Når du har mål om lavere vekt, så er det helt klart viktig å vite om det går rette veien. Samtidig så kan det å gå på vekten være både veldig motiverende, og sykt frustrerende. Det er så utrolig moro når det går nedover, fordi du da får bekreftet at det du gjør fungerer, men så er det skikkelig frustrerende når det står stille eller går opp, særlig hvis man føler at man har gjort alt riktig.
Det er en vanlig anbefaling å veie seg en gang i uken, fordi syv dager er lang nok tid til å se en endring. Samtidig opplever mange at de unngår å bli for opphengt i vekten. Hvis man veier seg en gang i uken, så er det også viktig at man forholder deg til utviklingen over 2–4 uker, og ikke legger for stor betydning i vekten én enkelt uke.
Vekta skal frem en gang i uken. Det var planen min, men det er ikke alltid ting går etter planen. Jeg veier meg hver onsdag. Det var planen. Eller jeg veier meg hver onsdag, som er etter planen, men den vekta kan fort komme frem andre dager også. Jeg klarer ikke å la være. Den ene delen av hodet sier at jeg skal på vekta hver onsdag, og den andre delen av hodet sier at jeg bare må ta den frem akkurat når jeg føler for det. Det blir liksom jubel og nederlag om hverandre, og det er ikke godt for meg. Jubel den ene dagen, og nederlag den andre. Hvorfor kan jeg ikke holde meg til den ene dagen i uken? Hvorfor kan jeg ikke være konsekvent på dette. Jeg vet jeg ikke skal ta den frem andre dager, men det gir jo jeg søren i om jeg føler for å ta den frem en annen dag. Man føler seg så todelt.
Baderomsvekten kan være både misvisende og forvirrende… Vekta går opp, den går ned eller den forblir den samme. Vekta kan variere fra dag til dag, og den kan variere også på en og samme dag .Når vekta går opp, så er det et nederlag som jeg ikke alltid takler så bra. En del av meg sier at dette er helt normalt, at jeg må puste med magen, og at det kan være mange grunner til oppgangen. En annen del av meg går nok litt i kjelleren, og jeg SKAL finne årsaken. Det som er så ille er jo at jeg vet sååå godt at det er mye som påvirker vekta. Jeg trener jo veldig mye. Så er det ødemet mitt. Salt mat. Karbohydrater. Vann..osv, osv.
Joda, det er greit å vite hvor mye jeg veier eller å gjøre en sjekk en gang i uka. Mange veier seg kun en gang i mnd. Det som er utfordringen er at tallet på vekta fort kan avgjøre humøret mitt, eller hvordan dagen min blir. Når det blir sånn så har jeg jo ikke lenger kontroll over vekta, da er det den som kontrollerer meg. Jeg er nok ikke alene om å kjenne at dagen blir påvirket negativt fordi man har gått opp noen gram eller i verste fall en kilo. Og også motsatt: hvor fantastisk dagen og humøret blir om tallene på vekta viser at man har gått ned. Når rett skal være rett, så er jeg nok blitt flinkere til å godta tallene, og legge det litt mer bort.
Jeg har de siste månedene opplevd at vekta ikke vil det samme som meg. Den går ikke nevneverdig ned. Jeg har kanskje gått ned 3 kg de siste månedene. Den går opp og ned, og det er sååå fortvilende. Jeg har lyst til å kaste hele vekta ut, som om det vil hjelpe noe. Jeg vet jo hva jeg må endre på. Det står nemlig ikke på fysisk aktivitet, for der er jeg innmari god. Så da står vi igjen med maten jeg spiser. Det er nødt til å være der endringene må gjøres. Inntaket må mer ned om jeg skal ha et håp om å gå ned mer. Problemet er jo at jeg har en craving som ikke ligner grisen for tiden. Jeg har aldri i mitt liv kjent på en så intens craving som jeg har nå. Selv når jeg er stappmett, så er lysten på noe der. Det er jo helt sykt! Så jeg kjemper mot en skikkelig demon for tida.
