Det er så utrolig lenge siden jeg har kjent på denne følelsen som jeg våknet opp med i dag. Det var som et gufs fra fortiden. Dette var en følelse jeg trodde var borte for lenge siden, men kanskje er den et varsko, kanskje er det en mening med at nettopp den følelsen kom tilbake?

Jeg begynte å kjenne litt på følelsen i helgen. Jeg ble overrasket over at den slo ned i meg, men så har kanskje ting vært litt så som så. Det har vært ei dårlig uke. Faktisk ei veldig dårlig uke, iallefall treningsmessig. Treningsplanen jeg skal følge, den blir ikke som den skal være fordi det er så mange ukjente øvelser. Jeg er der at jeg må se de før de sitter. Jeg må bli instruert. Nå går jeg lutt i blinde.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Ei uke uten skikkelig trening. Da sliter jeg. Den dårlige samvittigheten. Alle kiloene som jeg innbiller meg har kommet på. De dårlige følelsene. Kanskje litt mer i munnen enn jeg bør. Ikke at jeg har fråtset, og hatt godtegilder, men det har vært noe usunt mer enn det burde kanskje. Jeg har den filosofien at om jeg får lyst på noe usunt midt i uken, så skal jeg kunne tillate meg litt uten å gå rundt med dårlig samvittighet…men vi snakker litt, og vi snakker om ikke å begå samme feilen flere dager på rad.

I går kjente jeg litt på den følelsen jeg alltid hadde før ” Jeg har lagt på meg følelsen.” Jeg følte jeg hadde lagt på meg både her, og der. Jeg følte magen var blitt større, jeg følte at magepølsa hang mer enn før, det var liksom en del ting som ikke helt stemte. Hvorfor kommer følelsen? Er det for å advare meg om at dette kan gå galt, eller må hodet bare prøve å få meg småsprø?

I mange år hadde jeg det slik som dette hver mandag. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, magen var uggen, og jeg kjente på den forferdelig dårlige samvittigheten over alt jeg hadde puttet i munnen som var helt feil. Feil mat, og for store mengder.

Jeg hatet disse mandagene, og jeg har vært så evig takknemlig for at de siden da har vært mer eller mindre bort, men det har alltid vært noen unntak, som nå. De ble liksom borte når jeg fikk ryddet i hodet, og startet min endringsreise. Nå er de litt tilbake, men jeg regner med, og håper at de forsvinner fort. Det er liksom litt tungt å ha det sånn.

Har jeg lagt på meg? Jeg aner ikke! Minimalt i såfall, men om det er minimalt, så er det uansett ikke bra. Er magen blitt større? Aner ikke. Jeg føler det, og følelsen kan stemme, men det er nok bare en følelse, kroppen endrer seg etter hvert som kiloene går av. Har jeg spist for mye av varer jeg ikke bør den siste uken? Ja, sikkert.  Hvem kan jeg skylde på? Jeg leter desperat etter noen å legge all skyld over på, men uansett hvor mye jeg tenker, og prøver å finne noen, så lander jeg på at jeg kun kan klandre meg selv…

Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Likevel er disse vonde følelsene et varsko tenker jeg. Den litt deprimerte starten på dagen, den forteller meg at jeg må ta grep, og stramme inn. Disse følelsene skal ikke tilbake, og det skal ikke vekten heller. Jeg skal ALDRI tilbake dit jeg var med den høye vekten,  de negative tanker døgnet rundt, og følelsen av å være en vandrende flodhest 24/7. Altså, dere vet at jeg fortsatt kan føle meg som en flodhest i blant. Det vil jeg nok alltid måtte føle på i ny og ne, men sånn hele døgnet, hver dag, det skal aldri skje igjen. ALDRI! Jeg har heldigvis lært mye underveis, jeg har gode verktøy, og jeg vet hva som skal til for at disse følelsene ikke kommer tilbake. Det er kun meg som kan gjøre noe med det.

Takk for at alarmer ringer, takk for at jeg ser det som et varsko. Du skal ned Heidi, ikke opp! Jeg må finne  positiviteten, få på smilet, og finne frem både motivasjonen, og treningstøyet. Jeg skal komme meg gjennom dette også!

Jeg har fått klar beskjed – frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer med å se at den faktisk er der, og jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult der et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye av dette har vært markert. Puppene har heldigvis ikke gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett tidligere.

Det er sikkert flere enn meg som har mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når den ikke hang der. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen? Det føltes lite sexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt – jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært.

