ta meg seg badedrakta for å hoppe i nærmeste vann. Ingen ønsker å kle på seg på varme dager, men med alt fokuset på den perfekte kroppen, så er det ikke akkurat flere som kler av seg. Da gjør man ofte det man kan for å skjule det meste. Man vil ikke vise at magen er like stor i år som i fjor, eller at valkene sitter på akkurat samme plassen som de har gjort de siste årene. For de fleste av oss, så ble det ikke sommerkroppen denne sommeren heller. Jeg vet at neste sommer en gang kommer, men det ble ikke i år, og jeg har heller ikke satt de store planene for at den vil komme neste sommer heller. Den kommer når den kommer… likevel er det ikke riktig at man skal ha dårlig samvittighet, eller føle seg som den tjukkeste i hele verden. At sommerkroppen ikke kom denne sommeren heller skal da ikke ødelegge hele sommeren for deg! Det er ingen skam å ønske seg en lettere kropp, eller å føle seg bedre, men det er en skam at endel av oss lar andre få bestemme hvordan vi skal leve vårt liv! Vi er mer enn gode nok akkurat som vi er. Vi er mer enn gode nok med både valker, grevinneheng, og med pupper som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring. Visst vi i tillegg tar med både strekkmerker, og cellulitter, så tror jeg vi har med det meste 🙂 Dessuten skal vi også huske på at om vi skulle få noen blikk som sier at de ikke liker det de ser, så er det for det første deres problem, og for det andre, så er der også de som mener det motsatte. Det er mange der ute som liker oss med det vi har ekstra, og som liker både frodighet og former. Jeg er ikke særlig fan av uttrykket som sier at jo mer å ta i, jo mer å være glad i, men heldigvis så finnes det mange, både menn, og kvinner som liker at man er en størrelse for stor . Jeg skulle dog ønske at det ikke hadde vært så tabu å si at man liker frodighet, og former. For veldig mange, spesielt menn, så er det fortsatt tabu og innrømme at man liker store kvinner. Det virker som det er mer ” akseptabelt ” at kvinner kan like store menn enn motsatt. Så her tror jeg mange menn må komme ut av skallet sitt, og fortelle at de liker både frodighet, former, og noen ekstra kilo 🙂

Om magen er like stor som den var i fjor, og det samme gjelder både lår, og rompe, hva så? Skal vi la dette ødelegge for å ha det godt, og nyte dagene vi har? Er det alle de negative tankene vi skal tenke tilbake på? Skal minnene vi tar med oss videre være minner hvor vi stort sett var negative, og ødeleggende med oss selv? Er det disse tingene vi ønsker å huske? Er det disse tingene vi skal ha fokus på, eller skal vi sammen være enige om å snu tankegangen? Skal vi lære oss å bli glad i oss selv, og se oss selv for den flotte personen vi faktisk er? Skal vi nyte hver dag vi får, og fylle dagene med gode ting som gir oss glede i hverdagen? Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha noen tøffe dager i blant, det har trossalt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Visst andre tenker stygge ting om oss, eller sender blikk som sier at de ikke liker oss, så må vi prøve å la det passere. Disse menneskene betyr jo ingen verdens ting for oss, og antagelig ser vi de heller ikke igjen. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver ” perfekte ” kropp, så er der et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp denne sommeren enn forrige sommer. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm. Jeg er strålende fornøyd, og det er første gangen jeg virkelig har tro på at dette går veien jeg ønsker, men det jeg kanskje er aller mest fornøyd med det er at hodet endelig samarbeider på en helt annen måte enn før 🙂 Nå går jeg i singlet sånn litt i offentlighet ( må bare sørge for å få en fin farge nå ), jeg skal kjøpe meg ny badedrakt, og jeg skal bade i sommer. Jeg skal til og med finne frem sommerkjolen fra i fjor. Jeg vet det er langt igjen, men det gidder jeg ikke å tenke på. Jeg skal tenke på hvor flink jeg har vært som har kommet dit jeg har 🙂

