Som kanskje mange av dere har lest på bloggen, så har vi laget oss treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut i fjor sommer, så har rommet hennes egentlig bare stått tomt, og vi har ikke hatt planer for hva vi skulle bruke det til. Gjesterom har vi fra før, og det er sjeldent det kommer så mye besøk at vi har behov for to gjesterom. Så plutselig kom den lyse ideen om å lage et treningsrom, og så tenkt, så gjort. Ikke at vi har innredet det særlig fancy, men vi har skaffet oss litt utstyr sånn at vi kan trene mange ulike programmer der inne. Variasjon er viktig for at man ikke skal gå lei etter veldig kort tid. Jeg er veldig fornøyd med rommet, og jeg var nok litt spent på om det ville bli med dette som andre treningsprosjekter vi har hatt her hjemme før, men dette ser lovende ut. Jeg tror motivasjonen er på ett helt annet plan nå.

I utgangspunktet, så er det utrolig mye trening man kan gjøre hjemme uten treningsutstyr. Jeg har gitt dere et treningsprogram på bloggen som er et lavterskelprogram som de aller fleste kan trene, og hvor man ikke trenger noe utstyr. Sånn sett så hadde ikke jeg heller hatt behov for utstyr for å trene hjemme, men jeg må innrømme at jeg synes nok treningen går mye lettere når jeg også har en del utstyr. Jeg har fulgt godt med i tabatatimene våre, og ett par av programmene vi har hatt der, de kan jeg også gjøre hjemme, så der har jeg stjålet litt fra instruktøren vår 🙂 Ellers er jo internett et sted hvor der garantert ligger mange gode treningsprogrammer. I tillegg har jeg ei datter som er rå på å trene, og som er utrolig dyktig på å sette sammen egne treningsprogrammer, så hos henne er der mye hjelp å få om jeg ønsker det. Jeg tenkte vel også sånn at visst treningsrommet skulle bli brukt, så måtte jeg trene variert, og da var det for meg viktig at jeg kunne bruke litt utstyr. Vi har ikke brukt en haug av penger på fancy, dyrt utstyr. Vi har kjøpt oss en step, manualer av ulik vekt, en kettlebell, og ei vektstang med ulike vektskiver. I tillegg til dette, så hadde vi fra før av en av disse store balanseballene, og ei treningsmatte. I kjelleren til svigers, så stod det en elipsemaskin som de aldri brukte, så det tok vi med oss hjem hit. Når vi bare får ei underlagsmatte til den, så er også den klar til bruk. Med dette utstyret, så kan vi få mange gode, og varierte treningsøkter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi kjenner vel alle til at diverse treningsapparater er blitt kjøpt inn, og motivasjonen har vært på topp både til å bruke trimsykkel, elipsemaskin, og tredemølle. Det ble sjeldent helt som vi hadde planer om. Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Vi har hatt både trimsykkel, og en elipsemaskin tidligere, men det ble brukt en kort stund, og så stod de egentlig bare der, og samlet støv. De var i perioder fine til å bruke til tørkestativ, og jeg tror mange av dere også har brukt diverse trimapparater til tørkestativer 🙂 Fint for tørken av klær, men neppe særlig positivt for helsen som vel var hovedgrunnen til at man handlet disse svære kolossene av noen apparater. Det var jo ikke bare å slå dem sammen heller, og legge de under sengen. De tok masse plass, og plutselig når den dårlige samvittigheten kom for at man ikke brukte de til trening som man skulle, så hatet man apparatene som pesten, og kunne ikke få dem ut fort nok. Sportsbutikkene har tjent gode penger på vårt blaff av en motivasjon, og vi har sittet igjen med frustrasjonen, irritasjonen, ei tynnere lommebok, og en haug av dårlig samvittighet.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere hva slags utstyr vi har kjøpt til treningsrommet vårt. Det meste av dette har vi kjøpt på XXL til en grei pris. Det er en investering som jeg denne gangen vet vil være innmari god, og jeg vet at utstyret vil bli brukt. Jeg har til og med sittet på ebay, og bestilt litt mer treningsutstyr. Ingen store saker, men jeg har bestilt treningsstrikk i litt ulike modeller. Strikktrening er veldig god trening. Tungt, men innmari god trening. VI har begynt med litt strikk på tabatatimen vår på mandagene, og jeg liker det veldig godt. Så nå har jeg bestilt strikk med ulik motstand på ebay, og er innmari spent på kvaliteten. Prisen er jo en helt annen på ebay, og jeg håper at det ikke går altfor mye utover kvaliteten 🙂 For vår del er det jo kun til hjemmebruk, men jeg er veldig spent på om de holder 🙂

Treningen blir jo enda mer motiverende med ei så fargeglad vektstang 🙂

Step’en bruker jeg masse når jeg trener hjemme, og den kan reguleres i ulike høyder.

Manualer på 2,3 og 4 kg. Det holder for meg ennå 🙂

Kettlebell er god trening. Foreløpig har vi en på 8 kg, så får vi se om vi utvider med tyngre etter hvert.

Ballen bruker vi ikke mye, men vi bruker den litt til balanse, og så er den jo god å sitte på om man vil ta seg en pause..men det gjør vi aldri 🙂

Elipsemaskinen fra svigers fungerer greit ennå. Fint å bruke til oppvarming.

Dette var treningsutstyret som vi har på treningsrommet vårt. Nå drømmer jeg bare om ei tredemølle. Det skulle jeg virkelig hatt, og den hadde garantert blitt brukt til andre ting enn å tørke klær. Ei tredemølle som tåler ei som ofte får flodhestfølelsen, den koster fort en del tusen dessverre. Jeg vet liksom ikke om jeg har lyst til å investere rundt 10000 kr på ei tredemølle. Jeg vet der er billigere modeller også, men her tror jeg nok kvaliteten spiller en stor rolle. Jeg tar vært på Finn også, men ikke funnet noe som frister. Kanskje må jeg begynne å spare sånn at det en dag kan stå ei tredemølle på treningsrommet. Hm, det var jo egentlig ingen dum ide 🙂

Denne helgen er det aktiv weekend på bloggen min i samarbeid med Alexis Mote. Det betyr at du nå har du muligheten til å investere i nye treningsklær til rabatterte priser. Alexis Mote har ett godt utvalg av treningsklær fra flere leverandører. Alexis har treningsklær fra Carite, X-Two, Ulla Popken, og Zhenzi. Jeg er jo veldig glad i farger, og da er X-Two et merke jeg liker veldig godt. Flotte, friske farger, og ikke minst, dette er veldig komfortable klær å trene i. Komfort er jo definitivt det viktigste, men ett stilig design, og fine farger, det hjelper godt det også. Selv om man er en størrelse, eller flere for stor, så betyr det så utrolig mye å føle seg fresh. Man vil føle seg vel ute på tur, og det gjør man ikke om man må trekke på seg en gammel utslitt joggebukse, og ei gammel t-skjorte som vel mest er klar for søppelkassen. Zhenzi kom mot slutten av fjoråret med sin første treningskolleksjon. Denne har jeg testet ut, og jeg er veldig fornøyd! Treningstoppen med armer er i bomull, og den var jeg veldig spent på, men den er vevd på en spesiell måte, så selv på tøffe treningstimer hvor jeg svetter veldig, så holdt treningstoppen i bomull mål 🙂 Zhenzi har også lagt seg på veldig gode priser på sine treningsklær.
Ulla Popken, og Carite er også leverandører som har satset på treningsklær i store størrelser. Veldig fine treningsklær med god komfort. Dette er jo også treningsklær for de av dere som ikke er så glad i farger, og mønster som meg 🙂 Samtidig så brekker de gjerne av med mønster på enkelte av tightsene, eller med små fargedetaljer som utgjør det lille ekstra.

