Det var den smellen da. Den smellen jeg stadig vekk går på, men for en herlig smell! Og når jeg snakker om en smell, så ligger det ikke noe negativt i dette i det hele tatt. Denne smellen har med lidenskap å gjøre. Lidenskap for klær…og i dette tilfellet, jakker.
Klær gjør meg glad. Farger gjør meg glad. Stilige design gjør meg glad, og klær som skiller seg litt ut gjør meg glad. Jeg elsker spreke farger, og tøffe design. Jeg vet mange store kvinner liker å kle seg i farger som gjør at de gjemmer seg litt bort. Mange føler nok at feks sort er en farge man kan gjemme seg bort i. Nå er det helt klart mange som liker sort, og et sort antrekk kan absolutt være utrolig fint, og elegant.
Jeg er nok ikke der at jeg kan ha farger fra topp til tå. Jeg kunne aldri hatt farga sokker, farge på buksen, og farge på overdelen, eller kanskje om alt stod helt i stil, men det er nok i utgangspunktet ikke helt meg. Jeg bor jo i sorte bukser, og noen tror kanskje jeg bare har ei bukse, for alle mine sorte bukser ser helt like ut. Men jeg har mange sorte bukser, og mange andre og, men de mange andre, de henger liksom bare i skapet og ser pene ut. Det må jeg nok gjøre noe med, men jeg bor liksom så godt i min sorte bukseverden.
Jakker ja. Jeg elsker jakker. Jeg har mye jakker. Noen jeg bor i mer enn andre, men de fleste blir brukt. Jeg har jakker i alle regnbuens farger tror jeg. Lange og korte. Tykke og tynne. Jakker til sommer, høst, vinter og vår. Når du åpner garderobeskapet mitt i entreen, så vil du nok spørre hvor mange som bor i huset. Du ville neppe tro meg når jeg sa en…
Vårnyhetene, de kommer i butikkene nå. Jeg skrev forrige helg at du kunne glede deg, og det kan du virkelig. Jeg har jo absolutt ikke sett alt som kommer fra alle produsenter, men jeg har sett en del, og det kommer så mye flott! Så mye spennende! Så mye stilig! Så flotte farger!
Studio sine vårnyheter begynner å fylle butikkene, og i vårkolleksjonen til Studio, så er det mye spennende og flotte klær! Jeg skal vise en del av dette på bloggen fremover, og akkurat i dag, så vil jeg vise den kuleste softshelljakken fra Studio. Softshelljakken er i så tøft design, og i så flotte farger. Sjekk den ut. Er den ikke stilig?
Jakken fra Studio heter Lotte. Det er så fint med limefargen på det sorte. Tøffe rundinger i lime på sort bunnfarge. Gode lommer, og ei god hette. Jakken har en veldig god passform, og den har en god lengde slik at rompen blir godt dekket. Softshelljakke er jo absolutt en god vårjakke, men kan også brukes sommer, og tidlig høst. Når jeg tok jakken på meg, så kjente jeg hvor oppriktig glad jeg blir av farger, og jeg kjente også på gleden over at jakken satt veldig fint på meg. Jeg er nok blitt veldig opptatt av at plaggene skal sitte pent, og godt.
Softshelljakken, Lotte, den har jeg på meg i str. M. L ble altfor stor for meg. For deg som synes at denne jakken ble for mye farger, og for mye mønster, så finnes også samme jakke i sort. Jakkene går fra str. XXS – XL. Jeg vet at Celli har tatt inn denne jakken, men det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Studio. Har du en butikk som fører Studio, men som ikke har tatt inn denne jakken, så spør butikken om de kan ta den inn for deg. Det tror jeg mange butikker vil gjøre om den er på lager i Danmark.
Jeg gleder meg til å sprade rundt i Kristiansand i denne flotte limefarga softshelljakken. Jeg tror Lotte og jeg kommer til å bli svært gode, og nære venner.
I morgen skal jeg bla vise deg to nye favoritter. Den ene fra Gozzip og den andre fra Studio. To vårnyheter som jeg er blitt skikkelig forelsket i.
Jeg blir jo litt småforelsket når jeg finner plagg som bare sier pang. Jeg blir glad, og jeg smiler, og jeg bare gleder meg til å ha på meg akkurat det plagget. Jeg er jo glad i alle klærne mine, men det er jo alltid noen som skiller seg mer ut enn andre. Plagg man blir så glad i at man føler man bor i de.
I vårkolleksjonen til GOZZIP som er i butikkene nå, så jeg funnet plagg som sa pang så det smalt. Det ene er en tunika, og det andre er en lang skjorte/kjole. Fargene. Passformen. Stilen. Designet. Alt klaffet. Sjekk så flotte plagg. Begge er i samme serie. Serien heter Marie. Tunikaen føler jeg at jeg har bodd i siden jeg fikk den. Nydelig lilla farge sammen med det sorte. Jeg elsker lilla. Designet liker jeg utrolig godt. Tøffe striper. Tunikaen sitter så fint på synes jeg. Man kan ha tunikaen åpen med en topp under slik jeg ofte gjør, men den er også veldig fin om man knepper den. På bildene har jeg den nydelige blondetoppen fra GOZZIP under. Disse blondeplaggene er virkelig lekre, og kan brukes sammen med så mange plagg.
I samme serie ” Marie “ så falt jeg også pladask for den lange skjorten. Tidligere var jeg ingen stor fan av slike lange skjorter, men den siste tiden, så er jeg blitt veldig glad i de. Denne lange skjorten i samme flotte farger, lilla og sort, den kommer jeg også til å bruke mye. Man kan ha den kneppet, og dermed bruke den som en kjole, eller man kan ha den åpen med en fin overdel under. Jeg kommer til å ha den åpen. Både tunika og lang skjorte/ kjole, de finnes begge også i hvitt og sort. Man kan også få tøffe bukser i denne serien, og en bluse med strikk nede.
Det er tydelig at smak endrer seg mye i løpet av årene. Den neste tunikaen, den hadde jeg aldri hatt på meg for noen få år tilbake. Det er nok en blanding av farger og mønster. Ved første øyekast, så er det fortsatt ikke mine favorittfarger, og litt mye mønster, men når jeg fikk den på meg, så ble det kjærlighet der også. Tunikaen fra GOZZIP sitter som et skudd på kroppen min. Akkurat sånn jeg liker at tunikaene sitter på meg nå. Før skulle det helst være telt, eller det skulle være romslig og ha god vidde. Nå tenker jeg heldigvis annerledes. Nå kan godt plagget sitte litt inntil kroppen. Nå er jeg veldig komfortabel med det. Det er ofte sånn at man må ha på seg et plagg før man kan vite om det sitter fint, og kler en. Jeg synes denne tunikaen var fin på meg. Både farger og passform. Tunikaen heter Inger, og finnes også i en blusemodell.
Dere som følger bloggen min, dere vet at jeg har en stor kjærlighet for jakker. Jeg går stadig på en jakkesmell, og det har jeg gjort….igjen. Jakken skal henges bort til det blir litt varmere, men den er så tøff. Jeg har valgt den i orange, og synes jo fargen er fantastisk. Denne jakken er også fra GOZZIP. Jakken heter Lene, og er en A shapet jakke. Jeg bruker vanligvis M i GOZZIP, men denne ble noe for stor til meg i M, så jeg skal bytte den i str. S. Selv om dette er en jakke som skal være romslig, så følte jeg får å gå ned en str. Jakken har stramming i livet. Nå kan våren bare komme. Jeg er klar til å sprade rundt i denne utrolig tøffe, orange jakke.
Håper dere fikk noen gode tips. Kanskje ble dere også litt småforelsket i noen av plaggene slik jeg ble. Vårkolleksjonene begynner å komme på plass i butikkene, og det varmer når man tenker på at det ikke er så lenge til man kan bytte dunjakke, støvletter og votter ut med tynnere klær, og masse flotte vårfarger. Jeg kommer til å vise flere flotte vårnyheter på bloggen utover.
I dag har jeg også lyst til å gratulere alle flotte mødre med morsdagen. Jeg håper dere får en flott morsdag hvor dere blir vartet opp fra morgen til kveld. Ofte er det kanskje på morsdager som på bursdager at det er mor selv som står for oppvartningen, men i dag bør du skjemme deg selv bort skikkelig. Legg ned alt arbeid, og la de rundt deg få gjøre stas på deg. Bare det å overlate kontrollen på de tingene du vanligvis gjør, til andre, det kan være en utfordring i seg selv det. Jeg snakker av erfaring 🙂 I år så landet jo også fastelaven og Valetines på samme dag som morsdagen, så da dette kan jo bli en skikkelig feiring i mange hjem.
Jeg har dessverre ingen Valentine i år. Drømmemannen har ennå ikke dukket opp. Valentine er nok en dag jeg aldri har markert så veldig, men det er en fin dag å hylle kjærligheten på samtidig som akkurat det er noe man bør gjøre hver dag. Gaver, blomster og middag en gang i året er fint, det er fint med en kjærlighetsdag utenom det vanlige, men det er hver dag som teller. Kjærligheten må pleies hver dag for at den skal forbli sterk. Se hverandre, ha gode samtaler sammen, ha respekt for hverandre, ha tid sammen og vise med ord og handling hva man betyr for hverandre. En dag i året er ikke nok for å holde fyr i flammene.
Jeg skulle jo ønske at det var som i eventyrene at drømmemannen plutselig dukker opp på døren. Man kan drømme om kort og sjokolade fra en hemmelig beundrer, men realiteten dunker en fort i hodet med noe hardt. Det er visst ikke sånn det fungerer, men samtidig, på Valentine, så er det lov å være litt håpløs romantisk, og tro at drømmemannen dukker opp med både blomster, kort og sjokolade. Om jeg har en drømmemann i tankene? Tja, si det….
Denne uken har min endringshistorie blitt fortalt i en rekke av landets aviser. Bakgrunnen for dette er ny forskning fra Norges Idrettshøyskole, forskning som viser at litt fysisk aktivitet gir stor effekt.
Foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen
Det var sånn jeg begynte min endringsreise, med aktivitet. Fra å ha en kondis som en hvalross, så var det de små, korte turene jeg startet med. To ganger i uken. Jeg pustet og peste, og tenkte vel i mitt stille sinn at jeg sikkert ikke holdt ut lenge. Det holdt i uker, så måneder, det ble 1 år, og nå er det snart 6 år siden jeg tok min første tur sammen med en liten gågruppe i håp om å klare å gjøre noen endringer. Jeg holdt ut, og jeg vet at dette nå er en del av hverdagen min, og at uten trening, så er det noe viktig som mangler.
At man med høy BMI risikerer å dø tidligere, det er vel noe vi alle er klar over, men studien fra Idrettshøyskolen, den viser at det er lite aktivitet som skal til for å endre på dette. Man kan forlenge livet betydelig ved å være fysisk aktiv. Det skal så lite til. Dette bør være den beste motivasjonen vi kan få. Fysisk aktivitet forbedrer sukker- og fettmengde i blodet hos personer med høy BMI.
Helsedirektoratets anbefaling for voksne er at man bør være fysisk aktiv i minimum 150 minutter med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet pr.uke. Velger man moderat intensitet, så snakker vi om 2,5 time i uken. 2,5 time for et lengre liv, og et bedre liv. Det er en investering verdt å tenke på dersom du er i gruppen ” ikke aktiv.” Jeg er sikker på at vi alle kan investere 2,5 t når gevinsten i den andre enden er en gevinst verdt å jobbe for.
Det ble ingen slankeoperasjon på meg for de årene tilbake. Jeg hadde høy vekt, høyt blodtrykk og jeg lå på grensen til diabetes 2. Alt lå til rette for operasjon, og i mitt hode, så ville kampen mot kiloene bli en helt annen kamp etter operasjonen. Jeg ble redd. Jeg fikk kalde føtter. Jeg klarte ikke usikkerheten på hvordan livet ville bli etterpå, og komplikasjonene som kunne oppstå. Vendepunktet mitt ble ønsket om å prøve å klare å endre på egenhånd en siste gang. Vendepunktet ble de to små gåturene i uken, og samtalene med en kognetiv terapeut. Terapeuten hjalp med å samle tankene. Hun hjalp meg til å sortere tankene. Ut med de gamle, og de tingene jeg ikke kunne gjøre noe med. Inn med nye tanker for å klare å se meg selv på en ny måte. Slutte å snakke meg selv ned, og se hvor sterk jeg faktisk var. Bryte onde sirkler, og tankemønstre. Hun lærte meg å ta kontroll. Til å konsentrere meg om de tingene jeg kunne endre på, og ikke bruke energien min på det jeg ikke kunne gjøre noe med.
For meg var fysisk aktivitet viktig på veien mot et lettere og bedre liv. Det endret livet mitt totalt. Fra de to små turene i uken til at jeg i dag trener 5-6 ganger i uken. Fra å føle at fysisk aktivitet var et ork som jeg slet meg gjennom, så er det i dag blitt en stor og viktig del av hverdagen. Jeg tar en treningsfri dag, eller to i uken, og de dagene, da føler jeg at noe veldig viktig mangler. Det er aldri vanskelig å komme ut av senga og være på trening rundt kl.07. Selv ikke når kulden biter skikkelig, og temperaturen har vært nede på minus 12 grader.
Foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen
Jeg har gått utenfor komfortsonen min mange ganger i løpet av disse årene. Nå sist da jeg fikk Øystein som PT. For en investering det har vært. For en fremgang jeg har hatt. Dette merkes på kroppen på mange måter.
Foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen
50 kg har jeg mistet på disse årene. Ikke noe wow resultat med tanke på hvor lang tid jeg har brukt. Jeg er ganske sikker på at disse 50 kiloene er blitt mer, men jeg har ikke veid meg på veldig lenge. Likevel er jeg rimelig sikker på at 50 er blitt mer, og ikke mindre. Jeg kjenner ben jeg ikke har ant at jeg har hatt. Magen, den henger ikke ned på lårene som den gjorde før, jeg kjenner muskler, jeg ser en flatere mage – og alt begynte med frykten for en slankeoperasjon, og en liten gåtur to ganger i uken.
En stund etter at jeg gikk i gang med gåturene, tok jeg også litt tak i kostholdet. I starten gjorde jeg kun små mikrogrep, men etter hvert litt større grep:
Søtsakene er forbeholdt helgen.
Jeg spiser mindre porsjoner enn før.
Før drakk jeg store mengder Pepsi Max, nå drikker jeg, tro det eller ei mest vann med litt smak i. Ca 3 liter Pepsi Max til dagen, det er blitt til 2-3 glass. Jeg tror det nesten ikke selv.
Jeg spiser nok sunnere enn før, og tenker mer
For meg har det vært viktig å ta disse grepene når jeg selv har følt meg klar for det, og det gjelder alle grep jeg har tatt, og alle dørstokkmil jeg har krysset. Det er en selv som må være klar. Det hjelper ikke at andre er klar for deg.
Jeg tenker også at det er viktig å kjempe en kamp av gangen. Å skulle jobbe med både kost, trening og hodet på en gang, det går ikke. Jeg valgte aktivitet fordi jeg tenkte at det ville være lettere å oppleve mestring. Når man kjenner på det å mestre gjennom aktivitet, så blir man også motivert etter hvert til å ta nye grep.
Tenk deg hvor lite som skal til for å leve et lengre liv. Det er helsen som motiverer meg fremover. Det er prinsene mine som jeg vil være her lenge for.
Jeg har ikke mål om å bli normalvektig, men jeg skal bli lettere enn i dag
Det er ikke sånn at alle med stor kropp har dårlig helse. Årene med trening har gitt meg fine blodverdier og en mye bedre helse, både fysisk og psykisk. Det har endret livet mitt.
I går tok jeg dere med til en ny butikk i Søgne hvor man skal selge klær i store størrelser. I dag skal jeg gi dere noen små smakebiter på klær som kommer høst/vinter 2021. Vi som garantert lengter etter både en vår og en sommer nå, vi skal ikke fokusere så mye på neste høst og vinter, men det er moro å se på hva som kommer, og hva man kan kle seg i litt der fremme.
Å være med på kolleksjonsvisninger, det liker jeg veldig godt. Det er jo et lite eldorado for meg som elsker klær, og som har klær som en så stor interesse. Jeg synes jo også det er moro og kunne vise dere som følger bloggen min hva slags klær dere vil kunne finne i butikkene etter hvert. Det er jo også spennende å se hva slags klær butikkene plukker ut, og som de ønsker å selge.
Jeg er veldig glad i Studio og Gozzip, og det er flere grunner til det. Begge er spreke merker, og jeg synes de begge er utrolig gode på både stilige design, og farger. De er begge veldig flinke med tøffe kombinasjoner. Passform er selvsagt uhyre viktig, og det er jo ofte passformen som skiller de gode produsentene fra de andre, og her er også både Gozzip og Studio veldig gode. Gozzip er ganske romslig i størrelsen, så her kan man gjerne gå ned i størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker. Studio, der følger de størrelsene veldig godt. Jeg bruker str. M i begge merker, og i noen plagg kan jeg nok gå ned i str. S i Gozzip.
Neste høst og vinter kommer det mye spennende og flotte klær fra begge produsenter. Jeg tror kanskje at det er Gozzip som har den kolleksjonen som er mest Heidi denne gangen. Det varierer alltid veldig, men Gozzip høst/vinter 2021, wow sier jeg bare! Veldig mye flott i Studio sin kolleksjon også, ingen tvil om det, men det var virkelig mye sprekt og flott fra Gozzip. Designene, fargene, kombinasjonene, det lille ekstra….kjenner at jeg gleder meg så til klærne kommer i butikkene…selv om jeg vet at det er en stund til akkurat det. Når det kommer til farger så kommer det feks mye rust, camel, petrol, grønt og dusty pink. Det kommer en del mønster, det kommer en del striper, blomsterprint får vi også, og selvsagt masse sort med tøffe detaljer. Det er moro når man ser at butikker ikke bare velger det trygge, sorte, men at de faktisk velger farger, og at de våger å velge klær som tar litt plass.
Når det gjelder klær som i livet ellers, så må vi være flinke til å ta plass, til å våge, og til å skinne. Vi må bli tryggere på oss selv, og vi må våge å skille oss ut. Vi skal ikke gjemme oss bort i joggebukser og hettegensere. Jeg får vondt langt inn i hjertet når kvinner forteller meg at de vil gjemme seg bort fordi de skammer seg over å være en størrelse eller flere for store. Det er ikke de følelsene vi skal sitte med. Bruk farger, våg å være tøff.
Gozzip, der kunne jeg hatt nesten hele kolleksjonen. WOW sier jeg bare. Tøffe ytterjakker som de jeg viser her. Jakken i rust, som også kommer i andre farger, det er en sånn jakkefavoritt som går langt ned forbi rompa. Helt deilig å ha på seg, og rust er jo en fantastisk farge. Tøffe skalljakker, den ene med dyreprint.
Tidligere var ikke jeg så glad i skjorter. Verken korte eller lange. Man endrer seg helt tydelig, for nå har jeg skikkelig sans for lange skjorter. Skjorter som jeg kan ha åpne med en topp under. Jeg liker de nok best åpne, og jeg merker at jeg får flere skjorter i klesskapene mine. Sjekk bare ut denne stripete. Hvor flott er ikke den! Så utrolig fin med denne rosafargen, og lillefargen. Jeg blir jo så glad når jeg ser den. Det blir nok en Heidi favoritt. Eller den flotte, lange skjorten i grønt. Det blir også en Heidi favoritt.
