Endelig skjer det kanskje noe. Det virker som om det blir litt mer fokus nå, og det er sannelig på tide. For det er virkelig på tide at noe skjer, ” problemet ” er større enn man kanskje tror.
Den siste tiden har jeg sett flere reportasjer om kvinner som har store føtter, og med store føtter, så tenker jeg på de av oss kvinner som bruker fra størrelse 43 og oppover. Jeg føler vel at utvalget av sko til kvinner, det stopper på str. 42. Før var det vel nesten umulig å få sko som var større enn 41, men nå er det vel også litt utvalg opp til str.42. Bruker man større enn 42, så får man ikke sko i ordinære butikker. Da må man på spesialbutikker som det er en av i Oslo, eller man må bestille på nett. På nett kan man heldigvis finne mye sko i store størrelser nå, men hvorfor kan ikke også butikker ta inn sko som går høyt til kvinner? Jeg hørte i en reportasje at en butikk uttalte at man ikke hadde produsenter som lagde større enn str.42. For noe tull å si! Det er flere produsenter som har sko større enn 42. Om ikke deres vanlige produsenter har det, så finner man de om man leter. Det handler vel mer om å ville enn det handler om at det ikke finnes.
Som en størrelse for stor, og med lymfeødem i begge bein, så krever mine føtter at jeg må opp i skostørrelse. Jeg kan ikke få i feks str.42 hvor sko til damer normalt slutter. Jeg har virkelig følt på kroppen hvordan det har vært å slite med å finne sko. Har man større føtter enn str. 42, så må man i ordinære butikker over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det er om man som kvinne må se på herremodeller. Jeg er jo også veldig glad i å kle meg pent, og da er det jo ekstra grusomt om man må velge en herremodell i sko. Bare tanken på å gå i herresko, den er ikke særlig god. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne, den følelsen er skikkelig kjip. Heldigvis har jeg sluppet å gå alt for mye i herremodeller. Jeg har lett med lupe, og jeg har vært så lei meg, så fortvilet og så sint. Blikkene fra butikkbetjeningen som sier mer enn tusen ord når man spør etter sko større enn 42.
En kvinne skal liksom ikke ha store føtter, men det er så mange flere enn man kanskje som sliter med å finne sko som er store nok. Og det handler ikke bare om formfulle kvinner. Dette gjelder kvinner i alle størrelser og former. Jeg så nettopp en reportasje om ei jente på 15 år med størrelse 45 og 46 i sko som ikke fant sko, og hvor det største ønsket var og kunne finne sko i butikkene. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”.
Ingen andre i min nære familie har store føtter. Det er kun jeg som har trukket ” vinnerloddet.” Datteren min, min mor, min søster, min niese, alle har de normale føtter, og ordinære skostørrelser…men ikke jeg. Jeg har alltid trodd at jeg har så himla brede føtter, men ortopediingeniøren som hjelper meg med sko sier at de ikke er spesielt brede, men lange. Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Det er ikke moro når ansatte i feks sportsbutikker tror jeg er i feil avdeling når jeg leter etter joggesko i herravdelingen. Eller når ansatte i skobutikker bare måper når du spør om de har sko som går høyere enn str. 42. Jeg føler meg veldig alene, selv om jeg vet at vi er veldig mange med samme utfordring. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen med dukkeføtter i str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid veldig ut…de er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er større, og bredere, og jeg føler at jeg gigantføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Men litt flaut er det ennå….
Ordinære skobutikker må skjerpe seg. De må ta kvinner med store sko på alvor, og utvide sortimentet til også å gjelde sko større enn 42. Heldigvis så finnes det butikker på nettet som selger mye fine og gode sko også fra str. 42. Ofte går de opp til 45 og 46. Nå kan jeg finne stilige sko i min størrelse. For selv om jeg er veldig opptatt av at sko skal være gode for føttene mine, så kan jeg ikke alltid være fornuftig og gå feks i Gaitline eller Skechers. Jeg har et behov for å pynte meg også når det kommer til sko. Nå som jeg har gått såpass mye ned i vekt, så merkes også det på føttene mine. Jeg kan bruke en skostørrelse mindre, og jeg kan kjøpe skotyper som jeg aldri før har kunnet kjøpe. Som feks skoene jeg har på meg på bildet under her. Gjett om jeg jublet av lykke når føttene passet rett inn i disse, og i tillegg var de faktisk gode å ha på seg.
Ikke alle er komfortable med å kjøpe sko på nett. Jeg synes det er genialt, for på f.eks Zalando hvor jeg bestiller mye, så bestiller jeg flere par, får de hjem, passer de og sender enkelt i retur dersom noen skopar må returneres. Jeg liker å få sko og klær hjem, passe det i ro og mak og så bestemme meg for om jeg skal beholde eller sende i retur. Vi er ikke alle like der, og derfor håper jeg at det økte fokuset på store føtter blant kvinner kan gjøre at butikker tar seg sammen og også gir oss med store føtter et tilbud i butikkene. Det er mange kvinner med store føtter.
Denne helgen er prinsene her, og tid med dem er alltid fint. I dag skal vi til lekeland så de kan få ut litt energi, for energi, det har de masse av, og lekeland, det er stor stas for de. Ha en nydelig lørdag der du er. Vi blogges i morgen!