Nå har det skjedd store endringer. Den ekle, store, irriterende magen er blitt mye mindre. Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine på samme måte. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket de, de kan jeg nå se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som  er borte. Den henger ikke like mye. Jeg skal ikke skryte på meg at den er borte, for det er den ikke, men mye er borte. 

Magen dekker ikke lysken lengre, nå kjenner jeg at jeg faktisk har bein der. Jeg er stolt over alt fettet som jeg nå virkelig kan se er borte. Magen er der som sagt ennå. Den både kjennes, og synes, og det vil ta tid å få bort mer. Noe må kanskje opereres bort, men jeg har lært meg å glede meg over det jeg har oppnådd, og ikke tenke så mye på det som gjenstår. Jeg har alltid vært flink til å ha fokus på jobben som er igjen, ikke den store jobben jeg faktisk har gjort, så nå har jeg fått endret tankene mine litt.

Frem med midjen, og ut med puppene – jeg har fått klar beskjed. Jeg skulle ha ny selskapskjole fra KK Design forleden, og størrelse ble diskutert. Jeg har visst satt meg selv på autopilot når det kommer til størrelse. 50/52 har jeg vært ei stund nå, men endel er nå i 48/50, jeg kjøpte nylig en tunika i 46/48. Sistnevnte er sikkert romslig i størrelsen, men moro er det jo når 46/48 står klart og tydelig på plagget. Autopiloten mente i alle fall at kjolen måtte være str. 52, men da fikk jeg klar beskjed om at jeg slettes ikke var en størrelse 52 lengre! Jeg har liksom ikke tenkt at jeg kan gå med klær som er FOR tettsittende i frykt for at valker skal tyte ut. Sannheten er visst at jeg ikke har så mye valker som før, og at jeg nok fortsatt har en tendens til å havne i klær som kan være litt for store. Selskapskjolen ble i størrelse 50, og jeg kunne nok gått ned i str. 48…men så er det dette hodet mitt igjen da. Kjolen er fantastisk lekker, den er fotsid, og lilla. Jeg skal vise den på bloggen veldig snart.

Jeg kan visst gå med tettsittende klær. Jeg har visst en midje som tåler dagens lys, og som kan vises frem.  At jeg faktisk har en midje nå er jo fantastisk! Det å se midjen, og blir fortalt at jeg ser flott ut ( om man ser fra livet og opp hehe ), det er ord jeg ikke akkurat jeg har hørt for ofte. Det er jo nesten så det kommer noen tårer når noen sier så fine ting. Nå går ikke jeg rundt og tror at jeg ser flott ut, det kommer jeg aldri til å føle, eller tro, men det er klart at når jeg ser bildene av meg selv i de flotte kjolene fra Snefrids Hus, så ser jeg jo at mye har skjedd, og jeg ser jo selv at jeg faktisk har en midje. Kanskje jeg våger å vise midjen min litt mer fremover, puppene er der fortsatt noe igjen av, så jeg får kanskje følge den klare beskjeden jeg har fått.

Det er utrolig hyggelig når folk rundt meg ser endringene. Ikke at jeg må ha skryt, men det er klart at det gjør mye for selvfølelsen, og det gir jo ekstra motivasjon når også andre ser at den harde jobben jeg gjør gir resultater. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og da ønsker man jo et resultat på sikt selv om det tar tid. Når jeg stod foran speilet på soverommet tidligere denne uken, og så endringene klart, og tydelig, så skrek jeg av glede. Jeg hoppet ett lite hopp også faktisk, og det kom noen tårer i øyekroken.

Fy fader, jeg har vært flink! Jeg som tidligere aldri har klart å trene over tid. Jeg som alltid har begynt med friskt mot, for så å kjenne på følelsen av å mislykkes. Jeg har sannelig bevist overfor meg selv at jeg kan. Jeg er ikke uten viljestyrke. Jeg kan sette meg mål som jeg klarer å gjennomføre. Jeg klarer å trene over tid, og holde meg til treningsplanen. Jeg føler meg fortsatt som en vandrende flodhest i blant. Jeg føler fortsatt at jeg har lagt på meg når det kanskje er motsatt. Når kroppen endres, så er de negative piggene ute med en gang. Jeg skjønner ikke alltid at når kroppen endres, når kroppen ser, og føles annerledes ut, så kan det være positive endringer . I mitt hode er de alltid negative. Men i dag sier jeg hurra – jeg har sannelig en midje, jeg har liv, jeg kjenner bein i kroppen jeg aldri har kjent før. Reisen er ikke ferdig, men en del av reisen er gjennomført, og jeg er så klar for å fortsette denne spennende reisen. Så til meg selv, og alle andre : Frem med midjen, og ut med puppene!