Jeg har aldri vært glad i ruter, og skjorter alla flanellskjorter. Det har vært for mandig for meg, og for mye turpreget, men igjen, ting endrer seg, og det er nesten ikke til å tro at jeg falt veldig for denne skjorten som er fra Studio. Jeg var noe skeptisk da jeg prøvde den, men den var så fin på! Så behagelig å ha på, og jeg følte ikke at denne var mandig, sikkert mye på grunn av fargene, og så var det heller ikke flanell. Tøff hette hadde den også, og jeg skjønner at jeg kommer til å bruke denne masse. Hoodie, det hadde jeg vel heller ikke trodd at jeg skulle falle for, men sannelig tok jeg feil der og. Stripete i sort, og hvitt, med hette. Knallfin!
Studio er utrolig flinke på ponchoer. Det som er så genialt med Studio sine ponchoer, det er at det er en topp under. Toppen sitter fast, og man får en følelse av et helt vanlig plagg istedenfor poncho følelsen. Jeg elsker disse! Til høsten, så kommer den fanatstisk flotte ponchoen som jeg viser her. Sjekk fargene! Man blir jo glad av sIike farger. Når den i tillegg er SÅ utrolig god å ha på seg, da klistrer smilet seg.
Nå har du fått en smakebit på klær som kommer. Jeg håper du gleder deg like mye som meg. Akkurat nå, så er det vårnyhetene som er på vei til butikkene. Ingen tvil om at butikkene nå vil bugne av masse flotte vårvarer. Neste helg skal jeg vise deg noe av det som kommer, og jeg skal vise deg to av vårens store Heidi favoritter. Jeg har brukt begge plaggene masse allerede.
I dag skal vi feire min kjære mamma litt. Hun fyller 80 år til tirsdag. Mamma er ingen person som liker å være i fokus, og er ikke den som er mest glad i å feire seg selv, men noe må en så stor dag markeres. Coronapandemien begrenser jo også det å feire.
Denne uken var jeg med på noe spennende. Denne uken fikk jeg være med på visning av høstkolleksjonene til Studio og Gozzip. Det er spennende det! For meg som elsker klær, og er så interessert i klær, så er det jo utrolig spennende å få se hva høst og vintermotene blir, og det ei god stund før klærne skal ut i butikkene. Det er heldigvis både en vår og en sommer før disse klærne kommer i butikkene.
Studio og Gozzip er utvilsomt store, personlige favoritter. Passformen er utrolig god, og det samme gjelder designet. Begge er så utrolig flinke med det lille ekstra. Det lille ekstra som gjør så mye med et plagg. Både Studio og Gozzip er merker som har vært i mange år. Danske, solide merker. En stund var de mer, eller mindre borte fra det norske markedet, men nå er begge merker tilbake for fullt, og finnes i mange norske butikker som selger store størrelser.
Det siste året har vært et tøft år for mange butikker, også for mange av butikkene som selger store størrelser. Mange har tatt nye grep når de kanskje har vært nødt til å stenge ned i perioder, eller når de merker at lysten til å handle i fysiske butikker ikke alltid er like stor. Mange butikker har vært flinke til å vise klærne sine både på video og på bilder, og man har sendt varer landet over.
I en tid som denne vi er i nå, så er det også noen som satser, og som åpner butikk midt i pandemien. På onsdag fikk jeg være med på besøk til en av disse. Butikken ligger i Søgne, bare en liten kjøretur på 20-25 minutter fra hvor jeg selv bor. Butikken heter Siljes lille butikk, og ligger på Torvet i Søgne. Butikken ble åpnet på slutten av fjoråret, og for kun få dager siden, så ble det åpnet en egen klesavdeling hvor man skal ha et godt utvalg av klær i store størrelser.
Jeg blir jo veldig glad når flere satser på klær også i store størrelser. Jeg mener at man ikke nødvendigvis må ha en egen butikk med kun store størrelser, men at butikken også har store størrelser. En butikk hvor alle kan finne klær som passer sin kropp. Jeg skulle ønske at flere tenkte sånn. Ikke misforstå meg. Jeg er veldig glad for at man også har stormotebutikker, men jeg skulle nok også ønske at en del butikker kunne tilby klær i alle størrelser, ikke bare ” ordinære ” størrelser. At man ikke alltid må lete etter spesialbutikkene.
Siljes lille butikk har sett behovet for klær i store størrelser, og vil i sin klesavdeling ha klær fra 42/44, og opp til 54/56. Av merker som Siljes lille butikk selger, så finner vi bla både Studio og Gozzip. En fin avdeling med store størrelser er på plass i butikken, og det vil stadig bli påfyll utover.
Det er utrolig moro når noen våger, og utvalg av klær i store størrelser, det trengs i mitt område. I dag er det en selvstendig stormote butikk i Kristiansand, pluss en kjedebutikk. Kjører man da vestover, så er neste stoppested Lyngdal. Så på milene mellom Kristiansand og Lyngdal, så har det den siste tiden ikke vært butikker som har solgt store størrelser. Så at det nå kom en i Søgne, det er utrolig moro. Jeg håper at mange benytter seg av tilbudet, og støtter opp om det å handle lokalt.
På onsdag fikk Tabita Tokehøj som selger Studio og Gozzip i Norge vist de flotte høst/vinterkolleksjonene til Siljes lille butikk, og mye spennende og flotte klær ble handlet inn, så her er det bare å glede seg. Slike visninger er utrolig moro å være med på, og jeg kan love deg at for min personlige smak, så var der utrolig mye flotte klær i begge kolleksjonene. Jeg skal vise deg noen smakebiter på bloggen i morgen.
Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel så har jeg et stort ansvar, og jeg tenker alltid godt igjennom hvordan det jeg skriver kan påvirke de som leser innlegget mitt.
Å sette fokus på kroppspress, det er utrolig viktig. Det er farlig når de unge bloggerne glorifiserer det å fikse på utseende. Når alt av komplekser skal fikses på, så sender det veldig feil signaler til alle de unge som leser dette. En ting er å skrive, og snakke om komplekser, men det er en helt annen ting å normalisere det ved å fikse på de. Å sette fokus på det og ikke være fornøyd med egen kropp, det å sette fokus på hvorfor man ikke er det, det kan være viktige ting. Det er viktig å sette fokus på at man er bra nok akkurat sånn man er, så hvorfor ikke sette mer fokus på kroppspositivitet, det å akseptere egen kropp. Det skal være rom for ulikheter. Istedenfor å krangle om det, så kan kanskje hver og en av oss som blogger gjøre vårt for å sette kropp i fokus på en positiv måte. I en så viktig debatt som kroppsdebatten, så bør man sørge for at ens egen stemme er en stemme som ønsker å sette et positivt fokus, en stemme som forteller unge jenter hvor flotte de er med akkurat den kroppen de har, en stemme som forteller unge jenter at kroppen er en del av dem, men det er ikke kroppen som forteller verden rundt hvem man er.
