Egentlig burde man ikke føle behov for å skrive om et emne som dette, men jeg kjenner på et stort behov for å gjøre nettopp det i dag. For nettopp spørsmålet om overvektige kan være et forbilde, det har vært et tema på flere arenaer de siste dagene. Hva er galt med folk?
Aurora Hoff er en norsk influencer, og ble på Vixen tildelt prisen som årets forbilde. Jeg følger Hoff på sosiale medier, og jeg ble utrolig glad for at nettopp hun fikk denne. Aurora Hoff er et forbilde for så utrolig mange. Hun våger å være den hun er. Hun er en viktig stemme for oss som er plus size, men også for kvinner generelt. Hun er en viktig stemme for selvaksept.
Etter at Hoff ble tildelt prisen som årets forbilde, så kom alle hatkommentarene, de kommentarene som alltid kommer i forhold til overvektige. Alle nettrollene som bruker sin egen usikkerhet til å snakke ned andre. Hoff ble kalt for hval, hun ble kalt for årets største, for å være forbilde for Freia, det ble kommentert at hun ble andpusten av å snakke, og en klarte å trøkke ut at vedkommende ikke visste at VIP-medlemmene på Burger King nå er forbilder for folk. Jeg blir nesten ikke sjokkert lengre. Folk er så utrolig stygge, og igjen, så er det overvektige som får mest av dette. Vi overvektige er og har alltid vært en skyteskive for usikre, stakkarslige personer. I dette tilfelle, garantert fra menn selv om kvinner ikke er det grann bedre.
Det er så utrolig mange nordmenn som kjenner på kroppskam. Nettroll får fritt spillerom til å mobbe akkurat dem de vil i sosiale medier, og hvor det er blitt en svakhet å veie for mye. Det er ikke bare ungdommer som har fordommer mot kropp og vekt. Vi voksne er de verste. Jeg synes kanskje de yngste har mer toleranse enn voksne når det kommer til akkurat dette. Men barn og unge er mer kroppsfiksert enn noen gang. Studier viser at selv arbeidsgivere diskriminerer overvektige i jobbsøkerprosesser. Vi vet at overvektige kan ha lavere lønn også. Dette skjer på tross av at kroppsstørrelse ikke har noe med kompetanse, arbeidsmoral eller talent å gjøre. I følge artikler jeg har lest, så er Norge blant de landene i verden med mest kroppsfokus i media. Ingen andre land har like mange forsider dedikert til slanking og kroppsforandringer enn oss.
Hvordan overvektige kler seg har også vært et tema flere steder. Man kan jo bare gå til enkelte man selv kjenner som stadig må kommentere når de ser overvektige som ikke kler seg slik de mener at de bør, eller at de synes disse overvektige er så tøffe fordi de våger å gå med plagg som viser at de har mage. Eh, tøffe? Hvorfor er de tøffe? Hvorfor er det ikke like naturlig for overvektige å gå med plagg som viser at de feks har mage enn andre som har flatere mage? Jeg kjenner det koker inni meg når jeg hører slikt! Magen vil jo ikke forsvinne om man dropper å gå med en kort overdel, og hvorfor skal vi overvektige føle et behov for å skjule deler av kroppen vår fordi enkelte ikke synes det er pent å se på. Det er mye jeg heller ikke synes er pent å se på som normalvektige går med, men jeg holder i det minste kjeft. Folk skal få gå med det som de føler seg fin i, og er komfortabel med. Det er verken min eller din oppgave å snakke ned hva andre velger å gå med.
Skal overvektige få gå i korte plagg som viser at de har mage? Du verden så mange som har en mening om det. Denne magen, den er visst til ubehag for mange øyne gitt, og de negative kommentarene hagler. Fra å ha følt seg fin i et antrekk, så får slike kommentarer oss til å stille spørsmål om det faktisk er sånn at man ikke kan gå i korte plagg. Man blir usikker selv om man i utgangspunktet er selvsikker. Man føler at man best mulig må skjule at man er stor. Overvektige skal jo ikke vise kropp i det hele tatt i følge altfor mange. Når du stadig får høre kommentarer om eget utseende, så begynner du å stille deg selv spørsmål.
Jeg skal glatt innrømme at jeg aldri var komfortabel med å gå i korte plagg når jeg var en del kilo tyngre, men det handlet om hva jeg var komfortabel med, ikke at andre måtte tenke slik jeg gjorde, eller at jeg ikke våget Jeg har alltid digget at folk er seg selv, også i klesveien. Jeg synes andre er flotte i korte plagg selv om jeg ikke selv gikk med det. Jeg likte bare ikke korte plagg selv om sååå mange prøvde å overbevise meg om det motsatte, at jeg ville kle det. Nå som jeg har mistet ganske mange kilo, så kjenner jeg at nå har dette endret seg. Nå liker jeg ikke plagg som er lange. Nå må jeg ha korte plagg fordi det er korte plagg jeg føler meg mest vel i. Nå er jeg og komfortabel med tettsittende plagg, og jeg har mage jeg også. Men poenget er at vi skal kle oss slik vi føler for. Vi skal kle oss i de klærne vi liker, og føler oss fine i. Dette er det ingen andre som skal ta fra oss.
