Jeg kjemper virkelig med hodet mitt for tiden. Det er tøffe dager. Jeg vet det kun er en periode, men for meg er det faktisk ei aldri så lita krise.

Jeg har fått treningsforbud. Jeg er nå i gang med uke nummer to uten trening. Jeg skal snart få trene igjen sies det, men jeg vet ikke når jeg faktisk er på plass på tredemøllen igjen. Samvittigheten sliter i meg. Jeg skjønner at jeg bør være forsiktig. Jeg skjønner at jeg må bli bra igjen. Likevel er det en liten krise for meg dette. Jeg som har satt som mål å trene 5 økter i uken. Jeg som var så godt i gang med å følge planen min. Akkurat nå er hele planen gått rett vest, eller den er i alle fall satt på vent.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Plutselig, og som lyn fra klar himmel begynte ryggen å krangle. Jeg som ” bank i bordet “, aldri har slitt med vondt verken her eller der før. Aldri hatt verken vonde skuldre, vond nakke, rygg eller andre ting. Plutselig fikk jeg så utrolig vondt nede i ryggen. Smertene ble ikke verre av å trene, så jeg har trent like mye, og det var heller ikke smertefullt å trene. Smertene kommer i ” tak.” Det hogger liksom til, og var verst når jeg skulle bøye meg, eller gå i trapper, men de kunne liksom plutselig bare komme. Verst var nettene. Smertefullt å snu seg, vondt å ligge, vondt å stå opp. Legen mente det ville gå over av seg selv, og at lite kunne gjøres så lenge jeg ikke ble verre av å trene. Jeg godtok det en stund…

Ryggen forble vondt, så jeg måtte prøve noe, og jeg endte med å ringe en kiropraktor som faktisk kunne ta meg inn den dagen jeg ringte. Jeg har aldri vært hos en kiropraktor, knapt heller en fysioteraput. Jeg visste bare at en kiropraktor kunne være bittelitt ” brutal.” Jeg gruer meg også alltid til å oppsøke fagfolk. Redd for at de skal bruke vekten som årsak, redd for at jeg kanskje må vise beina mine. Sånne ting kverner veldig i mitt hode. Samtidig kan jeg nok også være litt pinglete. Jeg er nok redd for at ting skal være vondt.

Jeg kom til en utrolig flott kiropraktor, og jeg kunne puste lettet ut. Sete/bekken var så utrolig betent. Kiropraktoren skjønte veldig godt at dette var smertefullt, så nå er jeg i gang med behandling. I tillegg til manuell behandling, så får jeg også akupunktur. Jeg var veldig skeptisk til nåler, men jeg må bare innrømme at det har funket. Jeg kjenner at jeg er mye bedre etterpå. Jeg er spent på fortsettelsen. Skulle akupunktur ikke fjerne smertene, så blir det sprøyter, og da snakker vi sprøyter som også inneholder kortison, og akkurat det, det frister ikke, så jeg håper, og krysser alt jeg har for at jeg slipper det. Når jeg hører kortison, så tenker jeg vektøkning, og månefjes, og er det noe jeg ikke trenger, så er det vektøkning. Jeg får panikk bare jeg tenker på det.

Smerten forflyttet seg fra den ene siden hvor jeg hadde vondt, og over til den andre siden. Så sist fikk jeg nåler på begge sider. Ble mye bedre inntil jeg i går brukte største delen av dagen på kjøkkenet med matlaging, og baking til min mors fødselsdag. Jeg var på beina hele dagen. Frem og tilbake. Hit og dit. Når dagen gikk mot slutten kom smertetakene ganske så hyppig, og natten har ikke vært den beste jeg har hatt. Nå ser jeg frem til ny behandling i morgen. Akupunkturnålene er ikke smertefulle å sette, men jeg merker de nålene som settes der det er mest betent.

På grunn av alt dette, så får jeg ikke trene. Jeg skjønner at ryggen må bli god. Jeg skjønner at trening ikke vil gjøre ryggen bedre. Hadde jeg hatt vondt i selve ryggen, så hadde trening vært noe jeg skulle ha gjort, men ikke når problemet sitter i setet/bekken. Kanskje er det treningen som er årsaken til smertene. Mange idrettsfolk får samme utfordringer som meg, så jeg har fått lov å kalle det en idrettsskade 🙂

Hodet har en stor utfordring nå som det er pause i treningen. Det å godta at jeg ikke kan trene i en periode, det er tøft. Mange vil kanskje ikke skjønne meg, men for meg er trening blitt så viktig, og det er blitt noe jeg er nødt til å gjøre. Trening er en viktig del av livet mitt, av livsstilsendringen min. Jeg må trene for å føle på de gode følelsene. Trening er en av to årsaker til at jeg er kommet hit jeg er kommet. Nå må jeg vente til ryggen er blitt frisk. Kiropraktoren lover at jeg skal få trene igjen, men han har ikke sagt når. Det er jo fordi heller ikke han vet det. For hver dag det går uten trening, så føler jeg kiloene raser på. Sånn fungerer mitt lille hode. For hver dag uten trening, så er det som jeg ser at alt jeg har spist har lagt seg som ett ekstra dekke både her og der.

Jeg håper på bedre tider. Jeg krysser alt jeg har for at jeg vil få det bedre, og bedre for hver gang jeg er hos kiropraktoren. Jeg krysser alt jeg har for at jeg vil fungere normalt igjen innen kort tid. At smerter er borte, og at jeg får trent som jeg skal. En utfordring for hodet dette, men jeg har jobbet meg gjennom mange mentale utfordringer tidligere, så jeg må bare komme meg igjennom denne også.

Juhu!! I dag er jeg i Oslo, og er straks på plass på Norwegian Fashion Week på Fornebu. Gjett om jeg gleder meg! Dette er min tredje gang på motemessen.