Endelig skjer det noe, og gjett om jeg ble glad da jeg leste det!

Jeg har skrevet masse om min kamp mot overvekten. Slankeoperasjonen jeg var innstilt på å ta, men så ble avlyst dagen før jeg skulle på operasjonsbordet fordi jeg ønsket å klare kampen selv. Jeg har skrevet masse om hvor viktig det har vært for meg at jeg fikk mental hjelp for å kunne klare å gå ned i vekt. Det sitter i hodet,det tror jeg alle er enige om nå, og når det sitter i hodet vårt, hvorfor er ikke da psykologhjelp blitt den viktigste delen av behandlingen av overvektige? Hvorfor er det fortsatt mest trening og kosthold det fokuseres på når så mange kunne ha oppnådd så mye mer ved å få satt fokuset på det mentale? Jeg har ikke skjønt logikken i dette. Store ressurser skulle ha blitt satt inn på å finne ut hvorfor man overspiser, hvorfor man er overvektig!

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I går ble jeg så utrolig glad når jeg leste på NRK sine sider at det endelig skjer noe. Endelig blir spisekurs, og skalpell byttet ut med mental hjelp. Dessverre er dette foreløpig kun ved et sykehus i Norge, men det er en begynnelse, og så er det å håpe at overvektsklinikkene andre steder i landet kommer etter. Det er St. Olavs hospital i Trondheim som sammen med NTNU og Helse Nord- Trøndelag nå skal samarbeide om ett nytt behandlingstilbud for personer som er overvektige eller har fedme som følge av overspising. Tilbudet skal etter planen åpnes i år.

Dette er virkelig på tide! Jeg kan ikke fatte at dette ikke har skjedd for lenge siden. Når man sliter med overvekt, så blir man møtt av fagfolk som stort sett ber oss om å slanke oss, som om ikke det har blitt prøvd utallige ganger før man ber om hjelp. Overvektige blir ikke tatt på alvor, og vi er en gruppe pasienter som ofte blir møtt på en uverdig måte. Overvekt har en årsak. Det er en grunn til at vi er tjukke. Mat er en fiende for mange. Det er en grunn til at mange overspiser, eller spiser på følelser. Skal overvektige bli behandlet for overvekten, og få den hjelpen vi trenger, og fortjener, så må man få riktig behandling. Så enkelt.

Jeg vil påstå at hos de aller fleste overvektige, så er fedme et psykologisk problem, og da må dette behandles først. Denne pasientgruppen blir feilbehandlet. I dag gis vi tilbud om opphold på rehabiliteringsanstalter, eller man får tilbud om fedmeoperasjon. Man får tilbud om kurs for å lære å spise riktig, og kortvarige kurs med aktivitet, eller man velger å gå drastisk til verks ved å velge fedmeoperasjon. Man velger å ta bort friske organer i kroppen for å kjenne på følelsen av å bli slankere. Hodet vårt er det ingen som gjør noe med. Når overvekten sitter i hodet, så vil ingenting hjelpe før man starter en jobb der. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne det.

Det er altså St.Olavs hospital som er først ute med tilbud til overvektige i psykiatrien. I løpet av 2018 vil personer med alvorlig overspisingslidelse fra fedmepoliklinikken kunne henvises til en psykiatrisk behandling i Stjørdal. Ved St.Olav så mener man at fedme i ekspressfart er blitt et samfunnsproblem, og at helsevesenet ikke klarer å følge med i samme hastighet. Jeg skjønner ikke hvorfor. Kanskje åpnes etter hvert flere dører ved andre sykehus rundt om i landet når et sykehus nå starter.

Jeg har mange ganger skrevet at jeg er sikker på at antall fedmeoperasjoner vil gå ned dersom man får hjelp med det mentale. Sykehuset i Trondheim mener det samme. Sykehuset er sikker på at et fedmetilbud i psykiatrien vil forbedre effekten av tradisjonell fedmebehandling, redusere antall fedmeoperasjoner og føre til at flere holder vekten etterpå. På landsbasis opereres om lag 3.000 årlig. Tallene for private er noe uklare.

Det som skjer ved St.Olav er virkelig gledelig. Endelig! For meg ble mental hjelp ” redningen.” Først da jeg fikk svar på hvorfor jeg var overvektig, og hvorfor jeg tok de valgene jeg gjorde, først da begynte vekten å gå ned. Jeg har langt igjen, men det er jeg som er sjefen, ikke hodet mitt.