Jeg kjenner at jeg blir så utrolig sint når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store. Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, se ut og kle oss? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange fortsatt på disse mytene? Samfunnets holdning til overvektige er så stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Og som jeg skrev på bloggen i går, studier viser at det er verre å være slank og i dårlig fysisk form enn å være overvektig og i god form.
Tommelen opp for alle store, flotte kvinner der ute som stolt viser seg i både korte overdeler, sommerkjoler, treningsklær, shorts, og badedrakt! Tommelen opp for alle som har lært og ikke bry seg om hva drittsekker måtte si om kroppen deres, og tommelen opp for alle som vet at skjønnhet kommer i alle størrelser. Gå i det du vil, og vær stolt av den du er! Det er flott med både valker, mage, rompe, og grevinneheng. Har noen problemer med å se en frodig kropp med flotte former, så kan de snu seg bort, de kan mene det de vil, men hold munnen lukket.
Vi trenger forbilder som Aurora Hoff. Vi trenger flere som henne, og jeg er så glad for at jeg også i flere år har fått lov å være en stemme for overvektige. Nettrollene skal ikke vinne, og ikke hetsen heller. Vi skal fortsette å skinne, og vi skal være en stemme for selvaksept.
I dag blir det hjemmetrening, og så tenker jeg det blir ut å gå en tur. Fortsatt frustrert over vekten som ikke beveger seg særlig nedover. Jeg burde legge en plan for å komme ytterligere ned, men det er ikke alltid jeg får gjort det jeg skal når jeg tenker at jeg må få gjort det….I går tok jeg forresten en sjokoladebit. Ikke at det fristet, men jeg mistet lysten jo på sjokolade da jeg startet på Ozempic i september 2023. I går ville jeg teste hvordan jeg reagerte på sjokolade såpass lenge etter. Det smakte ikke godt, så sjokoladen, den holder jeg meg fortsatt unna. Hurra!
Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!
Fint innlegg. Jeg tenker mens jeg leser det, at det er alt for stor usikkerhet i folk. Det er for mye fasade og for lite plass til å se mennesket inni en kropp. Det må være innhold i et menneske. Om folk er late, hva er egentlig det? Det er så mange grunner. Det har vært så bra om folk har jobba med å utvikle seg sjøl. Så klart kan overvektige være et forbilde, absolutt.
Takk! Jeg vet ikke om jeg er helt enig med deg når det kommer til at det er for stor usikkerhet i folk. Klart det er det også, men det er ofte folk rundt en som skaper usikkerheten på en del områder. Nå var det overvekt og kropp jeg skrev om i blogginnlegget, sså jeg holder meg til det. Man blir usikker selv om man i utgangspunktet er selvsikker. Når man stadig får høre kommentarer om eget utseende, så begynner man å stille seg selv spørsmål. Men jeg er helt enig med deg i at det ofte er for mye fasade, og for lite plass til å se mennesket inni en kropp. Ha en nydelig lørdag!
Jeg synes det er så mye rare meninger blant folk. ALLE kan være forbilder, men det burde jo ikke være på grunn av størrelsen sin, uansett tynn eller tykk. Man burde være forbilde for det man ER, som menneske Det er nå min mening 🙂 Jeg synes dette med størrelsen til folk, tynne eller tykke får FOR mye fokus. Overalt.
Jeg skulle virkelig ha ønsket at fokus på kropp og størrelse var mye mindre, men jeg tror dessverre aldri vi kommer dit. Og jeg er så enig med deg: forbilde er man for HVEM man er, ikke for kroppen man bærer. Ha en nydelig lørdag!
Tommelen opp for alle store flotte kvinner!
Alle kan være forbilder – uavhengig av størrelse – alder – lengde osv… Men dessverre er det slik – at det er satt en mal for hva som er “innafor” for mange 🙁 Er det sjalusien/usikkerheten som snakker – når mennesker dømmer og snakker ned andre?
Det er nok en god blanding av usikkerhet og sjalusi som gjør at så altfor mange mennesker dømmer andre. Å være forbilde handler om hvem man er, ikke kroppen man bærer. Ha en nydelig lørdag!
Jeg mener at det er ikke størrelsen som avgjør om en person er et godt forbilde men de holdninger de har til andre mennesker rundt seg, hva de ønsker å formidle. Jeg syntes at man kan kle seg i hva som helst bare man trives men det er klart at bør også ha en dose fornuft i antrekk. Men når man snakker om forbilde, du er jo egentlig et forbilde du også.