Her på motemessen er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. Merkevarer, showrooms og pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være høst/vinter 2018. Når vi forbereder vår, og sommergarderoben, så må bransjen tenke flere måneder frem i tid. Det er så mye inntrykk man får når man går rundt her, så man sliter litt med å få sortert alle tankene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Norwegian Fashion Week, en messe med til sammen 120 showrooms, og 40 Pop Up stands. Den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center er virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med spennende klær, og flotte leverandører som alltid tar i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserer kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg håper å få med meg de fleste stormoteleverandørene. Jeg har en del avtaler, og flere jeg skal innom underveis. I år skal jeg besøke en del nye som jeg ikke har vært hos før. Jeg skal besøke Ciso, jeg skal innom LauRie, og Loft, ingen av disse har jeg besøkt før. Jeg skal innom Blæst og se på alle flotte nyheter innen regnklær. I tillegg skal jeg selvsagt innom både Zhenzi, Pont Neuf, Levolution, KK Design og Tinas Agentur som har både Q’neel, Que og Plus By Etage. Gjennom gode samtaler, så håper jeg å kunne knytte nye kontakter, få nye samarbeidspartnere, og ikke minst opprettholde den gode kontakten jeg allerede har med flere. Jeg ser at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Det ble mye inntrykk sist, og masse flotte klær.Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte i august viste en spennende vår/sommer-18. Denne gangen er det høst/vinter 18. Det fine sist var at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følte leverandørene var like. Alle hadde sine særpreg, og sine uttrykk. Jeg er spent på høst/vinter. Jeg er spent på bruk av farger, for jeg synes leverandørene er flinke til også å bruke farger selv om man er inne i en mørk tid. Mye ensfarget vil det selvsagt bli, men kanskje med små avbrekk, og spreke detaljer. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer synes jeg. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene.

Som blogger, så er jeg heldig som får komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinter 018 , farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp.

Jeg er klar for motemessen, og skal ta dere også med på det jeg opplever gjennom bloggen når jeg kommer hjem.

Er du på Instagram, eller på Snapchat, så kan du følge meg der. Jeg vil legge ut en del fra motemessen begge plasser.

Instagram, og Snapchat : heidirosander

Heldigvis så kan man som en størrelse for stor nå få tak i gode turklær når man ønsker en tur utendørs. Gode turklær er så viktig både for de små, og store turene. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm.. og jeg blir alltid varm på tur. Så varm som jeg blir, så er det fint med jakker som transporterer fukt. Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har utallige ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt. Så må man vurdere om man skal ut på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er kanskje dårlige klær bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage gode turklær til meg også.

Heldigvis finnes det nå ett godt utvalg av turklær,også i store størrelser. Utvalget i ” ordinære ” størrelser er jo veldig mye bedre enn til oss som trenger store størrelser.  Markedet er jo klart større i ordinære størrelser, men det er i dag veldig mange som bruker fra str. 46 og oppover, og str. 46 regnes som stormote. Det som nok også er litt negativt med tur, og treningsklær i store størrelser er at man kanskje ikke produserer så store antall i de største størrelsene, noe som igjen betyr at man nok må være rask på labben for å sikre seg det man ønsker. 

Stormberg er en av få produsenter av turklær i store størrelser. I tillegg til at Stormberg har ett godt utvalg av jakker, og bukser opp i størrelse 5 XL, så har de også regnkåper/jakker, man har ullklær, bambus, og gode fleecejakker. Jeg skulle absolutt ønske at utvalget var enda større, og at man produserte enda mer opp i 5 XL. Mange føler nok også at mye i de største størrelser fort blir utsolgt, men Stormberg har ett godt utvalg, så klær er ingen unnskyldning for at man ikke kan komme seg ut på tur.

Stormberg kommer stadig med spennende nyheter også i store størrelser. Det er lurt å kikke innom nettbutikken deres med jevne mellomrom, eller en av deres butikker for å bli oppdatert på nyhetene. Akkurat nå er det lekre nyheter på plass. Flotte nyheter i lekre farger. Farger som bare gjør meg så utrolig glad.

Av nyheter finner man bla Nonsbu skalljakke. Jeg har falt pladask både for jakken, og for fargen. Sjekk den lekre blåfargen! Fargen heter ” Provence”, og Nonsbu er en toppmodell fra Stormberg, utviklet spesielt for et aktivt friluftsliv. Dette er ei jakke jeg kommer til å bruke hele året. Jakkene er jo så fine nå at man gjerne også bruker de i hverdagen selv om man ikke skal ut på aktiv tur. Nonsbu jakke til dame er en slitesterk og allsidig skalljakke som er vindtett, vanntett og fukttransporterende. Du finner jakken her : https://www.stormberg.com/no/nonsbu-skalljakke-dame.html#10341060133

Man skal ikke så langt tilbake i tid før regnklær var umulig å oppdrive om man var stor. Jeg har gått mye turer og blitt klissklass fordi jeg ikke hadde klær som var gode i regnvær. Heldigvis er også det fortid, og man kan i dag få gode regnklær i alle prisklasser, og kvaliteter. Stormberg har flere regnkåper, og regnjakker som går opp i størrelse. Nå nylig kom de med regnanorakken ” Marina ” i ny farge. Sjekk fargen! Regnanorakken går opp i str. 4 XL. Lekker farge på en utrolig god anorakk. Jeg var spent på hvordan jeg ville like anorakk som man må ta over hodet, men jeg liker anorakken utrolig godt. Når man i tillegg får den i en så lekker farge, så føler man seg skikkelig fresh også i regnvær. Dette er en utrolig behagelig regnjakke i stretch som gjør jobben sin. Du finner regnanorakken her : https://www.stormberg.com/no/marina-regnanorakk-dame.html#10346540049

En siste nyhet jeg vil si litt om er ” Gjuvtinden “, en trekvart lang parkas som er både vindtett, vanntett og fukttransporterende. Her får man den gode lengden på jakken som mange ønsker. ” Gjuvtinden ” er en kombinasjon av en klassisk regnkåpe og en teknisk skalljakke, og parkasen passer ypperlig i all slags vær. Jakken som kommer i fargen ” Deep lichen green ” har praktiske detaljer som blant annet dobbel stormklaff foran og bak hovedglidelås, innerlomme og fleecefôr i halsen for bedre komfort.  ” Gjuvtinden ” går opp i str. 4 XL, og du finner den her :https://www.stormberg.com/no/gjuvtinden-3-4-parkas-dame.html#10333370061

Flotte jakker i flott farger. Farger gjør noe med en. I alle fall gjør farger mye med meg. Jeg har mye sort, og mange trygge farger, men jeg har også mye farger, og har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad. Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge. Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå utover, også på ytterjakkene.