Denne helgen er en spennende helg for meg. For første gang deltar jeg på landsmøte i Norsk lymfeødem og lipødemforbund. Det er første gang overhode at jeg deltar på et landsmøte. Det er her beslutninger tas, og hvor veien stakes ut videre. Landsmøte er forbundets høyeste organ. 

Jeg befinner meg i Drammen, og bor veldig godt på hotell her. Ei hel helg alene. Utrolig godt, men også rart for meg som nesten aldri har vært ei helg uten min bedre halvdel. Sikkert mange som ler nå, og jeg smiler selv, men gjennom våre snart 25 år som ektefeller, så har jeg vært veldig lite borte fra han. Han som ivrig fisker har nok vært litt mer borte.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange som har leger som ikke tar de på alvor fordi legen ikke tar dem på alvor, og sender de hjem med en resept på vanndrivende fordi de mener hevelsene skyldes vann i kroppen. Eller at lipødem fortsatt ikke er en godkjent diagnose i Norge.

Jeg brenner for økt kunnskap, ikke minst i forhold til leger. Vi trenger spesialister på lymfeødem og lipødem, noe vi i dag ikke har. Etter en kveld med flotte damer i går kveld, så skjønner jeg hvor store ulikheter det er i ett og samme land. Det er stor forskjell i behandlingstilbud, og stor forskjell i hva som dekkes av kompresjonsmateriell. Slik skal det ikke være!

For meg har det tatt evigheter og akseptere hvordan mine bein ble etter kreftoperasjonen i 2002. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble frisk – jeg er en evig takknemlig overlever….men etter fjerning av lymfeknuter, så har jeg fått legger som tømmerstokker. Det tar tid å akseptere slikt . Å ha slike « unormale « bein, bein som er hovne, væskefylte og vonde, det tar tid og akseptere. Kanskje kan jeg gå ned litt i volum , men her snakker vi tålmodighet! Men jeg har klart å akseptere, og lever ett veldig godt liv med mine utfordrende bein.

Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg brenner for at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve et godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men mulig er det.

Jeg skal nå gjøre meg klar til start av landsmøte. En god frokost, så er vi i gang. Jeg har ikke stemmerett, men jeg skal lytte og jeg skal lære. Kanskje blir jeg involvert i forbundets viktige arbeid når helgen er over og valgene er tatt. Dette blir spennende!8

Reklame | Nais

I Tangerudbakken snakkes det om at foreldrene til beboerne har kommet i reperasjonsalderen. Heldigvis er jeg ikke der ennå, så høyt opp i alder er jeg vel ikke kommet. Likevel føler jeg det ene etterfølger det andre. Egentlig skal jeg sannelig ikke klage. Det er jo småting. Likevel så klager jeg . Klager og synes synd på meg selv.

Kiropraktoren har bedt meg ta det litt rolig. Ikke så mye trening en liten periode. Hva betyr det? Jeg må ha slike ting i klartekst. Enten kan jeg trene, eller så kan jeg ikke trene. Jeg skal visst ikke trene på noen dager. Jeg skal visst la foten hvile litt. La foten slippe den harde treningen på tredemøllen. Trene styrke kan jeg, men for meg så er det ikke styrketrening som gir resultatene jeg ønsker. Jeg må på mølla. Jeg må trene intervalløkter.

Som lyn fra klar himmel fikk jeg jo vondt i sete/bekken for en liten tid tilbake. Etter det har jeg gått til kiropraktor, og jeg har fått en rygg som er så mye bedre enn den var da jeg kom til han. Nå er det mer sjeldent jeg har vondt. Det skjer innimellom at jeg kjenner at den er vondt, at jeg får noen skikkelige tak, og mens jeg er fornøyd, så er ikke kiropraktoren fornøyd. Ryggen skal bli bra, og det er godt å vite.

Når man da først får en plage som man inntil da har vært så fornøyd med at man aldri har hatt, så baller det liksom på seg. Nå er det høyre fot som har vært så smertefull at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg. Vond å tråkke på, vond med sko på, vond å bevege, vondt på trening. Jeg måtte bare krype til korset, og høre om kiropraktoren kunne hjelpe meg.

Jeg har visst en fotfeil. Jeg går liksom innover, noe jeg ser godt på skoene mine. I tillegg har jeg da fått en kraftig betennelse. Kiropraktoren hadde ikke opplevd en mer betent fot, så da har jeg hatt vondt. Ingenting jeg bare har trodd. Et sammensatt resultat av fotfeil, masse trening, og vekt. Nå har han satt sprøyte rett inn i det betente området, og jeg skal fortelle hvem som skrek da sprøytene ble satt, og jeg bannet faktisk høyt. Det var så sykt smertefullt, og hele gårsdagen gikk jeg rundt og syntes synd på meg selv fordi foten verket som besatt.