Denne helgen er bloggens aktive weekend. Året er fortsatt nytt, og det er aldri for sent å komme seg i aktivitet. Nå står det i alle fall ikke på treningstøyet 🙂 Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker ” verdens beste bukser ” fra Lau Rie, så er der salg også på de 🙂 Det er aldri for sent å bli aktiv, og det er aldri for sent å gjøre tanker om til handling. Start i nettbutikken til Alexis, kjøp deg nye treningsklær, ta deg noen gode gåturer i helgen, og når treningsklærne kommer i posten, så er du skikkelig i gang. Husk at gode treningsklær ikke bare er til trening. Det er veldig komfortabelt med treningsklær også på turer ute. Ha en aktiv lørdag, og kos deg med shoppingen!! Jeg er i treningsklær, musikken er klar, og jeg er så klar for en treningsøkt hjemme 🙂

Bloggen min ” En størrelse for stor ” er om livet på godt, og vondt som nettopp en størrelse for stor. Visst jeg kan inspirere, og motivere andre gjennom det jeg skriver, så har jeg oppnådd masse. Det er tungt å være overvektig, og samfunnet rundt en kan til tider også gjøre det tøft å være overvektig, men livet er sannelig ikke kjipt selv om man er en størrelse for stor 🙂 Uansett hva som ligger til grunn for at man bærer de ekstra kiloene man gjør, så har man hele tiden et valg. Man kan fortsette i den onde sirkelen, og se vekta øke mer, og mer, kjenne formen bli dårligere, og dårligere, eller man kan gjøre noe med situasjonen. For mange så tar det lang tid før man faktisk innser at ingen kan gjøre endringene for deg, de faller ikke ned i hodet, det er ingen lette løsninger, og superpillen er det ingen vits i å vente på. Jeg har hatt et hav av unnskyldninger, og man kan nesten bli litt flau visst man tenker over alle unnskyldningene man har hatt opp i gjennom…men samtidig, så er det ingen vits i å se seg tilbake, og tenke på alt man har gjort feil, og tenkt feil. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan se fremover…og mye av det som ligger der fremme kan man gjøre noe med. Man må slutte å dvele ved alt det gamle… det høres så enkelt ut, ikke sant? Jeg høres vel nesten perfekt ut her jeg sitter og skriver 🙂 Ingen endring er lett, men det er fullt mulig. Man vil gå i grøfta mange ganger, men man kommer seg mye lettere opp igjen med rett fokus, og hodet mer på plass.

Foto : Børre Eskedahl / VG
 

En størrelse for stor, joda, det har jeg vært hele livet. Sånn sett har jeg vært mer enn en størrelse for stor, men synes bloggtittelen sier mye om følelsen man har hatt igjennom årene. Tidligere stilte jeg aldri spørsmål om hvorfor , men i dag er jeg glad for at jeg har fått god hjelp til å sortere tanker, og kanskje finne noen svar på hvorfor man har tatt de valgene man har gjort, og hvorfor man tenker som man gjør. Overvekten sitter i hodet mitt, og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg er overvektig. Jeg er ikke den personen som i barndommen fikk spise hva jeg ville. Jeg husker ennå episoder hvor mamma fersket meg i å spise godteri på dager det ikke var lov – jeg kan love deg at det ble hurlumhei 🙂 Heller ikke i dag er jeg en person som sitter og spiser usunne ting til det tyter ut av ørene mine, men likevel var det en grunn til at jeg ikke gikk 110 % inn for å endre på de negative tingene – men falt tilbake på dårlige valg, og negative tanker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å gjøre noe med egen situasjon, så må man faktisk gjøre en innsats. Jeg pratet, og tenkte i mange år, men det kom ikke så mye fornuftig ut av det. Å tenke uten å handle gjør ingenting med en vekt som øker, og en kropp som forfaller. Jeg tenkte mye jeg, og mine tanker resulterte i en stadig høyere vekt, og en kropp som lå på grensen til både det ene, og det andre. Jeg tenkte vel som de fleste andre at helseutfordringer, og sykdommer ikke ville ramme meg, men du verden så farlig det er å tenke slik! Utfordringene kom de, og den største utfordringen var utvilsomt å ha en kropp som ikke orket, og ville det samme som jeg. HVORFOR er det så innmari vanskelig for oss overvektige å ta riktige valg, riktige valg for oss selv ? Gidder vi ikke? Hvorfor tar det så innmari lang tid for oss før vi kanskje klarer å gjøre tanker om til handling? Helsepersonell som jobber med overvektige sier jo at gruppen overvektige er den vanskeligste gruppen å motivere. Hvorfor er det sånn? Er det sant at vi ikke gidder? Hva skal til for å få overvektige til å trene, og bli aktive? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt provosert, og sint når man her i Kristiansand har et tilbud rett foran seg, men likevel så er man full av unnskyldninger for ikke å ta del i tilbudet. Alle som selvfølgelig skulle bli med dersom tilbudet ble en realitet, de stikker fingrene i ørene når jeg forteller at tilbudet er der. Hvorfor er det sånn ? Hvorfor gidder man ikke? Jeg tror ikke på alle unnskyldningene man kommer med. Joda, jeg ser at ting kan være vanskelig å organisere for at man skal komme seg på trening, men i bunn, og grunn, så handler det vel om prioritering? Jeg ser at det er skummelt for mange å gå inn på et treningsstudio, men er det ikke verdt å utfordre seg selv når du vet hva gevinsten kan bli? Jeg tror jeg har brukt alle unnskyldninger i boken for å slippe å trene, og være aktiv. Jeg har hatt vondt i alle kroppsdeler, jeg har vært svimmel, og uvel, jeg hadde ikke barnevakt, jeg rakk det ikke, jeg har hatt møter, og avtaler, jeg har hatt problemer med å komme meg til trening, jeg har hatt lite energi, jeg var trøtt , jeg måtte kjøre for langt for å komme meg på trening – jeg kunne ha skrevet bok. Hvor mange av alle disse unnskyldningene som var sanne, og reelle? Veldig, veldig få. 

Jeg vil gjerne ha deg som treningskamerat 🙂 Du får ikke bli med meg ut på tur i skog, og mark – der er jeg streng, og veldig rar. Turer i skog, og mark, de vil jeg helst slite alene, men jeg vil gjerne ha deg med i treningsgruppa for overvektige. Om du har 20 kg for mye, eller om du har 60 kg for mye, det spiller ingen rolle! Treningsgruppen for overvektige er en fantastisk mulighet for deg til å bli aktiv, og til å starte med det du har ønsket så lenge. Det er ingen som ler, eller slenger stygge kommentarer. Du må ikke ha fancy treningsklær, og helt nye sko.Terskelen inn til treningstimene er så lav, og du vil føle seg så velkommen. Du vil bli en del av ett helt fantastisk felleskap hvor smilet, og latteren sitter løst, men du vil og møte ei gruppe mennesker som endelig opplever gleden ved å trene, gleden ved å mestre, og gleden ved å se at det er mulig å få ett lettere liv. En uke kan du trene gratis sammen med oss for å se hva tilbudet går ut på. Jeg har pr. i dag verken vonde knær, vond rygg, eller vonde skuldre. Dette er ting mange sliter med, og spesielt mange overvektige. Da er det fint med tilpasset trening hvor man gjør det man klarer, og hvor man ikke føler at andre glor deg ned fordi man ikke yter som alle andre. Det er en selv som kjenner hvor mye man kan presse seg, og hvilke øvelser man får til. Man har kun en konkurrent, og den konkurrenten er deg selv. Trening er ikke konkurranse om å løfte tyngst, hoppe høyest, eller klare flest push ups. Hva sidemannen klarer er totalt likegyldig – det som betyr noe er hva DU klarer! Trening betyr å øve, det betyr å utvikle, og forbedre. Trener man, så vil man hele tiden forbedre seg, man klarer mer, man orker mer, og man utvikler en bedre kropp, og kroppen blir plutselig mer en venn enn en fiende. Håpet er også at flere der ute vil se at egne treningsgrupper for overvektige er veien å gå for at overvektige skal bli mer aktive, og dermed begynne å fokusere på egen helse. Det skulle vært treningsgrupper for overvektige over hele landet, ikke bare her i Kristiansand.

Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand. Jeg har selv vært der du kanskje er, og jeg vet hvor tøft det kan være, men man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Jeg håper det betyr at jeg også vil få flere treningsvenner i verdens flotteste treningsgruppe!

Hverdagen er en herlig plass å være dere! Det er godt med røde dager innimellom hvor man kan puste godt, og senke skuldrene. Det er godt med dager hvor man egentlig ikke gjør noe som helst, men jeg kan ikke ha for mange slike dager. Da blir jeg rastløs. Slutten av 2016 ble vel litt sånn bob bob for min del. Noen små utfordringer ødela vel for de gode treningene, og det ble vel noe mer skapsnoking enn det burde ha vært. Det er rart hvor mye mer spennende det er å snoke etter noe man vet betyr for mange kalorier enn det er å snoke etter ei gulrot, eller et eple. Jeg snoker aldri etter gulerøtter. Der er det nesten som jeg må tvinge meg til å gripe etter ei. Smaken på ei gulrot er helt ok den, men så mye bedre det er med disse søte, og salte tingene. Hendene synes det er mye mer spennende å lukke opp skuffer hvor de vet det ligger noe usunt enn det er å åpne grønnsaksboksen.

Slutten av 2016 var ikke veldig bra for min del. Det var ikke min beste periode, og jeg hadde en del kamper med hodet. Det er sånn når der dukker opp en utfordring man ikke ser komme, så kommer kampen, en kamp jeg som regel vinner, men selv etter masse mental jobbing, bevisst jobbing, så kommer kampene, og sånn vil det alltid være. Så når det nye året nå har banket på døren, og de gode hverdagene er tilbake, så føler jeg mer på motivasjonen, og hodet mitt jobber mer med meg enn mot meg. Mandag startet treningsgruppen for overvektige opp igjen etter en liten juleferie, og det var så utrolig godt å være i gang igjen. Disse to faste treningstimene i uken er så viktige for meg. Selv om jeg nå også er flink med egentrening, så må jeg ha noen faste holdepunkter for at jeg skal klare den treningsuken som jeg har bestemt meg for å ha.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har skrevet mye om treningsgruppen for overvektige. Dette er mitt hjertebarn, og ett helt fantastisk tilbud til alle som sliter med overvekt, og som da bor her i Kristiansands området. Jeg får mange henvendelser fra lesere som ønsker mer informasjon, og som lurer på hva slags trening dette er. Håpet mitt er at de fleste av disse en dag dukker opp på treningene våre, og blir en del av en helt fantastisk gjeng. Jeg vet det er skummelt for mange å gå inn på et treningssenter, og jeg vet at mange synes det er skummelt med masse fremmede mennesker. Jeg har vært der selv jeg. Jeg vet hvor skremmende treningssentre kan være. Et sted med bare slanke, og perfekte mennesker, eller i alle fall er det sånn vi tror det er, men det er ikke sånn, eller i alle fall er det ikke sånn på Spring. Der heier de oss frem, og de legger merke til oss fordi vi er en utrolig gjeng med godt humør, og masse latter, ikke fordi vi er en gjeng med flodhester.  Jeg har fått en del spørsmål om jeg kan skrive litt om hva slags trening vi har, og hva slags utstyr vi bruker, og det gjør jeg gjerne.

Mandager trener vi tabata. Nå på mandag var vi 15 stykker som hadde en helt ny, og intens tabata time. Nytt program, ny instruktør. Alltid spennende med helt nye ting, og for meg var timen en ekstra utfordring fordi timen innebar en del løfting av bein, og mine tømmerstokker er tunge, veldig tunge, men det flotte er da at vi får alternative øvelser. Tabatatimen varer i 55 minutter. Tabata er effektiv, kort og intensiv intervall-trening. Tabata har intervaller på 20 sekunder etterfulgt av 10 sekunder pause. Disse intervallene skal gjentas totalt 8 ganger, og vil da resultere i totalt fire minutters trening.  For å kjøre en hel tabata- økt setter man ofte sammen flere fireminutters intervaller for å få en hel økt. På vår tabata time, så kjører vi totalt 16 ulike øvelser. Vi kjører to og to øvelser, totalt 8 ganger, og 4 minutters trening før man bytter til de neste to øvelse. Forskning viser at denne formen for intervalltrening har stor fettforbrennende effekt i tillegg til at det gir økt kondisjon eller styrke. Tabata er også noe som ALLE kan trene! Men for å få en effekt av treningen må du gi ALT de 20 sekundene du jobber! Man benytter øvelser der man bruker egen kroppsvekt og disse skal gjennomføres med en slik intensitet at pulsen stiger og musklene virkelig får kjørt seg! Ellers av utstyr, så bytter vi på å bruke strikk, ball, kettlebell, manualer, matte, og step. Jeg er veldig glad i tabata!

På onsdager trener vi puls intervall i 55 minutter. Dette er en utrolig flott time hvor vi bruker gulvet, og hvor vi mest bruker kroppen til musikk. En gruppetime med kombinasjon av kondisjon og styrketrening. Timen starter med en god oppvarmingsdel før vi jobber videre i intervaller med vekselvis styrke og kondisjon. Vi jobber med funksjonelle øvelser, store muskelgrupper og enkelt utstyr. Det er enkle trinn, energisk musikk og kraftfulle bevegelser som får opp pulsen og forbrenningen. Under styrkedelen, så bruker vi ofte vektstang, og manualer. Ønsker du å gjøre øvelsene uten vektstang, eller manualer, så er det selvsagt fullt mulig. Det fine med timene våre er at det er en selv som er sjefen. Det er en selv som styrer tempo, og nivå ut i fra hva man klarer. Må man ta en pause, så gjør man det. Stopper du opp litt, så er det ingen som ser rart på deg av den grunn. Man bryr seg kun om seg selv, og sin trening.

I tillegg til disse to faste, lukkede timene som vi overvektige har, så kan man i medlemsskapet også trene spinning, og gå på yoga. Dette er timer som er åpne for alle, men samtidig timer hvor det ikke er så skummelt å være sammen med andre. På mandag kom en leser av bloggen på prøveuke på gruppen vår, og jeg håper jo at prøveuken blir til medlemsskap 🙂 Alle som ønsker å prøve ut treningstilbudet kan få en gratis prøveuke. Da får man bli med på begge timene, man får bli litt kjent med timene, man får bli litt kjent med gruppen, og instruktørene, og man får kjent på hvor herlig det faktisk er å være i bevegelse, og få brukt kroppen aktivt 🙂

I dag er det trening igjen, og jeg gleder meg til en ny treningstime. Føler man seg som em flodhest før trening, så føler man det helt motsatte når man er ferdig med ei god treningsøkt. Trening har så mye positivt med seg. Det er store gevinster fysisk, men en like stor gevinst psykisk! Lag deg en god onsdag – det skal definitivt jeg! Legger ved treningsinfo for dere som gruppen vår kan være aktuell for. Håper vi sees!

TRENING FOR OVERVEKTIGE PÅ SPRING :

Mandager 19.00 – 19. 55 – Tabata Spring Rona

Onsdager 19.00 – 19.55 – Puls Intervall Spring Vågsbygd

Medlemsskap : 299 kr mnd inkludert spinning, og yoga om man ønsker.

Trening! Hurra!! Nå er det vel ikke helt sånn at jeg ikke har fått sove i natt fordi treningstimene våre starter opp igjen i dag, men jeg kjenner likevel en glede over at jeg endelig skal komme tilbake til hverdagens rutiner, og at jeg skal komme meg inn i mitt vanlige treningsmønster igjen. Juhu! Jeg er så klar altså! Velkommen hverdag, velkommen treningsrutiner – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig skal bli tatt i bruk igjen. Når jeg trener hjemme, så bruker jeg ikke joggesko, så de har nok ropt masse inne i boden, og lengtet etter denne dagen.