Denne uken kan du vinne flotte treningsklær på bloggen. Visst du ønsker å vinne treningstopp, og treningstights fra Zhenzi, så legger du igjen en kommentar på bloggen. Fortell gjerne hvorfor du vil vinne, skriv inn epostadressen din samt størrelse du bruker, og du er med i trekningen. Husk at treningsklærne fra Zhenzi går fra str. S til  XXL, hvor XXL er str. 58.

t

Treningsklær i store størrelser har vært ett aktuelt tema på bloggen min mange ganger. Vi som er overvektige blir jo oppmuntret til å ta tak, og bli mye mer aktive. Vi må begynne å trene,  vi må komme oss ut på tur, og jeg kunne ikke ha vært mer enig. Når beskjeden fra helsemyndighetene er så klar, da er det innmari frustrerende når så få produsenter ønsker å prioritere oss når det kommer til gode treningsklær . Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg så utrolig mange ganger! Det har til tider vært helt umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter, og finner man noe i XXL, så skal jeg love deg at det er en XXL som ingen med litt ekstra kan få på seg.

Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at også store trenger gode klær å trene i, eller er mentaliteten faktisk sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, fordi de ikke trener uansett ?  De store produsentene jeg har vært i kontakt med kan fortelle at etterspørselen ikke er der, og når etterspørselen ikke er der, så kan man heller ikke produsere. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne hva de sier, men at etterspørselen ikke er der? Man skal sannelig ikke ha mye for mye før man ikke passer treningsklærne som henger på stativene i sportsbutikkene! Man kan snike seg inn i herrevdelingen, og håpe at man kanskje kan få med seg ett par t-skjorter derfra om man er heldige, men det er om man er veldig heldige. Dessuten har man jo ikke veldig lyst til å føle seg som en mann på trening heller. Er det vi store som faktisk ikke etterspør treningsklær, eller er det butikkene som ikke gir tilbakemeldinger til produsentene når det faktisk kommer noen som faktisk trenger, og ønsker større treningsklær? Vi MÅ  bli flinkere til å si i fra på butikkene, vi må ikke bare snike oss ut når vi ikke finner noe. Vi må etterspør, og vi må kreve!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Heldigvis er ikke alt svart. Stormberg har jeg gitt tommelen opp for mange ganger. Stormberg har i dag ett veldig godt utvalg av turklær opp i størrelse 5 XL. Her får man både ett godt utvalg av turbukser, og ikke minst jakker i store størrelser. Stormberg har også ulltøy som går opp i størrelse, og ett bra utvalg i fleecejakker, og regnjakker. Er du flink til å gå innom en Stormberg butikk, eller nettbutikken deres, så vil du se at der stadig kommer nyheter. Utvalget av treningsklær i store størrelser er pr. i dag ikke så stort hos Stormberg, men jeg er sikker på at det vil komme mer utover våren. Blant annet venter jeg på min favoritt trenings t-skjorte ” Danne.”

I stormote, så har Studio en treningskolleksjon, og nå har akkurat Zhenzi kommet med en ny treningskolleksjon. Tommel opp til Zhenzi som nå har sett behovet, og som produserer treningsklær opp i størrelse XXL. Det er vel litt over 1 år siden Zhenzi kom med sin første treningskolleksjon, og de skulle vel da se dette litt an i forhold til etterspørselen om de kom til å produsere flere kolleksjoner. Nå nettopp kom vel deres tredje treningskolleksjon, så etterspørselen har absolutt vært tilstede.

Kolleksjonen med treningsklær fra Zhenzi kommer i stilige farger, og design, så her kan man virkelig føle seg fresh. Kolleksjonen består som regel av  treningstights i både kort, og lang modell, ofte kommer de i både i sort, og med mønster. Man får treningstopper i sort, og treningstopper som ofte har detaljer som går igjen i tightsene, og med tøffe detaljer. Man får treningstopper uten armer, og man får treningsjakke. Det fine med treningskolleksjonen, i tillegg til at den er utrolig fin å se på, det er at  Zhenzi  er veldig gode på pris. Man slipper å betale en 1000 lapp for en treningstopp. Her ligger feks treningstoppene på mellom 299-399 kr, og det er en veldig god pris! Det som også gjør meg veldig glad er også at treningsklærne går opp til str. 58!! Det betyr at utrolig mange nå kan få tak i treningsklær som de passer. Jeg synes også størrelsene til Zhenzi er gode.

Jeg har treningstoppene og treningsjakken. Jeg har også treningstoppen uten armer. Jeg trener ofte med toppen uten armer, og så har jeg treningsjakken over. Ett fint treningsantrekk, og et antrekk som fungerer veldig fint. Jeg er veldig fornøyd med treningsplaggene som jeg har fra kolleksjonen. Skulle jeg ha valgt på øverste hylle, så hadde nok jeg valgt litt lengre armlengde, men det er jo noe jeg håper Zhenzi kan tenke på når neste treningskolleksjon skal på tegnebrettet. Det betyr mye å få en lengre armlengde. Grevinneheng, valker, og løshud, det vil vi gjerne skjule for omgivelsene. Og har man først kommet seg på trening, så er det så utrolig viktig å kjenne på følelsen av å være vel.