I morgen trekkes en vinner av det flotte treningssettet fra Stormberg. Kanskje kan nytt treningstøy gi deg den boosten du trenger for å være aktiv i sommer? Du kan vinne en flott Danne trenings t-skjorte som går fra str. XS til 5 XL, og du kan vinne en flott treningstights som kommer i de samme størrelsene. Vil du vinne treningstøy? Legg igjen en kommentar på bloggen, og HUSK EPOSTADRESSEN din! Du kan se Danne trenings t-skjorte her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033, og Danne treningstights her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001

Akkurat i dag, så regner det her i Kristiansand, men for noen deilige sommerdager vi har hatt den siste tiden. Sommergarderoben er virkelig kommet frem, og noen har nok også funnet frem badetøyet, og hatt sommerens første bad. Selv om sommeren definitivt har sine store utfordringer for meg, så er det godt å kjenne sol, og varme. Jeg sliter nok litt på de aller varmeste dagene, men da trekker jeg inn litt i skyggen, og koser meg der. Vi må nyte dagene, og de fine sommerkveldene. Det er på sånne flotte dager at vi får ladet opp batteriene – høsten kommer tidsnok. Bruk sommeren, og ferien til å senke skuldrene, og til å nyte. Ikke stress fra A til B hele tiden, og ikke vær der at du må få med deg mest mulig på minst mulig tid. Sommeren er til for og nytes, og for å lage de gode minnene som man kan leve på når mørket inntar dagene våre igjen. Sommer burde jo være den tiden hvor det meste gikk på skinner, hvor vi slappet av, og gjorde alle de gode tingene som sommeren står for. Istedenfor er det mange som gruer seg til ferie, og sommer, og da burde det vel ringe en rød bjelle? Mange vet at sommeren blir mer stress enn ferie. Man skal på ferie hit, og dit, og man skal oppleve alt, og helst alt på en gang. Man kaver, og jager, og klarer ikke å senke skuldrene. Blir man selv stresset, så blir også de rundt deg stresset, noe som igjen fører til vanskelige barn, og kanskje er det krangling som preger dagene mer enn harmoni. Man leser stadig om par som gruer seg til sommerferien fordi man nettopp vet at det blir mer krangling enn andre ting. Det er utrolig trist at det er disse minnene man skal ta med seg. Kanskje trenger man ikke reise så langt for å få en flott ferie? Kanskje må man ikke fra A til B på kortest mulig tid? Kanskje er det andre verdier man bør se etter? Jeg minnes mine barndoms somre med smil om ansiktet. Det var langt fra alltid at vi reiste så veldig langt, men vi var sammen, og vi gjorde ting sammen. 

Sommer, det er også lettere klær, og kortere klær, og sommeren er tid for å bruke farger. Bort med det sorte, det brune, og det grå. Sommeren er ikke tid for dystre farger – sommeren er tid for glede, og farger gir glede! Om man ikke våger seg på de sterkeste farge som jeg bare elsker, så bruk det hvite. Hvit er jo en nydelig sommerfarge. Vi har alle våre sommerfavoritter, og jeg er nok der at jeg som regel har for meg hva slags klær jeg ønsker, og liker, men alle er ikke der. Ofte er det fint med noen innspill, og ofte er det fint å bli tipset om hva som finnes før man skal ut å shoppe. Kanskje er man ikke så glad i å handle, og bruke for mye tid i butikker, og da kan det være fint å se litt hva som finnes i butikkene, og hva som er sommerens favoritter i noen av butikkene. Der finnes så mange flotte stormote butikker rundt forbi i landet, og alle har nok sine favoritter, og ser nok veldig tydelig hvilke klær som blir kundenes favoritter. Vi har alle ulike ønsker, og ulike krav til hvordan de perfekte sommerplaggene skal være, og heldigvis er utvalget rundt forbi utrolig godt. Der er klær for enhver smak for oss som må opp i størrelse, og der er klær for enhver lommebok. De ulike produsentene har sine tanker rundt farger, og mønster, og ikke minst når det kommer til lengde på plaggene. Jeg synes de fleste stormoteprodusenten er blitt utrolig flinke, og man trenger overhodet ikke å føle at man trer på seg en striesekk. Butikkene bugner av flotte farger, flott design, og ett veldig godt utvalg.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