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2017.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldren, og si til meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt?

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema.

I dag skal jeg på trening med den flotte treningsgruppen for overvektige – hurra!! Denne gruppen har forandret livet mitt. Uten denne hadde jeg nok vært der jeg var før med masse negative tanker som kvernet i hodet hele dagen, og med ei vekt som sikkert kun hadde gått en vei – oppover. Blir det lett å trene i dag? Ikke en plass! Det kommer til å bli blytungt, men jeg vet hvor mye jevnlig trening gir meg. Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker lengre som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av det siste året som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

Jeg vet mange av dere som leser bloggen sitter og vurderer frem, og tilbake på om dere skal våge å bli med på gruppa vår. Jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å si at det er ditt valg. Jeg kan bare fortelle hvor mye gruppen har betydd for meg, min helse, min vekt, og mitt liv. Jeg kan også si at det er blytungt, og at man mange ganger har lyst til å gå ut døren igjen, men det er verdt hver eneste svettedråpe. Dessuten er det du som styrer dine treningstimer. Jeg tror gruppen kan være det du trenger for å nå målet du ønsker. Ingen kan tvinge deg. Valget er ditt. Ikke denne uken, men kanskje neste? Eller uken etter der? Tenker du i disse baner, så blir det aldri noe av det. Det nytter ikke å utsette noe, du må bare hoppe i det, og gripe en fantastisk sjanse! Vi starter opp i kveld kl.19.00 på Rona. Vi er der fra 1830, sees vi?

Husk : Det er aldri for sent å gjøre en endring…..

Her om dagen ble jeg inspirert. Jeg kjente på denne følelsen som sa ” dette skal jammen jeg også gjøre ” – den følelsen er ganske så god å kjenne på. Det og plutselig sette seg et mål, og vite at dette er noe man kan klare å gjennomføre. Det å sette seg et mål, og kjenne at man gleder seg til å gå i gang – den følelsen er god altså 🙂

Jeg satt en tidlig morgen på bloggen min, og hadde som alltid God Morgen Norge som bakgrunn på tv’en her oppe i loftstuen. På sendingen dukket FRP politiker, Bård Hoksrud opp sammen med en, eller annen sekretær innen partiet. Sekretæren var bekymret for politikerens helse, og ønsket å hjelpe han til å gjøre noe for å komme i bedre form. Resultatet ble en skritt teller og et mål om å gå disse berømte 10000 skrittene hver dag. Gaven/hjelpen ble veldig godt mottatt av FRP politikeren, og han er nå godt i gang med å gå sine 10000 skritt hver dag, og skrittene er første steg mot en bedre helse.  Det var da det bare slo ned i meg : Dette vil jeg også gjøre. Jeg vil også gå 10000 skritt hver dag! Mange dager er jeg oppe i ett slikt antall, men jeg ser jo at det ikke er hver dag. Det er ikke hver dag jeg er like aktiv, og da kommer man ikke helt i nærheten av 10000 skritt. Søndag for eksempel var en helt sløv dag hvor jeg egentlig ikke gjorde noen verdens ting. Småpuslet litt i huset, så litt på tv, lagde mat, og sløvet. Jeg tror neppe jeg passerte 1000 skritt den dagen, og det er ikke akkurat noe å skryte av 🙂 Om jeg ikke når 10000 skritt hver dag, så skal jeg jammen gå det i alle fall 5 dager i uken, men målet må jo være å klare dette hver dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ikke så mye som skal til for å nå 10000 skritt. Her om dagen vandret jeg rundt på Sørlandssenteret, gjorde en del ærender, og i bilen så jeg at jeg hadde gått nesten 6000 skritt, så det å nå disse berømte 10000 skrittene, det bør absolutt være mulig. Det var nå jeg skulle ha jobbet i helsevesenet hvor de løper beina av seg mange av de. Det blir mange skritt for disse hver dag. Etter at vi mistet pelsballen vår i sommer, og selv om vi sa vi skulle komme oss mye ut på tur, så er vi ikke like aktive ute som vi var før, og noe bør gjøres, også fordi det er så herlig å komme seg ut. Skritt telleren min har jeg på mobilen, og nei, den teller ikke skritt bare jeg rister på den slik noen tellere gjør. Dette har jeg testet ut, så den skal være rimelig til å stole på.

Hva betyr det for helsen det å gå disse 10000 berømte skrittene? Er det bare noe som er funnet opp i håp om at en del av oss skal la oss lure til å være mer aktiv ? Det er kanskje ingen dyp forskning som ligger til grunn, men at det har stor betydning for helsen vår, det har det! Det er helse i hvert skritt. I følge det jeg har lest på nettet, så skal man i det man når 10000 skritt redusere risikoen for å utvikle diabetes – du utvikler en bedre insulinfølsomhet. For de av dere som har diabetes 1, el 2, så er jo nettopp det å få en bedre insulinfølsomhet viktig, og det kan igjen bety at du vil gå ned i vekt. Du forbrenner kalorier, styrker ryggmuskulaturen, får smalere midje, reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Du får lavere kolesterolnivå, økt benmasse, og reduserer risikoen for benskjørhet. Blodtrykket senkes. Å gå gir liten belastning på leddene, det reduserer stress, gir deg bedre søvn, bedre humør og forbedrer grunnholdningen din. Du kan gå hvor som helst og det krever ikke noe utstyr. Dessuten er det helt gratis!
Vi vet jo også at hverdagsaktiviteten er uhyre viktig, og vi kjenner alle til myndighetenes oppfordring om å være aktiv 30 minutter til dagen. 30 minutter aktivitet om dagen kan forlenge livet med flere år og har en rekke positive innvirkninger på ditt hjerte og karsystem. Tenk på det dere! 30 minutter til dagen kan vi alle klare om vi er funksjonsfriske, og disse 30 korte minuttene kan forlenge livet med FLERE år! Opp av sofaen – ut å gå!

All aktivitet utover det kroppen din er vant med vil ha positiv innvirkning på din kondisjon. Er du inaktiv og utrent vil 10.000 skritt om dagen bety mye for din kondisjon- til å begynne med. Etter hvert som kroppen blir vant til denne mengden aktivitet, og da må man gjerne øke belastningen, og kanskje gå disse 10000 skrittene i mer sammenhengende turer.  Når det gjelder kalorier, så sies det at man kan forbrenne mellom 4-600 kalorier ve då gå 10000 skritt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk for en helsegevinst du vil få! All aktivitet er bra aktivitet! Som jeg skrev litt lengre oppe i bloggen, så skal det faktisk ikke så mye til for å nå 10000 skritt. Man må vel egentlig bare tenke litt hvordan dagen vår er. Det å gå trapper, eller parkere bilen litt lengre unna der man skal, husarbeid er fint, lek med barna, noen flotte moves når man småtuster rundt i huset – mulighetene er mange i tillegg til en gåtur, og kanskje en treningsøkt. Ideelt sett bør du gå minst 10 000 skritt hver dag (oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Verdens Helseorganisasjon (WHO)) og i tillegg trene intensivt i 45 til 60 minutter to ganger i uken, da får du aller best effekt. Men klarer du å gå 10 000 skritt hver, vil du ha god helseeffekt. Jo raskere du går og mer andpusten og svett du blir, jo høyere helsegevinst får du.

Jeg er klar for 10000 skritt – er du ?

