Fy fader! Noe så vondt har jeg ikke opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Vel, kanskje jeg ikke trodde akkurat det, men jeg for noen smerter! Jeg vet iallefall at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.

Endelig. Endelig etter flere uker, så har det skjedd noe. Dette har jeg ventet på, og kjent at jeg har lengtet etter. Det er noe dritt når formen ikke er der den skal være, og når det varer og varer, så kjenner jeg at det blir utfordrende, veldig utfordrende. Jeg takler nok kroppslige utfordringer heller dårlig. Der har jeg nok veldig lik faren min. Min mor er i helt andre ende. Hun er der at det går nok over. Jeg kunne gjerne vært en mellomting av foreldrene mine.

Vi kan skru tiden tilbake til slutten av januar. Det var en helt vanlig mandag med trening, og en dag med avtaler og gjøremål. Ut på ettermiddagen tar jeg en rask titt i kjøleskapet for å planlegge middagen. Der ligger det en pakke med kyllingfilet som jeg finner ut at jeg må bruke den dagen siden siste forbruksdag er nettopp den mandagen. Men så lenge den er vakumpakket, så har jeg ingen betenkeligheter med å spise denne til middag.

Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning. Så det var altså denne forbaska kyllingfileten som var synderen, trodde jeg.

Det er flere uker siden jeg våknet av disse enorme magesmerter. Utallige prøver har blitt tatt. Prøvene viste ingenting. Avføringsprøvene var helt fine. Smertene gikk fra intense smerter til ubehag. Matlysten var borte fra dag en, jeg var slapp og trøtt. Legen mistenkte etter noen uker at det var nyrestein jeg hadde. Så da var det nye prøver, og CT. Uken før CT og en del andre prøver, så kom formen tilbake. Det samme gjorde matlysten. Fortsatt trøtt og slapp, men det er jeg veldig i perioder. De siste prøvene mine var også helt fine. Jeg har for mye jern i kroppen, men også det nivået er på vei ned, men fortsatt altfor høyt.

CT har jeg ikke tatt for mye, men denne var tatt på få minutter. Ingen klær måtte av. Aldri vært ute for noe så enkelt og kjapt noen gang. Tidlig neste uke får jeg svarene på den. Er det nyrestein jeg har hatt, så har den passert. for de som har hatt nyrestein kan fortelle hvor smertefullt det er.

Det er så deilig å kjenne at jeg er på normalen igjen. Nå trener Jeg mine 5 økter i uken, og det fungerer så flott. Det er så godt å kjenne på at jeg kan trene godt igjen, både kondisjon og styrke. Nå tenker jeg at jeg må komme videre i treningen. Utfordre meg mer, gjøre nye øvelser, gå tilbake til og også bruke tredemøllen igjen med intervalltrening, for nå har kneet vært bra lenge.  Jeg vurderer å få litt hjelp av en PT til å komme meg et steg videre. Saxendaen bruker jeg ikke akkurat nå. Vi har en avtale om at vi skal til bunns i mageutfordringene før jeg starter opp igjen. Jeg vet at vekta må ned, og jeg er helt nødt til å ta grep igjen. Vekta har nok gått noe opp, og det er ingen god følelse. Man blir litt små sprø av å tenke kropp så mye, så kanskje trenger jeg litt mental hjelp igjen også. Jeg fikk masse tid til å tenke når jeg ikke var i form. Alle planene jeg jobbet med, de har jeg latt ligge litt stille, men nå kan jeg begynne  jobbe videre med planene mine også.

I går kom prinsene mine hit. Det er så fint og kunne ha dem her, og være sammen med dem. I hverdagene er de i barnehagen, så da er det ikke så ofte jeg får se dem, så i går kom de på overnatting en natt til mommo. Vi har kost oss masse, og lekt masse. Vi har vel for det meste vært sjørøvere, og det har vært stor stas. Barnebarn er en utrolig flott gave.

Livet går opp og ned, og man vil møte på noen motbakker i blant. Det er tungt når man er i motbakken, og så er det en god følelse å kjenne på når motgangen slipper mer og mer taket, og den gode hverdagen er tilbake.