Det er nå krise. Treningskrise. Jeg har fått treningsforbud. Jeg kan gå turer. Jeg skal snart få trene igjen, men nå må foten få litt ro sies det. Samvittigheten sliter i meg. Jeg skjønner at jeg bør være forsiktig. Jeg skjønner at jeg må bli bra igjen. Likevel er det en liten krise for meg dette. Jeg som har satt som mål å trene 5 økter i uken. Jeg som var så godt i gang med å følge planen min. Så begynte ryggen å krangle. Så kom jeg meg tilbake på trening igjen, og akkurat nå føler jeg at hele planen gått rett vest, eller den er i alle fall satt på vent. Her må det jobbes med hodet.

Mange ler, og rister på hodet. De synes jeg er rar som reagerer som  jeg gjør når treningen blir satt på vent. Men for meg er treningen så utrolig viktig. Det er viktig at jeg klarer å følge en plan, at jeg får trent som planlagt. Treningen sammen med den mentale jobbingen ble min ” redning ut av overvektskampen. Derfor er det også så viktig at jeg fortsetter. Jeg skal ta en pause. Den blir ikke så lang. Mandag er jeg på plass på mølla igjen.

Jeg har trukket en vinner av den flotte t-skjorten fra No Secret, gitt av stormotebutikken Nais. Den heldige vinneren av t-skjorten ble : ANNE SONDOV!!! Gratulerer så mye, Anne! Jeg er sikker på at du blir veldig fornøyd med din nye t-skjorte. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Denne t-skjorten bør du prøve. Ta kontakt med Nais. De sender også til deg. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Jeg står foran svært spennende dager nå. Det hele braker løs allerede til helgen. For meg blir det neste året utrolig spennende. Nye oppgaver, nye gleder, nye utfordringer og nye roller. Litt skummelt, men mest av alt, så gleder jeg meg masse. Du skal få ta del i dette på bloggen fremover.

NB: Overdelen jeg har på meg er fra Pont Neuf sin vårkolleksjon 🙂

Reklame | Collection

Lykke. Smykkelykke. For meg kan et smykke være lykke. Hverdagslykke. De små gleder. Noen synes jeg er rar, men jeg liker å pynte meg. Liker fint tilbehør til klærne mine. Jeg er sikker på at mange av dere har det akkurat slik som jeg.

Lykke var det når det kom pakke fra Collection i posten her om dagen. En pakke med flere nydelige armbånd. Armbånd som er flotte å se på, og armbånd som passer mine håndledd. Det er ingen selvfølge at alle armbånd passer mine håndledd ser du. Jeg er liksom en størrelse for stor både her og der.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det. Jeg er veldig glad i disse wrap armbåndene. Disse armbåndene man kan ta flere ganger rundt håndleddet. De er lekre å se på, og fine armbånd for oss som lett kan reagere på metall. Når man har diverse utfordringer, så blir man ekstra våken, og følger ekstra nøye med. Det var sånn jeg fant Collection, fordi jeg stadig er ” på vakt.”

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Collection, et norsk firma som selger smykker, vesker og skjerf. Collection selger bla disse wrap armbåndene som jeg synes er så flotte. Collection har en stor kolleksjon av wrap armbånd. Vanligvis må jo jeg bare drømme fordi jeg aldri får disse armbåndene rundt håndleddene mine. De blir for knappe….men det var før. Collection selger nemlig armbånd også i store størrelser, bla disse flotte wrap armbåndene. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i ” normal ” lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også veldig gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i. Her finner du hele kolleksjonen med armbånd i lang lengde : https://www.collection.no/stor-storrelse.html

Her er mine nye armbånd i lang lengde.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-hvitt-armband-1275.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/perler-og-kunnskapens-tre-1234.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/solv-1196.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-lyst-wrap-armband-1359.html

Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Snart kommer det flere nyheter som jeg gleder meg til å vise dere på bloggen. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg…men det var før det 🙂

Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg i kampen mot overvekten.

Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 48 år. Drømmen er ennå ikke gått i oppfyllelse. Jeg har sluttet å drømme. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri det store gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

For en god stund tilbake, så ble det kjent at Botox skulle testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med store helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox hver 10.uke som ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.

Her i Norge var det barn som skulle prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn skulle få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der bør foreligge snart. Barn mellom 12 – 15 år skulle prøve botox.

Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox’en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.

Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som er med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox’en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn. Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet.

Jeg har trukket en vinner av påske giveawayen. Den heldige vinneren av produkpakken fra Urtemor ble :  MONICA ØIEN! Gratulerer så masse med nydelige produkter, Monica! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Til dere som ikke vant, men som ønsker å prøve ut produkter, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.

Reklame | Urtemor

Påskeaften, og midtveis i påskedagene. Jeg håper du har fine dager. Vi har hjemmepåske, og benytter dagene til fine turer. Vi har oppdaget nye, fine turområder som vi gleder oss til å dra tilbake til. Det har blåst godt her i sør til nå i påsken, men når man kler seg godt, så betyr ikke vinden så mye.

Jeg er sikker på at mange overvektige kjenner på mye dårlig samvittighet i påsken. Den dårlig samvittigheten er ofte en trofast følgesvenn, og vi sliter mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Jeg tror det er viktig at denne kosen får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi seg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har i påsken, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. All bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått litt mindre plass. Selv har jeg hatt både tatt fine turer, og jeg har hatt noen gode treningsøkter, og ingen dårlig samvittighet.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg lært at det ikke er verdt å bruke så mye tid på den dårlige samvittigheten. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det feks er helt ok å kose seg i blant. Får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør den samme feilen dagen etter. Jeg er ikke ute ” og kjører ” selv om jeg koser meg – jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at hodet vårt sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det skaper bare kaos i hodet, og sjansen for at man lykkes er minimal. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4, men man trenger ikke spise hele plata.

I dag skal jeg ha en flott giveaway på bloggen. Jeg skal gi bort nydelige produkter fra Urtemor. Jeg har tidligere hatt en giveaway fra Urtemor, men jeg fikk aldri tak i vinneren, så da gir jeg produktene ut på ny. En fin gave å gi bort på påskeaften.

Venninnen min, Marie har drevet med naturprodukter siden 1995. I over 20 år har hun produsert ulike naturprodukter, og blant disse er nok ringblomstsalven det produktet hun selger desidert mest av. Ringblomstsalven ble min lille, reddende engen når jeg slet med sår som ikke ville lukke seg.  Marie er aromateraput, hun er hudpleier, og hun har utdannelse som sykepleier med mastergrad i klinisk helse.

Siste roseninfeksjon, det var da jeg hadde dette såret som aldri ville gro. Såret som fikk åpnet opp øynene mine for naturprodukter.  Jeg prøvde alt apoteket kunne tilby, jeg var på sårklinikken på sykehuset, jeg prøvde medisinsk honning. Ingenting hjalp. Såret ville ikke lukke seg. Jeg var så lei av å rense sår, og skifte Mepore. Jeg var sikkert den som la ned mest penger på Mepore på apoteket den perioden. Det var rett før det gikk rundt for meg at den lille engelen dukket opp. Det var da en god venninne nærmest tvang meg til å prøve ringblomstsalve. Tro meg, hun hadde prøvd før uten og lykkes. Nå var jeg så drittlei sår jat eg sa ja til å prøve. Hadde jeg bare prøvd lenge før. Hadde jeg bare trodd at ringblomstsalven kunne hjelpe meg. Da hadde jeg sluppet masse frustrasjon.  Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. Etter kun kort tids bruk av salven, så lukket såret seg.

Jeg kan ikke få fullrost ringblomstsalven. Listen er etter hvert blitt lang over alle de som har blitt hjulpet med ulike plager ved bruk av ringblomstsalven. Jeg er definitivt ikke alene. Gjenstridige eksemer, sår som ikke vil lukke seg, kløe, gnagsår, såre brystvorter, brannsår, såre barnerumper, og sprukne lepper.  Marie bruker ringblomstsalven som nærende nattkrem, og til å fjerne øyensminke med. Den er god på insektsbitt, og om du er solbrent. Den er flott på hudskader. Mange med atopisk eksem har fått god hjelp av salven sammen med sol, og sjøvann. 100% naturlig. Ingen parabener.Urtemor produserer også håndkremer, fotkremer, leppepomader, deilig bodybutter, nydelig bodypeeling – listen er lang.

På bloggen blir det altså påskegiveaway. Jeg gir bort en produktpakke fra Urtemor. En heldig leser skal få ringblomstsalve, håndkrem, fotkrem, leppepomade, og ett deilig bodybutter med mango. Har du lyst på produktene fra Urtemor, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil være den heldige.

Til alle lesere, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.

Reklame | Snefrids Hus

Jeg har skrevet om det mange ganger før, denne nydelige prinsessefølelsen. Følelsen av å være vakker, følelsen av å stråle. Å føle seg litt som en prinsesse, det er en følelse vi alle fortjener å kjenne på i blant. For meg er prinsessefølelsen å bli skjemt skikkelig bort, eller å gjøre gode ting for meg selv. Det å sette meg selv i fokus, kjenne på følelsen av å være litt stolt av seg selv, og ikke minst det å kjenne seg vakker – da kjenner jeg på denne nydelige prinsessefølelsen.

Jeg får stadig henvendelser fra lesere som synes klær er en utfordring. Klær gir ingen glede fordi man aldri finner klær man føler seg fin i. Man vet ikke hvilke klær som passer kroppen, hvilke farger man kler. Klesbutikker blir plutselig et mareritt. I tillegg sliter mange med å finne unddertøy som passer. Cupstørrelsen blir feil. Det tyter både her og der, og det synes under klærne. Hvilken bh type skal man egentlig ha, hvilken størrelse, hvilken trusetype er best, hva med farger? Det å finne undertøy som man føler seg vel i, det er det virkelig mange som slitter med. Det er viktig for alle å finne undertøy som passer kroppen en har, og jeg tenker det også er spesielt viktig for oss som er en størrelse, eller flere for store. Det å finne det man føler seg vel i, og fornøyd med, det betyr så mye for selvfølelsen. Får man mye av dette på plass, så skal jeg love deg at du vil merke det. Det vil gjøre så mye med deg som person.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi er i mars måned. Vi nærmer oss også tiden for konfirmasjoner, og brylluper. Jeg får stadig henvendelser fra lesere som er fortvilet over at de ikke kan finne penklær til konfirmasjoner, og brylluper. Pene kjoler får man som regel i de fleste stormotebutikker, men utvalget varierer helt klart, og noen ganger, som for eksempel i brylluper, så ønsker man ofte å ha den helt spesielle kjolen. Man ønsker å føle seg skikkelig flott. Finner man ikke den riktige kjolen, så forsvinner gleden. Så det å finne den riktige kjolen, det betyr så utrolig mye.

Det betyr generellt så mye å finne seg selv også når det kommer til klær, til undertøy, og ikke minst også når det kommer til makeup. Det er på disse områdene vi kvinner ofte sliter veldig. Ofte er det ikke så mye som skal til før alle disse brikkene faller på plass. Litt profesjonell hjelp, et øye som kan se hvilken passform som er deg, hvilke farger du kler, og hvilken type undertøy som sitter perfekt til din kropp. En liten hjelp fra de som kan dette vil plutselig bety en helt ny verden for deg. Klær, undertøy,farger, og makeup, det skal være moro. Det skal gi deg masse, ikke tappe deg.

Store, og spennende ting er på gang for deg som leser bloggen min, og snart skal vi ønske deg velkommen til noe helt spesielt. En helt spesiell dag som garantert vil bety mye for deg. Etter påske skal jeg fortelle deg mer, men det er bare å glede seg!

Denne uken var jeg på besøk på Snefrids Hus igjen. Det gir meg alltid en nydelig ro å komme hit. Plassen, omgivelsene, og ikke minst Snefrd selv gjør at skuldrene senkes. Snefrid har ett helt fantastisk utvalg av brudekjoler, brudekjoler også i store størrelser. Her finner man nydelige selskapskjoler som går helt opp i str. 58. Denne uken prøvde jeg den nydelige, blå kjolen som du ser på bloggen. Blått var kanskje ikke fargen jeg hadde valgt bare ved å se den, men når jeg prøvde den, så var jo fargen så flott, og kjolen helt nydelig! Det er så herlig å kunne se seg i speilet, og føle seg fin. Går du i giftetanker, eller er du på utkikk etter en flott selskapskjole, så ta kontakt med Snefrid. Bedre hjelp kan du ikke få : http://www.snefridshus.no/ og https://www.facebook.com/snefridshus/

Det å være en størrelse for stor kan være utfordrende på flere enn en måte. Klær og sko er ting jeg har blogget om mange ganger, men for min del, så har også tilbehør som ringer, og armbånd vært en utfordring. Jeg har fingre som krever ringer med litt størrelse, så mine fingre er sikkert nærmest herrestørrelse. De flotte ringene man ser i vinduene, og i reklamene, de må jeg stort sett bare se på. Noen ringer kan heldigvis tas ut sånn at de også passer mine fingre, så jeg har faktisk tre flotte diamantringer som jeg har fått av min kjære, og som jeg bruker masse. Strikkringer er jo også en fantastisk oppfinnelse. Strikkringer har jeg mange av.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det. Jeg er veldig glad i disse wrap armbåndene. Disse armbåndene man kan ta flere ganger rundt håndleddet. De er lekre å se på, og fine armbånd for oss som lett kan reagere på metall. Når man har diverse utfordringer, så blir man ekstra våken, og følger ekstra nøye med. I alle fall gjør jeg det. Her om dagen falt øynene mine på en annonse på Facebook, en annonse som gjorde meg oppriktig glad.