Jeg mener hver og en av oss voksne selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Man kan ha en mening om at dette ikke passer for en selv, men valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Jeg synes jo helt klart at det er trist at unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de faktisk må legge seg under kniven. Det er jo faktisk også sånn at mange av inngrepene heller ikke blir vellykket. Det naturlige er ofte det beste. Man kan fort få unaturlige store bryster, eller lepper som er blitt så store at de skriker filler lang vei. Har man virkelig store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man kan diskutere med legen sin istedenfor at man legger seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser man får.
Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men samtidig, så må man faktisk godta at vi har valgfrihet, og at vi alle er vår egen sjef. Vi må tro at hver enkelt har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, de er ikke der som vi voksne er i forhold til egne valg. De påvirkes negativt av som blir skrevet. Vi voksne, vi påvirkes jo også. Alt rundt oss som forteller hvordan vi bør se ut. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er. Og det er nettopp et forbilde mange bloggere er, og her må sannelig bloggere være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.
Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og må også ta eventuelle konsekvenser av valgene som tas. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på en del ting i livet mitt. Fra å ha hatet meg selv noe så intenst, så har jeg i dag kommet dit at jeg er tålig fortrolig med egen kropp, iallefall det meste av tiden. Jeg kan fortsatt ha dager hvor de negative følelsene rundt egen kropp kommer snikende, men de er færre enn før fordi jeg har jobbet masse mentalt. Jeg er noe usikker på om jeg hadde lagt meg under kniven om jeg hadde kunnet endre på absolutt alt jeg kunne av ting jeg ikke liker ved meg selv. Inngrepene hadde vært mange da gitt…men noe hadde jeg nok garantert gjennomført, så ærlig skal jeg være.
Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg er opptatt av velvære. Jeg har blitt 50 år, og jeg får ofte høre at jeg har en veldig fin hud, og veldig lite rynker. Det er nok fordi jeg alltid har tatt godt vare på huden min. Fra jeg var tenåring, så har jeg renset huden morgen og kveld, og alltid brukt gode hudprodukter. Jeg har i bloggen vært helt ærlig på de tingene jeg har gjort. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner oppe og nede, og jeg har tatovert lipliner. Dette for å slippe å bruke masse tid på å nappe og vokse brynene, dette fordi øynene mine renner så mye at en vanlig eyeliner på meg fort hadde vært langt nede på kinnene mine, lipliner for å slippe og alltid måtte ha på leppestift eller lipgloss. Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette er mitt valg, og for meg er dette det riktige valget. Jeg har aldri angret en dag på at jeg tatoverte disse områdene. Samtidig er det alltid noen som har meninger om det jeg har gjort, og som mener jeg er jålete. Enkelte må liksom bare ha en mening om det meste, og om de fleste.
Det å være trygg på seg selv, og trygg på egne valg, de egenskapene sier mye om en person. En trygg person stråler som regel også av selvtillit, og selvtillit, det er sexy.
Vi har hatt en del kalde dager på Sørlandet den siste tiden. Heldigvis veldig lite snø, så da går det fint med minusgrader. Det handler vel bare om å kle seg godt, noe jeg ikke alltid har vært så veldig flink til. Når gradestokker viser minus 6,5, da er det på med ei god og varm jakke, og finne frem gode votter. Lue bruker jeg aldri. Mitt hode er ikke for luer. Mitt hode er ikke designet for å gå med lue. Jeg tror ikke jeg har hatt lue på hodet siden jeg var liten, og pent måtte bruke den.
Er man godt kledd, så går det fint om det er en del minusgrader. Jeg har brukt ull om jeg har vært ute på tur i det kalde været, men ellers har jeg flere virkelig gode, og varme jakker. Jeg som også er utrolig varm av meg, jeg klarer meg ofte uten ull også, men det er godt å vite at det finnes ulltøy i store størrelser hos flere produsenter.
Det skal bli kalde dager på Sørlandet ei stund til, og Sørlandet er ikke akkurat det neste stedet med minusgrader. Flere av dere som leser bloggen min har spurt meg om jeg kan vise mine jakkefavoritter på de kalde dagene, noe jeg selvsagt skal gjøre. I tillegg til at jakkene er varme, så må være fine å se på, de må ha god passform, og den god lengde. Når jeg tenker lengde på ei vinterjakke, så må det være ei jakke som går godt under rompa. Viktig at rompa ikke fryser, og jeg føler meg mer vel med en god lengde.
En av mine store jakkefavoritter, det er en utrolig flott parkas fra TwentyFour. Jeg har nærmeste bodd i denne de siste dagene. Den er så god og varm. Den har både passformen og lengden = perfekt. Fargen på min parkas er rust, en utrolig fin farge som jeg føler at jeg kler. Så her stemmer alt.
Dette er en dunparkas, en helt fantastisk dunparkas. Parkasen heter Mellow Puffy. Dunparkasen finnes også i skifergrå, og skyggesort. Dunkåpen har fast hette i mykt, supermatt materiale. Den har lange glidelåser langs nederste del av sidesøm som gjør at den kan utvides når man f.eks setter seg ned. Jakken dekker som jeg nevnte rumpe, og den dekker lår sånn at den holder deg god og varm. Perfekt de kalde dagene. Den har innerkrage og mansjetter i myk rib. Disse mansjettene, de bare digger jeg. Dunfyllet er 80/20 andedun/fjær. Jakkene går opp i str. 54, og i denne, så har jeg str. 50. Det at jakken faktisk dekker rompa veldig godt, det er et stort pluss. Vi liker at rompa blir dekket. Dere finner dunparkasen her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/533561/mellow-puffy-dunparkas-d-m%c3%b8rk-rust-52-dunk%c3%a5pe-i-supermatt-materiale-til-dame
Dunjakken som har fått en helt spesiell plass i mitt garderobeskap denne vinteren, den er fra NO.1 BY OX. Jeg bare elsker NO.1 BY OX! Dette er dansk design, og det er flotte Anette Oxenbøll som er kvinnen bak klesmerket NO.1 BY OX. Det er sikkert mange av dere som kjenner til spesielt skinnjakkene til NO.1 BY OX. Skinnjakkene er de flotteste, og beste skinnjakkene ever. Fantastisk passform, helt nydelige å ha på seg, og de kommer i flere lekre farger. Men NO.1 BY OX er så mye mer enn skinnjakkene, og nå har de også en stund hatt agent å Norge slik at flere butikker nå har tatt inn klær fra det danske firmaet.