Det er en stilig, og fresh kolleksjon og god kolleksjon med treningsklær som Zhenzi har ute i butikkene. Dere som stadig etterlyser treningsklær i store størrelser, nå er det bare å dra til din nærmeste stormotebutikk å høre om de har tatt inn kolleksjonen til Zhenzi. Jeg har dessverre ingen oversikt over hvem som selger det. Jeg vil tro at mange butikker som selger stormote har denne treningskolleksjonen. Jeg vet at PIP i Stavanger og Kristiansand, Nais i Lyngdal, og Alexis i Oslo, og Moss selger treningsklærne. Alexis har jo også nettbutikk, og du kan finne treningsklærne her :  http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper / http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker og her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler

I dag kan du som leser bloggen vinne ett flott treningsantrekk fra Zhenzi. Dette er fra deres forrige treningskolleksjon. Er du den heldige vinneren, så får du en stilig treningstights med 3/4 lengde samt en matchende treningstopp. Du ser gaven på bildene under. Verdien på treningsklærne er ca 800 kr. 

Vil du bli den heldige vinneren av treningsklærne? Da legger du igjen en kommentar på bloggen, og fortell gjerne hvorfor du har lyst til å vinne. Det er også fullt mulig å foreslå en annen enn deg selv.  HUSK FØLGENDE : 1. Navn og epostadresse 2. Oppgi størrelsen din, eller størrelsen til den du ønsker skal vinne. Husk at dette er stormote størrelser hvor største størrelse,  XXL er str. 58.

Behagelige treningsklær er alfa og omega for å øke lysten til å være aktiv. Trening og turer blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og turjakker som er korte og trange. Behagelige tur, og treningsklær til store krever en annen passform, andre lengder, og andre bredder enn i “ordinære ” størrelser. Jeg håper vi nå ser starten på noe veldig bra. At stadig flere produsenter kommer på markedet med tur og treningsklær også for oss som er en størrelse, eller flere for store. Vi vil også trene, gå på turer, og være aktive. Vi vil også føle oss freshe med fine plagg, og stilige design. Jeg er spent på fortsettelsen! Kolleksjonen til Stormberg i store størrelser finner du her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Jukser man når man slankeoperere seg? Er en slankeoperasjon et resultat av at man ikke gidder å gjøre noe selv for å miste vekt? Er det ett desperat skrik om hjelp? Har man gått på trynet så mange ganger at man rett og slett bare gir opp?

Jeg har mine klare meninger om fedmekirurgi, og jeg understreker at jeg har sterke meninger om  operasjonene, og politikken, IKKE personene som gjennomfører en operasjon.  Jeg har vært der selv. Jeg har selv vært så langt nede,  så lei av å mislykkes, så lei av å hate meg selv at jeg hadde fått time til operasjon. At jeg snudde, og valgte å si nei til operasjon betyr ikke at jeg gjorde det eneste riktige. Jeg tok det riktige valget for meg – hver enkelt må ta det valget som er riktig for en selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har likevel rett til å ha sterke meninger om det.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

I forrige uke ble den offentliggjort. Verdens største studie, gjennomført av norske forskere om fedmekirurgi. Studien ble offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Jama. I ti år har forskerne ved Sykehuset i Vestfold fulgt nær 2000 pasienter, hvorav halvparten er fedmeoperert og de øvrige overvektige fikk kostholds- og treningsråd. Det overrasker vel ingen, studien viser at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.

Selvfølgelig er vekttapet større hos fedmeopererte. Jeg hadde blitt overrasket om undersøkelsen viste det motsatte. Det er vel få fedmeopererte som opplever at man omtrent ikke går ned i vekt. Det er vel også meningen med operasjonen at man opplever ett såpass stort vekttap, og dermed har ett veldig godt utgangspunkt for å kunne klare å holde vekten nede. Det å holde vekten, det er her utfordringen ligger. Det er for så vidt ikke så vanskelig å gå ned i vekt, men å holde vekten. 

Studien viser at medaljen har en bakside. Det som nok overrasket forskerne mest var det faktum at risikoen for å utvikle depresjon var 50 prosent høyere hos dem som fikk fedmeoperasjon i forhold til gruppen som ikke ble operert. Man vet ikke helt hvorfor, men forskerne mener at det kan ha med identitet å gjøre. Kroppen forandrer seg, og man blir på en måte en helt annen person. Mange sliter med å kjenne igjen den tynne kroppen. Jeg tenker også at mange av de fedmeopererte også slet med psykiske utfordringer før operasjonen. Jeg har sagt det så mange ganger, men det er så sant – man opererer ikke hodet. Hodet er akkurat det samme etter en operasjon som før en operasjon. Man har de samme tankene, de samme følelsene. Har man ikke fått ryddet i dette før en operasjon, så vil jo dette være helt likt etter operasjonen også. Det som er forandret er evnen til å miste vekt, men hodet, det henger ikke med.

Studien viser også at fedmeopererte sliter med andre fysiske plager i årene etterpå. Søvnforstyrrelser, sterke magesmerter, gallestein, og tarmslyng. Å bruke smertestillende tabletter er en vanlig ting for mange. Mange må opereres på nytt innen ti år. Studien viser at mange betaler en veldig høy pris for en ny, slank kropp. Fra før av vet man at studier viser at avhengigheten til mat som man ofte har før en operasjon, den blir erstattet av andre avhengigheter som rusavhengighet. Professor Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst uttalte i etterkant av studien at det er veldig få korttidskomplikasjoner, dødeligheten er veldig lav. Men langtidskomplikasjonene er det en del av. Likevel er alltid noen som tar risikoen.

Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man nå også i Norge. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at ” alle ” får det? Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag.

Jeg har tro på Evjeklinikkens opplegg. ” Problemet ” med Evjeklinikken er igjen å holde vekten når man en dag står alene, og skal gjennomføre alt man lærte på egenhånd. Evjeklinikkens opplegg bør flyttes til nærmiljøet. Det bør bli en del av hverdagen vår. Det er i hverdagen man skal klare seg. Hvorfor ikke bruke pengene på et opplegg man kan gjennomføre der man bor? Gi oss mental hjelp, trening, og de verktøyene man trenger for og lykkes der man bor. Ikke ett 12 ukers kurs, men man må tenke langsiktig fordi livsstilsendring er ett langsiktig prosjekt. Man må forplikte seg. Vise at man virkelig ønsker dette.

Jeg håper at norske myndigheter skal gjøre som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den ” perfekte ” kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen – da blir du selv sjef i eget hode!

I dag har du siste mulighet til å få 600 kr i rabatt på de nydelige skjefene i ull/ silke fra Schim Jolie
Bruk rabattkode HEI2018, og rabatten blir trukket av. Pris etter rabatt blir da 690 kr. En flott gave til deg selv – fordi du fortjener det <3
Skjerfene ser du her : https://www.thesilkshoop.com/ull-silke

I mars i fjor inviterte jeg Lillian Fjeld til å gjesteblogge. Ett utrolig viktig tema som jeg hadde lyst til å sette fokus på igjen på bloggen i dag. Lillian Fjeld driver Slanke Tanker – din overvekt, og er utdannet kogentiv teraput, og psykoteraput. I tillegg til masse egenerfaring når det kommer til det mentale, så har hun også den faglige kompetansen. Lillian har gjennom Slanke Tanker hjulpet mange overvektige til å bli mindre på utsiden, og større på innsiden. Ett viktig tema, og ett viktig fokus, og jeg tror dagens blogginnlegg vil være viktig for veldig mange. Ta deg god tid til å lese Lillians innlegg som starter under bildet.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

“Du blir ikke slank i kroppen av å være feit i hodet”

Dette uttalte en av mine kursdeltagere for et par år siden, og det er jammen helt riktig:

Vi må begynne der det hele begynner!

Jeg ble invitert av Heidi for å skrive et innlegg på bloggen hennes. Min bakgrunn er at jeg har vært overvektig det meste av livet. Jeg har tatt kur etter kur, og har nok gjennom både opp, og ned i vekt bælet med noe sånt som et ½ tonn i mine 35 år som slanker.

Ved en tilfeldighet startet jeg jobben i topplokket for nesten 8 år siden. DA først så jeg utrolig nok lyset! Jeg forsto at jeg hadde plastret feil sted. Jeg hadde i alle år plastret armen (les:kurer), mens jeg egentlig hadde vondt i beinet (les:det mentale). Hvordan fant jeg ut det? Varig vektnedgang, og det å få et lettere liv på alle måter handler ikke først og fremst om å spise mindre, og trene mer. Det handler om å først finne årsaker,  og når vi får kartlagt årsakene,  ja, da kan vi begynne den neste jobben med mat og trening. Gjør vi den første jobben grundig, så går utrolig nok den neste jobben veldig mye lettere.

Jeg valgte for 5 ½ år siden å ta en slankeoperasjon. Jeg hadde på den tiden gått ned 30 kilo på kun topplokkjobbing, og i og med jeg hadde bøttevis av livsstilssykdommer, var jeg rett og slett redd for å ikke rekke å gå ned nok å dø.  Så motet sviktet, og jeg tok operasjon. Jeg turte ikke å sjanse på at jeg skulle klare å gå ned 30 kilo til. Jeg hadde på den tiden jobbet drøye to år med topplokket, og jeg sto ikke støtt nok i troen på at jeg kunne klare den siste etappen også.

Jeg har aldri angret på min operasjon. I dag har jeg ingen effekt av min operasjon lenger, så det som fortsatt holder meg slank, er daglig jobbing i topplokket ved hjelp av metoder og teknikker. Det gjøres mange tusen operasjoner hvert år. Noen går det bra med, andre går det ikke så bra med. Det samme gjelder de som gjennomfører konservativ behandling mot overvekt. Noen går det bra med, og noen går det ikke bra med. Det er et hav (les:mange hundre tusen) av mennesker som ikke får noen behandling i det hele tatt, men som er overlatt til seg selv, og faller da lett for de vedtatte sannheter: spis mindre og tren mer, og får du ikke til det, mangler du viljestyrke!

Uten å kritisere noen metoder eller behandlingsformer, så mener jeg at vi må løfte hele overvektsdebatten til topps, erkjenne at det vi gjør i dag ikke virker verken forebyggende, eller i behandling, og si at vi må ha store holdningsendringer i samfunnet. Vi må starte der det hele begynner,  i topplokket! Ingen behandlinger i dag har fokus på det psykologiske perspektivet ved overvekt.

Jeg kunne lent meg tilbake og vært happy med å blitt slank – endelig! MEN, jeg synes at mine oppdagelser, og innsikter var for viktige til å bare bli hos meg. Etter å ha skjønt  hvor viktig jobbingen i topplokket med årsaker var for å lykkes, og for å få varige resultater med vektnedgang, ble det viktig for meg å få budskapet ut. Jeg gjorde det faktisk til mitt livsprosjekt, og startet Slanke Tanker for å vise mennesker veien til et varig lettere liv ved hjelp av det psykologiske perspektivet.

Jeg opplevde at “bare” egenerfaring ikke var nok for å nå frem bla. i Helse-Norge, så derfor utdannet jeg meg til kognitiv terapeut og psykoterapeut, slik at jeg kunne slå i bordet med faglig kunnskap også. Nå er det endelig flere dører som har åpnet seg der ute, og jeg jobber hver dag intenst for at alle overvektige skal som en del av folkehelsen fra det offentlige få tilgang til programmet jeg har laget, hvor behandlingen av overvekten foregår fra det psykologiske perspektivet.