I dag er det PIP Stormote, og Siri på avdelingen her i Kristiansand som skal vise sine sommerfavoritter på bloggen min. Det er alltid fint å komme inn til Siri. Alltid ett godt smil, alltid en god prat, og en veldig god service. Jeg vet at jeg ikke går ut av butikken med et plagg jeg ikke er fornøyd med. Siri er ærligheten selv, og det setter jeg veldig høyt! Butikkene til PIP bugner av flotte sommerklær, men Siri klarte å velge seg ut sine sommerfavoritter 🙂

Sommer er tid for å legge bort de lange buksene, og finne frem noe kortere ( ikke for meg da, men heldigvis for så mange andre ). Siri har her valgt ut en shorts i bomull fra Ciso, og en lett, behagelig t-skjorte i bambus fra Trofe. Shortsen koster 450 kr, og t-skjortene koster 350 kr.

Ett must i enhver garderobe, også i sommergarderoben, det er utvilsomt dongerijakken. Dongerijakken ser man i de fleste butikker, og egentlig, så er jo dongerijakken ganske så tidløs. Ei dongerijakke passer til så utrolig mye, og veldig fin å ha på seg når man sitter ute, og nyter sommerkveldene. Fin både til hverdags, og når man skal pynte seg litt. Dongerijakken som Siri har valgt ut, den kommer fra Ciso, og den koster 900 kr. Toppen som Siri har valgt å ha inni dongerijakken, den kommer fra Trofe, det er en singlet, og koster 250 kr.

I fjor sommer, så gikk jeg litt utenfor komfortsonen min. Da hadde jeg på meg sommerkjole for første gang på veldig lenge. En rar følelse, men en veldig god følelse. Jeg skal ikke skryte av at jeg bodde i den, men jeg brukte den noen ganger, og følte meg faktisk fin. Denne sommeren har jeg sagt til meg selv at jeg skal investere i en ny sommerkjole, og kjolen Siri har valgt ut som en av sine sommerfavoritter, den frister absolutt! Kjolen er fra Boheme, og er lekker i farge, og design. Jeg har litt fra Boheme, og er veldig fornøyd, men kjole, det har jeg ikke. Kjolen er også fin bak som dere ser, og gjør at den sitter som den skal. Den koster litt, men skal man bare ha en sommerkjole denne sommeren, så kan det være det er denne du velger. Kjolen koster 1650 kr.

Siri har også valgt sine sommerfavoritter blant overdeler i butikken. Den første kommer fra DNY, er i viscose, og koster 850 kr. Jeg er enig med Siri at denne overdelen sier sommer, og jeg skjønner at den er blitt en favoritt. Den andre kommer fra DiaDia, og er i 100% lin. Lekker spør du meg! Denne kan brukes både som kjole, og tunika, så her spørs det hva man føler seg mest vel med. Legg også merke til den flotte, og ikke minst praktiske vesken som modellen vår har fått til tunikaen. Vesken er fra SoNize, koster 400 kr, og er perfekt når man er lei av å drasse rundt på de store veskene som er stappfulle av masse rot. Denne lille vesken har plass til det aller viktigste : mobilen, kortholderen og leppestiften 🙂 Kanskje på tide å bytte ut de store veskene med noe mer praktisk i sommer… Den siste sommerfavoritten til Siri, den er også en av mine favoritter. Tunikaen som også kan være en strandkjole, den kommer fra Trofe, og er sååå herlig å ha på seg. Jeg har ikke fått brukt den skikkelig ennå, men når solen kommer tilbake over Sørlandet, da kommer den definitivt frem 🙂 Så lett, og god i stoffet, så flott i fargene! Jeg må nok ha en singlet under, for den er veldig tynn i stoffet, men jeg gleder meg til å bruke den. Prisen er heller ikke avskrekkende. 490 kr koster den, og kommer i to ulike farger.