Dunjakken, den er bare så lekker! Utrolig god passform, og den er jo et syn for øyet synes nå jeg da. NO.1 BY OX er så utrolig flinke med detaljer. Denne dunjakken har feks flotte glidelåser i gull, noe som gjør veldig mye med jakken synes jeg. Hetten er jo helt nydelig, og det er jo en detalj som vekker øyet som ser den. Dunjakken har en perfekt lengde. Den dekker rompen godt. Dette er også en dunjakke som tåler de kalde dagene. Jeg har str. 50 i dunjakken. En klassisk jakke både i farge og design, så denne jakken kan jeg bruke vinter etter vinter. Iallefall helt til den blir for stor. Det er jo lov å håpe at jeg opplever det en dag.
Har du sett de lekre hanskene jeg har på meg sammen med dunjakken? Er de ikke flotte? Også hanskene er fra NO.1 BY OX. Sjekk den flotte fargen! Gule hansker som faktisk passer mine store hender. For meg har det og fått tak i hansker vært et problem. Det å ha pene hansker, det har jeg alltid hatt lyst på, men også hendene mine er store, så jeg passer aldri hansker. De blir for smale. Da blir man utrolig glad når man finner hansker som man passer. Hanskene fra NO.1 BY OX får man i ulike størrelser. Jeg har str. XXL, og de passer fint. Hanskene er i lammeskinn. Myke og gode. Anbefales på det varmeste!
Ha en god lørdag der ute! Vi blogges i morgen, og jeg skal dra på trening.
Hva slags regnstykke jeg snakker om? Jo, regnestykket som gjør at man kan gå ned i vekt, altså mer energi ut enn energi inn. I utgangspunktet er svaret på regnstykket enkelt, men likevel litt sånn håpløst ofte å få svaret ut i praksis. Jeg prøver å tenke litt på dette regnestykket for tiden, og jeg ble litt lettet når jeg denne uken leste en ernæringsfysiolog som uttalte at man ikke behøver å gå på diett for å få regnestykket til å stemme. Ernæringsfysiolog og forsker ved Rikshospitalet, Ida Gregersen betrygger oss i KK med at man fint kan gå ned i vekt på et helt normalt kosthold. Det at man slipper å tenke diett i hverdagen, det vil nok gjøre det lettere for mange.
Man vet at dersom man skal ned en del i vekt, så må fokuset også være på kostholdet. Jeg har sikkert en lang vei å gå, men jeg har tatt små grep. Søtt og salt, det er helgekos. Det hender jeg tar litt peanøtter, eller en neve med chips, men sliter ikke med dårlig samvittighet av den grunn. Før jul handlet jeg sjokolade på tilbud. Sånn typisk 4 for 100 av disse store sjokoladeplatene. Et par ganger gikk jeg i denne tilbudsfella. Av 8 plater, så ligger det fortsatt 7 plater igjen i kjøleskapet. Det er jeg stolt av. Jeg tenker jeg må sjekke holdbarhetsdatoen på sjokoladene snart, for plutselig er de gått ut på dato, og da havner de nok i søpla. Jeg tror forresten aldri jeg har sjekket holdbarhetsdato på sjokolade. De lå sjeldent lenge før de ble spist. Når jeg spiser en sjokolade, eller andre ting man kaller usunt, så er jeg fornøyd med mye mindre mengder nå enn før. Det er heller ikke sånn at det frister så veldig med søtt lengre. Jeg er nok mer på det salte. Hvorfor det har blitt sånn, det aner jeg ikke. Jeg tror det handler om et kosttilskudd som har tatt bort en del av suget mer enn at jeg har så enormt stålkontroll.
Pepsi Max, min store lidenskap. Hvem skulle vel ha trodd at jeg i løpet av en dag nesten ikke drikker Pepsi Max lengre ? Jeg tror det nesten ikke selv, men det er faktisk tilfelle. Jeg som har tviholdt på Pepsi Max’en min. Jeg som før glatt kunne drikke et par liter til dagen. Det ble handlet inn mye Pepsi Max for å si det sånn. Nå har jeg en 1,5 liters flaske i 2-3 dager, så her har jeg redusert veldig. Jeg har ikke lagt meg i selen for å redusere. Jeg har ikke tvunget meg selv til å redusere. Det har bare blitt sånn, og det er ikke noe svar å bli klok av. Jeg aner ikke hvorfor jeg har redusert. Lysten på å drikke så mye Pepsi Max, den er borte. Nå drikker jeg kun Pepsi Max til middag, og om jeg har besøk. resten av dagen, så drikker jeg faktisk vann. Ja, du leste riktig: jeg drikker vann, og jeg drikker ca 2,5 liter vann til dagen. Det er ikke til å tro. Jeg som ” hatet ” vann, og som kun drakk det når jeg skulle ta tabletter.
Endringen kom etter jeg fikk PT, for PT’en maste veldig på dette vannet. Nesten litt sånn irriterende hvor mye han maste om dette vannet. At jeg drakk altfor lite, og at det bare var å øke vannmengden. Jeg er jo ikke alltid den som hører på andre når det er noe jeg ikke vil, men her hørte jeg på han, og nå får jeg snart finner, så mye vann drikker jeg. Minst 2.5 liter til dagen. Det er nesten ikke til å tro at jeg faktisk gjør det. Jeg skal innrømme at jeg ” fusker ” litt for å få det til. Når jeg tar vann i vannflasken min, så tar jeg til slutt noen dråper med Zeroh i vannet for å få litt smak. Det er jo ikke kalorier i denne saften, og noen få dråper av denne gjør at jeg føler litt smak, og da kan jeg drikke masse vann. Dette vet PT’en min, og det er helt innafor å gjøre det sånn for å klare å øke mengden vann jeg drikker. Så nå har jeg med meg vannflasken overalt, og med disse få dråpene med ” fruit passion ” som smaken heter, så smaker vann nå helt fortreffelig.