Jeg har de siste årene jobbet med mange hundre overvektige gjennom mine programmer og kurs. Det som var gresk for folk for 3-4 år siden, begynner nå og modnes. Flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at vi må jobbe med årsaker før vi får til å gjøre endringer. Good news tenker jeg.

Sitter du nå og lurer på hva som er min trylleformel? Den er noe som er lett, men allikevel så vanskelig. La meg fortelle deg kort noe om hjernen din: For enkelhets skyld tar jeg for meg to av nervesystemene våre. Det ene er det automatiske, det andre det viljestyrte. Det automatiske er det som alltid kjører, og påvirker tanker, følelser og handlinger. Automatikken baserer seg på egenskapene våre som er skapt av minner, erfaringer, arv, opplevelser med mer.  Altså alt vi har opplevd og erfart i livet. Når automatikken kjører, har egenskapene “full fest”, og for at du skal komme inn til viljen din, så blir det som å krysse en åtte felts motorvei! Ikke så lett da å få gjort endringer og å mestre.

Min trylleformel er dermed at du må forstå hvordan hjernen din er satt sammen, og fungerer som den gjør, hvilke mønstre du har, hvor de har oppstått, årsakene til det, og hvordan du kan endre dine gamle mønstre, og i hverdagen kunne bruke ditt viljestyrte nervesystem, i stedet for at den hersens automatikken som alltid kjører!

Det er jammen ikke lett når ingen noen gang har fortalt deg hvordan dette henger sammen!

Når jobben med det mentale er i gang, er det viktig med fokus samtidig på matglede, og oppmerksom spising. Ikke bare spise for å overleve, og ikke bare spise noe andre sier er godt eller sunt . Det er viktig med bevegelse (liker ikke ordet trening) Finne ut hva liker du av bevegelse, i stedet for å trene noe som noen andre har sagt er bra eller gøy.

Det finnes ingen quick-fix for noen deler av livet, så ikke for dette. Ved å jobbe med overvekten fra et psykologisk perspektiv så blir tålmodigheten din satt på en real prøve. Du er vant til raske løsninger ved kurene.Kjapt ned, og så kjapt opp! Å jobbe slik jeg tror på, så er det hele en prosess over en lengre periode. Du finner ikke alle årsakene første dagen, du endrer ikke et tankemønster, og en vane over natten, og ikke minst hele deg, både kropp og hode trenger tid til å omstille seg. Du trenger tid til å finne deg under all automatikk som kjører, du trenger tid til å finne dine årsaker, og hvilke steg du må ta.

Du trenger tid til å lære, og du trenger tid til å øve. Jeg og mange med meg vet at det er verdt det, å satse på seg selv, og denne prosessen.

Jeg ønsker deg masse lykke til om du tar valget om å begynne der det hele begynner , i hodet.

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo. Vel, den er kanskje ikke alltid like god å føle på.  Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel…men det var før jeg fikk prøve ” torturkammeret.” Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Min nye hold in kjole heter altså Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også finnes i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert.  Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud

” Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer….” – sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 2 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2018/2019. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 2 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om. Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 2 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde helt glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv – jeg ble så stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler. I desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med ” Kjære Heidi.” La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014……

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi ,og det var i disse samtalene det meste ” løsnet ” for meg. Disse timene ble ” redningen ” min. Det var sammen med Line, en utrolig dyktig teraput, og en helt fantastisk person at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg klarte endelig å se hvor mye hodet betydde for vekten, og jeg var i gang med en lang, tøff og spennende mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg i 2014 Kai Jakobsen, en utrolig dyktig coach. Jeg hadde ett par timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver Sørlandscoachen, og holder kursene “Spark i fua “…. for dere som ikke er sørlendinger, så betyr fua rett og slett rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang – vi trenger ett skikkelig spark bak. Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi jeg skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille. Men sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Det var skummelt å være sammen med så mange ukjente mennesker, og skulle snakke om noe som var sårt, for overvekt er ett sårt tema. Det var også skummelt fordi man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men som likevel var viktige å finne. Man fikk svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker. Fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de.  Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene våre. Enkelt, men likevel veldig, veldig vanskelig.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet for to år siden. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer – av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv. Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble så glad, så rørt, og så utrolig stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

I fjor skrev jeg ett nytt brev. Brevet ble åpnet på nyttårsaften. Igjen kjente jeg på tårene, på stolthetsfølelsen. Fy søren så mye jeg hadde klart. Målene, og tankene jeg i 2016 skrev ned for året 2017, igjen kunne jeg kjenne på den gode følelsen av at jeg hadde klart noe. Jeg var ikke lengre den vandrende flodhesten som aldri klarte noen verdens ting. Flodhesten som gang på gang mislyktes i kampen mot kiloene. Flodhestfølelsen kommer fortsatt ei gang i blant, men flodhest eller ikke flodhest – jeg vet at jeg kan, og dette har jeg bevist for meg selv også i 2017. Vektmessig var nok målet for 2017 noe høyere, men det gjør ingen verdens ting så lenge vekten og cm har gått den riktige veien. Mentalt er jeg sterkere enn på lenge. I 2017 fikk jeg landet mange viktige baller, og kastet nye opp i været. 2017 var også utfordrende på flere plan, men jeg kjenner at den mentale styrken jeg har fått hjelper meg veldig når livet viser sine tøffere sider. Man kan ikke unngå utfordringer. Livet er på godt og vondt, men man kan prøve å gjøre utfordringene færre.