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

Treningen i går var skikkelig hard, så planen min om å være på Spring kl.07 i dag, den er nok blitt en del forskjøvet. Jeg kjenner det såå godt i hele kroppen at jeg var på trening i går, og spesielt kjenner jeg det i lårene. Statisk knebøy, det kjennes. Man går ikke opp, og ned som i en tradisjonell knebøy, men holder stillingen i 20 sekunder, og når man gjør denne øvelsen så mange ganger som vi gjorde i går, da kjennes det godt i lårene i dag. Eller når man skal løpe på stedet i 20 sek x 8 ganger, eller når man skal opp, og ned på step’en i godt tempo med godt tunge manualer i hendene. Joda, treningene er tunge, til tider veldig tunge, men det er sånn det skal være. Jeg kunne nesten vri både hår, og treningstopp etter timen i går. Masse svett kan man si, men akkurat det er jo bare en utrolig god følelse. Treninger skal kjennes, man skal gi det man har, og litt til. Trappene var tunge i dag, så det ble ikke trening kl.07, men planen skal følges, så det blir trening senere i dag. Musklene mine trenger bare akkurat nå bittelitt hvile.

At trening skulle bli en så viktig del av livet mitt, det hadde jeg aldri trodd, og det er vel ingen som hadde trodd akkurat det. Når jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet fordi jeg ikke var på plass på trening kl.07 som planlagt, da sier det litt om hva trening nå betyr for meg. Trening er blitt såpass viktig for meg at jeg nå skal innrede ett lite treningsrom her hjemme. Med et treningsrom hjemme, så kan jeg bytte litt på å trene egentrening på Spring, og egentrening her hjemme. Det som har slått meg så mange ganger når jeg er på trening er jo at det er så utrolig mange øvelser man kan gjøre hjemme. For meg er det viktig med holdepunkter som gruppetimene er, men så må jeg også klare meg litt på egenhånd, og dermed være flink med egentrening. Der er masse øvelser man fint kan gjøre hjemme, og det er masse øvelser man ikke trenger utstyr for å gjøre. Dermed trenger man ikke å gjøre særlig med investeringer. Det er selvsagt noen apparater det kan være fint å ha, og som ikke koster så mye, men det er ingen nødvendighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi skal straks i gang med vårt lille treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut, så står hennes rom tomt, og vi har egentlig ikke hatt noen planer for det før nå. Nå skal det males, og så skal vi ha litt treningsutstyr inn der. Det er faktisk mye lettere å få trent hjemme om utstyret står klart på et rom. I det man må hente det man trenger for å trene, så blir det straks mer tiltak. Sånn er vi bare. Vi har bestemt oss for å kjøpe litt treningsutstyr, men det blir likevel ikke de store utgiftene, men vi gjør det fordi jeg vet at det ikke vil bli liggende å samle støv. Jeg vet at det vil bli flittig brukt, så da kan man godt bruke noen kroner på helsen. Planen er at vi skal ha litt ulike manualer, en vektstang, en kettlebell, en step, matte, og en gymball. I tillegg fikk vi nettopp en elipsemaskin av svigers som bare stod hos dem og samlet støv. Med dette utstyret, så blir dette ett veldig flott treningsrom hvor jeg kan trene like godt som jeg kan gjøre på treningsstudioet.  Samtidig får jeg variasjon, og det tror jeg er viktig med tanke på at jeg har et treningsprogram hvor jeg skal trene 5 ganger i uken. Jeg gleder meg nå til å handle treningsutstyr, og jeg gleder meg til å male rommet slik at jeg fort kan komme i gang i mitt eget lille studio 🙂 Har du ett ledig rom i huset, så kan det kanskje være aktuelt for deg også å gjøre det til ditt eget, lille treningsstudio? Vi har lenge tenkt å bruke rommet over garasjen til å trene, men man kjenner seg selv såpass godt, så får at rommet skal bli brukt, så bør det være i huset slik at man ikke trenger å gå ut en gang for å trene. Vi har jo tidligere hatt både elipsemaskin, og trimsykkel, men begge deler var bare til stor frustrasjon der de stod og samlet støv, og kun ble brukt de to, tre første ukene. Alt er stas med en gang, og da bruker man det det så støvskyen står etter en. Man bor på maskinene, bruker opp all energi, og blir drittlei. Jeg tror mange trimsykler er blitt fine tørkestativer etter hvert 🙂 Feilen man alltid gjør er å sette seg disse høye målene. Man skal trene så krampa tar en, og man skal gå fra sofagris til toppidrettsutøver på 1,2,3. Er det rart man ganske så fort hater både trimsykkelen, og elipsemaskinen, og finner ut at investeringen man gjorde ikke var blant de beste man har gjort?

Hvem skulle vel ha trodd at jeg skulle føle treningsglede? Trening som alltid har vært et ork, og ikke gitt meg ett eneste fnugg av glede. Jeg som alltid har vært en størrelse for stor, og pustet som en hvalross når jeg måtte anstrenge meg! Jeg som vel aldri har kunnet skryte av en veldig god kondis, og som var grinete, og sur når vi var ute på tur i skog, og mark, og jeg alltid var sist fordi mitt tempo nok ikke var blant de raskeste. Jeg som gruet meg til enhver bakke jeg så fordi jeg visste at det ville bli tungt å komme opp. Jeg som alltid hadde haugevis av unnskyldninger for ikke å trene… jeg hadde aldri trodd at trening skulle bli noe lystbetont, noe jeg gledet meg til. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se frem til å gå på trening, men trening gir meg glede 🙂 Samvittigheten sliter i meg fordi jeg ikke kom meg på trening kl.07…musklene verker ganske bra ennå, men jeg må trene, så da tror jeg sannelig det får bli litt trening hjemme for å slippe at den dårlige samvittigheten gnager for mye 🙂  

Trening er verdens beste medisin. Jeg har vel aldri helt skjønt at nettopp det er faktum. Jeg har nedprioritert både kropp, og helse i så ufattelig mange år, og garantert trodd at pillene man fikk hos legen var verdens beste medisin. Hodet mitt har ikke skjønt at jeg har sittet på den aller beste medisinen selv, og at resepten på en gladere kropp, den var det ikke legen som kunne skrive ut, men faktisk meg selv! Jeg tror de færreste av oss som sliter med overvekt tenker at den beste legen i kampen mot overvekten er oss selv…En fastlege, eller en spesialist kan godt fortelle at noe må gjøres, men det er ingen av de som kan gjøre noe mer enn akkurat å fortelle deg sannheten, og de klare fakta. Du er din egen lege, og du sitter på resepten for at din kropp skal bli gladere, og for at din kropp skal kunne leve lengre. For hver dårlige avgjørelse vi tar, så er vi et skritt nærmere en dårligere helse. For hvert minutt vi sliter sofaen, så mister vi et minutt som kunne vært mer betydningsfullt for deg enn du kanskje aner. Sånt tenker vi ikke der vi sitter i sofaen, og tenker at alt kan gjøres i morra. Det er alltid en dag i morgen hvor vi kan bøte på alle dumme valg, og alle dumme avgjørelser, og alle dumme unnskyldninger. Alltid i morgen…tenk hvor langt vi kunne ha kommet om vi tenkte i dag, og ikke alltid i morgen. Det er dessverre sånn at vi ikke alltid får oppleve en morgendag, så det gjelder å gripe dagen, og gripe muligheten. Muligheten har vi alle sammen, men muligheten blir som regel droppet fordi dårlige valg, og dårlige unnskyldninger alltid vinner. Nå håper jeg ikke at du føler at jeg fremstiller meg selv som noen helgen her, for det er ikke meningen. Jeg tar dårlige valg både titt, og ofte, men jeg lar de ikke lengre få styre livet mitt. Jeg har endelig sett at jeg faktisk sitter på verdens beste resept for å få en bedre helse. Jeg skal ikke bli slank, og jeg skal ikke bli sexy, men jeg skal bli en bedre utgave helsemessig av meg selv.