Nå er det sikkert mange som mener jeg bør kaste vekta vegg imellom, men det skjer ikke. Den skal ikke ut av huset, for jeg skal følge denne reisen også på vekta.
Det er mye som påvirker tallene på vekta, og det må jeg jobbe mer med å forstå. Jeg vet to ting som jeg MÅ bli flinkere på, og som påvirker vekten. Det ene er å drikke MYE mer vann. Jeg var så flink til å drikke masse vann når jeg hadde PT, men nå er jeg nok ikke så flink lengre, og vann, ja det vet vi er viktig. En annen ting er søvn. I utgangspunktet så legger jeg meg slik at jeg får 7 t søvn, men jeg våkner så tidlig. Ofte våkner jeg rundt kl 0430 – 05 og får ikke sove skikkelig igjen. Litt smådupping til og fra, men ikke den gode søvnen. Noen ganger sovner jeg ikke i det hele tatt når jeg først våkner til. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med akkurat dette, men det resulterer i at jeg ikke får de 7 timene jeg skulle hatt, og jeg blir sliten dagen etter.
Mye påvirker tallene på vekta som sagt. Hvis man feks er litt dehydrert, så vil kroppen holde på vann og muligens forårsake tall på vekta som går oppover. Løsningen der er å drikke mye vann. Veier man feks 100 kg, så vil opptil 65 kg av dette være vann. I går leste jeg at drikker man en halvliter vann og så går på vekten , så vil man se at man har gått opp i vekt. Vann er kalorifritt, men gjør at du legger på deg. Null fett, bare vann. Når man spiser, så påvirker det naturlig nok fordøyelsen. Når du veier deg på morgenen kan det være mye som enda ikke har kommet ut av systemet. Null fett. Kun mage-tarm innhold. Variasjon i saltinntaket påvirker også væskebalansen. Det har ingenting med fett å gjøre det heller. Man tror ofte at det er lurt å innta lite salt, men kroppen er ikke dum. Da tviholder den visst nok bare enda mer på vannet. Det beste er i følge eksperter å ha et normalt inntak av salt, for da stabiliserer væskebalansen seg mer.
Livsnødvendige medisiner, slik som feks hjertemedisin, eller medisiner for å hjelpe deg gjennom utfordrende perioder, slik som antidepressiva kan gi økt væskemengde i kroppen. Dette er medisiner som påvirker kroppsvekten, men har ingenting med fett å gjøre. Nå har ikke jeg den type medisin som jeg har nevnt her, men jeg går på daglige medisiner som sikkert også kan påvirke vekten min. Alkohol påvirker kroppsvekten, men jeg er avholds, og har vært det hele livet, så jeg kan ikke legge noe skyld der om jeg går opp i vekt. Stress påvirker også negativt, og jeg har til tider en hverdag preget av mye stress, og mye tanker. Så kanskje bør jeg jobbe med å stresse mindre og finne en indre ro. Jeg føler jo ofte at selv om jeg har en rolig kveld foran tv’en, så jobber hodet likevel.
Den hersens vekta. Den er til både glede og frustrasjon. Jeg står på minus 35 kg jeg, og de 20 kg jeg så gjerne også skulle tatt av, de virker så langt unna. Litt sånn uoppnåelig akkurat nå. Fornøyd er jeg. Jeg er super fornøyd, men så var det dette ønsket da om disse 20 kg til. Jeg vet jeg kan klare det, men da må det legges godt om i kosten…er jeg klar for det?
I dag startet lørdagen med ei sabla god kondisjonsøkt. Jeg hadde bakkeintervall på tredemølla hvor jeg også hadde fartsintervaller. Øking i treningsmengde, det er også noe jeg skal gjøre nå fremover. Egentlig fordi jeg har et ønske om å bli både sterkere, og få en enda bedre kondisjon og helse. Trening har blitt glede for meg.
Kos deg og nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.