Det var PIP, og Siri sine sommerfavoritter. Her var det mye som fristet meg i alle fall, og kanskje også deg? Neste uke, så skal Stine på Nice Size i Drøbak vise dere hennes sommerfavoritter, og jeg kan love dere masse flotte sommerklær! Neste uke, så skal Nice Size også gi bort en flott gave til en av bloggens lesere, så det er bare å glede seg!

Denne uken gir jeg bort treningsklær på bloggen, og jeg vil tro at mange kunne tenke seg nytt treningstøy? Nye treningsklær gir vel også en god boost til å starte treningen, eller ta opp igjen treningen. Sommeren må ikke være en hvilepute, for trening er ferskvare, så om man ikke får til like mye i sommer, så sett av viktig tid til noe trening! Stormberg gir denne uken bort en flott Danne trenings t-skjorte, og treningstights til en av dere. Danne finnes i alle størrelser fra XS  5 XL, så her kan alle være med i trekningen. Trenger du nytt treningstøy? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell at du gjerne vil vinne, så er du med i trekningen. Husk at du legger igjen epostadressen din! Du finner Danne treningsklær her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033 , og her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47308402

I dag har jeg lyst til å vise dere min nye trenings t-skjorte. Jeg blir utrolig glad når jeg får tak i virkelig gode t-skjorter å trene i. T-skjorter som er slik de bør være for oss store. Ikke at alle store har samme ønsker, men jeg tror jeg snakker for det store flertallet når jeg sier at vi vil ha litt lengde, og at vi ønsker plagg som ikke er for kroppsnære. At det er litt lengde på armer, det er også ett stort pluss. Når vi i tillegg kan få litt farger, da er det grunn til å være fornøyd 🙂         Stormberg er vel den produsenten som i dag har det beste utvalget av treningsklær i store størrelser. Jeg håper Stormberg vil satse enda mer på store størrelser til både menn, og kvinner i tiden fremover. Behovet er der, og markedet bør være der. Kanskje kommer også andre produsenter etter…

Min nye trenings t-skjorte heter Danne, og er en modell Stormberg har hatt en stund, men som nå er kommet i ny farge. Danne er utrolig behagelig å trene i! Jeg har ca 3 stk av den forrige modellen, og de jeg trener sammen med tror sikkert at jeg kun har denne ene t-skjorten, men jeg har altså tre i samme farge 🙂 Danne skjorten absorberer svetten veldig godt, og har en veldig fin passform. God på lengde. Min t-skjorte har en lengde på 87 cm! Da får man den godt over rompa. Armlengden er også slik vi store ønsker den, og som du ser på bildet, så dekker den det vi ønsker å ha dekket av armer. Danne er myk, og behagelig å ha på, og det er god stretch i den. Flott på trening, og turer, og flott om du er på utkikk etter en sporty t-skjorte i sommer. Danne går helt opp i størrelse 5 XL til oss damer. Jeg er en str. 50, og jeg kan bruke både 4, og 5 XL. Jeg vil tro at 5 XL også vil passe deg som er en 54/56, litt avhengig av hvordan du ønsker at t-skjorten skal sitte. Den nye Danne fargen heter ” Desert Flower “, og er en lys aprikos. Selv jeg som helst skal ha sterke farger synes denne fargen var innmari fin. Tommelen opp for Stormberg, og Danne t-skjorten. Jeg håper de vil fortsette med denne, og kanskje også utvide sortimentet av treningstopper i store størrelser, eller ha ett utvalg av flere farger. Ellers må jeg legge til at bildene som ligger ute av Danne på Stormberg sine sider ikke helt stemmer med hvordan modellen egentlig er. På bildene ser den ganske kort ut. Bildene jeg har lagt ut er nok mer reelle på form, og lengde.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Veldig mange av dere som leser bloggen min etterlyser treningsklær. Nå har dere fått ett supert tips av meg på en trenings t-skjorte som du garantert vil bli veldig fornøyd med. Når det vi etterlyser finnes, så må vi også sørge for å benytte oss av det. Gå inn på Stormberg, og bestill. 

