Yess!

Yess! Dette var en en fantastisk beskjed å få!

 

Det er nok en del som ikke skjønner jubelen min, men for meg var gårsdagens melding en fantastisk nyhet å få. Nå kan jeg ta rutinene tilbake, og komme tilbake der jeg var, og det betyr masse for meg personlig. Mandag åpner treningssentrene igjen her i Kristiansand, og nå håper jeg at smittetallene fortsetter å gå nedover slik at kommunen slipper å ta slike grep på nytt.

Jeg er ærlig på at stengte treningssentre, det har vært en utfordring for meg. Så er det mange som har sagt at jeg da bare må gjøre andre ting, og at jeg må tenke nytt. Joda, man må jo det når man faktisk ikke har muligheten til å trene på et senter. Men det å bryte rutinene, og finne motivasjonen til å gjøre andre ting, det har vært utfordrende for meg. Jeg har alt jeg trenger for å trene styrke her hjemme. Jeg har vektstang, manualer, strikk, stepkasse, kettlebell….så utstyret har vært rett foran nesen på meg. Men hvor mye jeg har brukt det? Ca 2 ganger i løpet av disse ukene. Ikke akkurat imponerende.

Selv om eget utstyr hjemme har blitt brukt lite, så har jeg trent og vært i aktivitet. Jeg har sparket meg selv ut på tur dag etter dag. Så turer har det blitt nesten hver dag, så jeg tror jeg har kommet meg ganske greit gjennom perioden hvor treningsstudioet har vært stengt. Det har vel blitt litt for lite styrketrening, men jeg satser på at musklene fortsatt er der, og at styrken fortsatt er der.

Det er rart hvor vanskelig det er å motivere seg i blant. Går man mange år tilbake, så var jeg jo der at jeg ikke fant motivasjonen. Det resulterte i 0 trening, og ei vekt som økte. De siste årene har jo alt dette endret seg. Nå er trening blitt en veldig viktig del av hverdagen min. Da skulle jeg tro at det å gå over til annen treningstype en periode når treningssenteret var stengt skulle være lett, men det var det altså ikke.

Turer er blitt min aktivitet når treningsstudioet har vært stengt. Jeg har aldri hoppet ut av sengen glad og  fornøyd fordi jeg skulle ut på tur. Neida, jeg har jo nesten ligget og kjent etter om jeg har hatt en unnskyldning for ikke å gå på tur. Heldigvis har det vært noe i meg som har vært sterkere og staere enn styggen på ryggen, for streng prat til meg selv, og noen harde spark bak, det har hjulpet. Jeg har gått mange turer, peset meg opp harde bakker, småløpt litt på flate partier, og virkelig satt pris på de fine morraene, og solen som nettopp har stått opp. Jeg er jo så heldig som har så mange flotte turområder i nærheten av meg, og jeg har også vært flink til å velge turområdene med mest utfordringer de fleste gangene. Og når jeg bare kommer meg ut, så er det jo en super opplevelse. Det var jo dette jeg gjorde da jeg startet med endringsreisen. Jeg gikk og gikk.

Noe av utfordringene med å komme seg ut på tur, det har jo vært lymfebeina mine. De har ikke spilt helt på lag med meg den siste tiden. Og sånn er det jo med lymfødem. Det er en berg og dalbane. Noen dager samarbeider de, og det føles som jeg går på skyer. Andre ganger de beina tunge som bly. De dagene beina er som bly, da kan du tenke deg hvor moro det er å starte en tur når det føles som om man har melkesyre etter to skritt. Man drar beina med seg opp bakkene. Litt sånn har beina vært den siste tiden, så da er det ekstra tungt å komme seg ut på tur. Så har man disse gode dagene i blant, og man flur gjennom turløypa. Iallefall føles det slik.

Til mandag åpner altså treningssentrene igjen. Jeg skal være på plass tidlig mandag morgen. Jeg gleder meg til å sette meg på sykkelen igjen, og jeg gleder meg til å trene styrke igjen. Jeg gleder meg til å være tilbake i treningsboblen min igjen. Tilbake til treningsrutinene, og treningsgleden. Jeg er samtidig veldig sikker på at jeg kommer til å fortsette med turer om morraen. Jeg kommer til å gå turer de morraene som jeg ikke skal på trening. Nå som våren er her, så er det jo fint og kunne kombinere studiotrening med fine morraturer. Om jeg legger inn gode turer også, så kan jeg få trening hver dag, så det er målet mitt. Kanskje kan vi også få samlet jentene som har trent i gruppe sammen på Rona til en ny treningsrunde. Bor du i Kristiansandsområdet, og har lyst til å starte med gruppetrening, og i tillegg har noen kilo for mye, så ta gjerne kontakt med meg.

Jeg kjenner at motivasjonen kom tilbake i det jeg fikk melding fra treningssenteret om at de nå kunne åpne igjen. Jeg er så klar for trening!!!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg