Dagene er fine, og livet er utrolig godt for tiden. Det skjer mye, og jeg er så takknemlig. Som vi alle opplever i blant, så møter man på en skuffelse her og der, og sånn er jo livet. Noen skuffelser er nok verre å takle enn andre, og man må jobbe hardt for at det ikke skal på ta mer energi enn nødvendig. Det eneste jeg mangler er vel en flott mann i livet mitt. Men datingverdenen er en  verden jeg absolutt ikke er vant til å vandre i. Jeg har datet litt, og truffet flotte menn, men så er det mye som skal stemme for at man skal gå videre. Jeg tror aldri jeg vil bli helt komfortabel med det og skulle date. Redd for at det skal bli kleint, jeg er ikke verdens beste på smalltalk og så er jeg jo ikke akkurat Barbie, og det ligger i bakhodet kan man si. Når man også er blitt voksen, og har et langt ekteskap bak seg, så er man nok også veldig bevisst på hva man ønsker, og hva man ikke ønsker. Dating, det kan bli et eget blogginnlegg en annen dag.

Vektproblematikken følger meg jo også som en “bestevenn” , men når det skjer mye positivt, så klarer man å skyve det litt lengre bak i hodet heldigvis, men jeg er nok der jeg ikke vil være, at vekten får for mye fokus. Jeg vet at den eneste som kan gjøre noe med utfordringene, det er meg. Det er utfordrende når ikke alt spiller på lag med meg. Det er utfordrende når både lipødemet og lymfødemet ikke akkurat er bestevennene mine slik bestevenner faktisk skal være. Det er mye smerter, det sprenger masse, huden er hard og vond. Sommeren er den verste tiden for meg når det kommer til lipolymfødemet. Lite kan gjøres med akkurat dette annet enn å akseptere, og gjøre gode ting for beina mine. Gode ting for mine bein er jo bla trening, og der er jeg veldig flink. Jeg er og flink til å være i aktivitet generelt. Nå som sommeren snart er over, og jeg er ferdig med det meste av vedlikehold ute, så må treningen intensiveres. I sommer har det vært 2-3 treningsdager, men jeg skal opp i 5. Det hadde jeg før sommeren. Treningen gir meg så masse, og jeg kjenner hvor mye den betyr for kroppen når øktene er ferdige. For ikke å snakke om samvittigheten, og de gode følelsene for å ha gjennomført.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Noen mener at man ikke skal drive den type trening som jeg gjør når man har lioplymfødem, men det er ikke en regel for alle. Mine bein blir utrolig glade når jeg har fått gode treningsøkter. Jeg kjenner på hele kroppen hva trening betyr, så hva andre måtte si, det bryr jeg meg lite om. Det er hva treningen gjør for min kropp som betyr noe.

Jeg er fornøyd. Jeg er det. Etter en sommer hvor treningen en del dager ble byttet ut med maling og vedlikehold, så er jeg tilbake i et godt treningsmønster, og jeg er ikke redd for at jeg kommer på feil spor. Trening er blitt en rutine i livet mitt, og en viktig ting, så det vil ikke endre seg, heldigvis. Jeg er så trygg på at trening alltid vil være en viktig del av hverdagen min…men det må flere grep til for at vekten skal gå ned og ikke andre veien, og disse grepene, de er så uendelig vanskelige. Hvor er viljen av stål? For jeg har den…et sted.

Jeg har et par ting jeg må bli flinkere til, og det ene er at jeg må slutte å fokusere på de tingene jeg ikke får gjennomført. Jeg er verdensmester der istedenfor og være fornøyd med det jeg faktisk gjennomfører. Rare hodet mitt. Skulle det av ulike grunner bli en treningsuke på 3 dager, så er jeg liksom ikke fornøyd fordi det ikke var de fire som målet mitt er. Jeg burde jo være veldig fornøyd med de 3 dagene jeg faktisk fikk gjennomført gode treningsøkter. Den andre tingen er at jeg må pushe meg selv mer, være mer streng og utfordre meg selv mer. Så lett å si, men ikke alltid så enkelt å gjennomføre. Jeg har funnet frem et par treningskort med treningsprogram jeg hadde for en god stund tilbake. Disse skal jeg nå trene litt fremover. Godt å variere litt. Man har lett for å havne i det gode, gamle. Så være fornøyd, og pushe meg selv, det er blir fokus fremover.

Denne uken har jeg hatt snekkere her som har lagt nytt gulv i hovedstuen min. Gulvet fikk en skade, og da er det utrolig godt at de gode forsikringene man tegnet er så gode at det også fungerer når man trenger de. Så nå har jeg lagt et fint, lys grått høytrykkslaminat i stua. Jeg er så fornøyd. Men etter 4 dager med snekkere, så trengs det rengjøring. Startet i går, men ble ikke ferdig. Når jeg først skal gjøre skikkelig rent, så tar jeg hele 1.etasje grundig. Så nå er det bare å brette opp armene og vaske videre. En fordel med at jeg måtte rydde hele stuen og tømme alt av skap og skjenker, det er at man ser skikkelig godt hva man har, og man får ryddet godt, og kvittet seg med ganske mye.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.