Denne uken på bloggen, så kan du vinne denne supre Danne t-skjorten fra Stormberg, og ikke nok med det, du vinner også Danne resirkulert tights! Danne tights kommer også opp i str. 5 XL. Tightsen er myk, behagelig, og har god stretch. Tightsen er fukttransporterende, og hurtigtørkende, og har snøring i livet. Du finner Danne trenings t-skjorte her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033, og du finner Danne trenings tights her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-tights-dame.html#10075190001 Vil du bli den heldige eier av Danne t-skjorte, og tights? Legg igjen en kommentar på bloggen, og fortell at du gjerne vil vinne. Husk at du legger ved epost adressen din 🙂

Denne uken er siste uken med saltimer for treningsgruppen for overvektige. Jeg gruer meg til en sommer uten gruppetimer. Nå står jeg litt sånn på egne bein i sommer. Det kjenner jeg på som en stor utfordring, og har veldig blandede følelser. Det å ha disse faste holdepunktene, det å vite at vi har disse faste treningstimene, det er for meg uhyre viktig. Disse timene er hellige timer for meg, og det skal veldig mye til for at jeg rokker noe som helst på de. Det er lite som er mer viktig. Disse holdepunktene gjør at jeg vet at jeg får trent, og det er faktisk mye lettere å trene utenom også. Nå i sommer har jeg kun meg selv å lene meg på, og jeg må finne frem denne viljen som jeg vet jeg har, men som av og til prøver å gjemme seg. Når været er fint, det er sommer, og sol, så er det så mye annet som frister… men jeg MÅ være flink, jeg må gjøre meg selv stolt. Jeg er nødt til å legge en plan, og den planen skal jeg sannelig ha på papir, og jeg tror rett, og slett jeg skal underskrive den også 🙂 Planen er å utnytte morraene godt. Morgentimene er mine beste timer, og har jeg fått trent fra morgenen av, så er jeg for det første ferdig med det, og for det andre, så har jeg masse igjen av dagen. Heldigvis så vil det være noen ordinære saltimer på Spring i sommer. Ikke at jeg renner ned de ordinære timene, men jeg har startet å gå på ordinære styrketimer, så styrketimene, de skal jeg ha med meg i sommer når jeg er hjemme. Jeg MÅ klare meg bra igjennom sommeren, jeg må trene. Trening er ferskvare, og en sommer uten trening, det betyr at det kommer til å bli veldig hardt å begynne igjen i august, og det betyr en sommer med masse dårlig samvittighet.

Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten 🙂 Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker å føle oss freshe – vi blir ofte tildelt det sorte, men gi oss masse, flotte farger!!

Forrige ukes ” Gi Bort ” er trukket. Vi har trukket en vinner av den flotte, fargerike lommeboken, og det flotte, fargerike skjerfet fra Desigual, gitt av MYE FINT i Grimstad. Mange hadde lagt igjen en kommentar på bloggen, og to heldige vinnere er trukket. Vinner av lommeboken fra Desigual ble : RAGNA KARLSEN!!! Gratulerer så masse!! Håper du blir strålende fornøyd!! Vinner av det flotte, fargerike skjerfet ble : RANDI FØRELAND HANSEN!!! GRATULERER SÅ MASSE TIL DEG OGSÅ, RANDI!! Jeg er sikker på at du blir feiende flott i den nye skjerfet 🙂 Jeg kontakter dere begge i løpet av dagen. Nyt mandagen!!