Annonsen var for Collection, et norsk firma som selger smykker, vesker og skjerf. Collection selger bla disse wrap armbåndene som jeg synes er så flotte. Collection har en stor kolleksjon av wrap armbånd. Vanligvis må jo jeg bare drømme fordi jeg aldri får disse armbåndene rundt håndleddene mine. De blir for knappe….men det var før. Collection selger nemlig armbånd også i store størrelser, også disse flotte wrap armbåndene. Er der rart jeg ble glad ?

Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i ” normal ” lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også veldig gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i.

Collection Norge ble etablert i februar 2012 av Lene Grindstad. Målet til Collection er å tilby moteriktige og tidsaktuelle smykker, vesker og skjerf av god kvalitet til fordelaktige priser. Collection har både egendesignede, og importerte smykker. Materialene som brukes er bla skinn, perler, steiner og krystaller.

Da jeg var på motemessen, så tok jeg også turen til Ski for å besøke Lene på Collection, og for å se kolleksjonen deres. Jeg smilte fra øre til øre da jeg så utvalget, og spesielt da det store utvalget av armbånd i ekstra lengde. Lene brenner for at alle skal kunne finne noe som passer, og hun ser at behovet for ekstra lengder på armbånd. Det som noen sikkert ikke skjønner kan være en utfordring, det er faktisk en utfordring for veldig mange. Det som er en selvfølge for mange, er absolutt ikke det for alle. Jeg jublet høyt jeg da jeg kom over kolleksjonen av armbånd i store størrelser. Jeg liker å pynte meg. Jeg liker å føle meg vel, og da ønsker jeg også og kunne bruke det som ” alle andre ” også bruker. Jeg blir så utrolig glad jeg når jeg ser at firmaer som Collection ser behovet, og faktisk også gjør noe med det.

Collections showroom ble nesten for mye for meg som er så glad i å pynte meg. Jeg kunne ha gått der i evigheter. Når man i tillegg møter ei så flott, og engasjert dame som Lene Grindstad, så bare flyr tiden. Lene som sa opp jobben sin som flyvertinne i SAS for å satse på drømmen sin. Det er så flott å se mennesker med en så utrolig lidenskap for det man driver med. Jeg skal på bloggen i dag vise armbåndene som jeg hadde med meg hjem i vesken etter besøket hos Collection. Husk at armbåndene finnes i to størrelser. De finnes både i ” normal ” størrelse, og i stor størrelse. Finner du et armbånd du liker, så finnes det garantert til ditt håndledd. Jeg viser også litt bilder fra showrommet til Collection hvor du ser en del av utvalget deres.

Smykkene til Collection selges i en del butikker rundt om i landet, men de har også en flott nettbutikk som er enkel å handle i. Visst du lurer på om der er en butikk i nærheten av deg som selger smykkene, så ta kontakt med Collection, så hjelper de deg garantert. Nettbutikken finner du her : https://www.collection.no/ Du kan også følge Collection på Facebook : https://www.facebook.com/CollectionNorge/

Disse armbåndene ble med meg hjem

https://www.collection.no/armband/stor-storrelse/gult.html

https://www.collection.no/armband/stor-storrelse/lekkert-hvitt-armband-1276.html

https://www.collection.no/solv-1285.html

https://www.collection.no/gullfarget-wrap-armband-1169.html

https://www.collection.no/gult-1203.html

Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Som jeg nevnte tidligere, så er prisene på produktene veldig gode. Morsdag og Valentine er over, men gå innom nettbutikken, og kjøp et armbånd i gave til deg selv – fordi du fortjener det <3  Armbåndene er jo flotte gaver til deg selv, til venninner, til døtre, til mødre. Min svigermor på 76 år ble helt betatt av flere av armbåndene jeg viste henne, så hun skal nå kjøpe seg wrap armbånd. Det er akkurat nå gratis frakt i nettbutikken, så du betaler kun det produktet/produktene koster.

Jeg bare elsker mine armbånd, og jeg bruker de hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg…men det var før det 🙂