Når det gjelder kosten, så har jeg ikke gjort dramatiske endringer, og kommer sikkert ikke til å gjøre det heller, men jeg kjenner at jeg nå tenker mer enn før, og har begynt å få en del av dette fra tanker til handling. For meg handler det mye om mengder, og det handler om å spise oftere. Jeg kan gjerne ha to måltider til dagen, og det er det. Ofte kan da disse to måltidene bli større enn de hadde hatt behov for å være. Jeg må også lære meg å stoppe når jeg begynner å kjenne metthetsfølelsen. Det er ikke alltid lett, for jeg synes den kommer så plutselig, og så smaker jo ofte maten så uendelig godt. Jeg er definitivt et middagsmenneske. En dag uten middag, da mangler det noe viktig. Middag er dagens høydepunkt når det kommer til mat. Her skal jeg nå prøve å tenke mengde. Jeg trenger ikke å lage så mye som jeg gjør. Ofte blir det kastet en del også fordi øynene tror at jeg orker så mye. Lunsjen, der må jeg tenke det samme. Jeg slår jo ofte sammen frokost og lunsj. Jeg prøver å spise et par knekkebrød når jeg kommer fra trening om morraen, men så er det lunsj og middag som er mine måltider i løpet av en dag. Her er jeg også i gang med å endre tanker og handling. Jeg har funnet noen knallgode, sunne knekkebrød som jeg skal prøve å spise litt mer av i løpet av en dag. Så mine grep fremover blir: mindre porsjoner, og flere måltider. Grønnsaker er jeg fra før av flink med til middagen. Jeg spiser mye grønnsaker hver dag. Frukt spiser jeg ikke så mye av, og har ingen store planer om å øke fruktinnholdet i løpet av en dag.
Det er garantert flere grep å ta, men det er her jeg har startet. Jeg prøver å tenke slik Gregersen sier: Mer energi ut enn energi inn. Aktiviteten min er det lite å klage på. Den er stor i løpet av en uke. 5-6 treningsøkter i uken pluss at jeg prøver å gå litt tur, så aktiviteten, den er jeg strålende fornøyd med. Kan jeg bli like flink med kosten, da vil jeg nok merke det på vekta. Det er mye som er langt viktigere enn vekta sånn sett. Helse og fysisk form er klart det viktigste, men jeg vil jo gjerne se vekta også gå nedover. Heldigvis merker jeg at kroppen endrer seg positivt, og det gir jo motivasjon til å fortsette. Det får ta den tiden det tar.
Til slutt vil jeg vise dere litt klær fra Adia og Pont Neuf som jeg synes er så lekre, og verdt å dele med dere som leser bloggen min.
Jakken fra Adia, den er så lekker! Stilig design. Jakken har skråknepping, noe som gjør det lille ekstra. Også om man har den åpen, så får man frem denne detaljen. Tøff, sort jakke med flere stilige detaljer. Ser litt semsket ut. Lekker! Jeg er blitt mer og mer glad i Adia, og denne jakken er blitt en jakke jeg bruker mye. Som de fleste jakker, så bruker jeg den mest åpen. Jeg synes Adia har så mye lekkert. Du kan følge Adia på Facebook her : https://www.facebook.com/adiafashion.dk
Så to utrolig flotte kjoler fra Pont Neuf som jeg bruker som tunikaer. Store, tøffe prikker/rundinger som design, og på veldig fine bunnfarger. Lommer foran er en detalj jeg liker veldig godt. Nydelig å ha på seg. Passformen, der er Pont Neuf i en særklasse på veldig mange av designene sine.
I dag kommer jeg med et lite hjertesukk. Kjenner jeg er både frustrert og oppgitt.
5-6 ganger i uken, så er jeg på trening. En treningsuke akkurat nå består av både gruppetimer, PT timer og egentrening. Dette er gode svetteøkter, og jeg er avhengig av gode treningsklær, og for min del, så tenker jeg da på treningsoverdeler. Gode trenings t-skjorter, eller treningsgensere som er puster godt, som er fukttransporterende og som tørker fort når man svetter som bare det. For er det noe jeg gjør når jeg trener, så er det definitivt å svette. Det å ha overdeler som ikke har disse egenskapene, det er ikke særlig behagelig. Det er grusomt å gå i overdeler som er våte av svette.
Det er ikke noe problem å finne treningsoverdeler med disse egenskapene heldigvis, men her kommer hjertesukket. Problemet er å finne treningsoverdeler som har god lengde, og som også har en god armlengde. Det er masse overdeler å finne, spesielt på nettet, men de er jo så korte! Og i tillegg har de så korte armer at både grevinneheng og løshud er på utstilling. Når man har en litt av begge deler, så rister det godt når man trener , og man kan fort risikere å bli sjøsyk om man tilfeldigvis er i nærheten og ser alt dette i fri bevegelse.
Hvorfor er det så innmari vanskelig for produsenter å lage trenings overdeler noe lengre? Hvorfor er det så vanskelig å lage treningsoverdeler som har en god armlengde? Noen cm med ekstra stoff, kan det være så innmari vanskelig? Dette gjelder jo også t-skjorter generelt. Produsentene fortsetter med korte armer ennå de har fått utallige tilbakemeldinger om at armene må være lengre, og da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor man ikke kan høre på de som faktisk skal kjøpe t-skjortene? Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene.
Ikke bry deg om grevinneheng og løshud. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt akkurat det, men jo, jeg bryr meg. Jeg ønsker ikke at verken den løse huden, eller grevinnehenget skal danse rundt i ellevill dans mens jeg trener. Det handler mer om mitt velvære, enn å beskytte andre mot sjøsyke.
Jeg fant min treningsfavoritt for noen år siden. Da hadde Stormberg en helt fantastisk trenings t-skjorte som hette Danne. På den tiden testet jeg litt for Stormberg, og testet bla denne t-skjorten hvor jeg ga tilbakemelding på at modellen måtte være lengre, og den måtte også ha lengre armer. T-skjorten ble slik jeg ønsket, så jeg husker at jeg kjøpte en del av disse for å sikre meg gode t-skjorter å trene i. I dag finnes ikke disse i sortimentet, og det er innmari synd. Denne modellen er perfekt for oss som trenger god lengde på overdelene. Strekker man feks på armene, så sklir ikke overdelen opp. Den dekker det vi ønsker å dekke. Treningsoverdelen absorberer svetten veldig godt, og den tørker fort. Den er myk, og utrolig behagelig å ha på seg.
Foto. Stormberg
Stort sett trener jeg i disse lilla t-skjortene, og de som trener på samme studio, og som ser meg mye på trening, de synes vel nesten synd på meg, og kommer vel snart til å donere penger til en ny overdel. De tror vel at jeg kun har denne ene. Sannheten er at jeg har 5 av disse lilla t-skjorter, 5 helt like. Jeg hamstret litt når de var i salg kan man si. Har også to i aprikos, men av en eller annen grunn så bruker jeg ikke de like mye.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en en valke, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten. Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker også å føle oss freshe – så ja takk til masse flotte farger!!