Foto : Lillian Røssaak, Kristiansand Avis
 

Friskere med fart på kroppen – det var overskriften på en flott reportasje om treningsgruppen for overvektige som var i Kristiansand Avis på torsdag. Det ligger så utrolig mye sannhet i denne overskriften. Jeg tror samtlige på treningsgruppen som nå har trent over tid virkelig føler på kroppen hvor mye trening betyr. Mange har prøvd seg på gruppen vår, og aldri kommet igjen. Jeg tror ikke det er fordi vi som mennesker har skremt dem bort, men jeg tror treningen har skremt dem. Man må gi treningen tid. Man kan ikke gå inn på en gruppetime, og tro at man skal danse seg igjennom timen uten en eneste svetteperle. Man må tåle at kroppen sliter, man må tåle at det er beinhard jobbing, og man må tåle at man både puster, og peser. Hvorfor er det noen som tror at man ikke skal svette på trening, og hvorfor er det noen som tror at man skal være verdensmester etter en time? Man må tåle å få juling, og man må tåle å verke i alle ledd, og muskler etter både en, og flere treninger. Ingenting ramler ned i fanget vårt, heller ikke en bedre fysisk form! Tenk så mye dritt vi har påført kroppen. Tror du da kroppen samarbeider på en, to, tre? Beinhard jobbing, slit, og svette gang etter gang, og så går plutselig ting så mye lettere. Du orker mer, du mestrer mer, men trening vil alltid være beinhard jobbing, og kroppen vil jobbe mot nye mål.

I reportasjen i Kristiansand Avis, så uttaler overlege ved poliklinikken for overvekt ved sykehuset her i Kristiansand, Anna McKenzie Juva at de anbefaler 30-60 minutters aktivitet hver dag. Det er ikke farlig å ha tung pust sier overlegen, og der tror jeg mange kjenner seg igjen. Redselen for å slite, og redselen for at trening skal være farlig. Man skal ikke ha blodsmak i munnen sier McKenzie Juva, men å trene er ikke farlig, det gir bare en veldig stor gevinst. Hun roser også det å trene sammen, spesielt når man har en utfordring med overvekt. Terskelen er så innmari høy, men kommer man seg på trening sammen med andre, så vil negative følelser rundt egen kropp fort forsvinne. Bare ved poliklinikken for overvekt her i Kristiansand, så får man rundt 10 henvendelser fra personer som ønsker plass i livsstilsendringsprogrammet som sykehuset har, de fleste av disse ønsker garantert en slankeoperasjon.

Mange gir egentlig opp kampen mot kiloene når man tenker på hvor mye ekstra last man bærer på, men det blir veldig feil å tenke sånn. Kanskje er det ikke meningen at du skal gå ned alle de ekstra kiloene? Kanskje skal du ikke streve etter å nå det høyeste trappetrinnet når du har det aller best på et trappetrinn litt lengre nede. Det er følelsen av å ha det godt med seg selv man skal jobbe for, ikke tallene på vekta. Det er faktisk ikke mer enn 5-10 % vektreduksjon som skal til før du opplever en høy helseeffekt! 5-10 % vektreduksjon gir deg både økt helsegevinst, og økt livskvalitet – det er noe å tenke på! Veier du 100 kg, så er en nedgang på 5-10 kg med på å bedre både kropp, og sjel. Tenk for en gave du kan gi kroppen din! Trening er verdens beste medisin, og det er DU som sitter på resepten!

Les reportasjen om treningsgruppen for overvektige her :

http://www.kristiansandavis.no/?id=2381

Foto : Lillian Røssaak, Kristiansand Avis

Husk at alle som legger igjen en kommentar på bloggen er med i trekningen av et gavekort på 800 kr fra Nice Size i Drøbak. DU kan enten handle for gavekortet i butikken, eller du kan se mye av utvalget deres på Facebook siden til Nice Size : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts  Lik gjerne siden deres.

Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg vil bli mye mer aktiv nå fremover : heidirosander

Diskusjonen har vært opphetet på sosiale medier den siste tiden. Velger man en PT ut i fra ett flott utseende, eller er det kompetansen, og resultater som teller når man skal velge….Jeg hadde personlig trener for noen år tilbake. Jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand, og følte for å trene sammen med en PT en liten periode. Dette var virkelig verd pengene det kostet, og jeg skulle gjerne hatt en PT igjen… men skulle jeg hatt det igjen, så måtte det ha vært for en lengre periode, og jeg vet at jeg hadde hatt ett mye større utbytte av en PT i dag enn for de årene tilbake. Nå kjente jeg min daværende PT litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi… for meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe. En flott PT på alle måter også utseendemessig, så da er det store spørsmålet :  hadde jeg hatt valget mellom en PT som hadde utseende i orden, og en overvektig PT, hvem hadde jeg valgt?

For min del, så hadde nok valget vært enkelt… om jeg ikke hadde noe kjennskap til noen av disse på forhånd, så hadde jeg nok valgt den med størst erfaring, en som kunne vise til gode resultater med de vedkommende hadde jobbet med, og også den som hadde erfaring med kampen mot kiloene….men jeg ser at valget fort kunne ha blitt vanskelig om man ikke visste noe som helst om kunnskapen, men kun måtte velge på bakgrunn av utseende. De fleste hadde nok valgt han, eller henne med den flotteste kroppen, den med svulmende muskler, og hvor man virkelig så at de tok vare på kroppen sin. 9 av 10 hadde garantert valgt etter utseende. Hvorfor er det sånn at en med svulmende muskler hadde vært det store vinnerkortet? Hva med kompetansen, og erfaringen? Er det sånn at svulmende muskler er ensbetydende med stor kompetanse, og stor gjennomføringskraft? Er en veldreid kropp mer egnet til å trene deg, og hvorfor? De fleste hadde som sagt gått etter utseende, og til en viss grad, så kan jeg se hvorfor man velger som man gjør… om man bare ser en kropp. Mange mener at en kraftig PT ikke kan lære bort selvdisiplin fordi vedkommende høyst sannsynlig har slitt med dette selv i mange år…en kraftig PT ser heller ikke fit ut, og som kanskje burde hatt en PT selv istedenfor å være en… det er mange fordommer mot PT som er overvektig, men burde man ikke velge en PT ut i fra resultater, og kunnskapen vedkommende sitter inne med? Utseende forteller ingenting om en PT har suksess, eller ikke….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Diskusjonen om overvektige PT’er , den er het på sosiale medier. Skal man basere valget av PT kun på utseende, eller skal man basere valget på kompetanse, og evnen til å få deg til å yte. En PT skal også få deg til å føle deg vel, man skal ha en god kjemi, og så er det jo faktisk også sånn at selv med en del kilo for mye på kroppen, så kan man være i veldig god form 🙂 Kanskje bør vi bytte fokus fra kroppsfiksering til kompetanse? Man kan da inspirere klienter selv med en del ekstra kilo på kroppen. De fleste overvektige som er PT har selv ofte vært gjennom en vanvittig reise med tanke på vekttap, og de vet hva det koster av blod, svette, og tårer for å komme dit man ønsker, og for å nå målet man setter seg. Erfaring er også en viktig del tenker jeg…..Mange mener at overvektige PT’er fremmer noe som er helseskadelig ved at de er store… men hvem kan si noe om helsen til folk bare ved å se en kropp? Hvordan kan vi som kunder skråsikkert vite hvem som er en trent, og hvem som er en utrent PT bare basert på utseende? Hvordan kan vi vite hvem som er en god, og hvem som er en dårlig PT kun basert på utseende? Jeg kan se at det nok er en god ting å ha noe fint å lene øynene på under PT timene, men til syvende, og sist, så er det vel ikke det som teller, men hva vedkommende kan klare få deg til å oppnå…at du når dine mål, og at du kommer dit du vil, er ikke det absolutt viktigst? Dessuten er det mange med ekstra kilo som også kan være fine å lene øynene på… om man i det hele tatt har tid til å lene øynene på noe som helst der man svetter, og jobber, og sikkert mange ganger lurer på hva man i huleste holder på med 🙂 Jeg leste en tankevekker på en blogg: Se på mange av norges, eurpoas og verdens beste trenere innen ulike sportsgrener, de er kanskje ikke blant de mest veltrente…men ingen tviler på deres kompetanse basert på utseende deres….noe å tenke på! Hvilken PT type hadde du valgt, og hvorfor? På min reise, så er en PT absolutt noe jeg kunne hatt brukt for…det ville nok ha gitt meg resultater fortere enn hva jeg oppnår nå. Ikke at jeg har dårlig tid, men det er utrolig inspirerende å ha en personlig trener. Jeg vet at det hadde tatt meg dit jeg ønsker på en helt annen måte enn i dag….men så var det kostnadene da…det koster mye å ha en personlig trener, og for min del, så trenger jeg en personlig trener over en lengre periode. Akkurat nå, så må jeg velge bort dette. Kanskje ligger det en personlig trener under juletreet i år, en som virkelig kan gjøre 2017 til det året jeg virkelig ønsker at det skal bli 🙂 Jeg ønsker meg en PT !!