.

Det å trø utenfor komfortsonen i blant, det er vel noe vi alle gjør. Det er ingen god følelse, men samtidig, så blir man jo litt stolt over at man har gjort noe man egentlig ikke føler seg vel med…og kanskje var det ikke så ille som man først fryktet. En av de tingene jeg nok har likt minst opp i gjennom årene, det er nok å bli tatt bilder av. Når man ikke føler seg vel med seg selv, så vil man i alle fall ikke se seg selv på diverse bilder i alle mulige sammenhenger. Det har liksom gjort umåtelig vondt i magen å se seg selv på bilder, for der, rett foran nesa på en, så ser man sannheten, sannheten om hvordan man faktisk ser ut. Så gransker man bildene opp, og ned, og i mente, visst man i det hele tatt orker å se seg selv da. For begynner man først å granske et bilde, ja, så gransker man det til den minste detalj også. Man ser haka som er dobbel dobbel, man ser det runde ansiktet som ikke bare er rundt, men vanvittig rundt, og så er det jo alt heng, og valker – ååå, jeg har blitt så deprimert av å se meg selv på bilder utallige ganger, og like manger ganger har jeg gått rett i kjelleren. Man spør seg selv om bildet faktisk er sannheten, eller var det bare en usedvanlig uheldig vinkel bildet ble tatt i. Jeg havnet sjeldent på det siste selv om jeg prøvde mange ganger…det var sannheten, og den svei!

Når jeg begynte å blogge, så visste jeg også at bilder var ett must. Jeg kunne ikke bare legge ut illustrasjonsbilder. Jeg måtte på en, eller annen måte bli komfortabel med å legge ut bilder av meg selv. Akkurat det har vært en prosess, og til tider en litt tøff prosess, men hele tiden har jeg måtte si til meg selv at en blogg uten personlighet, det går ikke. Om noen tror at jeg er kommet dit at jeg legger ut bilder med glede, så tar de nok feil 🙂 Jeg er nok ikke der ennå at jeg fryder meg over å se meg selv på trykk, men jeg er blitt mye mer komfortabel med det. Bildene er meg, og det er sånn jeg er. Så skulle jeg selvsagt ønske at haken ikke var så dobbel, eller at ansiktet ikke var så rundt, men det er nå sånn jeg er akkurat nå. Det viktigste er at jeg er blitt mer glad i meg selv, og kan akseptere mer at jeg er som jeg er, og at størrelsen ikke er meg. En annen viktig ting jeg sier til meg selv er at om jeg ønsker at haka skal bli mindre, eller at magen ikke skal henge så mye som den gjør, ja, så er det jo kun meg som kan gjøre noe med det. Da er det bare å brette opp armene enda mer, og jobbe for at det skal skje en endring. Alt er mulig om man vil det sterkt nok, og det er kun en selv som kan gjøre noe med det.

På fredag trødde jeg litt utenfor denne komfortsonen igjen, men du verden så moro det var! På fredag hadde ZIZZI her i Kristiansand fotoshoot for kundene sine, og i noen minutter, så kan man kjenne litt på følelsen av det å være modell. Tommelen opp for ZIZZI som gjør dette for kundene sine, og så håper jeg at mange rundt forbi i landet blir med sånn at dette kanskje kan bli en årlig happening. Hele opplegget er gratis, og en gest til alle kunder som ønsker å være med. Man får låne klær, man blir sminket, og tatt bilder av uten at det koster en krone. Man får velge seg et bilde også helt gratis, og man kan kjøpe det antall bilder man vil utenom. Jeg var med i fjor også, så da ble det plutselig litt mindre skummelt å være med i år. Man vet litt mer hva man går til. ZIZZI lager et skikkelig opplegg for kundene sine. Man får komme til butikken en stund før for å ta ut klær som man skal ha på seg under fotograferingen. De ansatte hjelper deg om du ønsker det. Jeg er nok ikke den letteste kunden akkurat der, for jeg tar ikke på meg noe jeg ikke selv synes er fint både i farger, og form, men vi ble enige til slutt, og jeg ble veldig fornøyd. Etter at klærne er valgt, så kommer man i stolen til en profesjonell make up artist, og det er så moro å sitte i stolen, og bare bli stylet av en som virkelig kan det. Fascinerende å se hvordan de jobber, og hvordan det ligger i hendene deres. Etter en makeup jeg var strålende fornøyd med, så var det tid for å ta bilder. En flott fotograf fikk deg til å føle deg som en modell i noen minutter, og det var ulike posisjoner, og ulike rekvisitter som ble brukt. I noen minutter så tenkte jeg verken på dobbelhaka, eller det runde ansiktet. I noen minutter var jeg liksom modell, og jeg glemte at jeg faktisk var midt i en butikk, og at det var mange andre rundt meg. Det var en fantastisk opplevelse!

