Tømmerstokkene mine, de har jeg skrevet mye om på bloggen. Lymfebeina mine som jeg alltid har slitt med å akseptere. En ting er sykdommen, den har jeg akseptert at jeg har, men at jeg lymfødemet resulterte i store, væskefylte tømmerstokker, det har vært vanskelig å akseptere. Det å drasse rundt på disse store, tunge beina, det har uten tvil vært veldig utfordrende og til tider veldig tøft.

Når jeg startet på Ozempic med et stort håp om at medisinen også ville gi meg vekttap som en bieffekt, så var jeg nok veldig spent på hvordan beina mine ville reagere. Jeg har vært veldig bekymret for lymfebeina  i denne prosessen. Når jeg merket at vekta begynte å gå ned, så var jeg bekymret for hvordan beina ville reagere. Ville beina også følge med nedover, eller ville de forbli store tømmerstokker mens resten av kroppen ble mindre? Hva er lymfødem, og hva er lipødem? Hva er vanlig fett? Jeg var nok veldig redd for at beina ville forbli store…

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har snakket om vektnedgang med mange leger og fagfolk, og de fleste fagfolk har vel vært ganske klare på at jeg måtte regne med at beina ville forbli store selv om jeg gikk ned. Noe ville jeg nok klare å gå ned på beina og, men jeg måtte være forberedt på å bli skuffet, og jeg var veldig forberedt på nettopp det. Fysioterapeuten min har vel vært den eneste som har vært positiv, og gitt meg håp. Så innimellom all bekymringen, så hadde hun også tent et lite håp hos meg.

Jeg husker ikke hvor mange kilo jeg hadde gått ned da jeg målte beinene mine første gang etter vektnedgangen, men jeg husker at jeg gråt da jeg satte meg i bilen etter målingen. Jeg hadde gått ned fra ankel til lår, og jeg hadde gått ned mange cm. Det betyr jo at fagfolk jeg hadde pratet med tidligere hadde feil, og dessuten var det nok mye fett og ikke bare lymfødem og lipødem. Sikkert mye mer fett enn andre ting. Jeg var så glad at jeg jublet mens tårene rant. Det jeg aldri hadde våget å håpe på, det hadde skjedd. Beina mine var i endring de også.

Jeg har hatt flere målinger etter den gang, og hver gang med utrolig gode resultater. Hver måling har vist nedgang i omkrets på alle punktene hun måler fra ankel og opp til lår. Målepunktene er de hun bruker når hun skal måle til nye kompresjonsstrømper til meg, så derfor blir det en grundig måling. Noen steder snakker vi om 20 cm reduksjon, og det er mye.

Før vektnedgangen så var beina blytunge. Det var en jobb å få de med seg til tider. Tungt å dra de opp trapper og bakker. På dårlige dager, så føltes det som om jeg fikk skikkelig melkesyre bare jeg beveget meg. Pulsen og beina spilte sjeldent på lag. Beina begynte å bli tunge og vonde lenge før jeg hadde fått pulsen opp. Beina er jo en stor grunn til at jeg alltid har likt å gå turer alene. Har man ikke opplevd å dra på tømmerstokker, så er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det føles selv om mange gjør et tappert forsøk. I tillegg til å være blytunge, så kunne de være vonde, men jeg har nok sluppet unna at beina har vært veldig smertefulle. Jeg slet mer med at de var hovne og sprengte. Følelsen av sprengt hud, det hadde jeg hver dag, og spesielt når jeg tok av meg kompresjonsstrømpene om kvelden. Sommeren var feks spesielt ille. varme og lymfødem, det er ingen god kombinasjon.

Nå har hverdagen min blitt helt annerledes. Det føles som om jeg har fått nye bein. Så gode er beina faktisk blitt, og da kan du kanskje tenke på hvilken lykkefølelse jeg kjenner på. Jeg har det siste året følt meg lett på beina. Av og til kjenner jeg på at jeg vil småløpe. Jeg merker at tempoet har blitt mye bedre. Følelsen av å dra beina med meg er borte. Det samme er følelsen av melkesyre. Sprengt hud, det er det også lenge siden jeg har følt på. Når kompresjonsstrømpene er tatt av for kvelden, så kan jeg fortsatt kjenne at jeg kan bli hoven, men ikke på langt nær så hoven som før. Tunge kan de også være i blant. De er jo ennå ikke som ” vanlige ” bein uten utfordringer, men for meg, så har jeg fått bein jeg aldri trodde jeg skulle få. Så for dere som sliter med det samme som meg, det er håp om noen skulle si det motsatte.

Jeg både ser og kjenner at beina har blitt mye mindre, og den følelsen, hjelpes så god den er! Beina har både øreknuter og løshud, så vakre, det er de ikke, men de har blitt både mindre og sunnere. Det var sikkert nå jeg skulle komme med et hårete mål om å løpe ett eller annet løp, eller gå til en eller annen topp, men slike mål skal jeg ikke sette meg. Jeg er så lykkelig over hver dag som beina kjennes lette og gode, og at jeg slipper å dra to tømmerstokker etter meg.

For et par uker siden, så var jeg til en ny måling fordi jeg trengte nye kompresjonsstrømper. Når beina stadig blir mindre, så betyr også det at kompresjonsstrømpene blir for store, og jeg må ha nye. Når jeg var hos fysioterapeuten nå sist, så var det kun 5-6 uker siden sist, så jeg tenkte at lite hadde skjedd, men der tok jeg feil. Noen steder var det 1 og 2 cm, men på lårene feks, så hadde jeg mistet 5 cm på det ene og 4 på det andre. Helt ville tall på så kort tid, så her takker jeg også treningen for de gode resultatene. Det er så moro å se at jeg faktisk har bein, og ikke bare svære tømmerstokker. Kne har jeg også hehe.

Fagfolk tok feil, og jeg har et håp om at gode ting kan fortsette å skje om jeg klarer å gå ytterligere ned i vekt. Det er ingen tvil om at vekta har påvirket beina mine negativt i tillegg til lymfødemet, og et eventuelt lipødem. Jeg skriver eventuelt lipødem. Jeg har fått diagnosen, men av og til undrer meg på hvor mye lipødem jeg har…

Nyt søndagen der du er! I dag er det regnvær her i sør. Evig takknemlig for regn og ikke snø. I dag blir det kino med prinsene. Vi skal se ” Askepote ” og gleder oss til film og popcorn. I ettermiddag skal vi starte med litt julegavelaging, og jeg vet at mottakerne vil bli veldig glade for det prinsene skal lage. Vi blogges til lørdag!