Vi er kun 7 dager inn i 2018. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2017/2018 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 7.januar 2018. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i  klasserommet desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2018! Jeg skal fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Det koster, men jeg er villig til å betale mer for å oppnå å bli enda mer stolt av meg selv. Jeg er nødt til å gjøre endringer, jeg er nødt til å skifte spor, men jeg skal klare det. Jeg er utrolig fornøyd med veien jeg har tilbakelagt, men jeg er ikke fornøyd nok. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg skal klare det. 

I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er drømmene?  Husk at mål er mulige å nå bare de er realistiske nok.  Brevet lukker du inn i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2018 er forbi. For meg ble begge brevene en skikkelig opptur. For meg ble begge brevene en fantastisk start på ett nytt år. Brevene ga meg et kick, og en motivasjon – brevene fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye. Brevet til meg selv som jeg skrev i klasserommet den desemberkvelden, det avsluttes så fint synes jeg : ” Du er en vinner, kjære Heidi.”

Det har blitt trukket en vinner av gavekortet på 500 kr fra Bærre Lækkert. Gavekortet kan brukes enten i butikken deres på Melhus, eller i nettbutikken deres. Den heldige vinneren av gavekortet ble : KRISTIN!! Nå er det mange som sikkert heter Kristin som leser bloggen, men denne Kristin tror jeg bor i Trondheim. Jeg har mailadressen, så jeg tar kontakt i løpet av dagen! Gratulerer så masse med gavekortet, Kristin! Du finner garantert noe lekkert hos damene på Bærre Lækkert! Nettbutikken til Bærre Lækkert finner du her : http://www.baerrelaekkert.no/

Jeg er så innmari glad for hver eneste dag uten snø. Dere som leser bloggen min vet at jeg liker ikke snø. Det er kanskje som å banne i kirken, men vil jeg ha snø kan jeg dra til fjells. Snø er jo idyllisk og flott å se på, men  kysten her sør, den skal være snøfri, og til nå har vi jo vært veldig heldige. Jeg er jo heller ikke noe stort skitalent. Jeg går verken bortover, eller nedover på ski, og jeg kan garantere at jeg hadde vært den store snakkisen om jeg tok på meg ski. Jeg har aldri hatt slalomski på beina selv om jeg har en bedre halvdel som liker slalom veldig godt. Ikke liker jeg langrenn heller, og jeg er garantert en av få som hadde klart å falle på flatmark. Jeg tror ikke jeg har hatt ski på beina siden jeg var 10-12 år gammel, og vi ble tvunget av skolen til å være med på skidager. Skidagene med skolen var traumatiske. Det samme var skiturene med familien da alle var lei av at jeg falt hele tiden, og sutret hele tiden. Jeg husker at til og med mamma som er så tålmodig ble drittlei en gang, og forlot meg liggende i snøen etter nok et fall på flatmark, og nok en omgang med krokodilletårer. Jeg følte hun lot meg ligge der en evighet. Sannheten var vel sikkert knappe minuttet. På leirskole i 5.klasse så fikk jeg bytte ut ski med truger . Det var heller ikke noe sjakktrekk, så skikarrieren min vil jeg helst glemme.

Til nå i vinter, så har jeg ikke brukt de virkelig varme jakkene mine så mange dager. Jeg har hatt de på meg noen ganger, men de er jo så varme at det innafor jakken fort blir syden temperatur, og når jeg i tillegg er veldig varm av meg, så blir det fort veldig varmt . Jeg har to store favoritter på de skikkelig kalde dagene, og så har jeg ei mellomjakke som jeg nesten jeg føler jeg bor i for tiden. Nå som det er salg over alt, så kan det jo være dere kan gjøre ett skikkelig kupp på en virkelig varm vinterjakke.

På kalde dager er det utvilsomt dunjakken fra Etage som er min store favoritt. Jeg har aldri hatt en bedre vinterjakke! Aldri har jeg hatt ei jakke som er så herlig å ha på seg. Det er stretch i den, og med en gang man tar den på seg, så blir man forelsket. Dette er en helt nydelig jakke, og den har en super passform. God på lengde slik at man har ei jakke som dekker, og varmer godt. Jakken er utrolig varm, så denne hadde klart seg ypperlig på steder hvor man har langt kaldere dager enn det vi har hatt. Det er så deilig med jakker som holder kald vind ute. Den har en god, og varm hette for de som ikke har hode for luer, og jeg er en av de. Uansett hva slags luer jeg tar på hodet, så ser jeg at det faktisk er bedre å gå uten. Jeg har ikke luehode. I tillegg ser jakken lekker ut spør du meg, og det betyr jo litt må jeg innrømme. Jeg har min Etage jakke i blått, men den finnes i flere farger. Denne anbefales på det varmeste, og som nevnt, så er det salg nå, og du kan gjøre ett veldig godt kjøp på den.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

To andre store favoritter på kalde dager er Svalbard og Hyfjell fra Stormberg. Begge jakkene er for de kalde dagene. Gode, og varme, og flotte jakker å se på. Igjen så er dette en jakker hvor man ikke kjenner verken kulde, eller vind. Herlig med jakker som er vindtette, vannavstøtende, og som transporterer fukt. https://www.stormberg.com/no/hyfjell-dunjakke-dame.html#10301260004 og https://www.stormberg.com/no/svalbard-dunjakke-dame.html#10271390022 Husk også de fysiske butikkene om du ikke finner din størrelse på nett.

