Denne uken har vært utrolig tøff. Jeg er nok litt i den berømte kjelleren, og kjenner på følelser jeg ikke har kjent på lenge. Selv om jeg var forberedt, så blir det annerledes å se ting svart på hvitt.

Radio Metro Sørlandet ble denne uken historie. Radio Metro lukker dørene her i Kristiansand, og alle ansatte har fått oppsigelse og mister jobbene. En av de ansatte er meg. Det er tøft å miste en jobb, og det er utrolig vondt å miste en jobb jeg var så utrolig glad i. Radio har vært en viktig og stor del av livet mitt fra radiognisten ble tent hos ei 14 år gammel jente fra Tinnheia i 1984.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har blitt utallige timer med radio gjennom årene. Først som frivillig i Radio Ung fra jeg var 14 år til jeg var 18-19 år. Som 19 åring ble jeg etterhvert frivillig i Radio Sør hvor det ganske kjapt åpnet seg jobbmuligheter. Fra videregående gikk jeg rett ut i fast jobb når tilbudet kom fra Radio Sør.

Jeg har hatt fantastiske år i lokalradio. Jeg har fått lov å jobbe med det jeg elsker, jeg har fått lage utallige programmer og jeg har møtt så utrolig mange spennende, og flotte mennesker, både kjente og mindre kjente. Jeg har fått venner for livet. Jeg har fått oppleve så mye som kun få får oppleve. Det har vært så spennende, så lærerikt og en sånn type jobb har også gjort mye med meg som person.

Det er umåtelig trist at jeg nå må lukke døren til jobben min i Radio Metro. At jobben er historie. At jeg aldri mer skal kunne ønske lyttere på Sørlandet en god morgen. At jeg ikke lenger skal sitte bak spaker og mikrofon, og gjøre det jeg kan aller best, nemlig å lage radio. Jeg vet at det å åpne en ny radiodør, det vil bli vanskelig. Antallet som lytter på radio generelt går ned, det er en tøff bransje hvor mange slåss om reklamekronene, og det er vanskelig å få til å drive en stor lokalradio.

Når Radio Metro nå legger ned sin drift i Kristiansand, så mister også Sørlandet den største lokalradioen. Det vil fortsatt være noen aktører igjen, men Radio Metro var utvilsomt den største, og vi dekket nesten hele Sørlandet fra lengst vest til et godt stykke østover. Viktigheten av at man har lokale programledere som lager lokalt stoff er stor. Sørlandet bør absolutt ha en stor lokalradio. Selv om Radio Metro fortsatt vil sende radio på Sørlandet, så vil alt sendes fra Oslo. Det blir ingen sørlandsstemmer, og det blir ingen lokale reportasjer. Mangelen på det lokale innholdet vil garantert gjøre at Radio Metro vil miste lyttere til andre radiostasjoner.

Jeg mener mye om det som nå har skjedd, men akkurat det skal jeg la ligge. Jeg har uansett hva jeg måtte mene, mistet jobben, og det er innmari tøft. Selv om alle sier at nye dører vil åpnes, og selv om jeg vet at det er sant, så er det en sorgprosess,og den må jeg bare igjennom. Det har vært mye tårer og masse tanker de siste dagene. Det er tungt å miste en jobb, og spesielt en jobb som har betydd så mye for meg, og som har vært en stor del av livet mitt fra jeg var 14 år.

Jeg vet at når en dør lukkes, så åpnes en annen, og dette vet jeg vil skje denne gangen også. Det er godt å tenke på, og det er spennende å se hva som kan være bak døren som jeg ennå ikke har åpnet. Jeg tror det ligger nye, og spennende ting bak den nye døren. Nye utfordringer. Helt nye arenaer. Tanker jeg har tenkt kan bli reelle. Kanskje er det på tide for å våge? Kanskje er tiden inne for å gjøre ting jeg har hatt så lyst til å gjøre, men som i mitt hode har vært litt skumle? Jeg er nok en forsiktig person. Jeg liker det trygge, og det jeg kjenner godt, men jeg tror jeg vil vinne ved å våge. Jeg vet at tårene snart vil tørkes, og nye tanker tenkes.

De fleste eventyr begynner med det var en gang, og slutter med snipp, snapp, snute, og sånn kan også eventyret om Radio Metro på Sørlandet begynne og avsluttes.  Det har vært en fantastisk fin tid, og jeg trodde det skulle bli flere år med en solid aktør i ryggen. Sånn gikk det dessverre ikke. Økonomisk så ble det visstnok for tøft å drive. Takk til alle som har vært med på å gjøre mine arbeidsdager i Radio Metro så flotte, og innholdsrike som de har vært. Jeg er så utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har fått møte, historier som har blitt fortalt og alle jeg har lært å kjenne. Det er ikke en dag jeg bare har hatt lyst til å trekke dyna over hodet og bli liggende i senga når vekkerklokke ringte. Jeg har gledet meg til hver morgensending. Jeg skal være ærlig å si at jeg nok ikke vil savne å stå opp 0430 hver morra, men alt det andre vil bli dypt savnet. Ikke minst alle de flotte lytterne som har fulgt meg morgen etter morgen.

Nå er det bare å tørke tårene, og gå mot en ny, spennende dør.