Jeg vet at det er flere som selger trenings overdeler i store størrelser, men jeg sliter med at de da ikke har den lengden jeg ønsker. Så mye som jeg nå trener, så kan jeg godt ha en del ulike treningsoverdeler. Selv om jeg har fem like, så føles det jo som om man går med den samme hele tiden. Jeg har brukt litt tid nå på nett for å kikke litt på hva som finnes, men man ser jo fort at lengden ikke er tilfredsstillende verken her, eller der, Det er så fortvilende, spesielt når man ser at der er mange fine overdeler, og mange flotte farger. Men jeg endte til slutt opp med å bestille et par t-skjorter, og den ene av disse så ut til å ha en god armlengde, men jeg er spent på virkeligheten. Begge var fra Adidas, og Adidas har et godt utvalg av treningsklær i store størrelser. Den ene jeg bestilte, der vet jeg at lengden nok ikke er helt som jeg ønsker, men jeg bestilte da en lang, tynn treningsgenser med lange armer som jeg da tenkte å ha under t-skjorten. Jeg er spent på hvordan det vil fungere, og om det blir så fint som det er i mitt hode.
Merket som heter Aprico, de har også litt treningsklær, og de er utrolig stilige. Så fine farger, og så mye stilige design. Jeg har bestilt et par trenings overdeler med 3/4 arm. Passer de fint, og har de en god total lengde, så blir jeg utrolig glad. Jeg skal holde dere oppdatert, og vise når jeg mottar de.
Jeg regner med at mange av dere sliter med samme problem. Hvor kjøper du dine treningsklær i store størrelser? Har du funnet overdeler med god lengde? Jeg hadde blitt hoppende glad for gode tips som jeg kan sjekke ut.
En liten oppdatering på treningen min. Jeg er så fornøyd med innsatsen jeg legger ned, veldig fornøyd med fremgangen, og jeg merker at hver treningstime er med på å få meg noe nærmere målet mitt. Etter jeg fikk PT, så har trening fått en ny betydning for meg, og det å bli pushet slik jeg blir en gang, eller to i uken, det har betydd enormt mye. Jeg merker at kroppen endrer seg, jeg merker hvor mye sterkere jeg er blitt, og jeg merker hvor mye mer utholdende jeg har blitt. Kroppen er sterk, og den tåler å bli pushet. I denne PT runden, så velter jeg feks tunge dekk, dytter slede, står i planken – så her snakker vi om skikkelige svetteøvelser. Jeg merker at kroppen tåler dette veldig fint, og selv om det er blytungt, så liker jeg at jeg blir utfordret på slike øvelser. Det er jo verdens deiligste følelse etterpå når man har gjennomført ei skikkelige svetteøkt. Treningsgruppen for de som sliter med noen ekstra kilo, den startet på mandag, så nå har vi trent to ganger sammen. Tung trening, men det skal jo merkes at man trener. Jeg tror damene er veldig fornøyd med øktene, og det er jo så utrolig flott og kunne trene sammen på en slik måte. Forskjellige kroppsformer, forskjellige utgangspunkt, men her er det innsats, og en god latter når man får puste noen sekunder mellom hver øvelse.
Ha en nydelig lørdag fine lesere. Vi blogges i morgen
Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen?
Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå jobber i retning av at jeg klarer å bry meg noe mindre om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har ofte ønsket at jeg var usynlig. Vekten og den store kroppen har vært sjefen, og da er det godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.
Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke flere dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke meg selv ned. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som for meg sa mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som nok ikke alltid er som tankene våre sier.
Jeg føler meg ferdig med tiden hvor alt fokus var på vekten. Jeg er absolutt ikke 100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg. Jeg vil fortsatt ha dager hvor jeg føler meg som en flodhest, men jeg prøver å ha fokus på Heidi, på hele meg. Jeg traff en bekjent for en tid tilbake, og vi snakket sammen om akkurat disse tingene. Om overvekt, og negative tanker. Plutselig ønsket hun å vise meg noe, og dro meg med til et rom med et speil. Jeg skjønte egentlig ingenting. Hun plasserte meg foran speilet, og spurte om jeg kjente den flotte kvinnen i speilet? Om jeg innså hvilken flott kvinne som stod der. Jeg tok noen skritt unna speilet, men ble befalt tilbake.” Det er denne flotte kvinnen vi ser når vi møter deg. Vi ser en sterk, flott kvinne som stråler. Så smilende, så positiv, så målrettet. Slik vi ser deg, slik må du også begynne å se deg selv.” Jeg husker at tårene trillet. Det var en så utrolig sterk opplevelse. Jeg fikk i hjemmelekse å stå foran speilet hver dag. Hver dag skulle jeg se på meg selv i speilet, og fortelle meg selv hvor flott jeg er. Jeg skal glatt innrømme at den hjemmeleksen er vanskelig å få til. Jeg er ikke akkurat en person som står for mye i speilet og sier fine ord til meg selv. Det holder å bruke tid foran speilet på hudpleie, makeup og hår, men i blant, så prøver jeg nok å gjøre som jeg fikk beskjed om. Lett er det ikke, men om man gjør det mange nok ganger, så kanskje det funker?
En sterk opplevelse var det, og den gjorde inntrykk. Den sier mye om mine tanker, at mine tanker ikke alltid er riktige. Opplevelsen sa meg også at jeg ikke vet hva andre tenker. Måten jeg ser på meg selv på, det er heldigvis ikke slik andre ser meg. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, der vil jeg nok aldri helt klare å slippe taket. Men vi har alle en historie, og vi sliter alle med våre utfordringer. Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er en medvirkende årsaken til mye av vekta mi. I dag tenker jeg at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare mer synlig. Opplevelsen og møtet satte spor. Det at noen faktisk stilte meg foran dette speilet, og sa at nok var nok, det står det stor respekt av, og for meg har det i ettertid betydd enormt mye.
Jeg ønsker meg fortsatt en lettere kropp, en enda bedre helse og enda bedre kondisjon, og de tingene skal jeg fortsette å jobbe for. Så må man prøve å se litt forbi de ekstra kiloene, grevinnehenget, løshuden, valkene og puppene som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring lengre. Prøve å se den flotte kvinnen bak alt dette. Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha tøffe dager i blant, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil man mestre steg for steg. Bak hver kropp, uansett form og størrelse, så finner vi et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp enn jeg hadde før jeg startet reisen min. Både kilo og cm forsvinner. Jeg kjenner hva det betyr for hodet mitt for hver cm jeg minker.
Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og jobbe for å bry meg mindre om hva andre mennesker tenker, og mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men skritt for skritt, så ser jeg at jeg klarer å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil snuble igjen, og igjen, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise….og til deg som plasserte meg foran speilet den dagen – Tusen takk!