Jeg får mange spørsmål om ulltøy i store størrelser. Ulltøy i store størrelser, det finnes. Stormberg har ullserien ” Salbu ” som går opp i store størrelser. Salbu går opp i 5 XL, noe som vel skal tilsvare 54/56. Dette har jeg på meg  kalde dagene som når jeg for eksempel skal ut på tur, og jeg er utrolig fornøyd med ulltøyet. ” Salbu ”  er utrolig behagelig på kroppen! Mykt, og behagelig. Salbu består av longs, og ulltrøye. En ulltrøye med høy hals, og glidelås. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, og den sitter behagelig tett. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og man slipper å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker det!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang, ikke nå. Fargene jeg har på meg på bildet, akkurat de finnes ikke i store størrelser på lager nå, men Stormberg har fått settet inn i to andre flotte farger som dere ser på det andre bildet. Jeg linker til den nye fargen som går opp i størrelse : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullpolo-zip-dame.html#10083460065 . Ull longsen er også utrolig god. Den går høyt opp i livet, og den passer til og med for meg som har de store tømmerstokkene av noen legger : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10084060023 Er du på utkikk etter noe mellom ull, og superundertøy, så anbefaler jeg bambus. Jeg digger bamusserien ” Rondabu ” til Stormberg. Jeg kan bo i plaggene, og jeg innrømmer at jeg ofte tar de på meg på kveldene som koseplagg fordi plaggene er så myke og herlige : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambustroye-dame.html#10313459053

Kari Traa har nå kommet med et ullsett opp i str. 50 som kun selges gjennom en forhandler. Settet koster ca 1000 kr pr.del. Det synes jeg er en utrolig høy pris. 2000 kr for et ullsett er mye penger. Jeg vet ikke hva som er forskjellen på ullsettet til Kari Traa, og ullsettet til Stormberg, men jeg ser ikke helt vitsen i å betale det dobbelte når jeg vil tro at ulltøyet varmer like mye.

Tykke strømpebukser er det og mange som etterlyser. Gode ting sies for ofte, så jeg gjentar gjerne at det også finnes tykke strømpebukser å få tak i for oss som trenger det stort. Festival er blant leverandørene som har strømpebukser i store størrelser. Utrolig deilig med ei strømpebukse som man faktisk får helt opp uten at man stadig kjenner på at den sklir ned. Jeg hater strømpebukser som sklir ned hele tiden! Jeg hater at jeg hele tiden må gå og dra i strømpebuksene. Som regel har jeg bare droppet strømpebukser fordi de har vært mer til irritasjon enn glede, og nytte. Det at man faktisk kan få tykke strømpebukser både i ull, og bomull, det er lykke det! Skal man på lange turer i kaldt vær, så hadde jeg nok valgt ulltøy, men for kortere turer ute, så fungerte strømpebuksen absolutt for meg. Jeg vet at både Alexis, PIP stormote og Nais har disse strømpebuksene. Samtidig vil jeg tro at de fleste stormotebutikkene har tykke strømpebukser, så spør din nærmeste stormotebutikk.

Har man i tillegg gode, varme sko, så har jeg egentlig det jeg trenger for å komme meg ut på tur også på kalde dager. Når jeg var i Oslo før jul, så fikk jeg kjøpt meg flotte, varme skoletter på Store Sko. Jeg fikk kjøpt flotte skoletter som Store Sko selv står som produsent av. Disse skal jeg blogge mer om en annen dag. For meg som sliter med sko, og skoletter, så føltes det helt fantastisk å gå rett i ett så fine par skoletter. Lykke kalles det. Lykke på høyt plan faktisk. Sliter du med å finne store, gode sko, så sjekk her : https://www.storesko.no/ Det eneste jeg nå savner er votter som virkelig er varme. Jeg synes at uansett hva jeg kjøper av votter, så finner jeg ingen som virkelig er varme. Jeg har ett stort utvalg kan man si, men ingen holder meg skikkelig varm. Jeg har både votter med, og uten fingre. Jeg har votter med pels, og fleece, men kulden trekker inn likevel. Da er det godt at jeg har varme jakker som også har varme lommer.

Vinneren av gavekortet fra Bærre Lækkert har jeg ikke glemt at skal trekkes denne helgen. Den heldige vinneren blir trukket i løpet av dagen. Hvem som vant kommer på bloggen i morgen.

Følg meg gjerne på snapchat : heidirosander og på Instagram : heidirosander

Lag deg en flott lørdag!

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2018.

Velkommen hverdag – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig snart skal bli tatt i bruk igjen. Jeg har vel aldri i mitt liv hatt fire par joggesko som alle blir brukt på trening. Fire par til ulik type trening. Jeg som såvidt har hatt et par joggesko i skoskapet. I tillegg til disse fire parene, så har jeg to par som jeg bruker ute på tur. Skulle tro jeg var blitt hekta på joggesko slik jeg er hekta på andre ting.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det har blitt noen dager uten de faster treningsrutinene nå. Først to uker treningsstopp pga rosen, så ble det noen treningsdager i desember før treningsstudioet lukket dørene, og åpner nytt, flott studio den 8.januar. Jeg ser så frem til mandagen, til treningsstudioet igjen åpner, og til oppstart av de gode treningsrutinene. Jeg ser frem til å følge treningsplanen min. Jeg ser frem til å fortsette den gode jobben.

Fy flate, så langt jeg har kommet. Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldrene, og fortelle meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble fort sliten, og den ble ofte dønn sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og lure seg unna. Det var lettere å spise enn å være aktiv. Alt annet var jo så tungt. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Jeg er litt stolt.

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre ser på som lett, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. 

Jeg kunne klage jeg også, og gjett om jeg klagde ofte. Spesielt klagde jeg når vi var ute på tur, og når jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Bakker betydde pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene. Når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de lette turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at jeg ville få det så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema. Nå er det ikke så sårt å snakke om lengre. Nå er mye fortid, en fortid jeg aldri vil oppleve igjen. Dessuten er det jo helt sant: jo, bedre fysisk form man er i – jo, lettere blir hverdagen som overvektig. Jeg kjenner meg godt trent i en stor kropp. Jeg er sikkert mye bedre trent enn mange slanke som jeg passerer på min vei. Så det å ha som mål å bli i en bedre fysisk form, det er en stor og viktig gevinst.

Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg hater fortsatt bakker, og vil sikkert alltid gjøre det, men jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av de siste årene som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

HUSK : Det er ALDRI for sent å gjøre en endring