Så var det siste stopp : Bildene. Det er en del sommerfugler i magen når man skal se seg selv i ulike posisjoner på store bilder på en skjerm. I tillegg skal man da velge ut sine favoritter. Ett par av bildene var i kategorien ” Slett “, det var disse bildene hvor man føler seg dobbelt dobbel, eller var det de som viste sannheten hehe. Resten var jeg veldig fornøyd med, og jeg skal være så ærlig å si at det også var noen bilder jeg var utrolig fornøyd med 🙂 Rart å si at man er utrolig fornøyd med bilder av en selv, men når jeg er det, så har jeg lært at jeg skal si det. Viktig å si positive ting til en selv, og ikke bare fokusere på det negative, for det negative finner man nok av. Etter endt fotoshoot, så hadde jeg 10 bilder som ble printet ut, og en hel cd med alt av bilder som ble tatt. Disse kommer nok til å dukke opp på bloggen med jevne mellomrom 🙂 Jeg har lagt ut ett par bilder i dag som ble tatt på fredag sånn at dere ser hvordan de ble, og så ser dere litt av antrekket som ble valgt. Jeg jaktet etter farger, men så ble det noe helt annet. Antrekket ble en pudderrosa tunika. Jeg hadde en marineblå, tynn, lang jakke, og ett nydelig skjerf. Marineblått har jeg veldig lite av. Det har aldri vært en farge som har fenget meg så veldig, men denne jakken ble jeg veldig fornøyd med, og den ble med meg i handleposen hjem 🙂 Dersom du har anledning til å være med på en fotoshoot i din ZIZZI butikk, så GJØR DET! Det er en utrolig fin opplevelse, og det er moro og bli stylet, og sminket, og jeg garanterer deg at du kommer til å bli så fornøyd når du ser resultatet på bildene som blir tatt. Det er ett utrolig dyktig team som reiser rundt i hele Skandinavia i disse dager, og nå, nå er de i Norge. Jeg gjør det gjerne igjen til neste år om det blir en ny omgang med fotoshoot. Med meg på fotoshoot, så hadde jeg treningsvenninnen min, Lena. Hun trådde utenfor sin komfortsone på fredag, og hadde en utrolig fin opplevelse 🙂

I kveld trekker jeg vinnerne av de to flotte produktene fra Desigual som er gitt av MYE FINT i Grimstad. Butikken ligger i gågada, og det er en opplevelse å besøke butikken. MYE FINT har gitt en flott fargerik lommebok, og ett like flott, og fargerikt skjerf til to heldige lesere. Verdien er 499 kr stk. Du finner MYE FINT her : https://www.facebook.com/MyeFint321/?fref=ts    Hva kunne du tenke deg? Lommebok, eller skjerf? Legg igjen en kommentar på bloggen, og husk epostadressen din, så er du med i trekningen. Vinnerne blir offentliggjort på bloggen i morgen. NYT SØNDAGEN!!

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new