Så til Reve Enka, og andre bloggere som synes det er ekkelt med en kraftig PT : Det er nettopp sånne som dere som skaper holdninger til overvektige som ikke stemmer. Å ha ekstra kilo på kroppen er ikke ensbetydende med usunn, ekkel, og lat. Slutt å dømme andre ut ifra hvordan man ser ut! Fordi om man er overvektig, så er det ikke en usunn livsstil man vil formidle om man er PT. Jeg blir så utrolig provosert at jeg kanskje skal avslutte her….tommelen opp for kraftige personlige trenere – disse kan bety utrolig mye for så utrolig mange som kanskje ellers ikke hadde klart å ta tak i utfordringene som de sliter med…

Hverdagen er tilbake for de fleste, og jeg synes hverdagen er ett herlig sted å være! Det er hverdagen det er flest av, og det er så viktig å gjøre hverdagene gode. Det er innmari godt med disse avbrekkene, og avbrekkene er viktige. Det å gjøre noe annet enn man gjør i hverdagen, det å komme seg bort, og oppleve nye ting, det å slappe av, og nyte på en helt annen måte, det er også utrolig viktig. Om man ikke drar til den andre siden av kloden, så betyr ikke det noe, det viktige er avbrekkene, opplevelsen av nye ting. Jeg synes alltid det er godt å komme bort litt, og så er det veldig deilig å komme hjem igjen også. Jeg er blitt veldig flink til å fylle hverdagen med mange gode ting, og jeg synes også jeg er flink til å fylle dagene med varierte ting. En god venn av meg så forleden dag : Heidi, jeg lever ett typisk A4 liv, men for ett godt, trygt og fint liv det er. ” Jeg er enig. Det føles godt når man er der at man ikke må jage, og kave for å rekke alt mulig, og selv om mye er vaner, og man gjør mye det samme, så synes jeg disse dagene er veldig gode 🙂

Tilbake til hverdagen som nå er her. Etter at Norge har vært litt på brems i noen uker, så er de fleste maskiner i gang igjen. Det er den også for meg. Sommeren har vært både fin, og trist. Vi har hatt mange flotte opplevelser, og mange fine turer, men sommeren har også være preget av stor sorg da vi mistet vår store kjærlighet, Dean den 6.juli. Tapet av Dean har vært tungt. Dean som alltid var der, som alltid var med oss, alltid så glad, og fornøyd, Dean som var en del av familien vår – nå er han ikke her, og selv om dagene går videre, og ting blir bedre, så er det fortsatt ett enormt savn, og mange tårer. Ellers har sommeren vært helt ok når det kommer til trening. Jeg har klart å vedlikeholde stort sett, og jeg tror jeg skal slippe å føle meg som et slakt når gruppetimene for overvektige snart starter opp igjen. Trening er ferskvare, og det går ikke lange tiden før formen er rimelig på bånn dersom man har ett lite opphold. Jeg tror de fleste har kjent på den følelsen mer enn en gang. Man er så flink i en periode, og kjenner at formen faktisk blir bedre, men så blir det en pause av en, eller annen grunn, og så er man tilbake på bunnen igjen. Den evige runddansen der, den er kjip. Vi fikk vel streng beskjed fra Lene på Spring da gruppetimene våre tok sommerferie om at vi måtte være flinke på å vedlikeholde treningen. Det er lett å droppe det når det er sommer, og ferie, men jeg kan vel si meg sånn tålig fornøyd med å ha klart ett par treninger i uken i sommer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå som hverdagen er i gang igjen for de fleste, så er det også mange som igjen skal brette opp armene, og starte sitt nye liv. Vi kjenner til dette alle sammen, gjør vi ikke 🙂 Denne høsten er nok ikke noe unntak…men kanskje målet denne gangen skal være å lykkes med planene sånn at armene forblir oppbrettet? Etter å ha slitt så mye i så mange år, så skal jeg aldri tilbake. Jeg er ganske sikker på at rutinen jeg har kommet inn i, at den vil holde seg. Om ikke på topp hele tiden, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke skal tilbake til livet, dagene , og vekten jeg hadde før. Det er jeg såpass trygg på fordi jeg har fått mye av det mentale på plass. Hodet, og jeg, vi samarbeider på en helt annen måte enn før. Trening er blitt mer glede enn ork, og da har jeg to viktige ting på plass som gjør at jeg er sikker på å holde meg i tøylene. Oppturer, og nedturer vil det bli. Livet vil sikkert til tider være en berg, og dalbane, men jeg føler meg sikker, og trygg.

En uhyre viktig ting for å lykkes med endringer, det er å sette seg realistiske mål. Vi er vanedyr, og skal alltid starte de store endringene i august, og i januar, og alltid på en mandag 🙂 Hva skulle vi ha gjort uten mandager dere 🙂 Vi som har kjempet kampen mot vekta i mange år, vi vet at vi også i alle år har satt urealistiske mål. Målene har vært altfor høye, og altfor uoppnåelige. Vi mister fort motet når vi ikke klarer å gå ned så mye som målet var, for vi skal ikke bruke god tid. Vi skal ned en hel haug på kortest mulig tid, koste hva det koste vil! Vi tar i bruk de verste nazimetoder mot oss selv. Vi blir gretne, deprimerte, sultne, og lei før vi egentlig har startet. Så er det ned i kjelleren med et brak, og så vet man aldri helt hvor lenge man blir der før man klarer å karre seg opp igjen for å sette nye hårete mål som nok en gang ikke er realistiske. Vi er stokk dumme! Jeg blir jo nesten flau over å innse alle feilene jeg har gjort i mange, mange år. Vi har brukt år på å bygge kroppen ned, og være alt annet enn snill med den, og så tror vi faktisk at kroppen kan fikses på en, to, tre? Vi er ikke så dårlige i matte at vi ikke kan legge sammen en pluss en. Det går fint å miste en hel haug på kort tid om man slutter å spise, men er det ett sånt liv man ønsker, og vil man klare å holde seg? Svaret er nei!

Da jeg fikk hjelp til det mentale, så ble jeg bedt om å lage meg en måltavle. Denne måltavlen har jeg fortalt om i ett tidligere blogginnlegg. Hva var mine mål for de neste årene? Hva ønsket jeg for meg selv, og hva ønsket jeg for mine nærmeste? Det var en litt vanskelig oppgave i starten det og skulle se såpass langt frem i tid, men jeg fikk lagd måltavlen, og dette er vel ca 1 1/2 år siden, og når jeg kikker på den i dag der den ligger ved siden av pc min, så kan jeg overlykkelig konstatere at det meste på måltavlen allerede er oppnådd, og resten er i ferd med å gå i boks. Da jeg skrev den så jeg noen år frem, det gikk ikke så lange tiden før mye var oppnådd, og det gir jo en helt fantastisk følelse. Nå skal jeg skrive en ny måltavle med nye mål som ligger der fremme, og jeg gleder meg. Jeg vil oppfordre dere alle til å starte høsten med å lage deg din egen måltavle hvor hovedfokuset er på deg, og det du ønsker for de neste årene. Hva ønsker DU å oppnå? Hva er viktige ting for deg og lykkes med? Heng den på kjøleskapet, ha den på kontorpulten på jobb, eller ved pc’en hjemme – ha den et sted hvor du stadig kan se den, og lese målene dine. Ei måltavle er ett fantastisk verktøy!

For å være sikker på at høsten skal bli god treningsmessig, og for å være noe mer sikker på at ting ikke skal skli ut, så har jeg nå laget meg en treningsavtale med meg selv. Det er lov å smile, for det gjør jeg også, men en sånn treningsavtale med meg selv, den er viktig for meg. Svart på hvitt, så har jeg laget en avtale om hvordan ei treningsuke skal være. Jeg har de faste timene med overvektsgruppen, men jeg må være flink og ha andre faste treninger også. Planen at jeg har en, eller annen form for trening hver dag. Unntaket her er helgene hvor tur nok blir mer hovedfokus enn ren trening. En avtale forplikter selv om det er en avtale med deg selv. Da ser du hele tiden hva du har blitt enig med deg selv om, og du ser hva målene for hver uke er . Avtalen er underskrevet også…av meg selv, så jeg har nå noe som forplikter mer enn om planene bare var i hodet. Avtalen gjør også at jeg ikke ” glemmer ” hva ukens treningsplan er. Det er selvsagt rom for endringer, men da er det endringer av treningstype, ikke at jeg dropper å trene. Jeg er utrolig fornøyd med den skriftlige avtalen jeg har laget, og som er ferdig signert 🙂  Det er også en avtale som er mulig å følge, og som pr. nå er realistisk og kunne gjennomføre. Mandag 22.august trer den i kraft – alltid på en mandag vet dere 🙂 Jeg er så klar, og så motivert for en god treningshøst ! Jeg vet jeg vil få en treningspause en del dager i oktober, men da er det turer som gjelder de dagene jeg ikke kan trene. Det er en innmari deilig følelse å kjenne seg så klar, og det er en innmari god følelse og kjenne på at dette er realistisk, og noe jeg kan gjennomføre. Det er godt å kjenne at jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening igjen. Det som før var et ork – det er nå faktisk et snev av glede!

Jeg er kommet veldig langt i den mentale prosessen, men ferdig blir man aldri. Fortsatt vil det lure dumme, og negative tanker oppe i topplokket, og fortsatt vil jeg ta dumme valg som jeg angrer på. Fortsatt kan jeg sitte, og tenke på alt jeg planlegger å gjøre, og som jeg er klar for å gjøre, men som jeg likevel ikke får gjort fordi jeg tok ett annet valg som var mer fristende. Jeg kjenner at jeg kan bli så sint, og forbanna på meg selv noen ganger! Selv om jeg er blitt veldig mye flinkere, og som regel tar de gode valgene for meg selv, så har jeg de siste dagene tatt valg jeg ikke er fornøyd med. Så sitter jeg å kjenner på den dårlige samvittigheten, og ikke helt skjønner hvorfor jeg liksom er der at jeg har nedprioritert de tingene som er så uhyre viktig for meg. Jeg vet at det kun er en person som kan gjøre noe for å komme meg ut av hengemyra, og det er meg selv, ene, og alene meg selv. Jeg kan ikke skylde på en eneste en, og jeg kan ikke unnskylde meg med noen verdens ting. Døgnet har 24 timer, så ikke prøv en gang, Heidi. Tiden hadde vært det i løpet av døgnets 24 timer, det er kun jeg som tok feil valg.

Jeg kjenner panikken sprer seg. Treningene for overvektsgruppen har tatt ferie, og så står jeg her ensom, og alene , og skal klare meg gjennom sommeren. Som om det burde vært noe problem! Herregud, så idiotisk! Ensom, og alene lissom? For det første, så har jeg mange i gruppen som jeg kan spørre om vil være med å trene. Jeg har treningsprogram på Spring, så det er bare å ta den bittelille turen ned til Rona. Om jeg ikke våger meg i løypa fordi en ilter, og sur elg vandrer omkring der i disse dager, så finnes det andre løyper. Det gjelder jo egentlig bare å komme meg ut av døra, og gå! Jeg har treningsprogram jeg kan trene hjemme, så der finnes ikke en eneste unnskyldning for ikke å trene, ikke en eneste i hele verden! Denne uken har liksom alt annet vært så mye mer viktig, og noe har vært viktigere i forhold til å trene på bestemte klokkeslett, men resten av dagen da? Jeg har tusen ting i hodet, tusen baller i luften, men likevel, jeg har da tid til å trene. Akkurat nå sitter jeg her litt lei meg, litt frustrert, men mest sååå sinna på meg selv. Jeg sitter her, og vet at jeg må ta tak, jeg må være flink i sommer, så her er det bare å finne frem verktøyene jeg har fått av teraputen på sykehuset, og snu om tankene. Jeg vet jeg kan, og jeg vet jeg er veldig flink, så det er best å få skrudd litt oppe i topplokket før jeg begynne rå tenke gamle tanker…de skal bort, og vekk, men samtidig, så er de en del av fortiden, og jeg må akseptere at de dukker opp i blant. Det er hvordan man løser ting som betyr noe, og jeg må bruke sommeren til å vise meg selv at jeg kan fortsette å være flink istedenfor å sitte å kjenne på mage, og valker om de er blitt noe større den siste uken….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kanskje kjenner du også på at sommeren kan være noe utfordrende. Sommer er jo mye avslapning, og det er mye kos, og sånn skal sommeren få lov til å være tenker jeg. Ikke at man må ha et etegilde hver dag, men det skal være lov med både grillmat, is, og god sommersnacks. En ide kan jo også være å lage gode fruktfat. Jeg merker veldig godt hvor mye jeg koser meg når jeg får servert fruktfat av min kjære datter. Det er ikke så ofte jeg gidder selv, men får jeg det servert, så smaker det himmelsk. Vi kan også være flinke til å lage gode salater til grillmaten, og vi kan ha gode grønnsaker på grillen. Det er godt å ha en god balanse, og ikke bare spise det med mest kalorier selv om det er sommer, men man skal ha lov til å kose seg. Samtidig med de gode sommerdagene, så skal man også være i aktivitet. Man skal trene, eller gå turer, hverdagsaktiviteten er viktig. Jeg tror rett, og slett jeg må skrive en kontrakt med meg selv som skal gjelde for sommeren. En forpliktende kontrakt med vitner, og det hele, og en kontrakt som må få noen konsekvenser om jeg ikke følger den opp. Lene på Spring skrev til overvektsgruppen etter siste gruppe time på onsdag at man ikke må ta ferie fra treningen. Tar man ferie for lenge, så blir det så innmari tungt å komme tilbake igjen. 2 økter med trening pr uke er bra vedlikehold i følge Lene. 2 treningsøkter pr.uke er det minste jeg kan klare, og jeg tror de fleste kan klare det. 2 økter SKAL jeg klare, og 2 økter SKAL gjennomføres! Noe skal vi bort i sommer, og vi skal bla ett par turer til fjells, og det igjen betyr fine muligheter til å gå turer. Treningsprogrammet mitt på Spring skal trenes i sommer, og jeg ser for meg ett par tidligere treningsøkter der i uka sommeren igjennom. Dette skal jeg klare, og dette må jeg klare. Istedenfor å sitte og føle at det går gal vei, så må jeg jaggu heller gjøre noe med det, og sørge for at den positive trenden fortsetter. Jeg skal sannelig ikke tilbake til alt det negative som jeg nå har klart å komme meg bort i fra! Nå er det frem med papir, og penn – kontrakten med meg selv skal skrives!!